Søk i nettsamfunnet

Hei, har erfaring med å tre Berghaus Yeti ekstrem gamasj over vanlig skistøvel for 75mm binding. Disse kan også kombineres med stegjern. Har lest et sted at noen grønlandsfarere kombinerer denne gamasjen med den "nye" skistøvelen til Alfa for BC binding. I begge tilfeller er det fordel å lime gamasjen fast i forkant, da den ellers glir av støveltuppen. Disse gamasjene er solide saker med tett gummikant nede rundt støvelen. De er rimelig tette videre oppover også, og for meg blir det nesten for varmt på bena, men det er jo et luksusproblem..

Black Diamond diodelykt. Lett og solid. Batteriene varer i 80 (!) timer. koster noen få hundre avhengig av hvilken butikk man kjøper den i.

Den toppskavlen som Arnt Flatmo nevner, er vel opp mot nittenhundremetringen nordvest for Tverrfjellet/Lodalskåpa. Vi kom motsatt retning over toppen og hadde hørt at det skulle være en skråhylle ned fra toppen, men vi kunne ikke finne den. Vi kjørte derfor ned langs kanten mot sydvest til det ble så slakt at vi kunne kjøre ned på Skålebreen. Bings brekuppel passerte vi på nordøst-siden. Der var det sidebratt, men likevel ikke uforsvarlig å gå. Tindefjellryggen er en flott skitur, og vil en ha mer spenning, kan en jo legge inn en bestigning av Havaldtræde/Yngvar Nilsens tind underveis. Disse tar seg flott ut fra breen under dem, stupbratte som de er. Forøvrig opplevde vi snøstorm på Skålatårnet dagen etter (17. mai). Vi måtte legge oss ned å tviholde på skiene i de verste kastene på turen ned mot Loen.

Glemte komnkret ref - et eks: Reimers, Egil: Villreinens verden, Aschehoug, Oslo 1989, ISBN 82-03-15859-5, pp106-107. Til litt ettertanke: Skogland, Terje: Villreinen, Teknologisk forlag, Oslo 1994, ISBN 82-512-0434-8, pp 94-97.

Hei Nina. Så fint at du skal ut på tur Mitt beste tips må være at bruk litt penger på ordentlige sko. Gode sko er VIKTIG!! Ellers er det mye rimelig og bra utstyr der ute. Stormberg er et meget godt alternativ når det gjelder bekledning. Rimelig og robuste klær. Når det gjelder valg av sekk, er Mckinley et ok alternativ, kanskje enda bedre er G-sports "billigmerke" Fjellsport. Jeg har selv en god gammel Fjellsport på 80 liter, som har vært brukt i opptil 7 døgn i fjellet uten særlige problemer. Angående soveposevalg, så holder jeg meg til Helsport, fordi jeg har gode erfaringer med dette merket. Finnes rimeligere merker som helt sikkert er fullt på høyde. Sørg bare for å finn en komforttemperatur på posen som passer deg og ditt bruk. Tro meg, det er kjedelig å ligge å fryse en hel natt!! Husk det som Gjest her skriver, finn utstyret som passer deg og ditt bruk. Enkle turer med en overnatting eller to krever ikke all verden. Finn utstyr som passer deg, dine krav og din lommebok. Finn sko som passer DINE føtter, sekk som passer DIN rygg, klær som passer DITT bruk. Vær kritisk, får du ikke ordentlig hjelp og veiledning i butikken, gå til neste. Kjempemasse lykke til og god tur Tommy

Det er utrolig å lese hvordan dere tyner hvert gram!! Nå har jeg skjønt det slik at svensken med det italienske navnet har seriøse fysiske problemer, så jeg skal ikke provosere ham og hans skavanker. Men jeg har likevel lyst til å gi et lite innblikk i hvordan ting kan være på "den andre siden". Jeg har jakta villrein i Rondane og Dovrefjell i flere år, gjerne med telt og full oppakning. Dette medfører tunge bører siden jeg må bære på ei rifle som veier 4-5 kilo, slakteutstyr og en god kikkert. De første dagene i jakta føles dette som et sant helvete ! Jeg forbanner den tunge sekken og rifla, men når jeg kommer til et godt utkikkspunkt, er det veldig behagelig å kunne krype ned i Jerven-duken og koke seg en skikkelig kjele med kaffe, spise den alt for store nista og avslutte med en sjokoladebit. Dette innebærer at en dagstursekk gjerne veier både 13-14- og 15 kilo, minst!! Altså nesten like mye som svensken bærer på en ukestur eller mer. Her får jeg massevis av god komfort og skikkelig god trening!! Ingenting er som en 14-timers tur i bratte reinsfjell med 15 kilo på ryggen. Da er man fullstendig kake når man kommer hjem, men formkurven stiger rett til værs. Og når bukken endelig er skutt, har man et utrolig godt grunnlag for å bære 40-50 kilo reinskjøtt i timesvis på hjemturen. Så om klokka mi veier 64 gram eller 300 gram - ja det driter jeg i!! Men så har jeg verken dårlig rygg eller kne - enda...

ville kanskje heller satset på 109 med SNS BC og Alfa skarvet, eller noe liknende

Bergans, Norrøna, Northface og gudene vet hva de heter alle merkene holder ekspedisjonskvalitet. De er schvindyre og mye mye bedre enn noen av oss egentlig trenger. Det samme kan sies om det meste folk kjøper av turutstyr i dag. Det er svindyrt og mye bedre enn de fleste av oss trenger. En sekk er en pose man går med på ryggen. Oppi den ligger det man synes man trenger på fjellet. Det er bare TO ting som er viktig med en sekk: 1. At den er god og behagelig å gå med 2. At man får plass til det man vil ha med seg. I tillegg er det kjekt med et regntrekk, men det går greit med noe plastposegreier også. Grunnen til at det finnes en myriade av sekker på markedet er at folk ser forskjellige ut. Har man en lang atletisk og vakker kropp som f.eks jeg har, må man ha en sekk som passer til det. Andre som har kortere, bredere og sikkert like vakre kropper, trenger en sekk som ser annerledes ut. Derfor er det teit å diskutere om det ene merket er bedre enn det andre. De er mer enn bra nok alle sammen. Den andre faktoren er hva man har oppi. Kjøper man en 80-90 liter har man mer enn nok. Blir det for lite, kan man la donaldpocketen ligge hjemme, eller nøye seg med bare en bunad eller noe. Noe særlig mer enn dette klarer man uansett ikke å bære på i dagesvis. Det kan forøvrig være greit med to sekker: En stor til overnattingsturer og en liten til toppturer (blodgiversekker er akkurat passe store og funker fint). Håper ingen bryter sammen i krampegråt over at undertegnede har litt bestemte meninger om enkelte ting. Det er ikke vondt ment. Derimot er jeg rett og slett temmlig lei av endeløse diskusjoner om Marmotjakker er mer vanntette en Patagonia eller om Bergans lager bedre sekker enn Norrøna. Tror enkelte sitter litt for mye med nesa i utstyrskataloger, og kanskje burde tatt seg en tur på fjellet istedet.... mvh Bjørn Revil

Leser i Fjell og Vidde nr. 02/04 en artikkel om 10 tips til påsketurer. DNT har også med toppturtips, nærmere bestemt Store Memurutind fra Glitterheim. Vel og bra. I artikkelen står det å lese at den bestiges via Veobreen som gås greit uten tau. Men at det likevel kan være lurt å sjekke med hytta på forhånd. Etter et drøyt år med generelle anbefalinger flere steder i media om forsiktighet ved ferdsel på bre, også på ski, så lurer jeg på om det ikke er litt uforsiktig å slenge ut slike "guider" i et allment blad som Fjell og Vidde. Veobreen er alldeles ikke helt sprekkfri og har i tillegg ry for store vasshull. Når det står en generell anbefaling om at tau ikke er nødvendig kan ikke det være uheldig, spesielt med tanke på det publikum DNT vender seg mot. Det ville kanskje vært noe annet om det stod i DNTs breposten. De som leser den har jo tross alt en del mer forståelse for breer. Har dessverre ikke magasinet foran meg her og nå, ellers skulle jeg sitert beskrivelsen.

Detta var ju den vägen jag tänkt mig på min senaste tur, från Dovre till Tafjord, via Lesjaskog och Nysaetri- men det blev över Bjorli och Asbjörnsdalen istället, på mycket lättfunnen och bekväm väg mot Torsbu. Men nyfiken är jag fortfarande. För att komma in i Skarvedalen måste man väl korsa Lora, någonstans mellan Engelskmansbue och Sveinbu eller vad de heter. Var? Problem, denna eller annan årstid? il C.

Selvfølgelig ønsker vi det!! Jeg er ikke så sikker på at Hestmannen er kjent blant de fleste. Ihvertfall hadde aldri jeg hørt om fjellet før jeg kjørte Kystriksveien (RV 17) i fjor sommer. Kanskje vil du i samme slengen fortelle oss om sagnet? Det om Vågakallen, Suliskongen, Hestmannen, osv.? Stig

Detta påminner mig om att jag faktiskt blivit magsjuk i Norge en gång. (glömde det, men vill helst glömma!) Omständigheterna var extrema. Jag försökte ett (f ö alldeles onödigt!) vad och blev tagen av älven. Hur långt jag drev vet jag inte, kanske 2-300 meter, jag hejdades av en grusbank. Under detta vådliga äventyr fick jag ofta huvet under vatten (jag drev på rygg) och vattnet smakade inte friskt. När jag äntligen stannat och rest mig kunde jag konstatera att det var en hel del vatten i kartfodralet och att det såg skitigt ut. Dagen efter blev jag sjuk och sjukan höll i sig tre dar. il C

Søker erfaringer med brennstoff til både XGK og Whisperlite. Hva funker best? Hvilken bensin er grei å bruke? Har prøvd både vanlig 95 blyfri og miljøbensin men det er mye sot og avgasser. Hva med 4 takts miljøbensin? Kom med tips, på forhånd takk!

Takk for tips! Har også dårlige erfaringer med parafin - har en whisperlight som ikke fungerer med parafin- spesielt i kulde. Brukte en miljøbensin fra felleskjøpet, men synes ikke den funket noe bedre enn vanlig 95 mtp soting. Skal teste den Statoilvarianten ivertfall!

Tja, hvorfor samler man gamle primusser?? Ikke godt å si. Kullos: Alt som fyres med gir kullos. Jeg er litt forbausa over denne testen, 111 av type T eller C gir meg hodepine(kullos) med en gang jeg fyrer dem i teltet. 111 med bråkebrennern virker fint på meg. Har lest en dansk test, og da com Svea 123 veldig bra ut. Uansett, det dannes kullos når man fyrer i telt uansett merke. Noe brennstoff er værre enn andre, noen brennere værre osv. Ha alltid lufting i telt når du fyrer, og reager med en gang hvis du blir døsig/får hodepine.

Se artikkel og bildeserie på www.nfo2000m.no , kun tekst gjengitt her... Høsten var over oss, og en uke tidligere ble det meldt om snø på mange av toppene i Jotunheimen. Vi ville ut på tur likevel, bare været ble sånn noenlunde bra. Valget falt på noen enkle topper ved Veodalen, slik at turen også kunne realiseres om det lå litt snø på bakken. Det gikk mot helg, og værgudene var virkelig i godlage. Det ble meldt om både sol og varme i lange baner. Vi kom til parkeringsplassen i Veodalen litt før midnatt, etter en lang kjøretur fra Bergen. Heldigvis var det null problem å finne teltplass her, så lavvoen ble satt opp på en herlig "gressplen" bare 50 meter fra bilen. På to hjul til Glitterheim Planen var å gå en rundtur fra Glitterheim, over Nautgardstinder og Stornubber. Dette burde være mulig å få til på en lang dagstur, men for sikkerhets skyld tok vi med hodelykter i sekkene. Korte dager på denne tiden av året. Vi hadde med oss sykler, og da klokka nærmet seg 09:00 var vi på god vei innover grusveien mot Glitterheim. Denne veien er en ren nytelse å sykle, da den er nesten flat og svært lite trafikkert. Vi rullet i passe tempo innover. Jeg hadde ikke sett Glitterheim før, og må vel innrømme at jeg likte det jeg så. Denne hytta ligger idyllisk til, og stilmessig passer den godt i landskapet her inne. Vi parkerte syklene ved det ene hushjørnet og begynte på dagens marsj. Nautgardsoksle Vi fulgte stien fra Glitterheim, men reagerte litt på hvor rotete den var. Det var tydelige spor etter både traktorhjul og gravemaskinbelter. Hvordan var dette mulig, midt inne i Jotunheimen Nasjonalpark..? Forklaringen dukket snart opp, de hadde bygget ei ny solid bru over Veo. Her hadde gravemaskina vært i sving på begge sider av elva. Jaja, sårene i terrenget blir jo snart "tråkket" bort av tusenvis av fotturister, så dette var egentlig ikke så ille. Vi krysset den nye brua og fortsatte på stien mot Gjendesheim. Været var perfekt, med stort sett skyfri himmel og en svak bris fra sør. Det begynte å gå oppover, og da vi nærmet oss 1700 meters høyde tok vi av fra stien. Resten av veien var ren urdtraving, helt til vi kom frem på kanten mot nordøst. En flott utsikt åpenbarte seg, og vi så omtrent tilbake til bilen. Cathrine hadde vært her før, men da i tåke. Da vi fikk øye på toppunktet ble hun litt usikker på om hun hadde vært helt bortpå der, men i dag var i alle fall bestigningen godkjent. Første topp besteget, og vi fortjente en god pause. Småviltjakta var i gang, og nede i dalene hørte vi smell på alle kanter. En flott utsiktstopp Videre fra Nautgardsoksle gikk det ikke så mye nedover før vi kunne gå løs på dagens hovedtopp. Det ble vandring i en stor steinørken, med sola inn fra siden. Cathrine hadde ikke engang sett denne toppen sist hun var her, men i dag lå den helt klar og fin. Vi kom oss greit til topps, til en fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen. "Kongene" i horisonten var Store Knutsholstind, Surtningssui, Galdhøpiggen og Glittertind. Vi unnet oss en kort pause også her, før turen videre mot østtoppen. Her fulgte vi eggen/kanten et stykke, og et øyeblikk så det ut til at Nautgardstinden kunne ha en småtopp ute på skulderen her. På nært hold ble denne raskt avkreftet, den har trolig primærfaktor 5-6 meter. Stornubben og Vestnubben..? Selveste Stornubben stod for tur. Denne så litt fin ut herfra, med tydelig pyramideform. Det ble enda mer steinørken på oss, med vandring gjennom tørr urd. Vi nærmet oss, og kom opp på et platå sørvest for toppen. Vi var ikke oppom platåets høyeste punkt (2098), men jeg la merke til at terrenget gikk nedover i vår retning. Kikket på høydemåleren for moro skyld, og høyden gikk faktisk nesten 10 meter ned selv om vi ikke startet på høyeste punkt. Dette var verdt å sjekke ut, men siden vi trolig måtte tilbake samme vei gadd vi ikke å kaste bort tid på målinger nå. Kaller den foreløpig for Vestnubben. Vi fortsatte østover, og siktet oss inn på en stilig rød rygg på Stornubbens østside. Fast og fint terreng opp der, og litt senere satt vi på toppen. Veslnubben og Austnubben Fra Stornubben var det lett å se hvorfor alle disse nubbene hadde stått imot isens herjinger. Raudberg. Jernholdig og sterkt fjell, på samme måte som mange andre små og store topper i Jotunheimen. Alle nubbene hadde innslag av slikt fjell, og Veslnubben var en eneste lang rygg av rent raudfjell. Vi la i vei ned mot denne, og toppen var lett match. Herfra så vi oss ut en mulig retur, der vi slapp å gå tilbake over Stornubben. Men foreløpig hadde vi et par topper igjen å besøke. Fra skardet gikk vi på skrå østover i grov urd, med kurs mot bandet mellom de to høyeste Austnubbene. På bandet så jeg meg ut et lavpunkt, og parkerte sekken der. Høydemåleren ble avlest, og jeg var forberedt på å gå litt frem og tilbake til østtoppen for å få noenlunde sikre målinger her. Det gikk opp og opp, og jeg var overhodet ikke i tvil om at den var over 10 meter. Høydemåleren viste 17 meter, og med så stor margin og så stabilt vær ville det holde med 2 målinger (tur/retur). Fra toppen så vi at det fantes et toppunkt lengre øst, og det var vanskelig å si hva som var høyest. Vi gikk bortom der også for sikkerhets skyld, en knallrød topp med en liten varde på. Høydemåleren var ikke nøyaktig nok til å avgjøre hvem som var høyest, men vi holder en knapp på den vestre. Tilbake samme vei, og en ny høydemåling til bandet viste også 17 meter. Hvor er sekken min..? Vi var tilbake på bandet mellom Austnubbene, men hvor i all verden var sekken min..? Hadde satt den på lavpunktet, men dette er litt vanskelig definerbart her. Og sekken var svart og grå... Jeg så den ikke, og det gjorde ikke Cathrine heller. Etter litt navigering og leting dukket den endelig opp. Sekken hadde veltet, og gikk nesten helt i ett med urda. Dagens lærdom; husk å markere sekken hvis du legger den fra deg, for eksempel ved å legge et sterkt farget plagg på/ved den... Plukket opp sekken, og vi gikk opp den bakken mot dagens siste 2k-topp, Austnubben 2049. Gjennom store botner ved solnedgang Vi gadd ikke returnere til Vestnubben, denne fikk heller ligge der til en annen gang. Kanskje noen andre som kan ta en kjapp høydemåling der..? Vi tok oss rett ned i skardet mellom Aust- og Veslnubben, og derfra vestover mot "Båsen". Her skulle vi passere under en bre/snøfonn, men denne strakk seg lengre ned enn først antatt. Det var passasje på nedsiden, men terrenget så noe rufsete ut. Mye løsgods. Vi tok sjansen, og kom oss forbi uten dramatikk. Videre nedover mot botnen "Stornautgarden" ble det vandring på urd og gress/mose med ei lav sol midt imot, og nede ved elva der ble det en god pause. Det fristet litt å bare gå rett ut dalen til parkeringsplassen, men vi ville inn til Glitterheim og hente syklene våre. Planen var å gå over et klart definert band nord for Nautgardsoksle og inn på stien mot Glitterheim. Sola var i ferd med å gå ned, med et herlig gult lys over Stornautgarden. Mye hestemøkk her, kanskje hestene fra Sikkisdalen går over hit i løpet av sommeren..? Vi kom oss greit over bandet, og begynte på den siste nedstigningen. Sola var borte, og vi begynte å få det travelt. Foran oss hadde vi et lite dalføre, og uten å studere kartet tenkte vi at dette var den samme som vi hadde gått opp langs tidligere på dagen. Men hvor var stien..? Vi fant ingen sti, og måtte bare sette kursen direkte mot Glitterheim. Det ble litt kratt og myr bortover der, mens lyset stadig ble dimmet ned. Etterhvert fant vi naturligvis ut at vi hadde gått ned langs "Nørdre åe", ikke "Søre åe" som sist. Endelig fant vi stien, og labbet i vei. Det var ganske mørkt da vi ankom Glitterheim, et lysende slott i mørket. Mot horisonten så vi konturen av Store Veotinden, og tenkte "bare vent, vi kommer tilbake...". Nå kom hodelyktene godt til nytte, for å sykle ut igjen uten lys ville være uforsvarlig. Vi rullet utover igjen, og litt før 22:00 var vi tilbake ved lavvoen. En deilig høsttur i storslåtte omgivelser...

Sykkelen finner du og her. http://pub.tv2.no/nettavisen/hjelperdeg/tester/fritid/fritidsutstyr/article620630.ece Om du synes den er litt dyr så er det jo kjekt å ha en sykkel som man også kan bruke til fjells og på ferie osv.

Hvem skal de være forbeholdt..?? En liten tanke; Her om dagen såg jeg ei annonse for ei hytte langvekkivold fra folk og fe, beliggende i den norske fjellheimen. Prislapp 13 mill for 400 mål fjelltomt og ei hytte på et par hundre kvm. Beliggende ved et vann (tror det var sånn i grove trekk). Tjaaaa, noen er alltid først ute. Men hvem er nr 2, altså kjøper opp nr 1....??? Vil ikke det alltid bli "kapitalen"..??? Poenget mitt er at ALLE disse perlene før eller siden vil havne hos folk som kan betale for seg. Hehe.... årsaken til at "velstående" kjøper hytte er vel mer enn kompleks enn som så. Har man penger, så har man penger. Forskjellen på "velstående" hytteeiere og "ikke-velstående" hytteeiere, er at sistnevnte stort sett har banken med på laget... OG at førstnevnte sparer adskillige "høvdinger" i formueskatt på å "gjemme" pengene sine i fast eiendom. Etter 5 år kan man selge med skattefri gevinst (hvis...). Hytte har faktisk vist seg å være en god INVESTERING, uavhengig av om man er velstående eller ikke...

Hvis man tager bussen (22-160, http://www.fjord1.no/) fra Oslo til Tyin hvor stopper bussen så i Tyin? Omkring Bygdin eller vest for Tyin sø? Hvor lang tid vil det tage at gå fra bussen til Bydin?

Bidrar litt angående Bergans Cho oyo. Lenge vært skeptisk til en-duks telt, men jeg bestemte meg til slutt for å prøve. Teltet er en uke gammelt, og har vært i bruk i 3 døgn på fjellet. Veldig fuktig og med 13 ENORME plugger veide teltet 2,6 kg. Kan jo også nevne at teltet tok vinden veldig godt. Ellers er jeg 190 cm og fikk ganske god plass alene. Sov uten å være i kontakt med duken, men det var på hengende håret. Med en skikkelig kladd av en vinterpose regner jeg med å måtte trekke til meg beina. I november måned skal jeg ut på en 2-ukers tur for å virkelig se hva Cho oyo går for.

Stadlandet bør du oppleve. Jeg har tilbragt mange sommerferier der fra førskolealder og kan spesielt anbefale ytre Stad med Ervika, Honnigsvåg og Fure som perlene. Spesielt synes jeg dalen ut mot Ervika og Erviksanden er flott. Der var en gang en veldig god lakselv. Dro som 13-åring 7 smålaks på en morgenstund. Bøndene i bygda ville ha mer jord og gravde en kanal ut mot sjøen for å senke et vannet. Snipp snapp snute for den gode lakselva. Vindkraftprosjektet som skulle plasseres på sørsiden av Stad kunne ses fra Selje kloster. Derfor ble det stoppet. Det er utenkelig å plassere vindmøller slik at de utgjør en dominerende del av utsikten fra Selje kloster. Men kanskje kommer det vindmøller på nordsiden av Stad. Jeg vet at det er noen som gjerne vil plassere vindmøller der.

1. På skogsvegen innover frå Feios kjem ein inn til stølen Varpet, 374 m.o.h. 2. Sørover ser me mot Turiddalen og Astridbotnen. 3. Haugasete, 460 m.o.h., mot Hestfjellet og Rambera. 4. Haugasetelvi er framleis urørt. 5. Haugasetdalen mot Kjerringafjellet. 6. Gullsete, 715 m.o.h., ligg trygt under Hestfjellet, Rambera og Steinbotnbreen. 7. Steinbotnbreen oppe i Rambera. 8. Steinbotnbreen i motlys med blåtonar. 9. Viermyri i Gullsetedalen. 10. Fjellsida i Gullsetedalen si austside dannar "bølgjer". 11. Innover Gullsetedalen mot Nummestolane. 12. Mot nord ser me blånene i Leikangerfjelli nord for Sognefjorden, truleg Skriki. 13. Svartavatnet, 983 m.o.h., nord-vestover mot Hestfjellet og Rambera. 14.Svartavatnet mot søraust, der fossen kastar seg utfor frå Fresvikbreen. Breen ligg nett innpå bak fossekanten, men er ikkje synleg nedanfrå. Vonar at dette gjekk bra. Dette er nok ukjende område og framande synd for dei aller fleste på forumet. Det er mykje fint å sjå i fjella innover Fresvikhalvøya (mellom Vikjafjellet og Nærøyfjorden). Helsing Stuttjukken.

Eg har lasta opp 39 bilete tilsaman frå denne turen, i 800x600, og ordnar til 13 stk. i 3 innlegg. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1. Tverråni ved Steinslandsvatnet, der brua går over elva. 2. Vegen i Tverrlii ved Steinslandvatnet, der ein kan starta ved enden av autovernet. 3. Gamle merke etter tidlegare bruksgrenser i skogen er framleis råd i finna, (uklart bilete). 4. Stolte furutre i skogen oppover Tverrlii. 5. Fjellet opnar seg oppe i Tverrlii. (Viser til trådane "Se opp og løp", og "Åkernesrevna"). 6. Oppover myrane på Flædna ser me utover Steinslandsvatnet mot Straume. Frå venstre ser ein Geitnipa og Stimmi nærast, og Vardafjellet (overgang til Fjellanger og Lavik midt i Eksingedalen) og Sørskardfjellet. 7. Tverråni kastar seg villt nedover kløfta her nedanfor Tverråbotnen. 8. Eg er takknemleg for at far min klarar å vera med på tur oppi botnane der han hadde sauer for mange år sidan. Han er 76 år, men dette gjekk fint. 9. Utsyn frå øvst i Flædna og ned mot Steinslandsvatnet, med Smørstakken (frå venstre), Storfjellet, Svartavatnet og Nystølen i bakgrunnen. 10. Tjørna på berget der ein er på tur inn i Tverråbotnen. 11. Utsyn frå kanten ved Tverrabotnen mot Norddalen, Måni og Steinslandsdalen på Steinsland, med Smørstakken til høgre. Folk flest køyrer oppover Steinslandsdalen til Stølsvatnet og traskar innover i Stølsheimen derifrå, men dette fine utsynet ser nestan ingen i dag. 12. Utsyn innover mot inste Tverråbotnen med Borgi mot Gråsio er i bakgrunnen. Dei store snøfennene som har lagt her i "alle" år er borte. Føresommaren 1994 var det opptil 20 meter snø oppå der. Turstien "Seljestigen" frå Straume til Vardadalsbu går ovanfor Borgi i bakgrunnen. 13. Tverråbotn, mot grasbrekka oppover mot Noltaberget, og Sæterfjellet. Helsing Stuttjukken.

14. Tverråni i Tverråbotnen, med det uallminneleg og eventyrleg gode drikkevatnet. 15. På fine flatar i Tverråbotn, med Smørstakken og Kvitavassdalen i bakgrunnen. 16. Sauene har det fint her på dei saftige beitene i desse fredelege botnane. 17. På veg opp grasbrekka frå Tverråbotnen er det fint utsyn austover mot Gavlafjellet (aust for Nygard/Krossen i Modalen), Nåmdalsfjellet, Reinsnovi og Blånipi. 18. Høgt oppe i grasbrekka frå Tverråbotnen ruslar far min på 76 år, og det gjekk ikkje så verst heller. 19. Noltaberget mot Tverråbotnen og Gråsio. 20. Noltaberget oppover mot Snjodalen og Seljestigen innanfor Seljedalsvatni. 21. Lita pytt på Noltaberget, utsyn nordover mot Nordalen, Måni og Smørstakken innanfor Steinsland. 22. Utsyn frå Noltaberget og nedover Sæterbotnen mot Steinsland. 23. Sæterbotnen mot Seglbrekko (til venstre) og Steinsland. Seglbrekko har dei høgstveksande trea i Modalen kommune, med tre som veks i 900-1000 m.o.h. Når ein veit at havet kun er 5 mil unna i luftlinje lenger vest, skal ein vera klar over at dette er høgt for skogen i slike kystnære område. Neste skogholt i slik høgde er eit godt stykke lenger inne (mot aust) i Stølsheimen, t.d. omkring Dunevollen og Gavlen nært Finnafjorden (1,5 mil mot nordaust). 24. Øvste Sæterbotnen mot kanten der Sætertjørni er oppom. Her trekkjer ein opp Noltaberget utanfor venstre biletkant, og følgjer fjellhylla frå venstre i biletet mot tjørna. 25. Nedover Sæterbotnen mot inste enden av Steinslandsvatnet ved Steinsland Kraftverk under Smørstakken. 26. Sætertjørni (824 m.o.h.) mot Sæterfjellet (1191 m.o.h.). Turstigen "Seljestigen" går over toppen av Sæterfjellet, der ein såvidt ser ned i Sæterbotnen ovanfrå. Helsing Stuttjukken.

Noen som vet hvem som var så uheldig? og hva som skjedde? http://www.bt.no/lokalt/article302485.ece bør absolutt rapporteres til ulykkesregisteret her: http://klatring.no/sikkerhet/pages/formUlykke.asp