Søk i nettsamfunnet

Dette er så individuelt korleis ein opplever. Eg har slitt ut nokre Parisbrett, med taudrag. Eg har ferdast i alt av terreng og forhold med det. Eg har hatt moglegheit for å ha på fastdrag for dei turane det skulle vere ynskjeleg. Noko det sjeldan/aldri har vore. Eg kjøpte også etterkvart ein glasfiberpulk (Acapulka Scandic Tour 150). Kva tid eg synes det funkar med taudrag og ikkje, ser eg er veldig ulikt for desse to, noko som hovudsakleg skuldast meiane/kor retningstru dei er. Acapulkaen med taudrag har lettare for å velte under nokre tilhøve, fordi den har veldig retningsgjevande meiar. Så, mitt val av drag heng saman med ikkje berre terreng, men terreng, føre og type pulk vurdert saman. Men, i høve Parisbrett, er mi erfaring at det stort sett funkar gull med taudrag og er meir fleksibelt enn å ferdast med stive drag.

Utvilsomt, og særlig dersom du går i mye kupert terreng. I flate områder er det greit med tau. Og om det er glasert skareføre er stivt drag også en stor fordel. Man har mer enn nok med å holde kontroll på skiene. Og dersom du faller, kan en pulk i taudrag fort dra nedover fjellsiden mens du seiler etter på en glatt gore-tex dress.

Takk! Kult, jeg drømmer om tur på Hallingskarvet på vinterstid med fjellski. Om alt klaffer blir det kanskje en tur i påsken! Hvis det blir helt bort til Folarskardet kommer jeg til å vurdere stegjern. Da tror jeg saken er ganske enkel selv med pulk (taudrag), men jeg kommer nok til å sikte på å gå lett med sekk.

Jeg har hatt begge, merka ikke veldig stor forskjell på selve brettet. Men stivt drag var viktig for meg da jeg går i kupert terreng. Jeg ville kjøpt fast drag om man skal frakte tunge kolli i bratte bakker, det er litt lettere i nedoverbakkene så slipper du å måtte holde pulken i snøret for å styre den mens du selv skal kjøre nedover bakkene. Taudrag er gull på lange vidder o.l. hvor man bare skal slepe vekt bak seg på mer eller mindre flat mark.

Etter alle år med stivt drag til pulken ble jeg nysgjerrig på taudrag. Jeg har en Fjellpulken Traverse 168, å disse erfaringene er fra perfekt føre, med godt underlag og ett lite snølag på toppen å en pulktyngde på 40-50kilo. Jeg leste en del her inne på forumet, å fant enda flere muligheter. Jeg bestemte meg for å prøve litt forskjellig, og tenkte å komme med en oppsummering av hva jeg synes: -Stivt drag (helt vanlig drag fra Fjellpulken) -Halv stivt drag (ett drag som består av ett tau såm går bak til pulken, hvor bukten av tauet er festet til pulke, slik at man får to tau fram til seg selv. Og så er det to veistikker/el-rør såm er trert over begge tauene, slik at det blir ett halv stivt drag.) -Vanlig Taudrag, Fjellpulken sitt. -En rund stropp av kraftig stikk festet i D-ringene på selen, for avlastning for rykk og napp. STIVT DRAG Det stive draget må nokk bli all-round vinneren. De fleste vet hvordan det funker. Det positivet er at man har alltids full kontroll på pulken, å den kommer aldri kjørende i deg, eller forbi deg. Det er svært få irritasjonsmomenter, og man kan ha full fokus på naturen og turen istede for å passe på pulken. Det negative er jo at man blir veldig lite fleksibel og fastkoblet til pulken, man får jo nesten ikke til og snu seg får å se bakover, å umulig å komme seg bak til pulken for og hente ting. En annen ting jeg savner er at, i små neddoverbakker kan ikke pulken gli litt frammover, den stopper med en gang jeg beveger meg saktere enn pulken. Å når den har stoppet, må jeg selv begynne å drage på pulken igjenn, istede for at pulken kan gli noen meter frammover mot meg og da får jeg gå uten noen tyngde fra pulken, dette er behagelig i slake nedoverbakker. Fjærene på endenen av draget for og dempe rykk og napp er alt for korte, de strekker seg helt ut og bottner. Dette skaper ett irriterende rykk, det går greit. Prøblemet kommer spesielt i oppverbakker når man går med kortfeller på skia, dette rykket gjør at man nesten blir dregd litt bakover og man mister fort feste, og skia glipper bakover. Fjerene er også litt for stiv. Sammenlignet med det megalange strikket som er på taudraget så føles pulken rett og slett 15 kilo tyngre ut med det stive draget. Det er sykt deilig med lange fjeringen, man får ett helt jevnt drag fra pulken med det. Det gjør at pulken føles myyye lettere. (Kanskje ikke i dyp pudder) HALV STIVT DRAG Tanken bak det halvstive draget var å kombinere en litt mer løs og fri følelse, men samtidig ungå bakdelene med taudrag. Det halvstive draget er festet i kraftige strikk i selen, for og få fjering på flatmark og oppoverbakker Det funker til en viss grad, det ble ikke noe surr med tau og slikt såm man fort får med taudrag. Behagelig i små nedoverbakker, og pulken er ganske fri bak meg, uten at pulken sklir opp på tauet såm det gjør med taudrag. Det kommer heller ikke susende inn i meg. Jeg føler meg også ganske fri, og har akkurat mulighet for å komme meg bak til baklommen i pulken, siden rørene på draget er veldig bøyelig MEN kontrollen jeg har over pulken er langt fra like god som med det stive draget, i bratte nedoverbakker så klarer jeg ikke å holde pulken bak meg. Pulken ender opp med å få bedre fart enn meg, og kommer framm på siden av meg, men da 2 meter unna på grunn av draget. Dette går helt greit på vidda, men ble ett stort problem i skogen. Nedoverkjøring i skog er faktisk bedre med taudrag, siden man enkelt kan drage pulken fram til seg å ha full kontroll på pulken, nesten såm en bikje i bånd. I skråninger vil pulken alltids kjøre litt på nedsiden av skisporet, det samme er med taudrag, der gjør det stive draget den beste jobben. Konklusjonen med det halv stive draget er at det funker fint på vidda, og det blir ikke mange irritasjonsmomenter i små bakker og ellers. MEN problemet er at man har sånn "halvveis" kontroll på pulken hele tiden, å i ned fra fjellet når man vil av og på med pulk bremmsen så blir det knotete siden jeg ikke kommer meg til fremste del av pulken ute å koble meg løs fra draget. Sammenlignet med taudrag så har man valget mellom enten å ha null kontroll, eller full kontroll over pulken. TAUDRAG Taudraget har ett langt strikk såm gir meget god fjering, å det er utrulig deiligt, å pulken føles lettere. Og i oppoverbakker vil den holde et jevnt trykk bak deg, som gjør klatringen mye lettere. Dette var veldig lett å se sammenlignet med kompisen såm gikk med ett stivt drag og bottnet fjærene. Jeg kom meg mye lettere opp uten å miste feste. Friheten med taudrag er utrolig deilig, men jeg tror ikke helt det veier opp alle de negative sidene. (Kanskje om man skal gå KUN på veldig flat vidde) Selv i små nedoverbakker, så sklir pulken framover og stopper som regel når den kjører opp på selve tauet. Så den kommer ikke å kresjer i deg i små bakker. MEN når pulken har kjørt over tauet, så må den tauet rykkes ut, og det er litt irriterende å måtte gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke rykket litt i tauet så kunne det bare holde seg under pulken, og hele pulken blir dratt mens tauet er under pulken. Da blir pulken veldig tung, og tauet funker såm en brems, pluss at pulken går ut mot en side. Å siden denne pulken har feste til stivt drag, så la hanefoten fra taudraget seg (såm jeg festet i D-ringene på siden av pulken ) under disse, og pulken ble da dratt ut mot en side. Så dette måtte "nappes" av ganske ofte etter små bakker hvor pulken hadde sklidd litt fram. Dette er nokk ikke ett problem med type transportpulker/pariserbrett. konklusjonen er at det er behagelig å funker bra på flatmark og oppoverbakker, helt til at man blir irritert over det overnevnte. Fokuset blir ikke like stort på naturen, når man ofte må se bak å passe på pulken, spesielt i nedoverbakker. For lange å brattere nedoverbakker så tok jeg pulken fram til siden av meg og holdt den såm en bikje. Brukte også tauprems på pulken får å få litt mer kontroll. (har en helt GENIAL patent på taubrems, slik at man veldig enkelt kan ta av og på bremsen uten å gå bak til pulken! Men det fortjener ett eget innlegg) I storm og uvær er det nokk og tenke på! Med hette, balaclava briller og alt av bekledning blir det bare tull og snu på hodet hele tiden får å ha kontroll på pulken. Så da anbefaler jeg ikke å pruke taudrag, siden man må gå å "passe på" pulken. Enkelte av karabinkrokene til taudraget burde byttes ut til skrukarabin, da de hoppet av ett par ganger og pulken var helt løs! STRIKK I SELEN og til slutt, så vil jeg nevne rundstroppene av strikk jeg laget til selen. Dette var ment til det halvstive draget såm ikke hadde noe fjæring. Og det funket. Det jeg fant ut i ettertid var at det funker utmerket til det stive draget også, for og få mer fjæring. Å pulken er så sykt mye lettere å drage. Men jeg bytter over til de vanlige D-ringene for lengre nedoverbakker siden draget kommer litt fram og skubber borti meg (bak låret) Til det stive fjellpulken draget så skulle det ha vært flere fjærer langs på draget, la åss si til sammen 3 fjærer på hver side, slik at man får mye fjæring. Men da at man kan låse av de fjærene man vil får å få det mer fast. Her kan Fjellpulken notere seg den ideen🤣

Er det noen som har noen erfaringer med en eller begge pulkene nevnt over? Det ser ut som det er endel forskjell i pris på selve pulken i tillegg til ulike pakker. Og er et stivt drag «verdt» prisen, eller funker det stort sett med taudrag? På pariserpulken finner jeg blant annet et pakketilbud på Pariserpulk med tau til 1799kr nå (Hekta på tur), mens en pakke med stivt drag til Fjellpulken ligger på 3799kr på Fjellsport. Tenkt bruk er frakte baggasje til hytten (ganske bratte bakker), frakte ved, muligens turpulk også 😄

At drag foretrekkes i kuppert terreng kommer jeg aldri til å skjønne. Du har mye mer fleksibilitet i ordentlig kuppert terreng, og spesielt travers i sidehellinger med taudrag IMO. For nedoverkjøring bllir man fort vant til å holde pulken ved siden av seg, uten at det er noe problem. Om du trekker pulken i løs snø og den velter vil du være veldig fornøyd med taudraget vs et drag som vrir seg rundt så du må av med seletøy for å gå tilbake for å rette det opp. Det er ikke helt utenkelig at det skjer når pulken lastet høyt og tungt. Kanskje de eneste gangene jeg savner et stivt drag er de sjeldne gangene jeg går i skiløype (i midten) som er litt hard og isete så pulken glir altfor godt med nesten null innsats. Da er det litt kjedelig å måtte ta pulken opp på siden av seg i tauet for hver minste lille slake nedoverbakke for å unngå at den kjører inn i deg. Hvis bakkene til hytta di er så bratte at du går de ned til fots og ikke med ski kan det være litt lettere med et drag bak seg, men det er også helt kurant å gå med pulken foran seg i taudrag også om det er litt spor (bakende peker nedover). Jeg har brukt Transporter en del, men bare eid et Paris-brett uten at jeg rakk å bruke det før jeg solgte det igjen. Inntrykket er at du får litt mer plass i Transporter, men til bruken du skisserer hadde jeg gått for Paris uansett. Disse plastbrettene er litt forbruksvare, og prisen på Paris Expedition er det vanskelig å argumentere imot. Skitt Fiske har de inne til Kr 629 nå. Noen ekstra kroner til strikk og kroker, samt et taudrag som enkelt er lagd selv så burde du klare å havne rett under/på tusenlappen. https://www.skittfiske.no/merker/paris/paris-expedition-varepulk?channable=06e7d869640031303332343719&utm_campaign=&utm_content=&utm_source=prisjakt.no&utm_medium=cpc&utm_term=&variantId=103247

Jeg har hatt begge. Hvordan snøen er betyr mye. Pariserpulken er smalere og tipper ikke så lett som transporter pulken om snøen er løs. Dvs at du må gå veldig breidbeint med transporterpulken, eller gå et trippelspor. Så er det løs snø er nok 2 pariserpulken etter hverandre bedre. Men solgte pariserpulken, og beholdt transporterpulken. Personlig liker jeg best fast drag om det er hardt/oppkjørte løyper, og taudrag om det er løst. Men tror det nesten er bare en måte å finne ut hva som passer deg, og det er ved å teste ut selv… 🫣 For her spriker meningene mye.

Når du har brukt taudrag på Traverse mener jeg du har brukt det "feil"/urettferdig sammenlignet. Dra tauet igjennom senterringen i fronten så er alle problemer med at det er styrete å få det løs om tauet blir overkjørt borte! Jeg fjerna også dragfestene for det stive draget på min Traverse for at tauet ikke skulle hekte seg. Anbefaler også å lage seg en liten løkke/håndtak på passelig (til deg) kort lengde i taudraget nærme pulken som man kan holde i for å leie pulken på siden i bakker. Det gjør det generelt mindre masete. Jeg ser mange holder for langt tau når de kjører med pulken på siden. Da mister man fort kontroll på pulken ved å holde armen ut til siden og poenget forsvinner litt. Det gjelder å ha "riktig" lengde.

Jeg greier ikke å finne det igjen, men det var en tråd her for noen få år siden hvor det ble postet om å bruke en Sea to Summit hydraulic vanntett sekk, og feste taudrag i den. Den ble bært eller trukket alt etter som hva som passet best ut fra terrenget (90 eller 120l). Bæresystemet er avtagbart (brukes til drasele?) Ellers så finnes pullpack i to størrelser Edit: denne

Det høres ut som en grei løsning i farta, sett at man går med stivt drag på begge pulkene. Kan jo se en liknende løsning ved taudrag også. Skal iallefall teste ut, og se hvordan denne løsningen oppfører seg over litt distanse :) Se der ja! Denne løsningen innebærer ekstra dragfester bak på fremste pulk? Jeg har jo denne hendige løftehempen bak på acapulkaen, undres om den er solid nok til å kunne feste bakerste pulk i?

...og sjølv med taudrag er det mogleg å pakke så ein ikkje vert plaga av pulkvelt 😉

Jeg er veldig enig med deg. For min del vinner stivt drag hver gang, da med en liten løkke solid strikktau i D-ringene på dragselen for å få økt dynamikk og bedre bevegelsesfrihet. Løkkene må ikke være for lange, da kan draget ramme deg bak i lårene som du har opplevd. Opp til 10 cm lengde er mer enn nok for god effekt, uten noen ulemper. Eller man kan ha en lang løkke med en knute på ca 10 cm fra d-ringen, så kan man velge mellom kort og lang løkke. Totalt, i løpet av dagen, beveger jeg meg mer effektivt gjennom terrenget med stivt drag. Man slipper pulkvelt, man slipper at pulken kommer på feil side av en stikke, og man kan gå rett på alle bakker uten noen form for tilpasninger. I bratte oppoverbakker der man må gå sik-sak er også det stive draget bedre, for da følger pulken bak deg i stedet for å henge nedover bakken eller rulle rundt. Men det er tungt å snu med stivt drag når man gjør lappkast. (Jeg bruker sekk som dragsele, så jeg slipper å gå helt bak til pulken om jeg skal ha noe). Som reservedrag har jeg med et tynt og lett taudrag i pulken.

Jeg bruker fjellpulken sin pro-sele og har den utenpå ullundertøyet. Dvs jakka går utenpå selen. Dette er for å lettere kunne regulere antall lag jeg har på overkroppen. Blir det for varmt kan jeg ta av jakka uten å måtte ta av selen. Blir det for kaldt kan jeg ta på en fleecejakke utenpå seletøyet. Det gir også mindre slitasje på evt. membranjakke som gjerne er et dyrbart plagg. Nå bruker jeg taudrag og ikke stivt drag. Mulig stivt drag vil løfte opp jakka og gi vinden fritt leide.

Jepp - Det ble en heldig fordel jeg ikke tenkte på i forkant @foroll : Rapport kommer! Jeg tenker å bruke taudrag, så erfaringene er nok ikke overførbart til alle som går med stag.

Det er nok snø til å gå på ski, men ikke med ski man er redde for. Det kan fortsatt dukke opp litt snø frem til nyttår. Skal garantert ut med hunden igjen fremover så kan gi en update på føreforhold. Om det skulle være aktuelt så har jeg alltids en pariserpulk, pulksele og fastdrag eller taudrag du kan låne.

Jeg har rigget Parispulken min ala Fjellfedre: https://www.fjellfedre.no/2018/02/guide-diy-paris-expedition-pulk-fjellfedre-edition/ ..men synes strikkene har vært litt i overkant stretchy, som gjør at lasten flytter seg litt for lett sideveis f.eks ved en velt. Etter litt tid ved symaskinen er nå endelig mk2 på plass. Bytter ut strikken med en mix av 6mm(?) statisk tau og webbing, og bruker g-kroker istedenfor de franske karabinerne: Har foreløpig satt på elastikk bare på første og siste bånd, slik at båndet står litt i spenn når det er festet og strammet. Har lagt inn en failsafe slik at ikke strikken kan ryke, tilsvarende som på taudrag: G-krokene er den åpenbare akilleshælen i opplegget. De er litt bøyd for å forhindre at båndet glir opp, men det blir spennende å se hvordan dette funker i praksis: Har festet det statiske tauet med små løkker i hullene langs kanten, så det er ganske enkelt å justere på ting ved behov: Håper det kommer en anledning til å teste ut i praksis snart!!

Nettopp kommet ned etter en 5 dagers tur inni Børgefjell Nasjonalpark. Planen var å ligge i telt hele turen, men fikk tilfeldigvis nyss i at hytten til jeger og fisk var blitt ledig, så jeg dro ned i bygda og hentet nøkkelen slik at jeg kunne ha 2 dager der på slutten av turen. Pulken pakket og klar for avmarsj - i ordets rette forstand! Gikk hele veien opp til Storelvhøgda på bena med skiene på pulken! Skikkelig hard skare. Obligatorisk bilde fra Storelvhøgda - på med skiene og så er det ca 11 km igjen å gå inn Orrekskardet mot Jengelen. Teltplassen ved Jengelen. Jeg bruker dagene til å gå turer i området - over til Less-kjukkelen fikk jeg whiteout, men hadde også gode øyeblikk med vindstille og sol og snorking i lyngen. Rypen kaklet overalt, og naturen er i oppvåkning. Var over mot Langtjønna, Kyllingen, Blyvatnet og over Tunnurfjellet. Fantastisk skiføre. Koselig å lese i gjesteboken - og også mimre tilbake til tidligere turer jeg har vært her inne som er omskrevet i boken. Lørdags kveld kommer to karer som er kjent for oss på fjellforum - det er Lars og Kim som har tatt et helt år fri for bare å dra på tur. De hadde lånt en forlenger til isboret 3 uker tidligere, og skulle levere det tilbake. De fikk overnatte på hytten siden jeg var alene og dette var de takknemlige for. Mye turprat og de hadde mange erfaringer å dele etter å ha vært kontinuerlig på tur siden i fjor høst. De hadde kutte mye sosiale medier med unntak av Fjellforum, og lovte de skulle skrive en rapport etter turen her hos oss I dag søndag gikk vi ut - fortsatt glitrende skiføre, men jævlig varmt, solsteik og vindstille, så vi svettet og solkremen gjorde øynene såre og ømme. Ikke et vindpust før vi var nesten nede ved bilen. Karene imponerte med skikjøringene ned "bratta" mot Tomasvatn med taudrag og 2 pulker uten noe heft. Jeg kjørte de til Majavatn stasjon slik at de kan fortsette prosjektet med Femundsmarka senere.

Noen betraktninger etter å ha brukt Traverse 145 på noen turer nå: - Pulken er supergod i løs snø. Der vi med en mye smalere Xcountry 118 med stag slet med kontinuerlig pulkvelt i den løse snøen brøytet Traverse med taudrag igjennom lett som bare det. Det brede skroget gjør nok sin nytte her. - Pulken glir som forventet godt når den er oppå snøen. Fra den godt slitte Transporter 155-pulken min er det som å dra en mye lettere pulk, siden den ikke suger seg fast i snøen på samme måte ved stans. Dette kan dog være tveegget når man står i brattere heng og gjerne ikke ønsker at pulken SÅ aktivt skal prøve å dra deg ned 😅 - Bakre tilgjengelige glidelås brukes flittig. Her får jeg fint plass til dunjakka, jervenduk og dagens lunsj. Mye bedre type åpning enn på Xcountry. - Som nevnt tidligere: De laaaange festereimene på pulken settes godt pris på. Hvis du MÅ så kan du få veldig mye greier oppå pulken. - De centimeterene den tar er godt brukt, og det betyr at passasjersetet i bilen kan stå liitt lenger bak enn det kunne med feks Transporter 155 som bygger unødvendig mye ut i alle retninger - Taudrag-spesifikt: Jeg kommer til å forkorte hanefot-tauet i fronten (sidene) av pulken til å være akkurat ikke langt nok til å kunne falle ned og under pulken. Det skaper unødvendig mye styr når dette skjer. I de værste tilfellene går pulken forbi meg og så langt at større deler av tauet går under så den må dyttes bakover for å få tak i tauet igjen. I de mildere tilfellene må jeg likevel rykke til for å fiske ut tau og karabiner fra under pulken. EDIT: Istedenfor å korte ned hanefoten dro jeg bare tauet igjennom senter-ringen i fronten av pulken. Alle problem løst Det blir litt krefter på punktet, men det regner jeg med det tåler!

BNettsidene deres er litt over middels på trynet og beskrivelse og detaljer forsvinner f.eks om man har valgt engelsk som tekst. Detaljer for Travers er imidertid: Standard utstyr inkluderer: Forsterkningslist av aluminium Fjellpulkens solide innfesting for pulkdrag Innfesting for taudrag Solide D-ringer for ekstra lastsikring / ekstra drahjelp Utskiftbare glidemeier Stavpunkt Spesifikasjoner: Lengde: 165 cm Bredde: 56 cm Opptil 715 liter pakkevolum Maks anbefalt pakkevolum: ca. 390 liter Vekt: 7,88 kg

Førjulstur på Hardangervidda, selvfølgelig etter en altfor ambisiøs ruteplan som veldig fort ble nedjustert etter form og forhold. Jeg startet i mørket like ved Halne Fjellstugu, fra en brøytet parkeringslomme. Det skal vise seg å være lurt å ha med spade når man parkerer i disse lommene i noen døgn Turen skulle eegentlig gå tett opp mot Hardangerjøkulens østside, og delvis retning Finse før en retur. Føret i kombinasjon med litt vel kuppert terreng gjorde at jeg nedjusterte til en ~16 kilometers rundtur over Olavsbuvatnet, nedenfor Kjeldenuten(e) og over Olavsbuhæa og Halnebotnane før retur til bilen. Fredag kveld i mørket var føret veldig delvis panserhardt og skarete, men mye snøfall og vind begge nettene gjorde resten av turen til baksing i tung løssnø og semi-hardpakket nysnø som akkurat ikke bærte nok og det ble blytung å bevege seg fremover. Det kan meldes om gode mengder snø i området. Det var null problem å ha 1+ meter dyp grop i teltet. Ikke på de blåste heiene, men på de flatere partiene. Jeg prøvde ut Åsnes Falketind 62 Xplore-skiene for første gang, og jeg mistenker at kanskje (bare kanskje) hadde de 10cm lenger Nansen-skiene mine klart å bære noe bedre på den semi-pakkede snøen. Sannsynligvis ikke. Morsom ski uansett, og jeg liker at de er litt kortere. Det er mye mer manøvrerbart opp bakker i løssnø i hvert fall! Litt annet føre må til før jeg kan gi noen dom på glid for pulktrekking. Andre nye ting ble også testet: Fjellpulken Traverse 145 - Denne liker jeg veldig godt, men jeg syntes det var vanskeligere med taudrag og "meiepulk" enn taudrag og plastbrettpulk. Kanskje mest på grunn av tau-innfestingen på de fremre sidene av pulken istedenfor i front. Pulken er nok mer stabil og veltesikker ved å feste inn i sidene, men det kunne kødde seg til når jeg skulle kjøre ned bakker og hanefoten rakk å bli dratt under pulken før jeg fikk tatt tauet og kjørt pulken på leggen. Kanskje det er like greit å korte ned hanefoten så tauet ikke klarer å legge seg under? På bekostning av ingen tau-brems, men det bruker jeg ikke så mye bevisst. Før hver tur tenker jeg alltid: Har du det viktigste med? Telt, liggeunderlag, sovepose. Grei nok sjekkliste. Likevel klarte jeg å glemme liggeunderlag. Heldigvis bare det ene skumplastunderlaget! Oppblåsbare Exped Synmat 7 gjorde fint jobben alene med et fleeclepledd jeg rasket med fra bilen, men jeg passet på å være ekstra forsiktig med det opplåsbare denne gangen

Kikk på finn.no! Dukker opp drag til 1000-1500 kr nå og da. Tau med elrør-drag tror jeg ikke funker så bra. Har du draget i kryss får ikke hunden brukt bakbeina fritt. Har du de ikke i kryss vil hunden kunne gå mye ut til siden uten at pulken snur etter før vinkelen er brå, og da er den lett å velte. Et helt stivt drag er nok å foretrekke. Men du kan selvsagt prøve det en flat plass med tom pulk. Hvis du får pulk til å funke, så synes jeg det er mye bedre å samarbeide med hunden om én stor pulk. I motbakker kan du gå ved siden av den og hjelpe med taudrag. Alternativt ha sekk selv og pulk på hunden. Vanskelig å hjelpe hunden med pulk når du selv har en...

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Du kan ikke bruke det ordinære draget. Det har en stang på tvers som hunden sparker oppi med bakbeina. Hundedraget har i tillegg en bedre vinkel for hunden. Det går rett bak, så ikke hundesela blir dratt ned. Menneskedraget kan potensielt vri sela litt så den kommer mer i halsen. Hundedragene har også bøyle (unntatt noen gamle typer). Bøyla er super for å hjelpe hunden, spesielt i nedoverbakker til styring og bremsing. Om ikke pulken er for tung og bakken for bratt vil hunden etterhvert kunne lære seg å styre og bremse bedre selv, men det kan den ikke nå. Og du vil ikke at hunden skal bli skremt av pulktrekking. Også fint å dra i bøyla for å få henne inn i sporet om hun fjaser, for å holde kontroll om man passerer reinsflokk, eller hjelpe over korte bakker. Og husk, du må ha en god kombisele tilpasset pulk. Gå foran og pass på at selen ikke kommer oppi halsen og kveler. Det hører du. Sela som passer supert til snørekjøring trenger ikke passe til pulk, fordi man trekker fra ringene på siden og ikke bakerst på sela, og vinkelen er annerledes. Men dette hører du. Ikke for tung pulk. Hunden er ennå ung. Kroppen er ikke ferdigutviklet og psyken er ikke like robust som en godt voksen hund. Du kan gjerne starte med tom pulk, så øke vekt litt gradvis til 50 % av kroppsvekten hennes. Det avhenger litt av hvor vant hun er til å trekke, og hvor godt hun liker det. Hun bør beherske det godt før du øker mer vekt, men i slake bakker bør hun klare det (både opp og ned). På flatmark og hardt føre kan det godt hende hun lett trekker dobbelt så mye som sin egen kroppsvekt, men hun har ikke sjanse til å komme seg opp en bakke, og å la henne sette utfor nedoverbakke med det er direkte farlig! Du selv bør henge i strikk (4-5 m lang, du kan f.eks. skjøte to strikk, eller koble 2 m fast tau til en strikk) koblet i hunden. Da kommer du bak pulken og kan bytte side uten å måtte hoppe over den. I skikkelig bratte motbakker kan du feste deg selv til pulken med ene strikken (som et taudrag) og trekke den selv, og bruke den andre til å ha hunden i beltet ditt som snørekjøring. I bratte nedoverbakker i bør du ta pulken selv. Da kan du ploge med pulken foran deg, og da er bøyla super å holde i. Det ble et langt svar! Men håper det var til nytte. En hund som drar pulken for deg er en super luksus! Det blir gøy for deg og hunden!

Ja eg har hatt moglegheiter for både fjellpulkendrag og taudrag på eit brett. Har ikkje laga det til på dei siste då eg stort sett endar med å nytte taudraget, men på det brettet eg gjorde det på var det fint at fjellpulken sitt kan foldast tilbake som ei "ramme" på brettet, og slik vere påmontert men ikkje i bruk, på dei strekningane taudrag er betre.