All aktivitet

Ei kort stang er ei lett stang. I fysikken lærte vi om kraft ganger arm, og det å løfte ei lang stang ved snellefestet er mange ganger tyngre enn ei kort stang som veier det samme. Jeg har ei slank og smekker Westin 12 fots stang som er helt fantastisk til sitt bruk, men den er mer enn dobbelt så tung å fiske med som den nifoteren jeg bruker mest. Nå fikk jeg lyst til å finne frem min gamle syvfoter igjen og ta en tur i Marka. Ulike stangtyper er gode på ulike ting.

Jeg kjøpte eagle stål stekepanne 24cm tur-stekepanne, uten belegg, med kvistoverbål løsning i håndtak hos skitfiske i 2024. 18/8 beste tilgjengelige stålkvalitet (SS304) og vekt på 350.g denne fungerer helt topp , her i huset er det ingenting som er PFAS lengre. Byttet ut alt med PFAS og kastet ut på søppelet

Jeg mente lett sammenlignet med de stengene det har vært snakk om her på 9-10 fot med kastevekter rundt 5-25 g. Mer som en kommentar rundt posten før meg som også nevnte gleden i en kort og lett fiskestang. Men Forcemaster 6 fot 3-14 g er uansett ganske lett på ca. 80 g. Jeg har flere bedre stenger, men er veldig glad i den forcemasteren.

Nå er ikke Shimano Forcemaster det jeg vil kalle en lett stang.. 😛 Men så bruker jeg også gjerne 10 ganger så mye på stangen som det en Forcemaster koster/kostet når denne modellen var i salg. Og for de som er villig til å betale prisen, så finnes det en del ufattelig lette stenger på markeder, feks Daiwa Morethan, Daiwa Labrax, Shimano Lunamis eller en av mine nye favorittstenger, Yamaga Blanks Beta 10 fot 4-30g, en stang som kun veier 101 gram til tross for at den er 10 fot lang. Og 101 gram er vel sånn ca halvparten av vekten til en Shimano Forcemaster 3-14g om jeg husker riktig, tror den veide rundt 180g?

Hilleberg Unna synes jeg er bra og romslig for vekten.

Hvordan er posen i bredden? Er den romslig eller smal?

Det er imponerende kunnskaper om kompass her inne! Selv har jeg et speilkompass fra Silva og et billig platekompass fra Biltema. Speilkompasset har desverre fått ei bolble. Kompasset fra Biltema fungerer. Men nåla bruker lengre tid på å orientere seg mot nord. Det er vel typisk for billige kompass. Hvis jeg skal kjøpe et nytt kompass så vil jeg satse på et platekompass fra Silva. https://www.clasohlson.com/no/Silva-Classic-kompass/p/Pr343737000

Heldigvis kan man unngå mange av disse teltene som er trange, har dårlig lufting - eller er for luftig, tåler lite vind, får hull i bunnduken, har smalt bruksområde og ikke varer så lenge, ved å velge et godt telt som veier ett godt halvkilo mer. Se på det som en god investering som varer utrolig lenge.

Det går jo stort sett greit, men været kan snu fort og da må man gjerne se etter le for vinden. Jeg var for noen år siden oppe ved svenskegrensa i øvre dividal nasjonalpark i 25 grader og sol, men så kom det plutselig kraftig vind som blåste teltet mitt ned. Da var det bare å pakke sakene og flytte på seg. Heldigvis ingen stangbrudd, og jeg fant en perfekt liten teltplass i le bak en morenerygg.

Nå sporer jeg kanskje ytterligere av tråden, men favorittstanga mi er en Shimano Forcemaster på 6 fot med 3-14 g kastevekt. Det er alltid den som blir med når fiske ikke er hovedplanen "men det kan være artig å ta noen kast". Med en 1000-snelle og en liten slukboks veier fiskeutstyret svært lite. Kaster både lengre enn man skulle tro og rimelig presist. Den er litt røff å kjøre fisk på, men desto morsommere. Jeg har andre stenger som er bedre, men den har gitt meg mye glede.

Det er flere synlige konstruksjonsgrep som er forskjellige mellom de ulike typene kuppeltelt, først og fremst mellom de "skandinaviske" og "amerikanske" typene, hvor de skandinaviske i hovedsak er helårstelt som har duk som går helt til bakken og hvor inner-og yttertelt settes opp samtidig (ikke alle) , mens de amerikanske er 3-sesongs-varianter med lufting under ytterduk samt at de gjerne har stang-skjelletter hvor ytterduk monteres etter innertelt. Det er også konstruksjonsmessige forskjeller blandt de skandinaviske leverandørene Helsport og Barents på norsk side og Hilleberg og Fjällräven på svensk. De norske har 2 parallelle buer + en kryssende, mens de svenske buene alle er kryssende i toppen. Det gir litt større paneler på de norske; litt mer vindfang som må barduneres ekstra. Andre varianter av kryssende buer finnes hos Bergans Helium Dome og i enkelte av modellene til Hilleberg (som egentlig ikke er kuppeltelt) Sjøl har jeg begge typer: et amerikansk Big Agnes og både Hilleberg Allak og Fjällräven Keb Dome fra svenskene. Jeg foretrekker helt klart telt hvor inner og yttertelt henger sammen når de settes opp, samt at duken helst skal gå helt til bakken. Jeg tror også jeg holder med svenskene i hvordan buene krysser og de resulterende panelene det gir... Men jeg har altså krysset Hardangervidda med et amerikans 3-sesongstelt hvor innertelt må settes opp først, hvor duken ikke går helt til bakken og hvor stenegen er en "spider" som danner et skjellett og har egentlig ingenting å klage på: det gikk helt fint.

6400 skalen er laget for bruk med decimalsystem, ja. Så sent som 2. verdenskrig brukte russerne kompasser for artilleri med 60 streker. Om jeg ikke tar feil, var 60 streker på kompass opprinnelig brukt av svenskene (under 30- årskrigen?). Hva russerne bruker i dag, aner ikke jeg. Forløperen til UTM systemet er et tysk system for militær navigasjon på land og artilleri osv. Noen kart har meridianlinjene som representerer de korrekte geografiske retningene markert. Det er ikke det samme som UTM. Det finnes forskjellige systemer med tanke på rutenett for landkart, i tillegg til UTM systemet. Men forskjellen på UTM og en del andre rutenettsystemer, som er og har vært på landkart, er at man kan navigere etter nord på UTM rutenettet. - Hvis eventuell misvisning mellom nord på rutenettet og magnetisk nord er kjent. Jeg trodde lenge at veldig presise kompasser ville gi en fordel ved navigasjon til fots. Har hatt noen nokså presise kompasser. Men det gir ingen fordel ved vanlig navigasjon til fots. Min tankegang, er at hvis tyskerne tenker at et kompass med 64 inndelinger holder. Da er ihvertfall de vanligste kompassene blant friluftsfolk i Norge, tilstrekkelige for navigasjon til fots.

6,6 fot, 3-10 gram. Mange vil si 3-10g er for lite, men det passer fint for meg som kun fisker for mat på tur. Kvaliteten er over all forventning. Firedelt stang gjør at den pakker utrolig lett.

Hvilken lengde / gram har du på rapala stanga ? Ser at det er forskjellige lengde/ gram i i handelen

Något off-topic men jag såg just ännu ett intressant program med Monsen och jag tror han har en sådan typ av tält du beskriver, ett säkert väldigt lätt och bekvämt Marmot. Försöker infoga en skärmdump från 'Monsen og nasjonalparkene' (från Varangerhalvøya) som illustration https://tv.nrk.no/serie/monsen-og-nasjonalparkene/sesong/1/episode/MUHU02000223 Om bilden inte funkar så syns tältet ganska bra ungefär 39 minuter in i avsnittet.

Da fikk jeg svar om at denne er uten PFAS. Den er kanskje ikke så bålvennlig, men det får gå.

Den panna har Teflon Radiance-belegg, som skal være PFOA/PFAS-fri, men om det de bruker i stedet er noe bedre vet jeg ikke. MSR har en serie panner med kjeramisk belegg. Såvidt jeg har oppfattet skal det være tryggere.

Njah, altså: Noe OT for innkjøp av kompass for Bokhylla@ som trenger flere kopper kaffe til dette: Jeg vet godt at "Global" ikke har noe med misvisning (deklinasjon) å gjøre, men INKLINASJON - eller kompassnålens "drypp" ned mot magnetismen i jorden. Det er noe man ikke trenger kompensere for ved alminnelig orientering bortsett fra å holde kompasset sådan, at nålen roterer fritt og er ikke noe problem før man kommer ganske langt N eller S. Dvs Grønland/nord Canada. Ut fra inklansjonskart: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4c/World_Magnetic_Inclination_2020.pdf bør det gå bra med alminnelig kompass i Patagonia og Australia. Det er en anomali ut for Skeleton Coast ved Namibia, men Kalahari Ørkenen burde gå an. Problemet er størst ved flykompasser. Skip er jo kommet bra frem om Sør-Afrika i Kompani handelens glorverdige dager. Ikke desto mindre balanserer noen fabrikantene etter 5 zoner. Jeg har stor respekt for Schweiziske instrumentmakere, så de har sikkert et bra patent. Men jeg ser at Recta er oppkjøp av Suunto: "Recta wurde 1996 von Suunto übernommen, und per Ende 2008 wurde die Produktion nach Vantaa in Finnland verlagert. Die Marke «Recta» wurde später eingestellt, die Kompasse werden von Suunto jedoch weiterhin produziert." De gamle kompasser var inndelt i 32 streker N-S- Ø-V mv. Noen av betegnelsene er ganske like og noe forvirrende ved kommando til rorgjenger. I stedet valgte man i Nord Europa å dele N-S-Ø-V i 90 grader som man var vant med fra jordens breddegrader: Ekvator=0, polene= 90 grader. De brukte man jo 60 bueminutter a 60 buesekunder. Alminnelig hoderegning for navigatører. Noen ganger også med halve streker. Og så er man ikke fjernt fra en decimalisering til MIL! (Middelhavslandene og andre steder (Kina, Russland fx) gjorde det annerledes.) Militær har overtaket et modifisert fransk "MiIlieme" system som endte på 6400 MIL. Frankrike var jo foregangsnasjon mht. decimalsystem, så her svarer en MIL-vinkel nesten til 1 m på 1 km avstand. I decimaliserinengs navn kom også Nygrader/GON = 100 grader pr kvadrant eller 400 gradet på en sirkel. Jeg har bare truffet det på en meget fin teodolitt fra Kern! og måtte med besvær innkjøpe en spesial 400 gradmåler for å tegne ut. Dette var før computer design! Gradinndelingen har vel ikke noe med UTM systemet å gjøre? Lengdegrader, (snor på globus fra pol til pol): 0 ved Greenwich og så 360 grader rundt om jorden inndelt i 60 bueminutter a 60 buesekunder og nesten viktigere de 90 breddegrader fra 0= ekvator til 90 grade ved polene. Dette passer sammen med jordens runde form og avstand: sjømil, kabellengde mv følger herav. UTM er vel enda en form for desimalisering, hvor man dekker den runde jord med sylindere = hovedsoner og så under inndeling. Zone 32 - 33 deler Norge og noen velger å bruke bare samme sone for hele Norge. Det kan gi litt problem mht. oppgitt posisjon og GPS. De lodrette blå UTM linjer på turkartet står heller ikke helt presis geografisk N/S som lengdegraden. Man kan som regel se det på kart kanten eller på de små sorte lengdegrad - hjelpestreker som er øverst og nederst på kartet. Det er uten praktisk betydning i det meste av Norge, men kanskje litt i Øst Finnmark og Femunden, hvor man går over til en annen hovedsone. UTM har vært diskutert før her på Skip, fly og redningshelikopter bruker i utgangspunkt bredde- lengdegrader. Men kan selvfølgelig stille om til UTM når de skal finne folk på UTM posisjon. Alt dette er uten betydning for valg av kompass. Etter min mening: Altså endelig: 360 grader!! gjerne med lupe, hvis du vil se små kartdetaljer. Klinometer likegyldig - helling kan måles på andre måter, Globalt likegyldig med mindre du vil på Innlandsisen, Nord-Canada eller Bouvet Island. Mitt Silva plate kompass innkjøp fikk boble første gang det kom på 1000 m!! Jeg bruker mest et lite Silva speilkompass (uten boble altså), fordi speilhuset beskytter kompasset, det er mer presis ved peiling og så kan man barbere sig, bruke kontaktlinser mm. Elgen

Typisk amerikansk er rette vegger som gir mer hoderom, og mye myggnetting i innertelt. De er som regel også høye under taket. Måten de oppnår dette på er å ha ei stang med to Y-er som utgjør kortendene (evt to stenger som krysser i taket), og ei stang som henger på tvers og som holder dørene oppe. Man får god plass og sittehøyde i stort sett hele teltet til en relativt lav vekt. Men de har stort vindfang og beveger seg mye i vind. Ved 15m/s har de fleste takket for seg. Enkelte produsenter legger ut videoer fra DAC sin vindturbin, f.eks Vaude. Om jeg ikke husker feil så var det game over ved ca 13m/s for Vaude space som er et telt av denne typen. Altså ikke noe jeg ville hatt med meg på høyfjellet. Jeg har eid to slike telt, et fra Exped og et fra Salewa. Fantastisk gode finværstelt, men man blir bekymret hver gang det blåser for om man får knekte stenger og lignende. Fjellreven abisko dome har på sin side tre kryssende stenger og er en meget robust konstruksjon når det også er Bardunert. Men så er det også mye tyngre.

Redigert: Ser nå at noen andre besvarte. Men jeg får pannekakene til å se ut som de i bildet til foroll.

Jeg har sendt spørsmål til Fjellsport angående PFAS i denne panna. Avventer svar. https://www.fjellsport.no/turutstyr/turkjokken/steke-kokeutstyr/kjeler-stekepanner/stekepanner/gsi-pinnacle-10-frypan-10?_gl=1*eoj33v*_up*MQ..*_gs*MQ..&gclid=CjwKCAjwwNbEBhBpEiwAFYLtGJoU4veZy-Up_YWx2q6DBGUX5wnwRowlIqFFv521vjolUu4MqFI4OBoCA-sQAvD_BwE

Jeg har MSR Alpine Pan. Stålpanne med aluminiumsbunn. Fordeler varmen godt og steker fint pannekaker og fisk i. Veier ca. 320 g og har gøy kant til allsidig bruk. På panner uten belegg er det essensielt at panna får varme seg litt opp. Man kan ta dråpetest med noen vanndråper. Om de freser er den ikke varm nok, om dråpene spretter rundt er den varm nok. På en sånn lett panne er det kanskje snakk om 20-30 s på middels varme så er den klar.

Med dette kom jeg på at Norrøna påstod at de fant den mest effektive geometrien på sine telt. De er litt mer spiss i toppen enn tisvarende telt med den klassiske buen - litt som norrøna sin logo. Visstnok bedre i vind. Jeg stoler dog mye mer på praktiske erfaringer.

I Abisko Dome-teltet er takhøyden på et nivå i hvert fall for meg på 183 cm hvor man ikke trenger mer. Veldig god romfølelse i Falketind også, men Abisko Dome er generelt et mer romslig telt, både i innertelt (lengde og bredde), og yttertelt som er svæære. Noe av det Falketind innoverer litt kult på er kombinasjonen av "amerikansk" og "nordisk" stil. Du får luftigheten og stangkonfigurasjon som minner om et amerikansk telt, men med noen ekstra innovasjoner i tillegg til at innertelt og yttertelt slås opp samtidig. De utvendige stengene og klipsløsningene (i kombinasjon) mener jeg de var først ute/ganske tidlig ute med, og jeg husker jeg nevnte løsningen på teltet som en kommentar på en Instagrampost e.l. fra Dan Durston når han var på skissestadiet for X-Dome. "Interesting..." var svaret - Og jaggu ser man ikke litt av det samme i X-Dome i dag også. Det er sprøtt hvor billig man får uåpnede og ubrukte Fjällräven-telt på Finn til tider, så der er det bare å følge med for en god deal hvor du får kjempekvalitet til lav pris.

Trangia panne med Duossal, altså aluminium på utsiden, rustfritt inni? Ikke prøvd sjøl, så om noen har en slik del gjerne hvordan den er i bruk.