Toppturer, et utdebatert tema

[Tom]

Det virker som om du tror at hele Sunnmøre er tett befolket, og at det er små "byer" i hver dal? Det går greit å holde seg over tregrensen i dagevis om man ønsker det. De fleste fjellene her stuper nemlig ikke ned i sjøen. Sant nok ser man sjøen fra toppunktet på veldig mange av toppene, men på veien oppover ser man som regel bare fjell og fjelldaler.

Ja, hvis man sitter stille kan man sikkert holde seg over tregrensen en stund, men det angår ikke saken. "Fjellet" defineres ved hvor man befinner seg etter å ha gått ned fra toppen, ikke hvor lenge man er istand til å oppholde seg over tregrensen. Og ærlig talt, man må være ganske sær hvis man får fjellfølelsen av å skue utover havet.

[morten]

På tysk kan vi da skille mellom "Grundgestein", "Gebirge", "Berg", "Mittelgebirge", "Hochgebirge", "Felsen"... . Og på tysk kan en "Felsen" så definitivt ikke være en "Berg". Og en "Berg" ikke en "Gebirge", noe det ser ut til å gå fint an å få til på norsk.... I hvert fall når man leser hvordan Svein argumenterer mot Tom. Dere snakker jo om to vidt forskjellige ting.

Fjell er fjell enten en Felsen er en Berg eller ei. Og om ikke Bergen er en Berg, så skryter de likevel av hele 7 fjell der borte, og Svein er ganske langt inne i landet på sin tur. Det er jo ganske mange lengre fjellkjeder mellom de dype fjordarmene, men noe fjellandskap med utstrekning i alle retninger er det ikke snakk om.

Jeg teltet en gang ved et fjelltjern mellom Slogen og Patchellhytta. Det var gysla fint der, spisse flotte fjell, men langt til kysten var det.

Det er jo fjell overalt i detta landet, og jeg forstår ikke hva det er å krangle om. Noen foretrekker Sognefjellet, andre foretrekker Kolåstinden.

Hvis man tar høyden delt på avstanden til havet, er det jo f.eks. massevis av mektige fjell langs hele den Nord og Sør-Amerikansek kysten som ligger relativt sett mye nærmere kysten enn de relativt sett stusselige Sunnmørsalpene.

Det er i grunnen litt artig at det er liksom Jotunheimen og Sunnmøre som har de sterkeste forkjemperne for sine fjell, ingen slik lidenskapelig kamp for fjellene rundt indre deler av Sognefjorden, hvor tross alt snøen og isen ligger tykkere enn i både Sunnmøre og Jotunheimen til sammen.

[ozzi]

Ja, hvis man sitter stille kan man sikkert holde seg over tregrensen en stund, men det angår ikke saken. "Fjellet" defineres ved hvor man befinner seg etter å ha gått ned fra toppen, ikke hvor lenge man er istand til å oppholde seg over tregrensen. Og ærlig talt, man må være ganske sær hvis man får fjellfølelsen av å skue utover havet.

Hvis du hadde lest det jeg skrev til Julia hadde du kanskje forstått? Skjønt, sikker kan man aldri være........

[Tom]

Morten, dette har med følelser å gjøre. Det er frekt å hevde at man oppnår den samme fjellfølelsen på et høydedrag over fjæra, som man gjør midt inne i de innlandske fjellområder.

[ozzi]

Tom

Ble Medlem: 20 Aug 2003

Innlegg: 2148

Bosted: Oslo

Skrevet: Tir Des 16, 2003 19:06 Tittel: Slogen

--------------------------------------------------------------------------------

Slogen er et av de vakreste fjell jeg kan tenke meg, og utsikten må være helt ubeskrivelig.

Er det noen som har vært der, og kan dere fortelle om det går an å bestige toppen på dagstur?

Morsomt at du har skrevet dette Tom

[morten]

Tom: Apropos det, hvor går grensa? Fra Store Austanbotntinden kan man faktisk se en del av Årdalsfjorden, og der er det både flo og fjære, hvem vet, kanskje en manet også?

Jeg skjønner egentlig akkurat hva du mener for jeg har det på samme måte selv, men objektivt sett er det litt vanskelig å sette en grense, tror heller ikke Svein vil hevde at byfjellet i Ålesund gir den store høyfjellsfølelsen.

Men et apropos til Svein - sett deg ned ved kartet og gjør samme øvelsen du gjorde på Sunnmøre fra langt ned mot Ryfylkeheiene - snor man seg langs en optimal linje kommer man sammenhengende (hvis jeg ikke gjør noen tenkefeil) fra Ryfylkeheiene og nesten opp til Dombås eller Åndalsnes uten å måtte ned i en dal hvor skogvegetasjonen er tett. Er litt usikker på Filefjell, hvor man muligens må luske forbi noen busker, men forøvrig kan man altså gå hundrevis av kilometer gjennom Sør Norges fjellverden uten å ende opp nedenfor tregrensa.

(Haukeli har trefrie pass)

Finse / Vidda har trefrie pass

Hol Aurland er skogfritt på det høyeste (over tunnellene)

Lærdal / Hemsedal er snaufjell på det høyeste.

Filefjell har i det minste snaufjellkarakter

Sognefjellet er snaufjell

Vest på strynefjellet er snaufjell.

Først når man kommer til Møre og Romsdal er det stopp, da må man ned i en av disse dype dalene

[Svein]

Morsomt at du har skrevet dette Tom

Hehe..

[Nils]

Og til vedkommende som skrev at Nils fortsatt er veldig aktiv på forum: Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er stort sett bare fjellquizen som fenger for ham, later det til. Noen som vet hvorfor eea ble borte?

Tom, jeg skriver innlegg der jeg lyst og tid til å gjøre det, du gjør det der hvor du finner det interessant. Det blir prioriteringer i en travel og hektisk hverdag.

Forøvrig må jeg si meg enig med Tom og Julia i diskusjonen som pågår nå, og at jeg forstår hva de legger i å "være på fjellet".

[Svein]

Ja, hvis man sitter stille kan man sikkert holde seg over tregrensen en stund, men det angår ikke saken. "Fjellet" defineres ved hvor man befinner seg etter å ha gått ned fra toppen, ikke hvor lenge man er istand til å oppholde seg over tregrensen. Og ærlig talt, man må være ganske sær hvis man får fjellfølelsen av å skue utover havet.

Les ruta jeg skrev i et innlegg lenger oppe, du ser knapt havet på denne turen. Hvis det betyr noe. Og man er nede fra fjelltopper maaaaange ganger.

[Tom]

Hvor går grensen, ja. Jeg har altså en definisjon på dette som gir de fleste svar. Hvis man går ned fra Austabottind, hvor ender man da? Jeg vil si at man ender på Berdalsbandet, eller kanskje på Turtagrø eller i Gravdalen. Da er man fortsatt på fjellet. For øvrig har dette også med følelser og opplevelser å gjøre. Man kan føle på klimaet at man er på fjellet i innlandet. Når man står på f.eks. Skaget og ser utover, ser man fjell og skog i alle retninger. Man kan ikke være hverken hav eller fjord på noen som helst måte. Gå rundt på myrene rundt Vinstervann. Det er bølgende snaufjell så langt du kan se. Det er klart at det er en enorm forskjell på dette og Sunnmøre. Det gir en helt annen følelse, både av fjell og av "ødemark". Det samme hvis man står på Hardangervidda.

Nå er vi så heldige her i Norge at dersom vi drar vestover vil vi etterhvert komme til et punkt der fjellet møter fjordlandskapet. Her finner vi noe av den vakreste naturan som finnes i hele verden. Så naturen på Sunnmøre er svært vakker, men det er en annen debatt.

[Tom]

Svein, det blir litt søkt når man må finkomponere en rute med henblikk på å ikke se sjøen eller komme lavt i terrenget. Når man er på det ekte fjellet kan man gå rundt uten å tenke over hvordan man skal unngå å støte på nærmeste by eller lavlandsdal.

[Tom]

Tom, jeg skriver innlegg der jeg lyst og tid til å gjøre det, du gjør det der hvor du finner det interessant. Det blir prioriteringer i en travel og hektisk hverdag.

Forøvrig må jeg si meg enig med Tom og Julia i diskusjonen som pågår nå, og at jeg forstår hva de legger i å "være på fjellet".

Nils, min hverdag er også hektisk, men jeg mener det er viktig å holde Jotunheimens og Valdres' fane høyt hevet her inne. Det bør du også gjøre.

[Tom]

Jeg er stolt over Slogen-sitatet dere bringer frem. Jeg står inne for hvert ord som står der. Men jeg lurer litt på hvorfor dere bringer dette frem. Man skulle nesten tro at jeg hadde hevdet i denne debatt at det ikke finnes vakre fjell på Sunnmøre. Men jeg har da tvert imot sagt at naturen der er svært vakker.

[Svein]

Svein, det blir litt søkt når man må finkomponere en rute med henblikk på å ikke se sjøen eller komme lavt i terrenget. Når man er på det ekte fjellet kan man gå rundt uten å tenke over hvordan man skal unngå å støte på nærmeste by eller lavlandsdal.

Når fjellandskapet er slik det er i Sunnmørsalpane, må ruter finkomponeres for at man ikke skal måtte gjøre vendereis. Det er ikke bare å ture på uten mål og mening.

Der er forresten flere steder man kan gjøre andre veivalg uten å gå ned fra fjellet. Mange av dalene langs denne ruta er fjelldaler, bl.a Riksheimdalen, Trandalsdalen, Nordkopen, Grøtdalen, Velleseterdalen, Gullmordalen, Habostaddalen, Tverrdalen, Moldskreddalene, Russadalen. Dvs de ligger mellom fjellene, de er ikke bebygget med annet enn et par foreningshytter og noen sætrer. Og de er stort sett skogfrie, dvs litt kratt har de fått noen steder.

Noen flere veivalg siden du insisterer...

Gå Riksheimdalen istedet for fjellryggen til Blåbretinden, evt gå Hundatinden, Sunnavindsnipa m.fl.

Gå Regndalsbreen direkte til Grøtdalen om forholdene ligger til rette for det, og man har med utstyr.

Gå over Storbreskaret til Velleseterdalen og Gullmordalen, evt over Barstadflåna om man vil

Gå Gullmorbreen i stedet for Habostadbreen/Brekketindbreen.

Gå over Smørskredtinden i stedet for nordtoppen, evt gå over Pottdalsegga.

Gå Stradamoldskreddalen i stedet for Litlehornet.

Gå over Skruven i stedet for Russadalen.

Gå over til Fivelstad istedet for å gå til Ringdal, og fortsette vestover forbi Tussadalen og ende opp i S&fj.

Gjesp..

[gi]

Pussig diskusjon det her. For meg er det en berikelse å se havet eller fjorder fra en fjelltopp

[g-arnt]

Det er i grunnen litt artig at det er liksom Jotunheimen og Sunnmøre som har de sterkeste forkjemperne for sine fjell, ingen slik lidenskapelig kamp for fjellene rundt indre deler av Sognefjorden, hvor tross alt snøen og isen ligger tykkere enn i både Sunnmøre og Jotunheimen til sammen.

Jeg vil ikke bli oppfattet som Sunnmørspart i denne saken, da jeg ikke er så veldig opptatt av disse (uviktige) definisjonene av fjell og fjellområder som tilstrebes her. Jeg liker meg i Jotunheimen (utenfor hovedtråkket), i indre og ytre Sogn, i Sunnmørsalpene, og stort sett overalt hvor jeg har vært i fjellet.

Men det er på Sunnmøre jeg bor nå, der herfra jeg hovedsaklig sender turrapporter og inntrykk, og det er vakkert stykke Norge. *Om* det bidrar til at Tom føler at forumet er i negativ utvikling... I couldn't care less.

Jeg følger denne debatten for å forstå om noen der ute *virkelig* har et *seriøst* behov for å rakke ned på andre områder enn de en liker selv, eller om denne debatten *egentlig* bare er det komplette nonsens. Jeg er ikke helt sikker enda, men følger spent med

[Julia]

Julia, du kan få bli med meg på følgende rute. Vi starter med å gå over Skopphornet, dernest ned i Riksheimdalen, over Keipen og Lillehornet, over Ljøsabreen til Blåbretinden, til Trandalsskaret og Skarrabben, videre over Raudmolsegga til Drivdalstinden, krysse Litledalen og gå Regndalsbreen til midtre Regndalstind og Råna. Videre nedover nordkopen og opp igjen Grøtdalen, krysse Grøtdalsbreen og ta en kjapp tur opp på Bjønnatanna hvor fra vi kan gå bort på Velleseterhornet. Vi fortsetter videre sørover langs ryggen til Gullmorhornet og går bortom Habostadbreen mot Skardstinden. Tar av vestover mot skaret ved den steile fortoppen til Vardenibba og inn på Brekketindbreen, hvor fra vi går ned til Patchellhytta. Så kan vi gå over Kåpefjellet til Nordre Smørskredtind og ned til Tverrdalen. Gå videre over Litledalshornet til Russadalen ved Skruven (der har du allerede vært, men likevel ) og ned til Ringdal/Hellesylt.

Ooooops, vi har gått Sunnmørsalpane på langs, uten å være innom annen sivilisasjon enn Patchellhytta. Ei alpin rute, på fjellet etter din definisjon. I luftlinje, 35-40km, antall effektive km, høydemeter eller antall dager på tur... tja, maaange

OK. Fra Skopphornet (med blikk sørover, som er vår rute) ser jeg på høyre side Hjørundfjorden og den grønne, frodige Megardsdalen, på venstre side Sykkylvsfjorden. Her har jeg definitivt følelsen å stå på en spiss, høy øy i frodig fjordnatur. Etter å ka krysset Riksemdalen og karret meg bratt oppover Litlehornet, så ser jeg fortsatt det samme, på venstre har Sykkylvsfjorden riktignok blitt til Fritjavatnet, og Trollkyrkjetindene er kvasse, ja. Men havnivået er bare 4 km unna, og hele Velledalen er full av jorder og bondegårder og helt tettvokst av bjørkeskog. De små breflekkene som strekker seg sørøver mot Rånå, ville jeg knapt kalt breer. Regndalsbreen har ikke en gang et navn på kartet , selv om den er den eneste som kanskje kvalifiserer til å bli kalt bre på denne siden av Hjørundfjorden, før vi kommer til Brekketindane. Her er det litt mer hvitt rundt. Slogen er jo flott å se på, og nordøstover er det mye bratte, fine klipper, men Urke, Øye og Brunstad og fjordene rundt la ikke helt "høyfjellsfølelsen" oppstå likevel. Det er en frodig dal- og en bratt klippefølelse, nesten litt som i Lofoten. Og når vi nå følger Norangsdalen mer eller mindre ut til Hellesylt, ser jeg fortsatt veldig mye grønt. Jeg mener, riktig grønt, ikke sånn kartlav-blassgrønt. Så mye så veldig grønt som bare fjordlandet kan ha. Ingen steder er dalene så frodig grønne som her. Det blir liksom ikke karrig, idyllen ligger jo rett under føttene mine. Og det er ikke gressletter, her er det tett skog! Du kan liksom ikke si at den lille avstikkeren nedom Nordkopen (full av tett bjørkeskog) som vi tok istad, kan sammenlignes med en tur nedom Svartdalen for å komme seg fra Kvitskardtinden til Vestre Leirungstinden. Her vokser det jo omtrent frukttrær!

Hadde vi krysset Norangsdalen og i stedet gått videre sørover mot Hornindal (ikke så veldig lett uten større omgåelser pga mye styggbratt her), ville det heller aldri vært mer enn 5-6 km på begge sidene ned på tilnærmet havnivå. Og jeg skjønner godt at du tok meg på tur her øst for Hjørundfjorden, selv om mye av det mest navngjetne på Sunnmøre ligger på vestsiden, men da er det jo enda kortere fra en grønn dal til den andre, ja, her er det egentlig bare grønt med noen få bratte, men i utstrekning veldig begrensede fjellrygger. Det er klart at det må være bratt når en skal opp fra 300 m i Bjondalseidet opp på Snøhornet på 1309 m og ned igjen på andre siden i Austefjorden (skriv havnivå) på hele 6 km! Og hvilken utsikt har jeg herfra? Joda, den er helt storslagen, men jeg ser jo mer fjord enn fjell omtrent... Helt fantastisk flott, uten tvil, men du kan vel ikke påstå at når jeg har tatt turen ned igjen til igjen, at jeg da er på fjellet fortsatt??? Hm, merkelig definisjon å kalle bjørkeskoglia mellom Ullaland og Hjartåbygda, en steinkast ovenfor Austefjorden, for "fjellet"... Det blir litt annerledes når man kommer ned fra Kvistkardtinden i Svartdalen og har forsatt ganske mye ned igjen til man er på høyden av Gjende, som igjen ligger høyere enn toppen av Middagshornet på andre siden av fjorden (sett fra Snøhornet)? Det er litt rart, men når jeg går i Svartdalen, er jeg "på fjellet", men når jeg går i hvilken som helst Sunnmørsdal, er jeg "i dalen". Hm. Men takk for turen, Svein, den fristet så absolutt til gjentakelse. Bare at jeg likevel fortsatt nesten føler meg mer "på fjellet" her i Skrautvål enn jeg gjorde på Skopphornet .

[Julia]

Jeg vet ikke hva du definerer som store fjellområder? Men vi kan holde oss noen dager sammenhengende over tregrensa her også.

Å ja da , men ikke uten å se ned til den HELE tiden .

[ozzi]

Arnt: Denne debatten er bare nonsens.

Jeg er enig med Tom i at man får en annen fjellfølelse på Hardangervidda og i Jotunheimen enn i Sunnmørsalpene. Om den følelsen er bedre eller ikke får bli hans sak, og det er ikke noe å diskutere.

Det som irriterer meg er at Tom uttaler seg så skråsikkert om et område han åpenbart har tilbrakt særdeles lite tid i. Alle som har vært en del i Sunnmørsalpene vet at disse påstandene om bensinstasjoner og byer i alle retninger bare er tull.

[Julia]

Jeg er enig med Tom i at man får en annen fjellfølelse på Hardangervidda og i Jotunheimen enn i Sunnmørsalpene. Om den følelsen er bedre eller ikke får bli hans sak, og det er ikke noe å diskutere.

Det er ikke bare en subjektiv følelse, det er et faktum at fjellet er mer utstrakt og inbefatter dalene, noe det i veldig stor grad ikke gjør i Sunnmøre. Det blir så klart annerledes, men det har jo en grunn (som ikke er følelser, men fakta), og det er at landet inni er hevet mye høyere over havet enn det er uti. I Sunnmøre (og andre kystfjell) hoppes det over en essensiel del av det man vanligvis oppfatter som fjell, nemlig lavalpin og mellomalpin sone, fordi det er så store høydeforskjeller på så korte distanser. Her går alt omtrent rett fra havnivå til subalpint til høyalpint (høyalpint sier jeg nå fordi det stort sett dreier seg om blokkmark og snø/is, selv om det "bare" er mellom 1300 og 1500 m høyt) og ned igjen i samme tempo. Vi behøver jo heller ikke bare å snakke om Jotunheimen. Reinheimen/Doverfjell er jo egentlig et mye bedre eksempel, og Morten har jo vært inne på det at man kan gå fra Ryfylke til Trollheimen omtrent uten å komme stort lavere enn subalpint.

[Svein]

OK. Fra Skopphornet (med blikk sørover, som er vår rute) ser jeg på høyre side Hjørundfjorden og den grønne, frodige Megardsdalen, på venstre side Sykkylvsfjorden. Her har jeg definitivt følelsen å stå på en spiss, høy øy i frodig fjordnatur. Etter å ka krysset Riksemdalen og karret meg bratt oppover Litlehornet, så ser jeg fortsatt det samme, på venstre har Sykkylvsfjorden riktignok blitt til Fritjavatnet, og Trollkyrkjetindene er kvasse, ja. Men havnivået er bare 4 km unna, og hele Velledalen er full av jorder og bondegårder og helt tettvokst av bjørkeskog. De små breflekkene som strekker seg sørøver mot Rånå, ville jeg knapt kalt breer. Regndalsbreen har ikke en gang et navn på kartet , selv om den er den eneste som kanskje kvalifiserer til å bli kalt bre på denne siden av Hjørundfjorden, før vi kommer til Brekketindane. Her er det litt mer hvitt rundt. Slogen er jo flott å se på, og nordøstover er det mye bratte, fine klipper, men Urke, Øye og Brunstad og fjordene rundt la ikke helt "høyfjellsfølelsen" oppstå likevel. Det er en frodig dal- og en bratt klippefølelse, nesten litt som i Lofoten. Og når vi nå følger Norangsdalen mer eller mindre ut til Hellesylt, ser jeg fortsatt veldig mye grønt. Jeg mener, riktig grønt, ikke sånn kartlav-blassgrønt. Så mye så veldig grønt som bare fjordlandet kan ha. Ingen steder er dalene så frodig grønne som her. Det blir liksom ikke karrig, idyllen ligger jo rett under føttene mine. Og det er ikke gressletter, her er det tett skog! Du kan liksom ikke si at den lille avstikkeren nedom Nordkopen (full av tett bjørkeskog) som vi tok istad, kan sammenlignes med en tur nedom Svartdalen for å komme seg fra Kvitskardtinden til Vestre Leirungstinden. Her vokser det jo omtrent frukttrær!

Hadde vi krysset Norangsdalen og i stedet gått videre sørover mot Hornindal (ikke så veldig lett uten større omgåelser pga mye styggbratt her), ville det heller aldri vært mer enn 5-6 km på begge sidene ned på tilnærmet havnivå. Og jeg skjønner godt at du tok meg på tur her øst for Hjørundfjorden, selv om mye av det navngjetne på Sunnmøre ligger på vestsiden, men da er det jo enda kortere fra en grønn dal til den andre, ja, her er det egentlig bare grønt med noen få bratte, men i utstrekning veldig begrensede fjellrygger. Det er klart at det må være bratt når en skal opp fra 300 m i Bjondalseidet opp på Snøhornet på 1309 m og ned igjen på andre siden i Austefjorden (skriv havnivå) på hele 6 km! Og hvilken utsikt har jeg herfra? Joda, den er helt storslagen, men jeg ser jo mer fjord enn fjell omtrent... Helt fantastisk flott, uten tvil, men du kan vel ikke påstå at når jeg har tatt turen ned igjen til igjen, at jeg da er på fjellet fortsatt??? Hm, merkelig definisjon å kalle bjørkeskoglia mellom Ullaland og Hjartåbygda, en steinkast ovenfor Austefjorden, for "fjellet"... Det blir litt annerledes når man kommer ned fra Kvistkardtinden i Svartdalen og har forsatt ganske mye ned igjen til man er på høyden av Gjende, som igjen ligger høyere enn toppen av Middagshornet på andre siden av fjorden (sett fra Snøhornet)? Det er litt rart, men når jeg går i Svartdalen, er jeg "på fjellet", men når jeg går i hvilken som helst Sunnmørsdal, er jeg "i dalen". Hm. Men takk for turen, Svein, den fristet så absolutt til gjentakelse. Bare at jeg likevel fortsatt nesten føler meg mer "på fjellet" her i Skrautvål enn jeg gjorde på Skopphornet .

Du må definitivt ta deg en tur, og ikke bare kikke på farger på kartet For her var mye som ikke stemte.

Men jeg er enig i at en slik "øvelse" ikke kan gjøres på vestsida av Hjørundfjorden.

Hehe.. frukttrær i Nordkopen

Når terrenget er slik det er, sier det seg selv at breene ikke kan bli store. Om kartet ikke har navn spiller liten rolle, Regndalsbreen er fin den Breen i Storbreskaret har ikke navn der i mot...

[Julia]

Hehe.. frukttrær i Nordkopen Når terrenget er slik det er, sier det seg selv at breene ikke kan bli store.

Nåja, den var drøy, men litt med vilje. Du skal ikke langt ned i Urkedalen for å finne forhold som gjør at det hadde gått an. Og det er helt riktig at det er brattheten, ikke klimaet eller høyden som gjør det. Poeng til meg alikevel .

[Svein]

Det er ikke bare en subjektiv følelse, det er et faktum at fjellet er mer utstrakt og inbefatter dalene, noe det i veldig stor grad ikke gjør i Sunnmøre. Det blir så klart annerledes, men det har jo en grunn (som ikke er følelser, men fakta), og det er at landet inni er hevet mye høyere over havet enn det er uti. I Sunnmøre (og andre kystfjell) hoppes det over en essensiel del av det man vanligvis oppfatter som fjell, nemlig lavalpin og mellomalpin sone, fordi det er så store høydeforskjeller på så korte distanser. Her går alt omtrent rett fra havnivå til subalpint til høyalpint (høyalpint sier jeg nå fordi det stort sett dreier seg om blokkmark og snø/is, selv om det "bare" er mellom 1300 og 1500 m høyt) og ned igjen i samme tempo. Vi behøver jo heller ikke bare å snakke om Jotunheimen. Reinheimen/Doverfjell er jo egentlig et mye bedre eksempel, og Morten har jo vært inne på det at man kan gå fra Ryfylke til Trollheimen omtrent uten å komme stort lavere enn subalpint.

Du snakker om Sunnmøre som om alle fjellene er likedan. Siden du har vært både i Slogen-området og i Tafjordfjella, burde du skjønne at det er store forskjeller. Kontrastene til fjellene langs kysten (ikke fjordene) er enda større.

Om høydeforskjellen er stor mellom topp/dal eller ikke kan jeg ikke se at har noen mening ifht om man er på fjellet eller ikke. Hvordan vegetasjonen er ifht antall meter over havet, har med klima å gjøre. Ikke om man er på fjellet eller ikke. F.eks er det mange spektakulære fjellområder i sør-amerika, der fjellknausene er dekket av jungel!! Det er like fullt fjellområder og fjell.

[Svein]

Nåja, den var drøy, men litt med vilje. Du skal ikke langt ned i Urkedalen for å finne forhold som gjør at det hadde gått an. Og det er helt riktig at det er brattheten, ikke klimaet eller høyden som gjør det. Poeng til meg alikevel .

Eneste poenget du får av meg var pga drukningstaktikken. Du skrev så mye (og tett) at jeg ikke gadd å kommentere alt

[Julia]

Om høydeforskjellen er stor mellom topp/dal eller ikke kan jeg ikke se at har noen mening ifht om man er på fjellet eller ikke.

Nei, når du er på toppen, da er du på fjellet, det har aldri noen uttrykt tvil om. Poenget er kanskje nettopp at det ikke nødvendigvis behøver å være de store høydeforskjellene, men heller totalhøyden dalen ligger på? Men vi snakker fortsatt om at du i innlandet fortsatt kan være på fjellet når du er nede fra toppene igjen, og ikke kom nå og si at dalbunnen i Norangsdalen er "på fjellet"! Det blir jo så klart noe annet når du får høysletter som Hardangervidda (for å ta den største først) eller Valdresflya og Sognefjellet (se bort fra veien over dem nå), daler og topper som sammmen danner fjellet, enn om du bare har korte, kvasse rygger, som hever seg opp og som er fjell hver for seg.

Og når du snakker om Søramerika, ja, jeg vet at der vokser det jungel på noen av fjellene, men samtidig har du også Altiplano som er fjell uten å være topp. Men jeg nekter å kalle Atacama for fjell, selv om den danner foten til Andeskjeden akkurat der, og på samme måte nekter jeg å kalle kyststripen (engen nedenfor fjellene) i Norge for fjell, samt at jeg nekter å kalle en hver skjær som stikker ut av havet for fjell. Torghatten er så klart et fjell, og det samme er Hestmannen. Enkeltfjell. Føtene demes er "i havet", mens foten til Kyrkja er "på fjellet".