Søk i nettsamfunnet

Jeg har foretatt en enkel test, og kommet fram til: En sammenligning: Trangia er velkjen velprøvet og anerkjent. Biltema er for meg et nytt produkt. Det settet som ligner mest på Biltema sitt er Trangia sitt 25-2, men det er vanskelig å få tak i, og nesten ikke billigere da 25- fire med stekepanne med nonstick belegg tydlighvis er storselgeren. Hva får vi da hos Bitema? Jeg oppfatter det som en etterligning av Trangias 25-2 med enkelte endringer, bare for å unngå å bli kalt kopi. Hva har Biltema som Trangia ikke har? Lavere vekt, d.v.s. tynnere metall. En praktisk sil som slippes ned i kaffekjelen. Eget lokk/tallerk som passer på den store kjelen. Hva har Trangia som Biltema ikke har? Litt mere solide gryter og panne. (Nonstick belegg som alternativ på både gryter og panne.) En litt mer solid brenner. Lokkm på kaffekjelen som sitter litt bedre fast. Stort nok lokk på kaffekjelen til å putte brenner og handtak nedi. Mulighet for å sette inn gassbrenner eller multifuelbrenner. Kjelene og pannene kunne bruke om hverandre, men stekepanna stod ikke fult så stødig på stormkjøkkene av ulikt merke. Brennerene var tilsynelatende like, men går ikke om hverandre. Biltemabrenneren har litt mindre diameter, og faller nesten gjennom hullet til brenneren hos Trangia. Dermed er det heller ikke plass til trangias gassbrenner eller multifuelbrenner. Da må det lages større hull, og åpning for slange og evt reguleringshendel.. Nå er ikke prisforskjellen på 300 kroner avskrekkende for de fleste, prisdifferansen på i over kant av 150% høres mye værre ut. Jeg foretok en enkel sammenligning. Testforhold, vindstille 180C, vanntemperatur 120C vannmengde 500g kokes til det høres, ta av lokket og ser at det bobler jevnt. ________________Biltema__________Trangia Koketid__________9min 50 sek______8min 20sek Forbruk rødsprit___13 gram_________14 gram Forsøket ble utført kun 1 gang, begge brennerene startet normalt fulle, med 75 g rødsprit. Konklusjon Biltemas stormkjøkken er litt lettere, litt senere og koke på og bruker litt mindre drivstoff. Alle forskjellene er så marginale at her må forholdet mellom vekt soliditet pris og mulighet til tilbehør være avgjørende for valget. · For de fleste som behandler utstyret pent vil begge gi en tilfredstillende løsning · For de som ønsker fleksibilitet m.h.p. å kunne bruke gass eller multifuelbrenner så vil Trangia fortsatt være enerådende. Jeg har da sett bort ifra netthendte brukere som vil kunne bygge om biltemas kjøkken til egne behov. Fra hjemmesidene til Biltema og Trangia har jeg hentet fabrikkdata. pris Trangia er hentet fra xxl. Biltema # 26-491 Stormkjøkken, 9 deler Praktisk for friluftsliv og camping. Produsert i aluminium. Vekt kun 0,9 kg. Utprøvd konstruksjon: holdbart og feltmessig. Består av følgende: Stekepanne/lokk Ø 21 cm Kasserolle 1,2 liter Kasserolle 1,5 liter Kaffekjele Vindskjerm, øvre Vindskjerm, nedre Brenner, regulerbar med skrulokk Håndtak Bærerem Pris kr 198,- (Biltema) Trangia: Nr. 25-4/100254 Kök med 2 Kittlar i aluminium, 1,75 och 1,5 liter 1 Kaffepanna i aluminium, 0,9 liter 1 Non-stickbelagd stekpanna, 22 cm Ø 2 Vindskydd (övre och undre) 1 Spritbrännare 1 Tång 1 Rem Vikt 1300 g Pris: 499 (XXL)

Fra det aktuelle vedtaket som er diskutert i slutten av denne tråden står det sitert fra høringsuttalelsene, uttalt av Ørsta kommune: Bjørke er ein utkant i Ørsta kommune som er prega av stagnasjon og fraflytting. Kommunen ser det som svært viktig å styrke næringsgrunnlaget slik at busetting og anna aktivitet kan oppretthaldast. Det er dette som er kjernen. Lokaldemokratiet ønsker å opprettholde bygdesamfunnene i kommunen. Ikke bare i dette tilfellet, jevnt over hele landet - enten det er ved sjøen eller i fjellet. Hekkende sjøfugler, trekkfugler, reinsdyr, 2-beinte naturnytere, u name it - kommer i konflikt med næringsutvikling. I sentrale strøk er det jevnt over bare noen midlere hensyn til andre 2-beinte som må tas, ellers er det tut-og-kjør. Det er rått parti spør du meg, og slett ikke rart at bygdene taper. Dessverre. De få strengene de har mulighet til å spille på blir sterkt amputert. Turisme kan hjelpe noen få bygdesamfunn, men det er ikke noen utømmelig næringskilde som kan generaliseres å gjelde alle. Min tilknytning til bygdene er ikke altfor stor, dvs at min kones bestefar bygde faktisk et lite kraftverk på Sætrefossen før 2.verdenskrig. Dette var første strømmen til bygdene innerst i Hjørundfjorden. Han var også en av "ingeniørene" bak utbyggingen av det som nå er kraftutbyggingen av Tussavatnet i samme område (ved Hornindalsrokken). Utover dette har jeg knapt tilknytning overhodet, men jeg setter umåtelig stor pris på å slå av en prat med de jeg treffer på fra bygdene under fjellene - helst av den eldre garde. De har mange fascinerende historier å fortelle, det gir en ekstra dimensjon spør du meg Jeg fant forresten dette bildet av den nå ikke lenger utbyggingstruede fossen, http://www.norlandia.no/cgi-bin/norlandia/imaker?id=69298 Det er et flott vannfall, men ikke på langt nær så imponerende som f.eks de syv søstre i Geiranger http://www.norphoto.com/r/m.php?p=6480

Så dette først nå. Hvilke "grunnleggende prinsipper"? Kommunene er ikke og har aldri vært autonome enheter, ihvertfall ikke siden Hårfagre klippet sveisen. I saker som anses å være av nasjonal interesse kommer nasjonale myndigheter inn. I stedet for å antyde ting kan du heller sende en klage til OED hvor du forteller hvorfor du mener at saksbehandlingen ikke er gjort på en ordentlig måte. Men sett deg inn i saken og les forvaltningsloven først.

Cecilie Skog måtte snu på vei til Carstenz Pyramide. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/09/457294.html

Da var Gjeldnes i mål... "– Det har bare blitt ett truseskifte på meg siden turen startet, opplyser Gjeldnes til Aftenposten." Truseskifte eller ikke.. Gjeldnes er en verdig representant for en av de mest ekstreme nordmenn noensinne synes jeg. Han stikker ikke trynet for langt frem den karen, men prestasjonene er jo bare helt ekstreme og nesten ikke til å tro! En av top 10 i hvertfall. 4804 Km.... Norge på langs blir jo en lek i forhold... http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/03/456770.html

Berre å bøye seg i støvet for Nils igjen altså. Når det det gjeld navnet har eg aldri høyrt noko anna enn Vangsen, og det er jo det som er brukt på Fjellluft òg, så eg meiner det er det som blir brukt i Jostedalen. Ved å søkje i Norgesglasset på Vangsen, så kjem det opp, men ikkje om det vert brukt o. Ser på kartet at det ser ut som ein o, men det må vere ein trykkleif.

På nyeste utgave av Norgesglasset står det også Vongsen med "o", så den gjelder visst fortsatt. Det var forresten et bilde på www.fjelluft.com som fikk meg på sporet: http://www.fjelluft.com/breheimen/buskrednosi161200/PC160003-r.jpg De to kamelpuklene til høyre minnet veldig om fjellet midt i bildet til ods, og samtidig ligger det et høyere fjell ved siden av.

Fellene bør være like breie som skia. Hele veien. Hvis skia har litt timeglassform, ex 90-60-86, så bør fellene være 90 cm breie! Så monterer du fellene (godt sentrert) på skia, bruker en skarp kniv, og skjærer bort alt som stikker utenfor sidene, og helst 1-3 mm inn . (helst skal stålkantene ikke dekkes, da blir sidegrepet dårlig.) Fellene rakner ikke. Hvis du bruker smalere feller enn det skia er brei, får du betydelig dårligere feste når det blir bratt. Hvis du i tillegg går på skrå oppover og må kante skia, får ikke fellene feste i det hele tatt! Kutt fellene 5-10 cm fra enden av skia - det funker bra. (Hvis du ikke skal gå så bratt/toppturer, eller for det meste flatt med feller, ex trekke pulk på flater, er smale feller 40-50 mm ok) Ett annet alternativ er å la fellene gå opp bak skia, montere på 1 meter 2.5 mm nylonreim (type ryggsekkreim) i forlengelse av skifellen og skru fast en leppespenne eks( http://www.combatkit.no/products.php?g=100&p=21 ) 5 cm bak hælfestet bak bindingen. Så kan du stramme fella fast. Denne løningen ble tidligere levert av montana, og jeg har gode erfaringer med dette festet. I nødstilfelle, når fella er våt og det iser slik at den ikke fester seg under skia, kan du feste den med sportsteip 2-3 plasser rundt skia. Det hjelper en stund.

Fra pakkliste for vintertur Svalbard med telt (utelatt Svalbard effekter som våpen, snublebluss,tau, nødpeilesender osv) Personlig : 12 kg Felles : 3 kg Mat/Drivstoff : 1-1,2 kg/dag -> 5 dager =5-6 kg Totalt : 20 kg for 5 dagers tur. Stæsj som mange liker : kniv, kamera, feller, GPS, lys, litt kvelsfyring m/primus, handkle,solkrem,teip osv -> 1-2 kg Vanlig turvekt 21-22 kg. De nevnte 25-35 kg var som sagt ved førstegangstjenese hvor militære dingsebomser utgjorde en stor del. Ellers er vel de som bedriver jakt ikke helt ukjent med slike vekter.

Det er feil. Det står ingenting om det i Koranen. Fra Koranen, vers 4:29; O ye who believe! Eat not up your property among yourselves in vanities: But let there be amongst you Traffic and trade by mutual good-will: Nor kill (or destroy) yourselves: for verily Allah hath been to you Most Merciful! O ye who believe! Squander not your wealth among yourselves in vanity, except it be a trade by mutual consent, and kill not one another. Lo! Allah is ever Merciful unto you. O you who believe! do not devour your property among yourselves falsely, except that it be trading by your mutual consent; and do not kill your people; surely Allah is Merciful to you. Fra vers 6: 151; And take not life, which Allah has made sacred, except by way of justice and law. Ja, det kan jeg. Tamilske Tigre, IRA tidlig på 90-tallet, Okudaira i Japan og USA. Så det at du har "frekventert områdene som har høyest andel muslimer i Norge" gjør deg til en ekspert til å dømme en hel religion?! And?!

http://www.ntnui.no/langrenn/birken/ski.php http://www.skiingnorway.com/index.jsp?a=3618&exp=1837 http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/02/385094.html

Det var en gjeng med 14 forventningsfulle turister som møttes på flyplassen i Amsterdam etter å ha reist fra Bergen, Sandefjord og Ullensaker med fly tidlig på morgenen. Ferden fortsatte videre til Nairobi der vi tok inn på hotell i sentrum. Neste dag var også transport-dag, rutebuss til Moshi via Arusha ga oss en smak av Afrika, mens Nairobi minner mer om en vestlig storby. Returen var også samme vei, så det gikk med 4 hele dager til transport tur/retur foten av Kilimanjaro. Noen opplevelser var det på veien, men å bruke 2 feriedager på å kjøre rutebuss virker unødvendig når det er flyplass rett ved Kilimanjaro. Vandringen startet med Machame gate på 1800 meter, og første etappe var en lang vandring i slak oppoverbakke til Machame camp på 3100 meter. Neste dag var brattere, og endte ved Shira camp, en flott beliggende camp på ca 3900 meter med utsikt mot Mount Meru. Vi hadde regn hele dagen, til tross for at det var midt i tørketiden. Det regnet faktisk alle dager på hele turen, også på safarien etterpå, men de andre dagene bare i kortere perioder. Fra Shira camp gikk ruten opp mot Lava Tower og ned igjen til Barranco Camp, en dal som minnet litt om Rwenzori-området i Uganda som jeg besøkte i fjor. Her vokser den spesielle blomsten kjempesvineblom, som typisk er 5-10 meter høy. Dag 4 gikk opp en bratt vegg og videre til Karranga Camp, også denne på ca. 3900 meter. Med 3 overnattinger på i underkant av 4000 meter var det høydemessige grunnlaget for å gå videre mot toppen lagt. Det var en forholdsvis kort vandring opp til Barufu camp på 4600 meter, der vi tok tidlig ”kvelden”, for å bli vekket opp kl. 22:30 for litt mat og drikke. Avgang var ved midnatt og 5 timer senere var kraterkanten nådd ved Stella Point, 5732 meter over havet. Tempoet på toppdagen var noe høyere enn de andre dagene, men det er jo også et poeng å ikke befinne seg for lenge i en høyde man ikke er akklimatisert for. Med fersk nysnø og fullmåne var det ikke behov for lykter. Fra Stella point var det tilnærmet flatt opp til høyeste punkt Uhuru peak. Vi tok det rolig det siste stykket, ettersom solen enda ikke hadde stått opp. På toppen var det konjakk, kransekake, golfspill(hole-in-one ned i krateret) , sang og dans før vi ruslet nedover igjen. Jeg har lært at sistemann til camp’en er førstemann til toppen, så jeg somlet som best jeg kunne alle dagene frem til toppdagen, da la meg i rygg på guiden og ruslet forbi han det siste flate stykket mot toppen. Jeg stoppet opp like før toppskiltet for å ta noen bilder, og plutselig var det en av de andre turistene som var foran meg. Det ble en liten 60-meter på nesten 6000 meter over havet, det gikk faktisk helt greit, hadde egentlig ventet at det ble full stopp etter noen få steg, men her var det nok litt adrenalin inne i bildet. Vi vandret ned til Barufu for en liten hvil før vi gikk ned Mweka-ruten til en camp på 3100 meter, og neste morgen ned til sivilisasjonen på ca. 1800 meter. Det var tilbud om å gå helt ned fra toppen, dette virket umennekelig da vi var kommet ned til 4600 meter, men jeg tror det hadde gått greit for alle likevel. På turen var det deltagere i alderen 32 til 75 år, med en snittalder i overkant av 50 kan jeg tenke meg. 75-åringen måtte gi seg allerede etter 2 dager, litt synd for den mye yngre kona hans som valgte å bli med ned, og som sannsynligvis hadde klart toppen. Det var en del tilfeller av maveproblem på turen, og en måtte gi seg toppdagen på grunn av dette, ellers kom alle opp i fin form. 11 av 14 på toppen er ikke galt med den alders-sammensetningen. Mens vi var i fin form, sto vandrerne fra Coca-Cola-ruten og spydde i kø langs kraterkanten. Opplegget med bærere og guider som bærer sovetelt, spisetelt, bord og stoler rundt hele runden virker temmelig sprøtt på oss nordmenn, men det er en del av pakken man ikke kommer utenom. Ved den øverste campen er det heller ikke vann, så det må bæres opp. Vi gikk kun med dagstursekker, mens guidene og bærerne slet hardt for noen få dollar om dagen. I mat-teltet ble vi servert 3-retters middager, varme luncher, frisk frukt hver dag osv. Litt imperialistisk det hele, men det er snakk om sysselsetting, og man må bare vende seg til systemet. Jeg vil anbefale andre å bli med Jarle på fremtidige turer. Jeg var litt spent på hvordan det ville være å bli med en som har reist mye på solo-turer og nå skulle lede en såpass stor gruppe. Likte lederstilen godt, og Jarle taklet greit et par litt mer kinkige situasjoner. Noen endringer i opplegget er foreslått for senere turer, som nye turdeltagere vil nyte godt av. Men artig var det jo også å være forsøkskaniner. Her er gjemmesiden hans : http://www.jarletraa.no/ Dagene på safari etterpå var et eventyr blant dyrene i Afrika. Vi besøkte Lake Manyara og Ngorongoro-krateret. Det flotteste var en Gepard med en 2-3 dager gammel unge diltende etter. Vi kunne observere dem på ned mot 10 meters hold, og fulgte dem en halvtime. For øvrig ble aper,sebraer, løver, neshorn, giraff, elefant, flodhest, flamingo, struts, serval(et mellomstort kattedyr), bøffel, villsvin, kjempeskogsvin(spiste seg gjennom teltduken om natten og gnafset banan og sjokolade), gnu, impala, sebra, vannbukk, vortesvin, hyene, og sjakal observert. Det eneste dyret av ”The big five” eller ”The big nine” som ikke ble observert var leoparden, men den så jeg på safari i Uganda ifjor. Nå trenger jeg ikke reise på safari mer. Vel-vel, safari betyr kort og godt tur på swahili, og mer på tur skal jeg ! Familiebesøk hos en mann med 9 koner og 32 barn var også en opplevelse, pilogbue-jakt med buskmenn og fortæring av byttet(ekornstek) er heller ikke noe man glemmer, ei heller ”veistandarden”. På fjellet møtte vi også en familie på 5, der minstemann var 8 år. Det spekuleres i om han er den yngste som har vært på toppen. http://pub.tv2.no/nettavisen/friluftsliv/article542535.ece

Det nordmenn kan best er som kjent å sutre og klage. Vi er bortskjemte og vi har det alt alt for godt. Ingen nordmenn har interesse av å drive seterdrift lenger. Vi vil ikke en gang bo på landet, selv om vi liksom er så glade i naturen. Vi vil bo i byen, drikke dyr kaffe på minimalistiske og trendy uteplasser og vi vil gå i moteklær og gud vet hva annet. Den norske naturen er noe alle nordmenn later til å ha et romantisk forhold til, men man synes å enes om at den tar seg best ut på bilder. Jeg har ikke akkurat mange venner som kan forstå at jeg gidder gå en uke i fjellet og leve på knekkebrød og brun lapskaus. Da jeg var i ryfylkeheiene i 2005 endte jeg opp i Lysebotn hvor jeg skulle ta båt hjem. Lysebotn er en av norges vakreste naturperler, og er totalt fraflyttet, selvsagt. Det finnes noen standhaftige nordmenn som har hytte der, riktignok. Men ingen som gidder bo der fast. Men i turistsesongen trenger man noen for å ta i mot turister og slitne fjellvandrere, og da jeg kom ned en varm sommerdag i 2005 møtte jeg nesten utelukkende innvandrere. De stod i kiosken, og de jobbet i hotellet. De smilte og var hyggelige og veldig interessert i hvor vi hadde vært. En rundt 40 år gammel innvandrer, han var kanskje pakistansk, ble sløret i blikket da vi fortalte hvor vi hadde gått. Han la ut om hvor flott fjellet var her, om brusingen i blodet og frihetsfølelsen man får på fjellet. Jeg syntes det var pussig å se så mange mørkhudede i denne kjempenorske fjordbygda, men jeg innser jo at når nordmenn ikke gidder jobbe på så isolerte steder, så må de ansette andre. Her er vi vel ved sakens kjerne: Vi forventer at norge skal holdes rent og autentisk, men makter skjelden å gjøre noen innsats selv. Her hvor jeg bor er det for eksempel en neger som har jobben med å heise flagg hver 17. mai. Det opplever mange nordmenn som "feil", men det er jo ingen hvite nordmenn fra norge som ønsker jobben. Vi bare sutrer når vi ser resultatene av egen latskap. For dere vet vel hva det neste blir? Det bli at innvandrere demonstrerer seterdrift og melker geiter for turistene. Og hvorfor ikke? La dem som setter pris på naturen få sette pris på naturen! Den jevne nordmann gjør det tydeligvis ikke.

Barrocco skrev: Jeg er selv 1. gen innvandrer fra Sri Lanka. Har bodd i Norge i 17 år. Har en fartstid i forsvaret og vært instruktør med mange vinterøvelser bak meg. Det var greit å stå på ski og klarte å henge med på vinterøvelsene og synes den norske fjellheimen er så sinnsykt nydelig. Men for å sette det i litt spøkefullt lys: synes det er litt galt når A-gjengen og B-gjengen skal på skitur med 9mm i lomma, altså... "Kamerat, skal vi gå på ski med min fetter?, kamerat". Synes vi innvadrere har gjort nok innhugg i det norske samfunnet, på godt og vondt og nordmennene trenger en "buffersone", som kan f. eks være det norske fjellet. Og, Ja, jeg ER innvandrer og ikke norsk, selvom jeg er bedre å stå på ski i forhold til mange norske på min egen alder. Mener bare at mine innvandrerbrødre bør manes til å vise moderasjon. Jeg sier absolutt ikke at innvandrere bør holde seg unna fjellet, men vær så snill og slutt å gjøre krav på alt mellom Himmel og Jord og misbruke "allemannseretten" MEN.... Sett på en annen måte: Den norske naturen og fjellheimen er såpass usannsynlig vakker at alle som kommer kommer til dette landet bør oppleve den av repekt for landet og kulturarven. Men hva er det unnantt den mørke hudfargen som gjør at folk stusser og gubler "hva i helsikke gjør de svartingene her?" ..... Er det fordi vi ikke kan oppføre seg som andre norske? Slenger vi søppel overalt? Ja, dessverre så gjør mange av oss det. Er det en ting jeg beundrer nordmenn for og som jeg ofte nevner i så mange sammenhenger som overhodet mulig, så er det deres eksepsjonelle hang til å ta vare på naturen rundt dere. Beundringsverdig!. Fra barndommen lærer dere først og fremst HVA søppel er og at det absolutt, ikke under noen omstendigheter hører til i naturen. Av førstehåndserfaring kan jeg si at dette er nok det innvandrere har størst problemer med å forstå. I mange ikkevestlige land har man en svært slapp holdning til hvor søppel skal gjøres av og hvordan søppel skal håndteres. Dette har jeg merket på mange av de innvandrerne jeg har vært med i naturen sammens med. Ofte har jeg måtte rette krass kritikk mot at mitt følge ikke vil ta med seg søppelet, men heller legge det igen i naturen. At man tar vare på det estetiske i naturen er alles ansvar, men særlig for de som nyter den oftere enn andre. Jeg har pr. dags dato ikke møtt så veldig mange ikkevestlige som har ivriget etter å rydde opp etter seg, hverken i byen eller i naturen. Nå er jeg sikker på at det jeg får hard medfart for denne lille artikkelen. Fint! Det jeg forteller her er kommet fra egenopplevelser og førstehåndserfaring. Og selvsagt er neppe alle innvandrere slike, men inntil det skjer en drastisk holdningsendring blant innvandrere, så synes jeg faktisk at naturen bør være forbeholdt for de som faktsik kan opptre med etikette. Det er dessverre få innvandrere jeg har sett som kan det. Trist, vil jeg si. Enig med Barrocco. Hadde en etnisk nordmann skrevet dette ville han blitt stemplet rasist av visse hjernedøde ekstremister her.

Hei Kai. Hva slags type salonggevær har du kjøpt? 70 Meter bruker å være et fint hold å skyte inn børsa på. Hvis løpet er gjenget opp for lyddemper, er det ofte en fordel å bruke demper. Får en økning i "løpslengden" da, og en liten hastighetsøkning på kule, ca 15-30 m/s. Ofte opplever man økt presisjon også, men kan være variabelt fra våpen til våpen. Vind er et problem på lengre hold med kal.22. Men ofte kan en liten siktejustering i forhold til målet være nok for å treffe, dvs sikt litt mot vinden på målet. Billig ammo, gir mulihet for mye trening da. Fint å prøve litt varierende hold. Som tildligere nevnt er hullspiss dårlig ammo på rype, mener det var krav om hullspiss på rypejakt før. Tror dette har falt bort nå, godt er det. Helmantel fungere fint. Mye ammo å velge mellom, du må nesten prøve deg litt frem. Presisjonen er forskjellig etter børse og ammotyper. Jeg bruker mest Federal Hollow Point, og noen ganger Stinger fra CCI. Stinger er ikke noe særlig på mindre vilt, tror Stinger ligger høyest i anslagsenergi også. Ofte blir bare salonggeværet hengende på ryggen når jeg er på rypejakt, hagla er mest brukt. Er ikke mange rypene jeg har skutt med 22. Men ofte under vinteren med milde perioder, kan den være aktuell. Rypa er hvit og sitter ofte på snøflekker, da er salonggeværet fint. Følgende er referert fra Direktoratet for Naturforvaltning http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=3172 Salongrifle (salonggevær) i kaliber 22 LR kan berre brukast til jakt på viltartar som er så store som eller mindre enn ein hare, men ikkje til hare. Salongrifle i kaliber 22 LR er derfor ikkje lovleg til felling av bl.a. storfugl, gjess, skarv og større viltartar. Lykke til

sonyx liker a dokumentere det han sier og jeg tror kanskje han er en prof. Frp/hoyre tilhenger som liker a fiske litt her o der. Men hvorfor i allVerden her i Fjellforum!!! Fjell o dal er jo for alle...!!! Humm....

Medier er en del av demokratiet o det ma vi alle aksepterer som bor i norge.

Catch 22.

Jeg er selv 1. gen innvandrer fra Sri Lanka. Har bodd i Norge i 17 år. Har en fartstid i forsvaret og vært instruktør med mange vinterøvelser bak meg. Det var greit å stå på ski og klarte å henge med på vinterøvelsene og synes den norske fjellheimen er så sinnsykt nydelig. Men for å sette det i litt spøkefullt lys: synes det er litt galt når A-gjengen og B-gjengen skal på skitur med 9mm i lomma, altså... "Kamerat, skal vi gå på ski med min fetter?, kamerat". Synes vi innvadrere har gjort nok innhugg i det norske samfunnet, på godt og vondt og nordmennene trenger en "buffersone", som kan f. eks være det norske fjellet. Og, Ja, jeg ER innvandrer og ikke norsk, selvom jeg er bedre å stå på ski i forhold til mange norske på min egen alder. Mener bare at mine innvandrerbrødre bør manes til å vise moderasjon. Jeg sier absolutt ikke at innvandrere bør holde seg unna fjellet, men vær så snill og slutt å gjøre krav på alt mellom Himmel og Jord og misbruke "allemannseretten" MEN.... Sett på en annen måte: Den norske naturen og fjellheimen er såpass usannsynlig vakker at alle som kommer kommer til dette landet bør oppleve den av repekt for landet og kulturarven. Men hva er det unnantt den mørke hudfargen som gjør at folk stusser og gubler "hva i helsikke gjør de svartingene her?" ..... Er det fordi vi ikke kan oppføre seg som andre norske? Slenger vi søppel overalt? Ja, dessverre så gjør mange av oss det. Er det en ting jeg beundrer nordmenn for og som jeg ofte nevner i så mange sammenhenger som overhodet mulig, så er det deres eksepsjonelle hang til å ta vare på naturen rundt dere. Beundringsverdig!. Fra barndommen lærer dere først og fremst HVA søppel er og at det absolutt, ikke under noen omstendigheter hører til i naturen. Av førstehåndserfaring kan jeg si at dette er nok det innvandrere har størst problemer med å forstå. I mange ikkevestlige land har man en svært slapp holdning til hvor søppel skal gjøres av og hvordan søppel skal håndteres. Dette har jeg merket på mange av de innvandrerne jeg har vært med i naturen sammens med. Ofte har jeg måtte rette krass kritikk mot at mitt følge ikke vil ta med seg søppelet, men heller legge det igen i naturen. At man tar vare på det estetiske i naturen er alles ansvar, men særlig for de som nyter den oftere enn andre. Jeg har pr. dags dato ikke møtt så veldig mange ikkevestlige som har ivriget etter å rydde opp etter seg, hverken i byen eller i naturen. Nå er jeg sikker på at det jeg får hard medfart for denne lille artikkelen. Fint! Det jeg forteller her er kommet fra egenopplevelser og førstehåndserfaring. Og selvsagt er neppe alle innvandrere slike, men inntil det skjer en drastisk holdningsendring blant innvandrere, så synes jeg faktisk at naturen bør være forbeholdt for de som faktsik kan opptre med etikette. Det er dessverre få innvandrere jeg har sett som kan det. Trist, vil jeg si.

Enig med Knut om at dette er en super maitur på ski! Vi gikk den et år der 17. mai sammenfalt med pinsen, men kombinerte den med Josten på langs, i supervær. Ingen sikring var nødvendig før Kåpa. Vi hadde leir på passet nord for Kåpa. Et vanvittig stilig sted å ha leir forøvrig, kan anbefales på det varmeste. Vi hadde med en uerfaren, og det gikk veldig bra. Vi rundet Kåpa på østsiden. Det var en 3-4 meter stein før et 50 grader bratt (jepp, jeg målte), 50 meter langt snøfelt, men ved lite snø skal man være klar over at den har en voldsom bregleppe nær bånn. Vi rapellerte ned mesteparten av den. Den er grei å klatre ned, men jeg var glad for å ta den på rapell, og satte en standplass for den siste uerfarne i bånn (det hadde ikke vært nødvendig med 50 m tau, men vi hadde bare 40 m). Sistemann klatret ned usikret og syntes det var helt greit. For å oppsummere min erfaring fra standardruta på Kåpa, så er det noen monstersprekker rett ved toppen av Brattbakkane, så definitivt tau her når snøsmeltingen har begynt. I skarene før Kåpa er det mye sprekker, så tau her også. Men Mortens rute har jeg ikke mye å fortelle om.

No e det lite med turrapporta her, så kjæm med min, selv om det itj e my variasjon i turmålan den siste tida. Onsdag hadd Fjellfinn og æ funne ut at værmeldinga var grei nok, og meteorologan lova brukbart turvær så vi drog ivei i rætt tid om morran. Da vi kjørt over Nerskogen va det litt nysnø, men helt vindstille og siden det va meldt oppklarning, såg vi frem te en flott tur. Men det starta med at vi kjørt oss fast på parkeringsplassen ved Breen Etter litt lirking klart vi å parker på noenlunde folkelig vis, men syntes nok det va drøyt nok med 40 kr i parkeringsgebyr på en ubrøyta plass. Vi la ivei litt før kl. 10:00 og labba ivei på ubrøyta hytteveia oppgjennom hyttefeltet. Rundt 20 cm nysnø som va laus og ga håp om flotte føreforhold oppover. Da det va slutt på veien va snøen så djup av vi mått på med skian og det gikk itj fort i motbakkan når knæet itj like "fiskebein". Etter hvert kom vi inn på et spor der det har vært folk før oss sånn at underlaget vart likar. Vi kryssa Breesbekken te vestsida og Fjellfinn prøvd sæ med kortfellan, men i djupsnøen løsna dæm lætt så han mått klæm dæm på igjen flere gang. Etter at vi kom over bjørkeskogen begynt det å blås, og det vart etter hvert langfella på oss begge. Dæm satt my ber og mine hang iallefall flott fast helt opp te toppen. Men maset i nysnøen og med fellan hadd tatt tid, og vi skull prøv å få oss en liten matbit og litt varm drikke da vi kom oppover mot Våråndfonna. Endt te slutt opp under en stor stein, men det føyk så my at sekken mått snøres sammen for itj å fyk full av snø. Det va såpass utrivelig at tanken på å snu meldt sæ. Men vi en nån gamle stabukka og streva oss videre opp te toppen av Storhornet. Og etter å ha gravd frem døra på steinbua på toppen vart det en kort rast inni bua og innføring i turboka; nesten 45.000 navn no - e neste frista te å følg med så det bli sjans te å bli nr. 50.000 Det gjor godt med litt varm te og resten av nista, men vi hadd selvfølgelig brukt alt for lang tid opp og mått prøv å kom oss ned mens det enda va litt dagslys. Heldigvis e dagan blitt merkbart længer siden jula Sikten va itj my å skryt av og det var bra at det va et blokkfelt som va avblåst som vi kunn sikt etter så vi kunn hold kursen nedover. Med så kraftig vind og i dårlig sikt ble det my traversering for å kom ned, men det gikk over all forventning. For å slipp alt for my traversering ned bratta mot Breesbekken bar vi skian over snaurabban et stykke. Grudd litt for djusnøen i manglende lys nederst, men det gikk over all forventning, kjørt stort sett på sida av løype i den djupeste snøen så farten vart itj så høg. Da vi kom ned te hyttfeltet va det brøyta og dermed berga vi fint ned te parkering, men klokka vart næsten 17:00. Det e nok mang som har gjort turen på mindre enn 7 tima, men etter forholdan va det en grei tur. Synd at itj værmeldingan slo te, men det gir jo anledning te å gjenta turen i finvær sånn at utsikten kan nytes.

Eg er ikkje det minste overraska over den høge temperaturen på Jan Mayen. Det er mange grunnar til dette, men der og då det skjer, dreier det seg om meteorologi. Det er ein kombinasjon av luftstraumar, vindretning og havtemperatur, (og topografiske frohold som resulterer i føhneffekt), som er grunnen til temperaturen der og då. Nord-Norge er inne i sin kanskje mest regn!-fulle vinter nokosinne, og det er berre litt sidan at det var 7-8 varmegrader i Karásjok. Svalbard har truleg ikkje hatt ein vinter med så mange regndagar som no, etter at folk fann sjøvegen til Svalbard. Varmlufta trekkjer nok heilt opp mot Nordpolen, og det har truleg vore varmegrader der óg nokre gonger i vinter, men det er det ingen som kan fortelja oss. Hugsar de at Vest-Grønland sette varmerekord på heilårsbasis i fjor, og dette skjedde i februar, trur eg det var. Temperaturen som var oppgjeve i media var 16-17 varmegrader. Etter seiande hadde ikkje temperaturen vore så høg på dei "varmaste" sommardagane ein gong der borte. Russland/Sibir og Europa frå Finland/Danmark/England og sørover har "tidenes" (ingen hugsar lenger enn frå 12 til middag likevel) kuldevinter denne vinteren. Kraftige og kalde høgtrykk i aust hindrar ikkje fenomenet "sønnavind og vatn" i Nord-Atlanteren og langs Norskekysten, men er derimot ein medverkande grunn til den varme vinteren i polare havstrøk, truleg heilt til Polpunktet (og nedover på andre sida??). Sidan høgtrykka og luftstraumane opptrer slik dei gjer, er dei polare havområda dømt til å få skylt over seg dei varme vindane om vinteren. Dessutan vert varmeperioden denne vinteren meir langvarig enn tidlegare. Dermed held havtemperaturen seg høg, og det resulterer i endå varmare vintrar, og dermed er sirkelen i gong, og dette aksellerer fortare enn tidlegare. Gjennom historien vil dette uansett svinga att og fram over lange tidsrom. For dei næraste generasjonane del nokre århundre framover, er det berre å innsjå at snøvintrane er midlertidig historie. Sist snøvinter på Vestlandskysten var i 1994. Mykje tyder på at det var den siste i denne omgong, (og det KAN gå nokre 1000 år til det skjer neste gong). Vonar at fjellet får halda på snøen, men kraftige reduksjonar på det må ein rekna med, dessverre. Men i dag er det nokre få kuldegrader i Arna og omkring 0 grader i Bergen, og det er under normalen i området på 1,1 varmegrad. Helsing Stuttjukken.

Hehe Studenten Mener å huske Stein P. engang skrev noe lignende som: Jeg trodde jeg skulle få det bedre hvis jeg bare padlet den lengste elva, gikk den lengste skituren osv.... Etterhvert fant han ut at det var det å legge sporet, ikke å ha lagt det som trigget nye turer. Du er nok ikke den eneste som opplever minneverdige turer som nesten "brensel på bålet". Ta det som ei utfordring, men avvent med å melde deg av fagene da God tur til helga

Følsomme greier det her!! Men litt vanskeleg ikke å blande seg opp, når danske nå er blitt involvert i så stor grad! Jeg må desverre si, at jeg av opprinnelse er danske, men er innvandrer, utvandrer og tilbakevandrer til Norge. PT jobber jeg i DK, men er HIEMME på helg i Oslo meget ofte. Siste helg på knallskiturer i Marka!!! Og jeg søker jobb i Oslo nå. Barna mine vokste opp i Norge, gikk på norsk skole, og i norsk kirke har jeg også vært. 17. mai har jeg feiret mange ganger og vært på tvangsutskreven dugnad for speideren. Bortsett fra dugnad har det ikke vært store kultursjokket, med grundtvigianske tanker i skolen, hans salmer og ikke minnst Brorson (den gamle pietist!) sine i kirken! Leser en Ipsen eller annet riksmål er jeg sterkt i tvil om språket. Familjenavnet mitt gir navn til en større bydel i Oslo og er utbredt (og respektert!) på Sørlandet, så jeg har skam følt meg integrert og i tvilsomme stunder trøstet meg med, at jeg kunne ha vært den fule danskefuten på Nesbyn eller danskepresten i Finnmark som forfulgte samene sin tro i doppeltmonarkiet gloriøse tid. (Hvorfor fannt Frederik og Mätha Louise aldri sammen???) Jeg har jobbet en del ute langs kystnorge. Alle der ute, syntes det var mere sprøtt, at jeg representerte sentrale aktører i Oslo enn min danske opprinnelse. Vel, såvidt jeg veit finnes det en innvandrer som er bræfører i Jotunheimen, men han er alltså av ærverdig gammel sherpa slekt og det kan vel ha sine fortrinn der! I DNT hyttene har jeg mødt ulike europæiske, amerikanske mv. turister, men relativt få og meget begeistret for fjellheimen og DNT-systemet. Den største misbrukeren av dette (sorry Julia!) var visst en tyske, som syntes det mye finere i fjellheimen enn Ruhrdistrikt og loffet runnt der i lange tider - også efter han kunne betale for seg. En kan jo ha en viss forståelse for dette selvom det er feil. Mange pakistaner, afghaner, tyrker kommer fra fjellområder, hvor enhver nordmann vil være flat av høydesyke. Noen av innvandrene må da også være fjellvante, hvis de har vært geitere ute i heimbygda. Men det blir vel som på norske bygda før engelskmennene kom til med fjellsport. Det er ingen grunn til å dra til fjells, hvis det ikke er mataukt. Kenyanere og Somalier er genetisk og anatomisk bedre til distanseløp enn mange andre folkeslag. Hva hvis noen av ugdommene herfra kaster sig over den urnorske langrennssporten??? Får de teknikken på plass, vil de rask ligge i førergruppen! En afrikaner var i 1990'årene i jobbtrening på NorskFolkemuseum. Som alle andre i tilbuddet ble han ikledt lys Telemarkbunad og sat som staffasje for turistene i en svart laftebu. På en eller annen måte ble det feil og vakte noen diskussjon, så resten av tiden ordnet han gjerdene runnt museet. Kanskje det også føles på samme måten til fjells for noen her i debatten?? Med Hilsen Elgen

Hei Paisan ! Ingen tvil om at min favorittmåned i fjellet er mai, men da alltid med ski ! Minnes fantastiske turer på Jostedalsbreen, flotte turer på breene og toppene inn for Spiterstulen, 4 dager uten å se mere enn et par andre mennesker i området rundt Olavsbu rundt 17 mai, eventyrdag på topper rundt Smørstabbbreen og skøytet på fast morgenskare over Tyin til Eidsbugarden og gikk på topper nord for Bygdin, begge dele i månedsskiftet mai/juni. Jeg vil imidlertid helst høyt opp og gjerne langt vest der snømengden normalt er vesentlig større enn lengre øst. Trollheimen kan være super i mai, avhengig av snøforholdenemen, selv ville jeg planlagt tur der tidlig i mai. Vær imidlertid obs på mulig åpne og flomstore bekker og elver i de lavere områdene på denne tiden. Mitt råd er imidlertid: Sørg for minst mulig avtaler, møter og annet som kan hindre nytelsen, pakk sekken i slutten av april og reis når godværet kommer ! GOD TUR !! knut