All aktivitet

Det er en ganske normal endring av flammen, og det jeg har lært er at hvis jeg ikke får sot under kjelen så er det OK. Har opplevd "underburn" og det støyer!

Fint hvis vi kan holde diskusjonen rundt M77 sine egenskaper som fjellstøvel sånn som overskriften tilsier og ikke dra oss over mot forsvarets innkjøpsavtaler.

Lavlandet etter Haldorbu til Storeskag, og fra Storeskag retning Skriuristen (før stigningen opp Marsteinhøgda) er særdeles vått. Gått der etter kraftig regnvær selv og ville ikke anbefalt det. Med utgangspunkt fra Liomseter ville jeg tatt etappe 1) strake veien fra Liomseter forbi Langsubua, Vesterheimsbua og opp i passet vest for Hyllefjellet til Skriurusten. På denne etappen vil det antakeligvis være våtest siste par kilometerne ned mot Skriurusten. Dersom helt til Skriu fra Liomseter er litt for lang etappe, er vel hvertfall Langsubua en åpen koie såvidt jeg vet. Etappe 2) fra Skriurusten til Storkvolvbu. Etappe 3) Storkvolvbu til Liomseter. Vil på tredje etappe anbefale ruta som går ned mot Storkvolven og sørvest for Nonstjønnan siden denne stort sett går på et fint høydedrag med "tørr" sti. Ruta som går lenger nordøst (om Revsvjøen) ligger lavere i terrenget og er betydelig våtere.

@Swiss John Nå fortalte jeg ikke alt, og ikke vet jeg alt heller - Men det var selvfølgelig ikke KUN stegjern som ble sendt ned til Vincent, og de hadde fått kommunisert først. Ut i fra forløpet på videoene de viste var det først redningstau, så hvilken situasjon som tilsa at stegjern også måtte sendes ned tror jeg de hadde ganske god kontroll på selv. Det lå blant annet to tunge pulker oppå Vincent som de måtte få unna før han kunne heises også. @Tessatroll Regnet litt med det Å kanskje bare ha noen lette brodder som sitter greit på skiskoene og er lette å ta på er jo bedre enn ingenting, uten å drasse på for mye. Jeg så litt på de Harfang-stegjernene i går, men ble ikke helt klok på om de er "universale" for også fjellskisko - Eller er de kun for randostøvler?

Rekker innom furuskogen innimellom også:

Det enkle svaret her er at det kjem an på 😅 Det går litt på breens karakter, rute osv. Normalt skal det mykje til før eg prioriterer stegjarn på ein skitur på "storbre" (men eg har gjort det). Skulle eg ta med noko for feste er det som regel dersom eg får strekningar til fots eller skal på ein topp som kan bli litt glatt. Då er det sjeldan behov for dei tunge blåisjerna i stål, og eg tek med broddar. Evt. kan desse vere eit alternativ, dei finn nok vegen ned i mi handlekorg på seinvinteren:

Jeg har selvfølgelig lest artikkelen. Jeg har lest den før også. Og jeg har vært med å testet mye av materiellet som har vært med i evalueringsprosesen (og tidligere innkjøpsprosesser). Det være seg uniform, støvler, våpensystemer. Det å lenke til en artikkel besvarer ikke spørsmålene mine. Siden du er rimelig bastant i uttalelsen i din første post her, så hadde det vært fint om du svarer selv på det jeg spør om her.

Da svarte jeg vel greit på det. Les artikkelen også. 😉

Jeg følte jeg stilte veldig enkle spørsmål. Fint om du svarer på dem

Litt usikker på hva du prøver å poengtere, men man har maks lengde på rammeavtaler på 5-7 år avhengig av om man følger FOA eller FOSA. M77 er Forsvarets design, så derfor man har hatt den i snart 50 år. Nå skal man jo erstatte M77. https://www.forsvaretsforum.no/fma-forsvaret-forsvarsmateriell/vil-ha-nye-feltstovler-m/77-risikerer-pensjon/350049

1. Skal M/77 erstattes pga utvikling som har skjedd på skofronten siden 1977? 2. Eller fordi det er normalt og jevnlig lage nye rammeavtaler selv om det blir å beholde samme produkt videre (eller eventuelt bytte til nytt)? 3. Eller fordi «mye på grunn av mengden skader og plager»? Og utover 1-3 ovenfor, du skriver «M77 skal jo erstattes». Skal den det? Eller vurderes det om den skal? Spør for en som vet….

Tenk også bredde, bredere truger gir mer areal slik at du ikke synker like lett. Men smalere er mye hyggeligere å gå i.

Vet ikke om det er verd å nevne, men da jeg var oppunder 100 kg, med mine 42/43 i str., så hadde jeg såpass med mage at selv det å knyte sko var kronglete. Så trugeturer med Tubbs da, gjorde ikke saken bedre med "fix" hurtigsnøring og greier...som ikke fungerte så bra lell. Har noen, men vært mest fornøyd med de hjemmelagde med lærbinding, hvor helstroppen bare kunne vippes opp bak(inntil trugene knakk).

Utstyret du tar med avhenger av turtypen. For eksempel, på den klassiske Haute Route (eller lignende) må hver deltaker ta med isøks, stegjern og harscheisen (ski-steigerjern), samt en lett klatresele og Prussik-løkker. Steigerjernene er imidlertid ikke ment å brukes til å klatre ut av en bresprekk. Jeg har gjort dette selv, men ikke som en redningsaksjon, bare for å øve på å klatre på bratt is om sommeren/høsten. I så fall brukte jeg det samme utstyret som jeg ville brukt på en frossen foss om vinteren, ikke "vanlige" stegjern og isøkser. Den riktige måten å redde et offer som har falt i en bresprekk på, er ikke å gi stegjern ned til dem (hvordan vil offeret ta dem på hvis vedkommende har brukket en arm/et ben eller er bevisstløs?). Den riktige måten (og Børge Ousland burde vite dette) er å lage et sikkert anker/sikringssystem og rigge opp et trekksystem. Løkken, med en karabinkrok (ideelt sett inkludert et trinsehjul), sendes deretter ned til offeret som klipser seg fast og trekkes opp. Hvis offeret er bevisstløs, må noen gå ned i sprekken og feste tauet til ham – noe som åpenbart ikke er mulig hvis det bare er to deltakere. I så fall kan det å sende en SOS for profesjonell redning være det beste alternativet – med mindre andre skiløpere er i området og kan tilkalles for å hjelpe. Hvis det bare er to deltakere og offeret er uskadd, kan han, gitt en sikker forankring av tauet, klatre opp tauet selv ved hjelp av Prussik-løkker. I praksis er det svært vanskelig for én partner å ankre/sikre når hans 80 kg tunge partner henger fritt i tauet og drar ham mot sprekkekanten. På en «tørr» isbre (blåis) lages ankeret med isskruer, mens på en snødekt isbre brukes et T-anker (med en nedgravd isøks). Disse teknikkene læres best på et kurs med en fjellskole, og når de først er lært, må de øves regelmessig slik at de kan brukes instinktivt under stress. Det er i utgangspunktet ingen forskjell i teknikken for redning fra bresprekker (pully-system) enten det er til fots eller på ski. På alpine skiturer brukes stegjern/isøks på samme måte som på sommerturer – nemlig for å klatre bakker som du ikke kunne klatre med ski/skinn eller med ski/harscheisen. Det er best å unngå breturer om høsten/tidlig vinter, spesielt etter en sesong som forrige vinter da det ikke var nok snø til å danne stabile snøbroer.

Takk for at du har tatt seg tid til å dokumentere testene dine Bruken her blir stort sett enden løssnø eller skare. Lite is. Forhåpentligvis lite stein da jeg tenker bruke de når det er for mye snø til å gå normalt. Ellers bruker jeg støvler og gamasjer, det har funka frem til nå. Er når snøen bikker knærne og det blir for tungt å vase seg frem at jeg vil ha truger. Jeg hadde siktet meg inn på Tubbs 36, men ser også litt på atlas selv om de er hakket kortere. Spørs litt hva jeg finner på finn, men ser ut som jeg havner på rundt 1500kr for brukte. Vil heller ikke bruke særlig mer da det er såpass kort sesong her nede i sørøst..

Kan du ta bilde av den naken? Bare for ordens skyld - jeg har lært mye av det jeg kan fra Classiccampstoves.com. Du finner MANGE artikler der om akkurat dette emnet. Mesteparten jeg har lært er av min far, som samler og har 111T som sin favorittbrenner. Jeg skal høre med ham i morgen om han er enig i min vurdering.

Tusen takk for at dere deler verdifulle erfaringer og tips. Ser ut som om jeg har samme problemet på min 111. Den brenner også med en blå-rød farge på fritidsparafin.

Fargen på klokka synes jeg virker mye mer oransje enn noen av de som er i hus her. Det minner meg om underbrenning.

En gång tränat på att komma upp ur en spricka på sommaren,då var det ej stegjärnen som gjorde att jag kom upp utan de repöglorna som man knyter runt kängorna och i repet man har mellan med knutar som kallas prusikknop som går att flytta obelastad men låser vid belastning. Finns även att köpa nu vad jag vet med en mer oöm bandslinga som fäster på repet. Att sätta på sig stegjärn nere i sprickan är ju svårt och passar sämre på skidskor. Vad jag läst och hört krävs det mkt god vana på att läsa hur snön ligger på Glaciären för att försöka lista ut var sprickorna finns ,och inte åka längs med sprickzoner utan tvärs och hoppas att skidorna hindrar dig från att åka ner i en spricka. Att åka skidor ihop knuten med flera är nog en konst,att åka utan rep är ju att utmana ödet,då det är repet som göra att du kan räddas ur sprickan,utan rep kan du falla så djup att du ej kommer upp samt skada sig och avlida omgående(även med hjälm) När jag gick i Breeheimen i somras förstod man bara av namnet vilka man ska undvika både sommar och vinter.

Jeg prøvde litt nå. Tok av klokka (med stengt ventil) og rota litt nedi der med en gassflamme for å se om noe tok fyr. Men det gjorde ikke det. Så det virker jo tett. Men kan jo hende det er et lite hull som lukker seg med en gang jeg stenger flammen. Hva er det som gjør at du tror det er underbrenning? Bare den røde flammen?

Det som investeres i grønn omstilling er veldig lite sammenlignet med oljenæringen. Essos forskningsavdeling kom selv til konklusjonen at fossilt brensel forårsaker drivhuseffekt tilbake på 1970-tallet. Konsernet brukte mye ressurser på å diskreditere egen rapport i årene etter. For moro skyld så spurte jeg ChatGPT om hva Esso har tjent etter at denne rapporten kom i 1977: «Mitt beste anslag er at ExxonMobil / Esso globalt kan ha hatt nettofortjeneste i størrelsesorden flere hundre milliarder dollar siden 1978—kanskje et sted mellom USD 800–1200 milliarder, men med usikkerhet som kan være ±30-50 %.» Omsetningen i oljebransjen anslås til mer enn det dobbelte av det som brukes i grønn omstilling årlig. Dette er selvfølgelig bare løse anslag, men poenget står likevel: -Follow the money.. Gjennom sosiale medier spres konspirasjonsteorier og feilinformasjon som prøver å diskreditere forskningen. Hvor kommer disse trollfabrikkene fra? Husk: Forskerne har ingen agenda. Det er ingen ting de heller vil enn å kunne si at de tok feil og at brenning av olje er helt uproblematisk. Men det kan de ikke. Jeg har vel sagt nok i denne diskusjonen nå. Jeg blir mer og mer fremtidspessimist, men prøver så godt jeg kan å holde motet oppe på vegne av avkommet.

Det blir spennende å se hvordan M26 blir 🤭

Hvis du klarer å antenne den, da blir det det. Ikke gjør det.

Hva skjer hvis man prøver å tenne på gasstrømmen ut av dysa uten at klokka står på? Blir det en flammekaster?

Jeg tipper det er så lite at det er omtrent kun gassifisert som kommer ut. Prøv følgende: 1: Fyr opp 2: Når rød flamme oppstår 3:Skru av brenneren 4: Løft av klokka med noe som tåler varmen 5: Se om du ser en liten tåkestråle under