Gå til innhold
  • Bli medlem

Sør Norges beste utsikt ?


panda

Anbefalte innlegg

Det er anerkjent visdom at den beste utsikten i Sør Norge kvantitativt sett er fra Gaustadtoppen (ca 60.000 kvadratkm) fulgt av Høgevarde på Norefjell (ca 45.000).

Jeg gikk en utrolig fin skitur til Høgevardes nabo, den 7 meter høyere toppen "Gråfjell" på Torsdag. Dette viste seg å være en mye morsommere topp enn Høgevarde. Terrenget er litt bratt og småkupert, og selve toppen er estetisk på litt avstand.

Men det som virkelig overrasket meg var utsikten. Været var fullstendig klart uten en eneste sky, og ca 45 minutter før solen gikk ned gikk det an å se helt til horisonten i nesten alle retninger. Det nesten horisontale lyset fikk fjell som lå ufattelig langt unna til å synes sylskarpt mot himmelen.

Hallingskarvet var svært tydelig og ligger ikke så langt unna. På begge sider av det så jeg fjell som ligger vesentlig lenger unna. Vet ikke navnet på dem. (Vikafjell ?). Reineskarvet lå litt til høyre. Bak dette så jeg deler av Filefjell, men vet ikke navnet på toppene fordi jeg ikke er kjent rundt her. Kan sikkert ha vært Jukleggi/Høgeloft. Fjellrekken fra Skogshorn og østover var også tydelig. Rankonosi og Grindane er veldig lette å kjenne igjen. Til venstre for Grindane lå et fjell litt lenger unna. Bergslifjell eller noe sånt tror jeg.

Jotunheimen syntes også svært godt. Vet ikke navnet på toppene jeg så. Prøvde å skimte Uranostind, men tror ikke den var synlig. Trolig ligger Grindane i veien ?! Flere ganske hvite topper kan kanskje ha vært Kvitingskjølen eller Nautgardstind ? Er rimelig sikker på at Besshø var synlig. Lett å kjenne den igjen på avstand fordi den er litt karakteristisk. Et stykke til høyre for dette var det noen lavere fjell med snø på og et litt høyere som lå alene. Vet ikke navnet på det.

Rondane var også ganske tydelige, men til høyre for disse og VELDIG langt unna var det et fjellparti med snø på. To småspisse topper med en lang egg mellom. Tror ikke jeg hadde sett disse hvis ikke lysforholdene hadde vært så spesielle.

I andre retninger var det ikke noe oppsiktsvekkende... Gaustad, Lifjell, Nordmarka, Blefjell osv..osv..

Uansett er turen fra Tempelseter i Eggedal, over Ranten og til Gråfjell absolutt å anbefale. Det lureste er å unngå den oppkjørte løypa og gå opp på Ranten direkte fra vest. Herfra går man ned på løypa som synes mot Nordøst og følger den til Gråfjell. Den siste biten mot toppen er det litt bratt og ikke noen skikkelig løype men det går helt greit.

Dette funker fint som dagstur fra oslo. ca 2 timer å kjøre hver vei.

Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Annonse

Det er mulig at det var Sølnkletten faktisk. Hadde på det tidspunkt ikke sett den på nært hold. Det gjorde jeg i sommer, og den ligner!

Dersom det er Sølnkletten så er dette en VELDIG lang siktelinje.

Jeg ser forøvrig at ingen har kommentert teorien min om at Gråfjell har en videre utsikt enn Høgevarde. At Høgevarde har Sør Norges nest videste utsikt har blitt skrevet i en bok engang og gjentatt flere ganger siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høgevarde har nok den videste utsikten siden den ikke har noen fjell som sperrer de store flatene man kan se mot sør-sør-øst. Likevel vil jeg nok si at av det som er interessant å se er vel så bra fra Gråfjell, og at siktlinjene er like lange bortsett fra det som blir sperret av Høgevarde. Helt enig at Gråfjell tar seg bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
De to småspisse toppene med eggen imellom er Vesle og store Sølnkletten (1827 meter) i nord Østerdalen. Den vesle ligger mot venstre, og den store mot høyre. Imellom ligger Sølen (som en ridesal)

Stiller meg sterkt tvilende til at Vesle Sølnkletten 1454 m kan sees fra Gråfjell :) Den ligger jo i nord-nordøstlig retning fra Store Sølnkletten og litt til høyre for denne sett fra samme. Derimot ligger Muen 1424 m på Ringebufjellet nesten i samme retningen som Store Sølnkletten, men ca. 3 mil nærmere. Kan dette ha vært den ene av "tvillingtoppene" :?

Hvis det virkelig er Store Sølnkletten panda har sett, må dette være en av landets desidert lengste siktelinjer :D Har tidligere beregnet den nøyaktige avstanden fra Høgevarde 1460 m til Høgronden 2114 m til 185,050 km. Et grovt anslag tilsier at siktelinjen Gråfjell - Store Sølnkletten er ca. 7 km lengre eller omkring 192 km lang. Og det er VELDIG LANGT etter norske forhold :!: Må prøve å regne litt mer på dette ved anledning; både om siktet er teoretisk mulig og hvor langt det virkelig er 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ingen tro på at man kan se Sølnkletten fra Høgevarde, da hadde det vært oppdaget for lengst og blitt avmerket på sikteplaten oppe på Høgevarde.

Det jeg kunne tenkt meg å sjekke var om Høgronden også kan ses fra Grindefjell (rett sør for Høgevarde). Da er det sør-Norges lengste utsikt.

Å ta seg opp dit om høsten eller i februar kan sikkert gi svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

MapSource sier 191Km fra Gråfjell til Storsølnkletten. Trond er ganske så presis. Vesle synes ikke i denne siktlinjen. Det kunne i teorien være vesttoppen på Storsølnkletten (altså ikke Vesle), men jeg tviler. Spåtind ligger også MIDT i siktlinken. Du kan se bilder av Storsølnkletten og vesttoppen her, og se om det ligner:

http://impact.ii.uib.no/arnt/Peaks/storsolnkletten.html

Arnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange hyggelige svar :?

Jeg er ikke så sikker på hva jeg så annet enn at formen minner om Sølnkletten. Avstand og retning stemmer også. Jeg vil presisere at det var ekstremt gode sikteforhold den dagen. Fullstendig klarvær og ikke dis. Jeg har senere vært på Muen og sett Sølnkletten derfra. Formen kan ligne.

Jeg vil også påpeke at jeg ikke har hevdet at toppen virkelig var Sølnkletten. Det ble foreslått av noen andre i denne tråden. Formen ligner, men muligheten for at to topper som ligger bak hverandre kan danne de samme formene er jo tilstede. Mange avrundete pyramider i området, Muen er en av dem.

Imidlertid er jeg helt sikker på at det var et fjell (og ikke en sky...) og at avstanden dit var svært lang. Det var vesentlig lengre enn f.eks til de nærmeste tindene i Jotunheimen. Man skal være klar over at det meste blir smått på så langt hold og det er ikke så veldig lett å se forskjell på fjelltopper.

Erlings kommentar om at Sølnkletten ikke er avmerket på sikteplata på Høgevarde er forøvrig litt malplassert ettersom diskusjonen gjelder Gråfjell og ikke Høgevarde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt på synsing. Her kommer dokumentasjonen:

I ettertid er det funnet at mye av det nedenstående er feil.

Siktlinjen Gråfjell (1466moh)-Store Sølnkletten (1827moh) treffer Spåtind (1414moh) 185 m øst for Spåtind. Etter det jeg kan se er høyden der ca 1370 moh. Avstanden er 87,25 km til 1370 høyden på Spåtind og 104,00 km videre til Store Sølnkletten.

Ved bruk av formelen som ods har brukt her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1068&highlight=lamannshaugen

finner jeg at denne siktlinjen treffer Store Sølnkletten i en høyde av 1968 moh. Altså kan man ikke se Store Sølnkletten fra Gråfjell.

Siktlinjen Høgevarde(1459moh)-Store Sølnkletten treffer Spåtind 1320 m nord og 2920 m øst for Spåtind. Etter det jeg kan se er høyden der ca 1270 moh. Avstanden er 90,48 km til 1270 høyden på Spåtind og 102,09 km videre til Store Sølnkletten.

Ved bruk av samme formel finner jeg at denne siktlinjen treffer Store Sølnkletten i en høyde av 1782 moh. Altså er det muligheter for at man kan se de 45 øverste metrene på Store Sølnkletten fra Høgevarde. Denne siktlinjen er 192,577 km.

Jeg begynte i grunnen beregningen med utgangspunkt å vise at Spåtind ligger i veien for å se Store Sølnkletten fra Gråfjell. Jeg er litt overrasket over at resultatet blir at man kan se Store Sølnkletten fra Høgevarde. Antagelig er dette feil, og årsaken er enten at det også ligger andre fjell i siktlinjen som sperrer utsikten eller at formelen ikke er helt riktig når avstandene er så lange eller at stedet som sperrer utsikten ligger relativt langt fra begge endepunktene på siktlinjen.

Noen kommentarer til dette :?:

Og så litt synsing igjen: Høgevarde er et bedre utsiktspunkt enn Gråfjell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også benyttet slike formler for å beregne hva jeg skal kunne se og ikke se. Blant annet har jeg regnet på om Torbjørnskjær fyr er synlig fra mitt tidligere stuevindu i Horten. Dette var teoretisk umulig, men klare kvelder, spesielt om høsten, var dette mulig likevel. Et fyrtårn med et kjent signal i riktig retning tviler jeg ikke på.

Dette gjelder sikt over sjø, jeg kjenner ikke til om slike fenomen kan forekomme over land, dette kan kanskje noen svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bombesikker på at det Sølnkletten det er snakk om her. Den karakteristiske formen som er beskrevet i første innlegg tyder ikke på noe anna.

Har hørt om at Sølnkletten også faktisk har en av Norges beste utsikt.....

Erling:

Angående dine beregninger, blir det tatt hensyn til evt. lysbrytning i atmosfæren?

Men det spiller neppe noen stor rolle i beregningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bombesikker på at det Sølnkletten det er snakk om her. Den karakteristiske formen som er beskrevet i første innlegg tyder ikke på noe anna.
Jeg er ikke bombesikker på så mye jeg, men siden Spåtind ligger i veien synes jeg det er lite sannsynlig at det var Sølnkletten Panda så.

I ettertid har det vist seg at nedenstående teori ikke er riktig:

Etter å ha tittet på et Norgeskart lurer jeg på om det kan ha vært Sølen (1755 moh) Panda så :):?: Er det riktig er det jo oppsiktsvekkende at ingen har sett det før :wink: Det eneste fjellet over 1200 moh i denne siktlinjen er etter det jeg kan se Vikerfjell, men det er jo så nært Norefjell og 200 m lavere så man kan sikkert ser over det. I henhold til ods sin formel ville et fjell som hadde vært 1183 moh midtveis mellom Gråfjell og Sølen akkurat tangert siktlinjen. Derfor vil selv ikke fjellpartiet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen nå opp i denne siktlinjen.

At avstanden fra Gråfjell til Sølen er 208,55 km gjør det kanskje utrolig at teorien er riktig. Forøvrig er siktlinjen fra Høgevarde 100 meter kortere, så da er kanskje Sølen og Gråfjell nye kandidater til sør-Norges lengste utsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erling:

Angående dine beregninger, blir det tatt hensyn til evt. lysbrytning i atmosfæren?

Men det spiller neppe noen stor rolle i beregningene.

Nei. Jeg har ikke tatt hensyn til det. Jeg synes det er vanskelig nok å holde tunga rett i munnen ved bruk av "ods' formel".

Tror forøvrig det er slik at ved inversjon, når det er varmere i øvre luftlag kan man se litt lenger. Hvor mye det har å si har jeg ikke peiling på. Kanskje det var slike forhold når panda var på Gråfjell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle

Nei Vikerfjell var det nok ikke. Det har jeg gått på kryss og tvers og kjenner hver knatt personlig. Det er også svært nært, rett på andre siden av dalen.

Men det kan ha vært to topper hvor den ene ligger et stykke bak den andre slik at det på veldig langt hold ser ut som et massiv med to topper. Tror ikke det var Sølnkletten selv om formen ligner.

Kan du (Erling) regne ut om det kan ha vært Rendalssølen ? Vet det høres sprøtt ut da den bare er 1755 og ligger enda litt lenger unna, men det er ikke noen høye topper som stenger. Hva sier formelen ? Ellers finnes det jo en og annen topp i Lillehammerområdet.

Forøvrig tror jeg Gråfjell ikke blir så ofte besøkt. Det er en ganske langt skitur dit. De fleste går heller til Høgevarde som er mere kjent, har snillere terreng og til og med en serveringshytte rett ved toppen. Dessuten er Gråfjell litt småbratt slik at ikke alle gidder å tråkke de siste 50-100 høydemetrene opp til selve toppen. Lenge trodde man faktisk at Høgevarde var den høyeste toppen på Norefjell helt til noen fant ut at de skulle måle Gråfjell og kom til at den var seks meter høyere. Det sier jo litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ifølge beskrivelsen i første innlegg:

"To småspisse topper med en lang egg mellom. Tror ikke jeg hadde sett disse hvis ikke lysforholdene hadde vært så spesielle."

Rendalssølen er har vel ikke så karakteristiske spisse topper? Med sadelen mellom?

Sølnkletten er er en voldsom bauta som reiser seg opp mot sør. Har ikke sett nærmere på disse beregningene du foretar, men kan nesten ikke skjønne annna en at det er denne toppen.

Vedrørende lysbrytning, så skjer det når tettheten i lufta/lufttrykket/luftsammensetning endrer seg, altså hovedsaklig oppover i høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formelen jeg har gitt tidligere er en approksimasjon når det er relativt kort avstand mellom det fjellet som skjermer og det fjellet som blir skjermet. En eksakt formel er denne, hvor h1 er høyden på observasjonspunktet, h3 er høyden på det fjellet som skjermer og h2 er den høyden som siktelinjen treffer på det skjermede fjellet, d1 er avstanden fra observatør til det fjellet som skjermer og d2 er avstanden fra fjellet som skjermer og til det skjermede fjellet (R er jordradien):

h2 = sqrt[(h3+R)*(h3+R)*(1+d2/d1)-(h1+R)*(h1+R)*d2/d1+d2*(d1+d2)]-R

Hvor sqrt står for kvadratroten av innholdet i hakeparentesen. En god approksimasjon hvor en unngår rot-tegnet er denne:

h2 = h3*(1+d2/d1)-h1*d1/d1+d2*(d1+d2)/(2R)

Med Erling sine oppgitte tall: h1=1.466 km, h3=1.37 km, d1=87.25 km og d2=104 km skulle dette bli når en regner med R=20000/pi (pi=3.14159…):

h2 = 2817 m hvilket skulle tilsi at Sølnkletten ikke kan sees fra Gråfjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei gjest.

Jeg skjønner hvordan du har tenkt. Problemet er at på så mye som 200 kilometers hold blir alt man ser ufattelig smått.

En 100 meter høy topp på 20 mils hold tilsvarer en fyrstikkeske plassert i motsatt ende av en fotballbane. I prinsippet er den usynlig, men det er mulig at man greier å skimte et eller annet hvis lysforholdene stemmer.

Derfor tør jeg heller ikke fastslå nøyaktig hva jeg så. Hadde det ikke vært fordi solen sto lavt på himmelen ville jeg nok ikke sett noe som helst. Men jeg er sikker på at jeg så et fjell og at formen var slik jeg beskriver den (cirka..) men som sagt kan det være to separate topper hvor den ene ligger nærmere enn den andre.

Tror jeg får satse på godvær i helgen og røske med kameraet opp til Gråfjell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså er det muligheter for at man kan se de 45 øverste metrene på Store Sølnkletten fra Høgevarde. Denne siktlinjen er 192,577 km.

Det er flere måter å "angripe" problemet på. Når det gjelder så lange siktelinjer, bør man også ta hensyn til refraksjonen, hvis marginene er små. Under normale forhold bøyer siktelinjene seg nedover med en krumningsradius tilnærmet 7 ganger jordradien (tilsvarer refr.koeffisient 0,13). Dvs. at refraksjonen "opphever" en mindre del av jordkrumningseffekten, og at man dermed kan se noe lengre.

Ved å ta utgangspunkt i den trigonometriske høydeformel, kan man regne ut siktelinjens høyde over havet i ethvert punkt langs hele linjen. Når jeg gjør dette, finnes linjens laveste punkt i en avstand av 82,33 km fra Høgevarde. Her har linjen en høyde på 997,7 m. I avstand 90,48 km er siktelinjens høyde 1002,2 m. Med andre ord langt under terrenghøyden på ca. 1270 m. Konklusjonen blir at det er helt umulig å se noen av Sølnklettene fra Høgevarde, samme resultat som "ods" kom fram til fra Gråfjell :?:

Hvis man tar hensyn til kartmålestokk, endepunktenes høyder og krum siktelinje, er avstanden mellom de trigonometriske punktene på Høgevarde og Store Sølnkletten 192710,823 m. Siden bare det sørlige endepunktet er GPS-målt, kan lengden ha en usikkerhet på bortimot 1 m.

Samme formelverk anvendt på siktet Gråfjell-Rendalssølen, gir en terrenghøyde på ca. 874 m midt på linjen. Rendalssølen kan med andre ord heller ikke være det fjellet som "panda" har sett :?:

Vi må vel fortsatt leve i uvisshet en stund til, før dette mystiske fjell avslører seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i full gang med å repetere gymnaspensumet i matematikk, og funnet ut at det å se Sølnkletten og Rendalssølen fra Norefjell er plent umulig. Basert på sirkelligningen y^2+x^2=(jordradius)^2 og noen forenklinger måtte Sølnkletten vært 2710 moh for å kunne ses over Spåtind. Jeg har kontrollsjekket både min beregningsmetode og ods sin reviderte ligning på det underfundige at en strak line mellom Minnesund og Lillehammer gjennom Mjøsa vil ligge ca 159 m under vann på det dypeste. Det stemte i begge tilfeller med avvik på ca 1 m gitt at det er 90 km avstand.

ods sin nye formel er imidlertid litt mer generell og jeg har derfor brukt den.

Uansett er det helt sikkert at hverken Sølen (Rendalssølen) eller Sølnkletten kan ses fra Norefjell.

Jeg har også prøvd ligningen på strekningen Høgevarde - Rondane og funnet ut at Jomfruslettfjellet vest for Spåtind ligger i denne siktlinjen. Med en antagelse om at denne høyden er 1130moh finner jeg at de øverste 46 metrene av Rondeslottet kan ses fra Høgevarde, og at det mangler 84 m på Høgronden for at den kan ses fra Høgevarde. Det er jo ganske merkelig all den tid det flere steder opplyses at Høgevarde-Høgronden er sør-Norges lengste siktlinje. Er det her refraksjonen kommer inn som gjør at man ser over likevel :?: Har forøvrig bøyning av lys i henhold til relativitetsteorien ved påvirkning av tyngdekraften noe å si :):?:

Inntil videre velger jeg å tro at de fjellene som panda så fra Gråfjell enten var Spåtind (87,2 km unna) eller noen fjell sør for Rondane mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Noe lenger går det faktisk ikke an å se :!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare digger alle de lange formlene som kommer frem i denne diskusjonen :)

Såvidt jeg kan forstå er konklusjonen at dersom det virkelig var Sølnkletten jeg så, er det endelig bevist at jorden er flat. Jeg regner med at det er noe særlig den katolske kirke vil vite å sette pris på.

Okey dokey, and now for the serious part... Jeg har lest det opprinnelige innlegget mitt en gang til. Når det gjelder Observasjonen av Hallingskarvet, Reineskarvet Grindane, Skogshorn osv er jeg ikke i tvil. Dette er terreng jeg kjenner godt til. Lenger øst ligger Jotunheimen som også er ganske gjenkjennelig. Men så, lenger øst nærmer vi oss trakter som for meg på den tiden var temmelig ukjente.

Antagelig har det jeg oppfattet som Rondane i virkeligheten vært Skaget (evt Heidalsmuen evt et eller annet fjellområde øst for Jotunheimen). Det jeg observerte på langt hold er i så fall Rondane!

Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden er mulige kandidater. Kanskje kan det til og med være Smedtoppene med smedeggen mellom ? Jeg så toppene relativt bra fordi de fanget solstrålene mens mye annet lå i mørke. Dette tyder på at det dreide seg om ganske høye fjell, høyere enn Synnfjell eller Spaatind som uansett ligger altfor nært. Det er ikke usannsynlig at noen Rondetopper synes fra Gråfjell i et svakt øyeblikk da det jo er anerkjent vitenskap (bevist ved hjelp av lange ord og rare formler) at Rondane er synlig fra nabotoppen Høgevarde.

På slutten vil jeg bare påpeke to ting: For det første har jeg syntes det var litt rart at Høgronden skulle være synlig fra Høgevarde. Den ligger jo aller bakerst i Rondane med Rondeslottet foran seg. Jeg har lurt på dette lenge men ikke turt å spørre fordi alle virker så sikre...

Det andre er noe jeg husker å ha lest en gang: Nemlig at jorden ikke er helt kulerund. Den har noen litt flatere partier bl.a i nærheten av polene. Stemmer dette ? Såvidt jeg kan se forutsetter formlene dere benytter at jorden er fullstendig kulisk (heter det det ?). Dersom polarområdene er litt flatere er dette bagatellmessig, eller påvirkes siktelinjene ?

mvh Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig har det jeg oppfattet som Rondane i virkeligheten vært Skaget (evt Heidalsmuen evt et eller annet fjellområde øst for Jotunheimen). Det jeg observerte på langt hold er i så fall Rondane!
Det tror jeg er den beste forklaringen hittil :)

På slutten vil jeg bare påpeke to ting: For det første har jeg syntes det var litt rart at Høgronden skulle være synlig fra Høgevarde. Den ligger jo aller bakerst i Rondane med Rondeslottet foran seg. Jeg har lurt på dette lenge men ikke turt å spørre fordi alle virker så sikre...
Jeg har lest dette om Høgevarde så da har jeg vært sikker. Men det virker litt rart ja !

Det andre er noe jeg husker å ha lest en gang: Nemlig at jorden ikke er helt kulerund. Den har noen litt flatere partier bl.a i nærheten av polene. Stemmer dette ? Såvidt jeg kan se forutsetter formlene dere benytter at jorden er fullstendig kulisk (heter det det ?). Dersom polarområdene er litt flatere er dette bagatellmessig, eller påvirkes siktelinjene ?
Kanskje det også er noe av forklaringen på at Høgronden ses fra Norefjell.

Innledningsvis skrev panda at han ikke trodde han kunne se Uranostind fra Gråfjell. I høst da jeg var på Høgevarde beskrevet her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1931&highlight=h%F8gevarde

lå det nysnø i Jotunheimen over ca 1600moh. Fra Høgevarde så jeg så vidt en hvitskimrende topp over de snøløse fjellene i Hemsedal. Min konklusjon var at det var Uranostind. Siden Gråfjell er høyere og ligger nærmere tror jeg Uranostind vil være enda lettere synlig fra Gråfjell.

Kvitingskjølen er umulig å så fra Norefjell, mens Nautgardstind er ganske enkelt å få øye på. I bildet jeg har lagt ved fra Høgevarde i nevnte turrapport ses Nautgardstind helt til høyre sammen med Stornubben osv. Besshø ses til venstre for Nautgardstind med noen mørke sider på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var interessant å høre at den rette linje fra Høgevarde over et skjermende Synnfjell går høyt over Høgronden. Men det kan være at refraksjonen hjelper i dette tilfelle. Hvis vi går ut fra at den tilsvarer en krumningsradius som TrondE oppgir på, ja jeg går ut fra at han mener 7*jordradien og ikke 1/7 av denne, vil dette gi en gevinst på 364 m på en avstand av 180 km. Hvis refraksjonen tilsvarer såpass mye, er det likevel mulig å se Høgronden fra Høgevarde. Ellers er relativistiske effekter fullstendig neglisjerbare. Jeg mener at avviket fra kuleformen på jorden også er neglisjerbart i denne sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du (Erling) så den vil en naturlig konklusjon være at den er synlig :wink:

Jeg prøvde å få øye på Uranostind fra Gråfjell, men så den ikke. Den er grei å kjenne igjen så den ville jeg sett. Jeg antydet at Grindane kunne ligge i veien. I så fall er det mulig at man ser den fra Høgevarde men ikke fra Gråfjell.

Alt var snøkledd (midt i februar). Dermed er det litt vanskeligere å skjelne mellom topper. Dersom den stakk litt over Grindane eller Bergslifjell var det neppe mulig å se det. Erling beskriver en situasjon hvor toppen av Uranos var hvit, mens fjellene nedenfor var svarte. Da blir det jo mye greier å få øye på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte kikkert for å få øye på det tror var Uranostind. Det var bare en bitte liten spiss av Uranostind som stakk opp. Sett fra Norefjell er det jo eggen på langs av Uranostind man kan få øye på, så formen stemmer. Og så var den sånn pass langt til venstre for Galdeberg/Slettmarkpiggen. Men det er kanskje andre fjell i området som det kunne ha vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan være at refraksjonen hjelper i dette tilfelle. Hvis vi går ut fra at den tilsvarer en krumningsradius som TrondE oppgir på, ja jeg går ut fra at han mener 7*jordradien og ikke 1/7 av denne, vil dette gi en gevinst på 364 m på en avstand av 180 km.

Jepp, det var det jeg mente :)Takker så mye for korrigeringen som nå er rettet på i mitt innlegg over.

Jeg mener at avviket fra kuleformen på jorden også er neglisjerbart i denne sammenheng.

Dette utsagnet er også korrekt :) For avstander på noen få hundre kilometer, som relativt sett er å betrakte som korte på jordoverflaten, holder det å bruke jordens midlere radius på 6370 km (dvs. at man antar den har kuleform). Hvis man betrakter krumningen til en meridian, er den størst ved ekvator og minst ved polene. Siden krumningen er en invers størrelse av radius, øker jordellipsoidens krumningsradius når man beveger seg nordover. I Norge er derfor R=6390 km en mer nøyaktig størrelse for jordradien. Og da har man på en måte tatt hensyn til at jorden er noe flattrykt :)

:) For å få et inntrykk av hvor stor flattrykningen er, kan man sammenligne store og lille halvakse i WGS84-ellipsoiden: a=6378137,000 m og b= 6356752,314 m. Store halvakse tilsvarer avstanden fra jordsenter til ekvator, og lille halvakse avstanden fra jordsenter til polpunktene. Forskjellen utgjør 21384,686 m, eller med andre ord et "rimelig" høyt fjell. Men man skal også huske på at denne endringen skjer over en avstand på omkring 10000 km, og da blir det ikke spesielt "bratt" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.