Gå til innhold
  • Bli medlem

Bompengar i fjellet?


fulvund

Anbefalte innlegg

Kvisteløypa Litlos - Hellevassbu

I påvente av at biblioteket åpner så jeg kan få tak i de to bøkene som Carl anbefaler har jeg utført litt "research" i mitt eget bibliotek som inneholder bl.a. 32 årganger av DNTs årbøker. To av dem (1978 og 1998) har begge tittelen "Hardangervidda". De to guruene som Carl nevner har skrevet hver sin artikkel i hver av de to bøkene. Det framgår der at de viktigste kalvings- og beiteområdene ligger helt andre steder enn på strekningen Hellevassbu - Haukeliseter. I den ene årboken (1978) sier Skogland bl.a.

"I områdene mellom Litlos og Haukeliseter er det mange høge områder med flere små breer. Berget er her surere og jordsmonnet og plantelivet skrinnere. Lite rein ferdes i disse strøk. (uthevet her) Det er som regel bare enkelte større bukker som har fast tilhold her."

Vi kan da spørre: Når forholdene er slik hvor skal da kvisteløypa gå hvis den må omlegges og en pengeerstatning til grunneierne vil jo ikke gjøre situasjonen bedre for reinen, kanskje bare verre!!

Saken ligger nå i Direktoratet for naturforvaltning og grunneierne har fått Bondelagets støtte. Se: www.bondelaget.no.

I verste fall kan jo resultatet til slutt bli at all merking av skiløyper må opphøre.

Bondelaget er som kjent en meget effektiv og ressurssterk interesseorganisasjon. Det kan ikke skade skiløpernes sak om DN får en mail eller to med relevante saklige kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 58
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Gjest Anonymous

Forsøk på svar på dine spørsmål Brage:

1. Villreinens bruksmønster varierer med sykluser på kanskje 30-40 år. Derfor vil det være vanskelig å se effekten av tiltak i løpet av noen få år. Dessuten er føre-var-prinsippet grunnleggende i forvaltning av naturen.

2. Omleggingen har stort sett skjedd på statsgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvisteløypa

Til Peer. Når det gjelder reinens "bruksmønster" og sykluser svarer jeg med et sitat fra den greske filosof Heraklit:

" Panta rei!"(Alt flyter)

Vi kan alle være enige i et "prinsipp" om å være føre var. Men hvor fast skal vi stå på dette i denne saken som er en

interessekonflikt som har tre parter, (1) "skiløpende påsketurister" (2) grunneierne som ikke syns de får nok ut av den jaktretten de har og (3) reinen.

Personlig hører jeg til den første gruppen, selv om jeg kan ha sympati med de to andre guppene også, særlig den siste, reinen.

Det jeg hittil har kommet over overbeviser meg ikke om at reinen på Hardangervidda kan være særlig truet av kvisteløypa mellom Hellevassbu og Haukeliseter ! Jeg nevner for ordens skyld at jeg har sett litt på de nettstedene som Carl viser til (jeg har Adobe Reader) men finner ikke noe konkret matnyttg for denne sakens løsning. Jeg har dog ikke lest absolutt alt,(liten og uklar skrift på skjermen) så hvis Carl eller andre kan gi en mer presis henvisning så skal jeg love å se på den.

Forøvrig så føler jeg meg vel relativt trygg på at vedkommende myndighet som til syvende og sist får det avgjørende ord, vil vite å tillegge kvisteløypenes betydning, også for "bygdenorge", tilstrekkelig vekt.

Et "forbud" mot kvisteløype mellom Hellevassbu og Haukeliseter må nødvendigvis få konsekvenser også for andre områder. Reinen er vel "truet" også andre steder ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det er vel nettopp i interessekonflikter man skal legge føre-var-prinsippet til grunn slik at "tvilen kommer naturen til gode". Man har ikke råd til å gamble på at det sikkert går bra med villreinen. En art som til de grader er satt på bås av menneskelig "utvikling".

Forholdene på Hardangervidda kjenner jeg ikke til, så de skal jeg ikke uttale meg bastant om. Men jeg kjenner godt til forholdene i Rondane, og jeg har mer enn en gang sett reinen sky veger og stier hvor menneskelig ferdsel råder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir for fristende å spørre deg, Peer Gynt: Mener du at " føre-var" prinsippet skal gjelde kritikkløst og absolutt i enhver sak hvor det oppstår en interessekonflikt? I så fall synes jeg du bør velge deg et annet brukernavn. Ibsens Peer Gynt hadde vel i alle fall ikke mange prinsipper for sin livsførsel. Men spøk tilside.

Her, som ellers i livets mange tilskikkelser, må vi alle bruke vårt skjønn, eller skal vi her si "bondevett", og spørre oss: Hvorfor krever gunneierne erstatning for en kvisteløype ? Er det av hensyn til at de mener reinen som sådan er truet ? Tro det den som vil !!

Jeg vil ha mer dokumentasjon for at kvisteløypa mellom Hellevassbu og Haukeliseter i dag representerer en trussel mot villreinen på Hardangervidda og jeg vil gjerne vite noe om hvor stor reinstammen på vidda er, bør, kan være. Etter det jeg har skjønt varierer den over tid gaske mye og den optimale størrelse skal vistnok ikke være så lett å estimere.

Ellers tror jeg at jeg, i alle fall foreløpig, ikke har mer å bidra med i denne tråden. Takk for meg!! Men kanskje kommer jeg tilbake når jeg har fått hjem fra biblioteket de to bøkene som jeg har bestilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Hovden har vi i vinter mye mer rein enn tidligere. Dyra i Setesdal er også "gammel tamrein". De har ved flere anledninger veltet/løsnet MANGE løypestikk på en av de merkete skiløypene på Hovden. Er dette et tegn på at de:

1) Ikke er så redd for løypestikk

2) Er utrolig mye sleipere og smartere enn vi tror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekkjaging av reinen fra vinterbeiter gjør forholdene for en villreinbestand suboptimale - kan ikke sies å gi konsekvenser for jakta på en enkelt eiendom. Det er ikke så mye vinterbeiter langs ruta Haukeli - Hellevass, selv om det nok hadde vært gunstigere om vinterløypa fulgt sommerløypa i så måte - øst for Bora nord for Sandvatn og på begge sider sør for Sandvatn er det ofte rein på rabbene på vårvinteren. Hvordan det er på strekninga Hellevass - Litlos kjenner jeg ikke til.

Skjønner ikke helt hvorfor dette er blitt en sak om også kvistingen fra Hellevass til Litlos. Havradalseiendommen strekker seg fra toppen mellom Haukeliseter og Loftsdokken og inn til fylkesgrensen, dvs noen km sør for Hellevass. Og de som ikke finner veien fra Hellevassbu til Haukeliseter - eller i det minste ned til Havradalen og videre til bygds, uten kvisting, bør nok tenke to seg om ganger før de drar på påsketur på Hardangervidda.

Det er nok helst trafikk på sommerstien i fht. jakta som er problemet for de aktuelle grunneiere. Dette var et bra bukketerreng, og også små fostringsflokker, utover sommeren på 70-tallet.

Men mange faktorer kan spille inn. Songareguleringa skar av trekkveier, det er satt opp sauegjerde fra Bordalsvatnet til Songa, det er atskillig mer sau i området nå enn på 70-tallet, stien er som tidligere sagt lagt om på ugunstig vis og det er trolig fler som går der, det er fler hytter i Haukeli enn før, både hyttefolk og gjester på Haukeliseter har så langt jeg kan se begynt å bruke fjellet mer aktivt lenger innover de seinere år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nevner for ordens skyld at jeg har sett litt på de nettstedene som Carl viser til (jeg har Adobe Reader) men finner ikke noe konkret matnyttg for denne sakens løsning. Jeg har dog ikke lest absolutt alt,(liten og uklar skrift på skjermen) så hvis Carl eller andre kan gi en mer presis henvisning så skal jeg love å se på den.

HM. Riktignok er det skannet på 200 ppt bare, men har ingen problem med å lese det på skjerm om jeg maksimerer Adobevinduet og velger bilde tilpasset skjermbredden. Sikker på du prøvde å zoome til en passe størrelse på skriften, Brage.

Papirutskrift er også fullt lesbar.

Relevansen er jo (Sundgård) at reinen ikke utnytter beiter som er i nærheten av løypene, og at denne avskrekkingseffekten ser ut til å ha lite å gjøre med trafikktetthet.

Praktiske konsekvenser blir da at

  • løyper og stier bør plasseres med hensynstagen til reinens bruk
    DNTs merkenorm bør følges mer konsekvent enn i dag når det gjelder at det kun skal være en merket trase mellom to hytter (gjelder ikke den aktuelle traseen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvisteløypa

Jeg har ovenfor sakt takk for meg på denne tråden, men ettersom Bjørn igjen kommer med kommentarer til det jeg har skrevet, må jeg vel svare.

Artikkelen av Beate Sundgård hadde jeg faktisk lest på skjermen. Det hun skriver er bl.a.følgende:

"Resultatet fra denne undersøkelsen antyder (uthevet her) at det er en sammenheng mellom forstyrrelsen i tilknytning til merka skiløyper og reinens arealbruk vinterstid ved at den oppholder seg sjeldnere (uthevet her) på rabber nær skiløyper."

Sundgårds observasjoner kan godt være sanne, men uttalelsen er generell og kvisteløypa mellom Litlos og Haukeliseter eksisterer bare en kort stund før og etter påske og Skogland (se ovenfor) sier: "Lite rein i ferdes i disse strøk" ( Litlos - Haukeliseter)

Kjære Bjørn! Hvis du har flere "dokumenterte fakta" å legge på skjermen så kom med dem !

Til slutt og for ordens skyld: De fleste vet vel at reinen til visse tider og på visse steder kan være utsatt for "press"og er derfor enige i at det må tas hensyn. Vi kan også være enige i et "føre-var" prinsipp. Men vi kan ikke svelge alle argumenter kritikkløst !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hadde jeg tatt meg tid på jobb i dag til å kikke bakover i tråden så hadde jeg vel konstatert fravær av Bjørn og trukket den konklusjonen. 8)

Så mye vitenskapsteori skal jeg ikke ta her, men det finnes ikke "sannheter" i forskning, kun hypoteser som blir til teorier om de verifiseres, for etterhvert å modifiseres av ny kunnskap. Av og til får vi et paradigmeskifte som snur opp ned på hele greia. Dette preger - eller bør i alle fall prege forskernes språkbruk, jfr. Sundgårs litt forsiktige språk. (Enkelte forskere glemmer dette når de går public og snakker med veldig store bokstaver...)

Kombinert med uformell kunnskap hos oss som kjenner litt til villrein samt ditto hos dem som har mye kunnskap, bekrefter (les: styrker teorien) Sundgårds artikkel det vi vet, at rein og mange andre hjortedyr unnviker områder med menneskelige inngrep eller aktivitet. Dette reduserer et områdes bæreevne, er en populasjon presset, kan det være en trussel mot populasjonens bæreevne. Særlig tydelig blir dette ved bruk av metoder som integrerer bruken over tid, som beiteanalyser eller møkkatelling. Se forskning.no eller newscientist.com og søk på "Nellemann".

Tidligere metoder som har gått på studier av adferd eller fysiologiske reaksjoner hos enkeltindivider viser ikke dette like tydelig.

Lykke til med Skogland og Reimers. Særlig Skogland tar opp noen etiske problemstillinger i forhold til vår virksomhet i naturen som er interessante. (Jævla raddis, vil sikkert en del si, men...)

I forhold til utgangspkt er vi vist litt på (Hardanger)viddene. På tide med ny tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvisteløypa

Kjære CARL !

Jeg er fortsatt på samme "tråd" som det første innlegget dreide seg om nemlig kvisteløypa (som i år IKKE er noen kvisteløype) mellom Litlos og Haukeliseter. Det syns jeg er veldig beklagelig for mange påskeskiløpere som her går glipp av en fin tur. Ikke alle, kanskje mest ungdom, er så vante fjellskiløpere at de tar sjansen på å finne veien uten kvister. Selv fant jeg veien, i dårlig vær, fordi det var kvister der.

Jeg vil gjøre en historie som kunne bli meget lang litt kort ved å stille saken litt på hodet, om jeg kan bruke et slikt uttrykk.

Mener du at det ut fra de litterturhenvisningene (forskningen) som du viser til er tilstrekkelig begrunnet å unnlate kvisting på strekningen Litlos - Haukeliseter ? Hvis svaret er ja, hva mener du da bør skje med kvistingen på resten av vidda og sikkert mange andre steder hvor reinen åpenbart må være mye mer "presset"?

Skal vanlige PÅSKESKILØPERE forvises fra vidda som så i sin helhet blir overlatt til forskere og jegere ?

Et "tilleggsspørsmål": Mener du det er mulig å legge om løypa slik at den ikke blir til ulempe/skade for reinen (og grunneierne) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvisteløypa

Et "tilleggsspørsmål": Mener du det er mulig å legge om løypa slik at den ikke blir til ulempe/skade for reinen (og grunneierne) ?

En liten avsporing, men likefullt et spørsmål som dukker opp i mitt hodet.. Du Brage nevner til skade for grunneierne.. Det jeg lurer på er om dette dreier seg om direkte tap for grunneierne, eller om det bare dreier seg om presisering av eierskap, og hvem som bestemmer. Om dette rett og slett går på såre tær mer enn noe annet ved at grunneierne føler seg tråkket på av en organisasjon som etter deres mening tar seg litt for mye til rette på deres eiendom?

Unnskyld meg dersom jeg tar feil, men jeg sitter med en magefølelse av at dette for grunneierne i svært liten grad dreier seg villreinens ve og vel i disse to ukene, men snarere om sjølvbestemmelse over egen eiendom. Hvis så er tilfelle, hvorfor diskuteres i denne tråden utelukkende villreinen (som etter tidl. innlegg i denne tråden å dømme ikke engang er så skrekkelig vill) og ikke det som kanskje er essensen. DNTs merking og tilrettelegging i fjellet på privat eiet eiendom? Men det blir uansett skrekkelig mye synsing når ingen av de to partene er deltakende i debatten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei morten!

Gode spørsmål de du kommer med !! Det har faktisk ikke falt meg inn at grunneierne kunne finne på å kreve erstatning for at DNT KVISTER en SKILØYPE medmindre bakgrunnen er en påstand om at påskeskiløperne forstyrrer reinen og dermed reduserer grunneiernes inntekter av jakt. Hvis du nøster tilbake i denne tråden vil du finne oppslagene i Bergens Tidende og Nationen.

Det framgår der at to navngitte grunneiere krever erstatning av DNT og videre at Bondelaget i et brev til Direktoratet for naturforvaltning støtter deres krav.

Jeg mener, som du vil se, at det i den litteraturen som "villreinfreakene" viser til IKKE finnes holdepunkter for å anta at KVISTELØYPA mellom Litlos og Haukeliseter utgjør noen nevneverdi skade/ulempe for reinen og jaktretten.

Kalvingen, som forøvrig finner sted lenge etter påske, foregår på helt andre steder på vidda og på strekningen Litlos - Haukeliseter, som heller ikke er noe utpreget vinterbeiteområde, ferdes det lite rein.

For ordens skyld: Jeg har IKKE skrevet noe om hva en MERKET SOMMERRUTE eventuelt måtte bety for reinens ve og vel grunneiernes jaktrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvisteløypa

Mener du at det ut fra de litterturhenvisningene (forskningen) som du viser til er tilstrekkelig begrunnet å unnlate kvisting på strekningen Litlos - Haukeliseter ?

Nei, hverken fra litteratur eller egen kunnskap den konkrete løypa, det er nok andre områder på Vidda som i større grad bør skånes på denne tida. Så framt vi aksepterer skiturisme fra hytte til hytte på Hardangervidda. Og det gjør vi jo.

Men løypetraseen burde vært vurdet i fht villrein og kanskje flyttet noen steder. Og grunneierne burde vært forespurt før man etablerte løypa, evt skulle man skaffet seg hjemmel for merking etter friluftslova § 35 om de nektet og man valgte å overkjøre dem. Intet av dette er gjort - det er grunnlaget for at grunneierne nå kan nekte merking/kvisting.

Om det nå skulle være aktuelt med erstatning for vintermerkinga måtte det vært en kollektiv erstatning fordelt på alle jaktrettshavere på Vidda for all vintermerking på Vidda - det går ikke an å tilbakeføre redusert bærevne om vinteren til tap på det konkrete jaktterreng i jakta. Det vil gå an å gi et overslag over hva kvisrteløypene betyr i nedsatt bæreevne. Men det er så mange faktorer som påvirker bestanden, at i erstatningssammenheng vil dette være tvilsomt. Da sett bort fra det at grunneierne heller ikke eier dyra, kun jaktretten.

Når dette er blitt en sak om kvisting i pressen, tipper jeg det er så enkelt som at det er før vintersesongen saken er blitt tatt opp. Hadde det vært tatt opp nå, ville det stått om sommermerkinga i avisene... (Mulig et strategisk valg, ble sikkert mer blest om å stoppe den konsentrrerte påsketrafikken enn den mer spredte om sommeren...?)

Og når det er snakk om Litlos - Hellevass - Haukeliseter og ikke bare Hellevass - Haukeli, der de aktuelle grunneiere "behersker" 2/3 av ruten, skyldes nok det at fra Litlos kan man kviste ned til Valldalen, ruta dit fra Hellevass er ikke like egnet på ski.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett kva formeining ein skulle ha, så har DN gjeve løyve til kvisting av Hellevass-Haukeli denne påska. Reknar med det alt er gjort (kjekt med skuter :)).

På den aktuelle strekka vert nok reinen uroa meir sommarstid enn vinterstid (les: påska). Vintertrafikken er stort sett avgrensa til påska, medan sommartrafikken varar i drøye to mnd. Kan hende at sjølve kvisterekka kan vere eit hinder for reinen, men er litt tvilande til dette. Har tross alt sett spor etter større flokkar som har kryssa kvista løyper lengre nord på vidda, men det kan jo vere unntaksvis at dette skjer.

Sommarstid kan det vere mykje rein i området, då eg var der i august 2000 var visstnok mesteparten av reinstamma ved Hellevass. Namn som Simletind og Dyredokk finn ein også i nærleiken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Knut, er det i Sørkedalen du bor?

Kanskje det hadde vært en ide å ta seg en tur nord for Sinsenkrysset, ikke bare på en såkalt "weekend" men kanskje for en lengre periode, slik at du kunne fått en liten innsikt i hvilke tradisjoner jakt, fangst og fiske har i en del fjellbygder. Dine holdninger representerer en alvorlig trussel mot identiteten i en del fjellbygder i Norge. En identitet som er bygd opp gjennom generasjoners erfaring og liv tett opp mot fjellet. For disse menneskene har fjellet vært en del av hverdagen og ikke bare en romantifisert kulisse, slik som svært mange i dagens samfunn opplever det.

Men men, det spiller vel ikke så stor rolle, bare turistforeningenes hytter er åpne slik at dere får deres 3-retters og en god seng... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bompenger

Kjære Carl og Knut !

Jeg ser at dere er opptatt av å diskutere hardanderviddareinens gener og andre faktorer som bestemmer dens levesett. Får jeg i all vennskapelighet gjøre oppmerksom på at dette gjør dere i en "tråd" som omhandler "BOMPENGER I FJELLET" initiert av "fulvund" undertegnet "Frode" den 4.mars d.å. (se ovenfor)

Han viser der til en artikkel i Bergens Tidende hvor det framgår at to grunneiere på Hardangervidda vil nekte DNT å kviste en løype fra Hellevassbu til Haukeliseter.

Denne saken har nå fått en "lykkelig slutt" ved at Direktoratet for naturforvaltning for noen dager siden har samtykket i at DNT kvister løypa.(Se ovenfor)

"Bompengeproblematikken" er imidlertid ikke ute av verden av den grunn.

Direktoratet tar bare standpunkt til den konkrete løypa mellom Hellevassbu og Haukeliseter og gir DNT samtykke til å kviste. For meg er det interessant å se at direktoratet har lagt til grunn det samme faktum som jeg har gjort her i denne tråden forsåvidt angår det såkalte "presset" på reinen på den aktuelle strekningen.(Se ovenfor og les også dirktoratets (noe langtekkelige) begrunnelse.)

Direktoratet tar IKKE standpunkt til den merkede SOMMERRUTEN som det mener må vurderes "juridisk" som det står i uttalelsen.

(En blir fristet til å spørree om kvisteløypa IKKE har noe juridisk ved seg, men det er en fleipete bemerking som jeg kanskje burde avholde meg for å komme med.)

Det skal bli interessant å se om grunneierne forfølger saken og forsøker å fjerne sommerruten, selv om det neppe lar seg gjøre så lett, og/eller om de vil bruke den som et pressmiddel overfor DNT.

Sommerruten er så vidt jeg kan skjønne en tydelig sti i terrenget som har vært der lenge og således basert på "alders tids bruk" og hevd. Jeg har ikke satt meg inn i denne siden ved saken og vurdert den i forhold til f.eks. friluftsloven og verneforskriften. Dersom det er noen her på nettet som kan si noe "vettugt" om dette så meld dere.

Til slutt til Carl: Prøv å finne et annet sted hvor du kan lufte dine kunnskaper og meninger hardangervidareinens gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Brage !

Takk for påminnelsen !

Til gjest

Er enig med Brage i at debatten om villreinforvaltningen ikke hører hjemme her, - er ellers ikke så sikker på at vårt syn på rein, 3-retters middag eller seng er så ulikt. Tror også vårt syn på fjellbygdene spesielt og utkant-Norge generelt er ganske sammenfallende. Det får vi kanskje vite mere om dersom du sender meg en melding.

PS ! Har bare bodd sør for Sinsenkrysset i tre år, - på Ås (men det var jo ille nok !)!

:D GOD PÅSKE !

knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
  • 7 måneder senere...
Gjest Anonymous
Bompenger

Kjære Carl og Knut !

Jeg ser at dere er opptatt av å diskutere hardanderviddareinens gener og andre faktorer som bestemmer dens levesett. Får jeg i all vennskapelighet gjøre oppmerksom på at dette gjør dere i en "tråd" som omhandler "BOMPENGER I FJELLET" initiert av "fulvund" undertegnet "Frode" den 4.mars d.å. (se ovenfor)

Han viser der til en artikkel i Bergens Tidende hvor det framgår at to grunneiere på Hardangervidda vil nekte DNT å kviste en løype fra Hellevassbu til Haukeliseter.

Denne saken har nå fått en "lykkelig slutt" ved at Direktoratet for naturforvaltning for noen dager siden har samtykket i at DNT kvister løypa.(Se ovenfor)

"Bompengeproblematikken" er imidlertid ikke ute av verden av den grunn.

Direktoratet tar bare standpunkt til den konkrete løypa mellom Hellevassbu og Haukeliseter og gir DNT samtykke til å kviste. For meg er det interessant å se at direktoratet har lagt til grunn det samme faktum som jeg har gjort her i denne tråden forsåvidt angår det såkalte "presset" på reinen på den aktuelle strekningen.(Se ovenfor og les også dirktoratets (noe langtekkelige) begrunnelse.)

Direktoratet tar IKKE standpunkt til den merkede SOMMERRUTEN som det mener må vurderes "juridisk" som det står i uttalelsen.

(En blir fristet til å spørree om kvisteløypa IKKE har noe juridisk ved seg, men det er en fleipete bemerking som jeg kanskje burde avholde meg for å komme med.)

Det skal bli interessant å se om grunneierne forfølger saken og forsøker å fjerne sommerruten, selv om det neppe lar seg gjøre så lett, og/eller om de vil bruke den som et pressmiddel overfor DNT.

Sommerruten er så vidt jeg kan skjønne en tydelig sti i terrenget som har vært der lenge og således basert på "alders tids bruk" og hevd. Jeg har ikke satt meg inn i denne siden ved saken og vurdert den i forhold til f.eks. friluftsloven og verneforskriften. Dersom det er noen her på nettet som kan si noe "vettugt" om dette så meld dere.

Til slutt til Carl: Prøv å finne et annet sted hvor du kan lufte dine kunnskaper og meninger hardangervidareinens gener.

De som er interessert i å vite hva Direktoratet for naturforvaltning mener om MERKING AV SOMMERRUTEN kan nå slå opp på hjemmesiden til DNT (landsforeningen). Det står der: "DN vurderer at en merking av allerede eksisterende sti og bygging av to gangbruer totalt vil gi en bedre løsning for villreinen og at et avslag ikke vil gi en positiv effekt for villreinen. DN mener merking av tursti i nasjonalparken er et viktig tiltak for å fremme friluftslivet og lokal næringsutvikling i bygdene." Hilsen Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Eg ser det har gått ein diskusjon om bompengar på stiar i fjellet for ei tid tilbake. Grunneigarinteresser og friluftsinteresser vil ofte kollidera, har gjort det før, og vil aldri slutta og gjera det. På heimegarden ein stad i Hordaland, der eg er ifrå, har me gjort litt (?, alt etter korleis ein ser det) tilretteleggjing for fjellvandrarar og andre fotturistar. I den bratte vestlandslia ovanfor garden rydda me opp att gamle markavegar i skogalia og merka desse. Forrutan litt kommunal støtte for ein del år sidan, har me på garden lagt ut for tiltaka sjølv, både i mange dagar med arbeid på stiane, og ein del utgifter til merke-maling. Den eine stien trekte me oppover ein gammal oppgang til fjells, der stien held fram mot ein av hyttene til DNT, og er knytta til DNT sitt stirutenett. Så var det spørsmål om bompengar, då. Sjølv om me har kosta mykje på stiane sjølv, meinar eg at bompengar/avgift på å bruka stiane er noko tull, som grunneigarar bør avstå frå. I utmarka er det allemannsretten som gjeld, og takk for det. At me har opna utmarka vår for fjellvandrarar er av rein og skjer interesse. Det er eit interessant arbeid å utføra, og drivkrafta er at fjell-vandrarane skal oppleva skogen og fjellet som me, grunneigarane, kjenner til. Dette var i eit område, med toppar med svært vide utsyn (opptil 15 mil av garde, Vest-Jotunheimen), der folk så og sei aldri sette sin fot etter 1970. Me visste kva fjellområdet baud på, og visste kva andre fjellvandrarar aldri opplevde i dette området. For DNT var området ein til dei grader kvit flekk på kartet.

Er det ikkje betaling god nok, og høyra frå fjellvandrar at dei er takknemlege for det dei opplevde på desse stiane, og set pris på at stien vart laga til? Jau, det er det. Pengar kan ein tena på anna vis på gardane, ved å tilby overnatting, gards-produkt for sal, guida turar, m.m. Så skal bruken av stiane vera fri, utan avgifter i all framtid, i tråd med allemannsretten og friluftsinteressene. Og dei siste somrane held me på med å vedlikehalda stiane med meir rydding og restaurering av merkinga. Når det er sagt må det likevel ikkje gå inflasjon i planlaus grunneigar-merking av stiar i utmark land og strand, for det må ikkje verta slik at ein finn merka stiar over alt, for det meste av norsk natur må forbli vill og urørt, som den alltid har vore. (Eg har bevisst unngått å plassera området geografisk her av eigen vilje, då eg meinar Fjellforum skal vera fri for denne typen reklame).

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.