Smeden

Jeg føler nesten for å børste støv av en artikkel som stod på trykk i Turistforeningens årbok 1922. Jaja, jeg innrømmer at jeg ikke eier denne årboken selv, men jeg har da lest artikkelen og refererer etter fattig evne fra hukommelsen. Turistforeningen hadde funnet ut at de skulle skrive om sunnmørsalpene for sitt publikum, og fant det nødvendig å sende en raseforsker til sunnmøre for å skrive om den sunnmørske rasen. Han reiste avgårde med friskt mot fra østlandet mot vestlandet. Han tok seg over fjellet og reiste nedover dalene mot møre. Han likte ikke det han så. Mens folk på østlandet var høye, vakre, slanke, høflige, moralske og ikke minst...med høy panne ("de alpine høypanner") var sunnmøringen, jo dypere ned i dalene man kom, korte, mørke, sure, uvennlige, umoralske og med svært lav panne. ("De subalpine lavpanner") Var det ikke det jeg visste. Sunnmøringene har jo alltid ødelagt for oss skikkelige nordmenn med søppelkulturen sin og sin lave moral.

Ser noen bekymrer seg for mangelen på etniske nordmenn i fremtiden. Hva er en etnisk nordmann? Er det noe som heter "den norske rasen"? Er det slik at alle som er hvite og født i norge er etniske nordmenn? Om vi ser bort fra samene, så er den opprinnelige norske rasen noe som kalles "Tronder" blandt raseideologer. Denne rasen ble mer eller mindre utryddet av svartedauen, og så kom det innvandring fra Nederland på 1500-tallet og fikk folketallet i norge opp igjen. Rasen i Nederland kalles "Nordisk", og kjennetegnes ved blondt hår, blå øyne og høy kroppsbygning. Trondere er mer brune i håret, bredt ansikt, korte og tettbygde. I tillegg har vi en tredje etnisk gruppe her i norge, som heter Borreby. Denne er primært innvandret fra Danmark, kjennetegnes ved meget blondt hår, bor hovedsaklig på sørlandet. Nå har alle disse rasene bodd i norge noen hundre år, så man skal ikke se bort fra at raseblanding har forekommet. Noen her som har kontroll på hvilken etnisitet de tilhører?

Det nordmenn kan best er som kjent å sutre og klage. Vi er bortskjemte og vi har det alt alt for godt. Ingen nordmenn har interesse av å drive seterdrift lenger. Vi vil ikke en gang bo på landet, selv om vi liksom er så glade i naturen. Vi vil bo i byen, drikke dyr kaffe på minimalistiske og trendy uteplasser og vi vil gå i moteklær og gud vet hva annet. Den norske naturen er noe alle nordmenn later til å ha et romantisk forhold til, men man synes å enes om at den tar seg best ut på bilder. Jeg har ikke akkurat mange venner som kan forstå at jeg gidder gå en uke i fjellet og leve på knekkebrød og brun lapskaus. Da jeg var i ryfylkeheiene i 2005 endte jeg opp i Lysebotn hvor jeg skulle ta båt hjem. Lysebotn er en av norges vakreste naturperler, og er totalt fraflyttet, selvsagt. Det finnes noen standhaftige nordmenn som har hytte der, riktignok. Men ingen som gidder bo der fast. Men i turistsesongen trenger man noen for å ta i mot turister og slitne fjellvandrere, og da jeg kom ned en varm sommerdag i 2005 møtte jeg nesten utelukkende innvandrere. De stod i kiosken, og de jobbet i hotellet. De smilte og var hyggelige og veldig interessert i hvor vi hadde vært. En rundt 40 år gammel innvandrer, han var kanskje pakistansk, ble sløret i blikket da vi fortalte hvor vi hadde gått. Han la ut om hvor flott fjellet var her, om brusingen i blodet og frihetsfølelsen man får på fjellet. Jeg syntes det var pussig å se så mange mørkhudede i denne kjempenorske fjordbygda, men jeg innser jo at når nordmenn ikke gidder jobbe på så isolerte steder, så må de ansette andre. Her er vi vel ved sakens kjerne: Vi forventer at norge skal holdes rent og autentisk, men makter skjelden å gjøre noen innsats selv. Her hvor jeg bor er det for eksempel en neger som har jobben med å heise flagg hver 17. mai. Det opplever mange nordmenn som "feil", men det er jo ingen hvite nordmenn fra norge som ønsker jobben. Vi bare sutrer når vi ser resultatene av egen latskap. For dere vet vel hva det neste blir? Det bli at innvandrere demonstrerer seterdrift og melker geiter for turistene. Og hvorfor ikke? La dem som setter pris på naturen få sette pris på naturen! Den jevne nordmann gjør det tydeligvis ikke.