Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'krossbu'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 5 resultater

  1. Jeg planlegger påskeskitur nå i påska 2018. To alternativer skiller seg ut og det er følgende (begge langs kvisteløyper): 1) Leirvassbu - Skogadalsbøen - Krossbu - Leirvassbu (med kryssing av Smørstabbrean) 2) Leirvassbu - Glitterheim - Gjendebu - Leirvassbu (via Styggehøbreskardet) Tur 1: Hvilken retning anbefales? Turen gås med fjellski. Ser av kartet at turen fra Leirvassbu opp til Smørstabbrean via Sandelvbrean er bratt og at denne kanskje med fordel gås opp, for så å få en lang slak nedkjøring mot Krossbu. Fin retning også siden en da får morgensol opp Snadelvbrean og ettermiddagssol ned Smørstabbrean? Motsatt vei kan en kanskje risikere å komme i skyggen ned mot Leirvassbu? Tur 2: Her er det ønskelig å ta etappen Glitterheim - Gjendebu via Surtningssue og ryggen Blåbreahøene mellom Surtningssue og Styggehøbreskardet. Er turen ned fra Surtningssue for bratt for middels ferdigheter på fjellski? Bør en vurdere å snu turen og gå opp her og så ned til Glitterheim? Ser av enkelte høydeprofiler at det er opp mot 30 grader på det bratteste ned fra Surtningssue til Memurudalen. Er det tilrådelig å vurdere å gå fra Surtningssue ned mot- og krysse Memurudalen mot nordsiden av Reinstiden og gå mellom denne og vestre Memurubrean, og videre ned mot Hinnotetjønne og så inn på forhåpentlig kvistet løype mellom Memurubu og Storådalen (retning Leirvassbu). Eller bør en bare følge kvitingen ned Memurudalen og så ta av mot vest ved kvistekrysset? Hvillken av turene er mest spektakulær? Jeg har god kjennskap til området rundt Krossbu og Smørstabbtindene som er helt magiske hvor de rammer inn Smørstabbrean/Leirbrean. Området nord for Memurubu har jeg bare sett fra lang avstand, men har hørt mye om dette massivet blant tinderanglere. Ser av bilder at Smørstabb-området sannsynligvis er vakrere, mens Surtningssuemassivet er mer brutalt fjell? Tur 1 om Smørstabbbrean kan kanskje toppes med topptur opp på Storebjørn, men da bør kanskje isøks være med i sekken om en vurderer å gå opp fra Smørstabbbrean og opp den bratte snørenna som kommer opp mellom Bjørnungen og Storebjørn? Burde en vurdere å ha med stegjern og evt egnet skotøy her? På tur 2 etappen Glitterheim Gjendebu via Hinnotetjønna har jeg estimert til 10 timers tur. Er dette overkommelig? Og hvor mye ekstra tid kommer en til å bruke om en prøver seg opp på Surtningssue?
  2. Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.
  3. Her kommer nok en turrapport fra Sognefjellet i helga, for øvrig den første rapporten min her på forumet. Etter å ha planlagt denne turen lenge, og med yr.no’s velsigning, dro fader’n og jeg fra Trøndelag på fredag. Vi hadde ordet med fri fra jobb og skole på mandag, og fikk dermed to hele dager i fjellheimen. Dag 1: Bjørnene Dagen etter var det tidlig start fra campinghytta ved Lom, og ca. kl. 8 forlot vi Krossbu og begynte å traske innover mot breen. Vi hadde ikke noen klare planer for dagen, men vi var enige om å prøve oss på Storebjørn først. Det første stykket var det, som andre har skrevet, tåkete, og vi var skeptiske til om været ville klarne. Derimot, når vi kom opp på Leirbreen begynte det å lette, og vi kunne skue utover den store breflata. Planen var nå å gå opp til Bjørnskardet, men så enkelt skulle det ikke være. Ingen av oss var kjent i området, og opp mot skaret lå fortsatt tåka. Dermed besluttet vi å returnere tilbake til kvisteløypa og toget av fjellavndrere (som vi etterpå skulle se hadde kurs for Gravdalstind), for heller å gå opp via Smørstabbreen. Halvannen time senere begynte vi stigninga opp renna til skaret Storebjørn/Veslebjørn. Bratt var det, men ikke verre enn at vi kom oss opp med ski på beina. Videre fra skaret gikk vi på beina opp til toppen. Her hadde vi selskap av flere vandrere både fra Sognefjellet og Leirdalen. Vel oppe på Sognefjellets høyeste punkt kunne vi nyte utsikten over resten av Jotunheimen. På tur ned igjen tok vi en avstikker opp på den vesle kollen som regnes som fortoppen til Storebjørn. Her oppdaget jeg (etter mine GPS-målinger) at denne faktisk har primærfaktor 15 meter, og dermed er en sekundærtopp til Storebjørn! Det kan selvsagt være feil i mine amatørmessige målinger, men jeg vil gjerne høre hva de som har greie på slikt her på forumet har å si til det. Neste mål ble Veslebjørn. På vei hit begynte sola virkelig å varme, og fjellheimen åpenbarte seg mer og mer. Fader’n kommenterte ivrig at ”dette er sånne dager man bare kan drømme om resten av året!” Også her måtte vi sette igjen skiene et godt stykke under toppen, før vi kunne gå på beina det siste stykket og nyte utsikten. Her møtte vi for øvrig også jpn og tingeling her på forumet, og de to omtalte fra tinderangling.no (se http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12090). Så satte vi kursen for Bjørnskaret, med håp om å kunne ta flere topper derfra, men der lå selvsagt skodda, så vi ble nødt til å returnere (for mitt vedkommende solbrent, men fornøyd) tilbake til Krossbu. Dag 2: Gravdalstind ++ Søndag morgen våknet vi til sol og skyfritt over Krossbu. Denne dagen var planen å gå på Gravdalstind og så mange som mulig av de omkringliggende toppene. Vi startet i 8-tida, og fulgte kvisteløypa opp på breen til vi kom under Kalven. Her tok vi av til høyre, og satte kursen mot skaret mellom Søre og Sørvestre Smørstabbtind. Heldigvis for meg skyet det over litt utpå dagen, og engstelsen min for å komme hjem med ei kjøttkake som tryne, avtok litt. Vel framme i skaret, gikk vi forbi Søre Smørstabbtind, før vi gikk opp på dagens første topp: Vesle Gravdalstind (sekundærtoppen mellom Gravdalstind og Søre Smørstabbtind). Nedenfor den tok vi av skia, og begynte å rakle opp mot Gravdalstind. Fra toppen hadde vi upåklagelig utsikt, og spesielt Hurrungane så flott ut herfra. Etter ei herlig stund på toppen returnerte vi til skia, og startet ”plukkinga” av de andre toppene. Først gikk vi opp på Søre Smørstabbtind, og deretter ned i skaret igjen og opp på Sørvestre. Derfra dro vi ned på breen igjen, hvor vi satte kursen for Søraustre Smørstabbtind. Her besluttet vi imidlertid snu før den siste eggen, siden vi ikke var like dristige som disse karene: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12072 Deretter var vi i grunn fornøyde, og dro tilbake til Krossbu. Epilog Søndag ettermiddag kjørte vi ned til Lom, og dagen etter (i skrivende stund: i dag) ble brukt til å kjøre hjem til Trøndelag. De to dagene vi hadde i fjellet var to absolutt fabelaktige dager med praktfulle topper og nydelig vær. For meg som toppsamler ble det seks nye topper, og for både fader’n og meg var dette nytt terreng som vi har blitt enige om at vi skal komme tilbake til. Kort sagt: en vellykket vårskitur 1. mai-helga 2008.
  4. Så er årets vårskitur over De største smilene kom lørdagen, da var det knallvær Turen fra Grimstad til Krossbu er lang, veldig lang, men hva gjør man ikke for å komme seg opp i de herlige norske fjellene Vi kom opp sent onsdag kveld, med håp om godvær selv om yr.no sa at vi måtte smøre oss med mer tålmodighet enn solkrem de første dagene. Vel vel, torsdag morgen gikk turen opp mot Store- og Vslebratind. Det var faktisk mindre snø enn jeg hadde regnet med, selv om det var nok i massevis. Og så regnet det, og regnet og regnet.... Vi gikk ryggen oppover mot Veslebreatind, og skrådde bortover mot Storbratind. Det ble virkelig tjukk tåke. GPS, har jeg ikke, men har da brukt kart og kompass så lenge jeg kan huske. Men det å ha full kontroll på høydemetrene er ikke så enkelt da. Fant ut at det beste var å gå opp til Veslebratind først, og da vi først dreide om viste det seg at vi bare var ca 50 høydemeter under toppen, og plutselig var vi oppe. Men tåka var tett, vi så ikke mer enn tre-fire meter forran oss så det var litt ubehagelig ned mot Storbreatind. Kom ned på sadelen og gikk oppover mot Storbreatind, men da ble det om mulig enda verre. Så ikke en d.... så da snudde vi. Skrådde nedover med feller på og kompasskurs, og på ca 1850m var vi under skylaget igjen. Fikk av fellene og skle ned igjen til Krossbu. Ingen bilder fra denne dagen.... Dag to gikk til Veslefjelltind. Været var enda dårligere og kompasset var definitivt nyttig. Men jeg tror aldri jeg før har vært så usikker på om jeg virkelig var der jeg trodde jeg var. På ca 1800m var tåka temmelig tjukk, og tjukkere ble det. Vi holdt på å snu da det kom 6 tøffe damer oppover (om de leser dette, jeg var imponert over dere både dennedagen og dagen etter:-) ), da kunne selvfølgelig ikke vi snu heller. Så da var det bare å labbe i vei oppover mot toppen. Men om det hadde vært tjukk tåke dagen før var det enda verre denne dagen. Vi så absolutt ingen ting på slutten. Da det flatet ut på toppen var jeg skikkelig usikker og nærmest listet meg frem, vel vi tror da vi var på toppen Kjørte veldig forsiktig nedover i sporene våre, møtte på damene som hadde tatt en rast og bestemt seg for å snu lengre ned og skle tilbake til Krossbu nok en gang Dag tre, SOL Gravdalstind, Søre Smørstabbtind og Sørvestre Smørstabbtind er målene :D . Endelig, lett skydekke og værmeldingen sier bra utover dagen. ca 0930 var vi på vei, fant fort ut at det ble en varm dag, så rimelig fort var det kun ultrøya som var igjen på overkroppen (noen tok'n helt ut denne dagen... lurer på hvor rosa de egentlig ble ) Vi tok stadig igjen folk oppover til Leirbrean, og etter en kort stopp var vi på vei igjen. Fulgte "løypa" over Leirbrean og over på Smørstabbrean til vi var omtrent på høyde med Kalven, da skrådde vi over mot nordvestryggen til den vestre av de Søre-Smørstabbtindene. Det var to grupper forran oss og fine spor Vi kom også igjennom skylaget omtrent på denne høyden (1800m). Vel over breen og opp ryggen, veldig fast og fin snø. Så var vi oppe. Der så vi over mot hovedmålet for dagen, Gravdalstind. Den så virkelig jomfruelig ut, ren og hvit. Vi kom oss ned til bandet mellom de to Søre smørstabbtindene og opp på den neste. Så var det bare å ta veien opp til Gravdalstind. Det gikk veldig greit i den bratte brekanten opp mot selve ryggen opp til Gravdalstind. En del pulsslag senere var jeg oppe. En fantastisk utsikt. Herlig Tok også med noen sekundærtopper underveis, så dagen var absolutt en perfekt avslutning på tre maidager på fjellet. Ellers var det hyggelig å få hilse på EAA og andre fjellfolk. Det var riktig så hyggelig der oppe denne dagen. Jeg er sikker på at det var minst 50 personer over en eller flere av disse toppene den dagen Så takk for en hyggelig dag der oppe til alle sammen:-) På vei ned fra Krossbu ble det også tid til en "pause". Det hadde gått ras i veien og det var kun tålmodigheten som hjalp... men vi kom oss da nedover etter hvert
  5. Årets Påske var tidlig og dermed kan det fort bli kaldt, men vi bestemte oss for å bestille rom på Krossbu god tid i forveien. Ettersom tiden nærmet seg var værmeldingene litt usikre, men som den optimisten jeg er så jeg solgløtt der andre så snøstorm. 3 andre venner og vennersvenner hengte seg på, så vi ble Rødtopp, Langbein, Anne Lise, Tom og Nila. De 4 førstnevnte pakket seg inn i en bil og dro fra Oslo onsdag. Vi ble godt tatt i mot av Kåre med snøskuter og ble kjørt opp i gnistrende månelys. Nila er svensk og kom først på kvelden Skjærtorsdag. Når neste dag opprant var det blitt overskyet, men skyene gikk høyt og vi kunne se solskiva. Værmeldingen var tiltykning til snø utover dagen og det skulle bli max -8°C. Frokosten smakte godt og etterpå var vi mer enn turklare. Rødtopp og jeg gikk på randoski, mens Anne Lise og Tom satset på fjellski. Målet var å ta topper rundt Leirbreen. Midt ute på breen kunne vi fortsatt skimte sola, men det begynte å snø og blåse. Dermed ble det til at vi skyndte oss opp på Kalven (2034 moh). Innunder toppen var det ly og lunsjen ble inntatt i all hast i tett snøvær. Det var muligheter for flotte svinger med randoskiene i masse nysnø, men alle konturer ble hvisket ut av snødrevet og gjorde at man ikke ante opp og ned og dermed ramlet man på flatmark. Nedturen ble derfor litt nedtur. Etter å ha trøstet oss med en kjempegod middag kom Nila frem til hytta. På kvelden ble vi også kjent med Knut som viste bilder fra Alpene og Haute Route. Langfredag kom med nye muligheter og tilsynelatende bedre vær. Nå hadde lysten våknet for å prøve sørlige Smørstabbtinder, Gravdalstind og vise Nila Jotunheimen. Nila fikk teste hvilken velsignelse feller kan være i gode motbakker. Vi fulgte kvistaløypa oppover, men da vi nærmet oss breen slo været seg vrangt. Sur vind og tett snødrev gjorde livet ufyselig. Jeg holdt også på med uttesting av sokkekombinasjoner, noe som slo særdeles uheldig ut. Dette førte til at jeg måtte bytte sokker i uværet. Der og da bestemte vi oss for å snu og la tindene stå standhaftige for seg selv. Nede ved Krossbu var været mye lettere, men andre vi pratet med hadde også opplevd ufyselige forhold oppe på Smørstabbreen. Lunsjen tok vi innendørs og testet ut hvilken sofagruppe som var best. Etterpå lånte vi kjelker og lekte oss litt for å bruke litt oppspart energi. Knut viste flere fjellbilder etter middagen og stemningen økte ettersom værmeldingen viste positive tendenser. Eneste skår i gleden var at termometeret viste -20°C på morgenkvisten. Uansett skinte solen Påskeaften og vi ble klare for å prøve toppene sør for Smørstabbreen igjen. Det føltes som alt skulle klaffe, men Nila klarte å ødelegge fellen sin. Noe som ble raskt fikset av at Langbein hadde surret litt sølvtape rundt staven og det reddet dagen. Oppover langs kvistløpa bar det og ikke etter alt for lenge kom Sørvestre Smørstabbtind til syne. Nila opplevde de norske fjellene som ”härligt knepptysta”. Han hadde heller aldri vært over 1850 moh på ski og fikk satt ny høyderekord på Sørvestre Smørstabbtind (2045 moh). Rødtopp, Tom, Anne Lise og jeg gikk opp på Gravdalstind (2113 moh), mens alle ble med over Søre Smørstabbtind (2033 moh) og Sørøstre Smørstabbtind (2030 moh). Det ble en seig dag for oss to som gikk på randoski, men humøret steg ytterligere etter en øl til tørsteslukker og gløgg før middagen. Påskemiddagen var ren nytelse. Knut ga ett siste lysbildeshow fra både Jotunheimen og Alpene før natten innhentet oss. Påskedagen så ut til å bli like fin selv om det fortsatt var kaldt. Dagens mål ble plukket ut til å være Store Smørstabbtind (2208 moh). Vi gikk oppover mens vi nøt utsikten til fjellene rundt. Etter hvert rundet på oppsiden av stupene nord for Leirvannet. Og siktet oss inn på nordryggen av Store Smørstabbtind. Da vi var klar for siste oppstigningen fra ca 1900 moh kom noen sure tåkedotter og slikket seg rundt fjellene. Det føltes veldig kaldt. Nila valgte å holde seg lavt og passe skiene mens de fire andre overvant fjellet og seg selv. Langbein ble så kald på føttene at han valgte å fyke ned til Krossbu for å varme seg. Anne Lise og Tom lot seg friste til å ta med seg Storbreatinden (2018 moh) også. Tåkeskyene drev etter hvert vekk og sola fikk varme uhindret. I ett lunt vindhull i snøen ble det tid til en slumrestund før returen til hytta. Nå hadde mange fått nok av fjell og dro ned til lavlandet, mens vi og noen få andre valgte å friste en dag til. Det skulle vi ikke angre siden Påskens flotteste dag kom med skyfri himmel og høy sol. Nila måtte rekke flyet på Gardermoen, så dermed ble det bare de fantastiske 4 igjen på fjellet. Turen gikk først over Veslebreatinden (2092 moh) og så fant vi en lun plass under Hurrbreatinden (2060 moh) hvor vi spiste en god lunsj. Dagens siste mål var å gå eggen over til Bakre Skagsnebb (2093 moh). Det var spennende, utfordrende og slitsomt. Derfor føltes det som en stor seier når vi nådde toppen og hadde kommet oss tilbake til skiene ved Hurrbreatinden. Deretter ble det å renne inn i solnedgangen og komme seg ned til bilen.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.