jakt Et lite forsvar for kråka.

[REs 4,168]

Vipebestanden på Jæren er i sterk tilbakegang og en del mer eller mindre, gjerne mindre, kunskapsrike personer tar til orde for at kråka har skylda og bør reduseres kraftig. Dette uten at de tenker på at de aller fleste vadefuglene på Jæren sliter og det som følge av en enorm oppdyrking og utbygging av hekke og foringsområder. Modærne landbruksmaskiner og metoder tar lite hensyn til dyre, fugle og planteliv. Et godt eksempel er Åkerriksa som landbruket nesten klarte å utrydde på Jæren og sikkert også andre steder.

Hvorfor et det alltid den som er "minst" eller har dårligst evne til å forsvare seg som skal få skylda.

Er det ikke andre enn meg som ser sammenhengen.

Hommeren så ut til å forsvinne på 1970 tallet. Sportsdykkerne ble syndebukken. Ingen så ut til å tenke på hvor mye hummer som ble tatt opp av fiskerne. De så bare at fangstene ble mindre og mindre.

Kystfisken forsvionner. Tyske fisketurister får skylda. Ingen ser ut til å bry seg om at havet fiskes tomt for tobis, lodde og kolmule, fisk som er basisføde for nesten alt som finnes av fisk og sjøfugler.

Rødnebb og makrellternene forsvinner. Kråka og Svartbaken får skylda for å spise kyllingene. Ingen ser ut til å bry seg om at terneunger sulter i hjel i redene ved siden av fisken som foreldrene har fanget. Dette er fisk som kyllingene ikke kan spise, men det er den eneste fisken foreldrene klarer å finne.

Vipene , Jærens nasjonalfugl er i sterk tilbakegang og kråka får skylda. Men er det mer kråke i dag enn dat var da det også var fullt med vadefugler på Jæren?

Kråkeplagen er stor, blant annet i Mosvannsparken vinterstid, og pene byfruer på aftenstur klager sin store nød i avisene. Men hvor kommer alle disse kråkene fra. Jo fra store deler av øst- og nordeuropa og de kommer hit for å overvintre. De vanlige overnattingsplassene er i ferd med å bli borte på grunn av en ekstremt aggersiv boligbygging, og så ender kråkene opp på steder som f.eks. Mosvannsparken. Når våren kommer reiser de hjem igjen og nå er det ikke mye kråke å se.

Det er lite småfugler også, og her står også kråka langt fremme i køen for syndebukker. Sist vinter var unormalt streng i vårt område, og mange trær, f.eks. i Sørmarka, veltet eller fikk greiner eller stamme brukket. Når våren kommer rykker kommunens folk pluss en flokk ivrige pensjonister ut for å rydde opp. Nå skal det bli ryddig og fint for menn med gåstaver og damer med rullator. Men hvor skal så småfuglene bygge reir og hvor skal de finne mat. Det som skulle besørget dette blir jo fjernet.

Hvorfor er det bare kråka som skal legges for hat. Hakkespetten spiser også fugleunger. Noe skal jo også den leve av når det ikke lenger finnes døde og råttnende trær som den kan finne mat i.

Jeg synes kråka er en koselig fugl når den kommer innom og hilser på. Når du har satt deg ned med matpakken kommer den, titter litt på skrå opp mot dette rare mennesket og lurer på om det kanskje er noe mat å hale. Selvfølgelig deler jeg litt og kråka kommer tilbake. Kanskje litt pjuskete og lite spennende i fargene, men en dyktig renovatør og veldig flink til å gjennomsøke bondens stubbåker etter biller og andre, for bonden uønskede skadedyr.

La kråka være i fred og angrip heller de virkelige årsakene til at naturen vår "går åt helvete." Sansynligvis vil synderen være både større og sterkere og sikkert også en viktig økonomisk melkeku for våre myndigheter, men sikkert sjyldig like vel.

[springsteen 32]

Et år var jeg våronnhjelp for en bonde, han var en av kommunens storbønder med nesten 1000 mål åker. Før vi startet harvingen gikk han over åkrene med en bunt kvister. Ved alle vipereder satte han ned en pinne så vi skulle kunne se redene fra traktoren og spare en kvm jord ved hvert rede.

[Aspiranten 50]

Gode ord REs.

Jeg har unnlatt rypejakta helt fra kalenderen i 2 år nå. At høy beskatning er en årsak til de dårlige årene er ikke til å stikke under en stol, naturen trenger pusterom fra oss iblant.