Søk i nettsamfunnet

Jeg, Bjørn-Even og Olav stod opp i telt ved Leirvassbu. Været var lovende og vi bestemte oss raskt for å gå en skikkelig kremtur vi lenge hadde gledet oss til – Storbrean rundt. En hesteskotravers som byr på masse morsom klyving, akkurat på grensen til at jeg og Bjørn-Even droppet å ta med klatreutstyr (bare noe til Olav). Bilen ble parkert ved brua på Breabakken omtrent kl. 08.00 og vi la i vei mot dagens første topp – Geite. Sola fikk tørket gårsdagens regnskur mer og mer vekk, men i skyggesiden opp mot Rundhøe var det fortsatt vått berg. Vi fulgte den bratte nordryggen på Rundhøe og her fikk vi evaluert klyveferdighetene til Olav til en viss grad. Dersom han ikke går gule trekanter usikret ville denne turen ta grusom lang tid. Men Olav var ikke mye skvetten og var optimistisk i forhold til de senere utfordringene. Det hang en skydott rundt Sokse, nesten den eneste dotten i mils omkrets, men vi satset på at den ville forsvinne innen vi nærmet oss. Geite ble nådd uten problemer og vi stod på toppen 2,5 timer etter at vi forlot bilen. Utsikten fra toppen var fin og veien videre mot Sokse så helt vill ut! I første omgang var vi spente på gulpunktet opp mot Sokses østtopper. Ned fra Geite gikk det greit med litt klyving som var litt ekstra småkinkig siden det var vått lav på steinene. Enkelte steder hjalp vi Olav ved å ta imot sekken hans, men han ble mer og mer høydeakklimatisert utover turen. Jeg valgte å jogge i forvegen opp hammeren i tilfelle Olav trengte tauhjelp. Men alle kom seg greit opp, og her var det et rimelig utsatt riss vi måtte følge opp! Et stykke borte ved ryggen bestemte vi oss for at Olav tok på seg klatreselen og jeg «sprang» ned til Killingen, en pf10 topp sør for Sokses østrygg som kun jeg var interessert i å samle på. Ned dit var det bratt og nokså svaete, men med tiden til hjelp kom jeg meg fint ned og kløv opp på pinakkelen. Tilbake til ryggen var det mye lettere og vips var jeg oppe ved sekken igjen. Olav og Bjørn-Even hadde fått et godt forsprang så jeg satte opp tempoet bort og over Sokse Ø1. Bjørn-Even var i hundre borte ved det smaleste punktet på eggen. Da jeg og Olav kom bort skrøt han av at han hadde gått fram og tilbake eggen rundt fem ganger! Olav og jeg kom oss over eggen i rytterstil. Kort etter kom neste utfordring som var et bratt sva. Ved å lete litt fant vi fine riss å holde oss i på vei oppover. Olav gikk litt for langt mot venstre der det ikke var fester og mistet fotfestet! Begges puls spratt opp i taket, og jeg kommanderte bestemt at han måtte holde mer mot høyre og opp på ryggen igjen. Bjørn-Even hadde i mellomtiden begynt på det første klatreopptaket mot Sokse og lagt ut en slynge Olav kunne holde i. Etter dette kom et parti med lenger klyveklatring. Her var det vått og fuktig og nokså ekkelt uten sikring. Bjørn-Even gikk opp med tauet først for deretter å topptaue Olav opp. Vi holdt en renne som helte svakt mot venstre og endte noen meter ovenfor skaret mot hovedtoppen. Lurer nesten på om vi har gått litt feil, for her var det temmelig utsatt og det siste opptaket hadde omtrent ingen tak for hendene. Olav kom seg opp i fin stil, men da han skulle ta på seg klatreselen klarte han å miste videokameraet utfor nordstupet! Synd, men slik skjer iblant... Etter klatringa kunne vi spankulere greit opp til toppen av Sokse der utsikten var i særklasse! Etter en matbit fortsatte vi nordover mot Store Smørstabbtinden. Det så ut som det var sinnsykt langt bort dit, men synet kan bedra. Etter nordkloa på Sokse kløv vi oss ned mot Sauen. Her så vi at noen hadde tatt rappell, men vi følte ikke behov for det. Mulig rappellfestene er fra i vinter/våres. Ned fra Sauen var det litt hardere klyving. Olav trakk raskt ut på breen til høyre og da han skulle ake seg ned på snøen fant han ut hvor lett det er å miste kontrollen. Heldigvis stoppet han før steinura nedenfor, men etterpå så vi at han ikke var langt fra å skli nedi en bresprekk (den var antakeligvis for liten til å dette oppi)! Opp til Kniven var det enkelt med et klatreopptak. Her så vi merker etter mye stegjernskloring, dette er jo en populær vårskiturtopp. Fra toppen så Store Smørstabbtinden rimelig mektig ut. Bjørn-Even vurderte å følge ryggen direkte opp, men innså etter hvert at det ville bli for spenstig uten sikring. I stedet traverserte vi noen hundre meter mot venstre fra skaret. Etter hvert havnet vi i en stor og løs renne. Renna lengst mot høyre fulgte vi enkelt opp til ryggen, dermed var vi ovenfor de vanskelige hamrene og kunne ta oss greit opp til toppen av Store Smørstabbtinden! På toppen satt det en del folk og nøt utsikten. Morsomt var det at en av disse kjente meg og Bjørn-Even igjen fra Fjellforum (han har brukernavnet "Thor" på Fjellforum)! Mannen var selv fra Asker og hadde en datter som gikk i parallellklassen til Bjørn-Even. Vi slo av en prat og tok en lang pause på toppen. Det viktigste var at vi kom oss ned til bilen før det ble mørkt. Etter en hyggelig prat dro vi videre til Storbreatinden. Olav slet med vonde knær så vi tok det lungt i nedoverbakkene. Fra Storbreatinden mot Storbreahøe (Jervefonni) ble vi stanset av en bratt og løs hammer. Bjørn-Even og jeg gikk en omgåelse i nord via en smal og særs utsatt hylle. Olav tok derimot en rappell. Etter dette var det en løs, men morsom egg bort mot Jervefonni. Det gikk mot kveld og sola kastet et oransje lys som fargela alle tinder i Jotunheimen, nydelig! Vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk hesteskotravers og vi tok en give-me-five på dagens siste topp – Jervefonni. Ned mot Leirdalen var det litt knotete da vi rotet oss bort i en del sva og hammere. Enkleste rute går nok enda mer mot høyre enn det vi gikk. Men så...da vi endelig kom ned i dalen oppdaget vi at vi ikke klarte å krysse Storbreagrove noen steder. Vi trakk nedover og nedover, men ingen plass å krysse. Elva var stri og livsfarlig å vade. Av en eller annen grunn trodde vi at Leira var mulig å krysse en eller annen plass nedi dalen, så vi fulgte den nedover. Til slutt innså vi at det kun var én mulighet igjen – å gå 4-5 km helt ned til Geitsætre der det finnes en bro. Jeg tilbød meg å løpe i forveien, legge fra meg sekken ved setra og springe opp til bilen. Men to kilometer før jeg var fremme ropte noen tyske bobilturister til meg at de kunne kjøre meg opp til bilen! Det var meget snilt av dem og jeg takket ja. Dermed slapp Olav og Bjørn-Even å vente særlig lenge på meg ved Geitsætre, og senere på kvelden kunne vi sette oss inn på koselige Leirvassbu og skrøne og prate om dagens bravader. Takk for turen! Turdata: 14 timer 19 km 10 topper > 2000 moh

Etter å ha gått til innkjøp av ny Ally kano var jeg rimelig tent på å få testet den så fort som mulig. Litt research på nettet ga meg det soleklare valg for en helgetur i September. Myklandsvatna virket veldig innbydende med sine vann tett forbundet med kanaler, dette bare måtte jeg prøve. Og siden jeg denne gang ikke skulle bære noe som helst bestemte jeg meg for å gjøre stikk motsatt av det alle andre gjør, nemlig ta meg meg mest mulig luksus . Her skulle gramjegerne gjøres til skamme, jeg ville fylle kanoen med tungt utstyr og storkose meg med masse luksus!! Det ble stor lavvo, den stor duken, den store øksa, buesag, reinskinn, boksemat osv.. bare pøste på med alt! Det ble en helt fantastisk flott høsttur, jeg lar bilder og bildekommentarer tale for seg selv..

Jeg og tre turkamerater (4stk ålvundeidinger!) tok turen opp til Hesthøgda lørdag 17 juli. Vi hadde planlagt på forhånd å telte til 18 for så å forsere breen og den smale renna som går opp i et skar mellom 1 og 2 tinden. Fjellmasivet kalles for tritindan og består av 3 tinder som strekker seg fra grasdalen og opp til Sandvikhaugen. Lørdagskvelden var det litt regn og vind så vi lå inne i teltet og løste verdensproblemer over ei flaske whisky. Søndag var det oppholdsvær og god kjølig trekk. Fra basecamp brukte vi en liten time opp til foten av breen, da ble stegjern og øks plukket frem. Føret var fint og vi fikk raskt unna høydemeterne. Når vi nærmet oss toppen begynte det å bli bratt, men pga føret var det greit å ta seg frem. Vel oppe i skaret var det utrolig å se det brutale landskapet Tritindan har å by på, det veksler mellom fryktelig løst og råttent fjell, til polerte sleipe svaberg. Vi valgte kun å bevege oss i området mellom 1 og 2 tinden uten å forsere noen av toppene. Utsikten utover vinnubreen var også et av høydepunktene for min del da jeg aldri har sett den fra denne kanten. Hvor høyt vi var er jeg ikke helt sikker på, den høyeste tinden som også kalles for hesten er 1618 moh, vi var vel ca 40-50 m under toppen. Turen var i allefall vellykket og frister til gjentagelse, breen er en fin adkomst til dette ellers så ugjestmilde fjellmassivet.

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig. http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

Dag -1 Da er ruta lagt ved hjelp av Lommekjent.no , og sett på vanlig kart. 121.3 km -3206 meter stigning - starter på 16 mai og regner med å bruke 12 dager på turen. Starter litt utenfor Hønefoss i enden av steinsletta for de som er kjent i område. Går mot klokka. Grunnen til dette er at det sikkert er tørket mere opp på Holleia, kontra Finnemarka, Vestmarka og Krokskogen. Blir litt Npl-følelse på turen med hensyn til veivalg og info. Kommer også å passere ca 2 km i luftlinje hjemmenfra, blir også litt rart. Pakket mat, kart og dopapir etc og sendt post restante til lokalbutikken i Sylling. Har også kjørt ut et depo med mat og kart som er i Vikersund. På den måten blir det maks mat for 5 dager i sekken. Satser på at været blir bra hele turen, og med slik solnedgang som her, tatt forrige kvelden fra Krokskogen over mot Finnemarka og sola er over Holleia!

Jeg har en ukes fri mellom 5 og 12 Juni, og jeg har lyst til å bruke det på en 4-7 dager lang fisketur. Helst i fjell landskap, men jeg er litt usikker på hvilke områder jeg burde vurdere. Er det noen fjellområder som er isfrie litt tidligere enn andre her i landet? Gjerne med både ørret og røye tilgjengelig.

In this episode, Jonathan and Mark have a chance to chat with Heather and Josh Legler, hosts of The First 40 Miles podcast, a podcast that introduces beginners to backpacking and backpacking skills. Earlier in the summer, we challenged Heather and Josh to try out hammock camping for the first time and then do a podcast episode chatting about their experience as first-timers. Heather and Josh also hosted an episode about Hammock Camping on their own podcast, which includes more about their experiences as well as a review of the gear that they used. You can find that podcast episode here. Heather and Josh share their experience sleeping overnight in their hammocks, including the positive and negative points of working through hammock camping for the first time, getting the bugs out, and their thoughts about going camping again. After discussing their first night, Jonathan and Mark talk with Heather and Josh about their different experiences backpacking and camping with kids. Mark and Jonathan also discuss full-time hanging at home and the advantages or disadvantages of it, along with some of the risks of not doing it right. Show Notes: The article about sleeping poorly the first night when traveling: Half Your Brain Stands Guard When Sleeping In A New Place Here is a link to the 2 hammock camping forums sites where you can find a group hang near you: https://hammockforums.net/forum/forumdisplay.php/44-Hangouts-Campouts-and-Trip-Planning and http://hammockhangers.net/viewforum.php?f=6 As always, we are also inviting comments and suggestions on our Facebook page – like us there at http://www.facebook.com/hyohpodcast and join the conversation. You can listen to or subscribe to the podcast from a link on our home page online at http://www.hyohpodcast.com or give us a review on our page in iTunes. If you are really enjoying our podcast and want to see us reach our goal of two podcasts per episode, please be sure to become a patron at https://www.patreon.com/hyohpodcast. If you’d rather not become a monthly patron but would still like to buy Mark and Jonathan a cup of coffee, go to https://paypal.me/hyohpocast to make a one-time donation. Thanks so much for hanging around! Gå til artikkelen

Hei! Eg har så smått begynt å sjå på mogelegheitene for å organisere ein ekspedisjon/tur til Grønland i området rundt Gunnbjørns Fjeld (3693moh). Målet med ekspedisjonen er å få skikkeleg villmarksfølelse, svimlande utsikt, bra skikøyring, og gjerne nokre kule toppar. Det kostar ca 300 000 kr for flyreisa t/r Island - basecamp for 4 pers med utstyr. Om det fins vesentleg billigare alternativ med ville fjell med bra skikøyring i samme område så er det veldig interessant. Er det nokon som veit om det må søkast om løyve til ein sånn tur og om det er krevjande/dyrt å få løyve? Nokon som har andre tankar eller erfaringar frå ein slik tur?

Jeg har kjøpt en garmin instinct solar pulsklokke, den har fungert helt bra før siste oppdateringen på iPhonen. Noen som vet hva det kan komme av eller vet hvordan jeg får ordnet det?

Heisann For noen år siden opprettet vi prisen Årets Eventyrer, som også fikk med seg en Rookie-pris etterhvert. Nå løfter vi konseptet med denne prisen videre, blant annet med at det blir utdeling på Eventyraften på Chateau Neuf i Oslo 29.jan. Vi har fått inn mange gode kandidater og nominasjoner, men noe sier meg at vi ikke har nådd helt til bunns når det gjelder rookie-prisen. Prisen er spesielt tiltenkt på yngre eller nye turglade folk som har satt et artig, spennende, utfordrende eller inspirererende turprosjekt ut i live i 2019. Veldig takknemlig om det er noen du vil foreslå, i åpen eller rookie-klassen - mail meg gjerne på aleksander(krøllalfa)gamme.no.

Vel, sannelig går den fort tida og egentlig bare fortere og fortere jo eldre man blir, eller sånn føles det i alle fall. 2019 er snart historie og da er det vel på tide å oppsummere turåret 2019. Synes ikke jeg har vært så mye ute, men når jeg begynner å se nærmere på det så blir det da litt likevel. Tenker vi får starte helt på tampen av 2018, og planen var å feire nyttår sånn rundt Heimdalen et sted. Målet var vel egentlig Sandbakkbue ved Øvre Heimdalsvann, vinterstid er det jo et stykke lenger å gå inn dit enn på sommeren siden Valdresflye er stengt. Men vi parkerte nå ved Maurvangen, lasta opp pulker og la i vei oppetter vegen. Ny episode av nasjonale turistveger til fots der altså, ser potensiale for en føljetong her. Dårlig skiføre så måtte gå på beina. Hadde ei teltnatt sånn omtrent ved Heimdalsmunnen hvor det fortsatt var mulig å få inn noen røyksignaler fra yr.no. Været tilsa at det kunne bli friskt og problemer med å komme seg ut igjen, så det ble noen raske endringer og nyttårsaften på hytte i Rennebu i stedet. Tur er tur, men nyttårsturen ble da hyttetur og ikke telttur, jaja .. begynner å bli vant med å reise etter været. Perfekt start på det nye året! Teltnatt ved Heimdalsmunnen og Nasjonale turistveger til fots ... Første overnatting ute i 2019 fant sted ved Honsjøen i Maura i anledning nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ei helg i januar. Fin liten skitur med pulk og trivelig kveld med bålbrenning og skravling. Kurset ble for øvrig holdt av Lengetur – ekspedisjon for dummies og kan anbefales om man har lyst til å prøve vinterfriluftsliv, men ikke er helt sikker på hvordan, eller om man rett og slett har lyst på turselskap. Riktig så trivelig var det. Nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ved Honsjøen i Maura Februar forsvant i skidager og hundelufting. Det var skiføre på hjemmebane og jeg satt brede meier på sparkstøttingen og spente bikkjene foran. Det må jo da sies at bikkjene mine er bare passe duganes som trekkhunder og det gikk til skogen (helt bokstavelig) rett som det var. "Trekkhunder" du liksom ... høyre, venstre, samma det ... vi streiker! Mars bød på isfiskehelg i Femundsmarka, vi losjerte på Litjrennbua som ikke akkurat kan skryte på seg verdens beste isolering (type ingen) men det er vedovn der og det var en trivelig helg. Undertegnede fikk prøve seg på ski i løssnø og hadde blitt der til snøen smelta om ikke noen hadde hjulpet meg opp igjen og reisefølget tror jeg har avlagt ed på at abbor ikke skal sløyes, men flås i fremtiden. Men finfin tur og Femundsmarka må man jo tilbake til. Isfiskehelg i Femundsmarka April og påsketur startet med topptur på fjellski til Kolåstind, det er vel det skumleste jeg har gjort i år og jeg tilhører vel et lite mindretall som kan si at jeg har gått på ski opp – og på bena ned hele turen til Kolåstind på snøføre. Men pytt! Det var jo en fantastisk tur i strålende sol og resten av påsken ble jo like bra med tur til Flø, tur til Utvikfjellet, Kråkenes fyr, Sankta Synneva-hornet og snørekjøring med hund i Tafjordfjella. Drømmepåske! Påsketur til Vestlandet Et av høydepunktene i april er jo Orrhaneleik og prøver å få til en natt hvert år. Så også i år, så det ble ei natt på Finnskogen, og en påfølgende tur til Dronningens utsikt dagen etter. Har for så vidt tenkt for meg selv at jeg burde få tatt med hengekøya og tilbrakt ei natt der og få en fin soloppgang. Som tenkt så gjort så det gjorde jeg allerede helga etter, soloppgangen var riktignok så som så .. men turen og selskapet var bra. Deretter dro vi videre til Kongsvinger kommunes høyeste topp Rafjellet, Hokåsen utmarkslag har ei åpen hytte stående der så ble ei natt der også. Mai forsvant i en fei, men fikk til en tur til Nore & Uvdal og en dagstur til Dusetind (både toppen og hytta) og Dusehesten helt i slutten av måneden. Kjekt med Nore, et utall fjellturer å velge mellom så sant ikke dørstokkmila blir for lang. Dusetind Juni, året er jo allerede halvgått hvordan skjedde det? Jaja .. planen var en Sunnmøretur, men været var atter en gang ikke samarbeidsvillig så det ble Oppdal i stedet. Bårdsfjellet, Gjevilvassdalen, Ålmanberget og hytteliv. Fikk besøkt et par av Trollheimens smultringer og lekt litt turister på vei hjem. Atter en finfin tur i bra selskap. Oppdalstur Noen kommunetopper ble det også i juni, Årkjølen, Søndre fjellsjøhøgda, Bjørnholen og Kohinor ble krysset av i kommunetopplista på peakbook. En liten spasertur på Hardangervidda ble det også tid til, bare en dagstur riktignok, men med utgangspunkt fra Solheimstulen fikk jeg nå tatt meg en brukbar runde. Er fint på Hardangervidda, må vel se om jeg klarer å få tatt meg en tur over litt flere dager og med telt der på et eller annet tidspunkt. Snartur på Hardangervidda, utgangspunkt: Solheimstulen Mens de fleste andre koser seg på ferie jobber jeg hele juli, det er selvvalgt så ikke noe å klage på også er det jo deilig stille på kontoret hele sommeren og jeg reiser på ferie når alle kommer tilbake. Ble dårlig med tur da, i juli måned, men det var jo bare for at jeg skulle ta det igjen i august! For ferien skal jo selvsagt utnyttes til tur! Startet med noen fine dager i Reinheimen, hytte til hytte tur. Deretter videre på roadtrip gjennom Romsdalen, til Mardalsfossen, over Aursjøvegen og nordover til Snåsa, Leka, Brønnøysund, Vega, Herøy, Dønna og ned igjen til Fiplingdalen og en svipptur til Børgefjell Nasjonalpark. Mange mil i bil, men ble da sannelig noen kilometer og høydemeter for bena også. Finfin sommerferie! Denne står på planen til et annet besøk i Tafjordfjella Dønnamann og De syv søstre sett fra Herøy Lovund sett fra Dønna Har blitt noen returer i år også og første helga i september var en slik. Retur til kommunetopper i Sør-Hedmark, annet selskap, men like trivelig og en ny kommunetopp: Elgklinten i Åsnes. Opp grensegata for å finne kommunetopp i Åsnes Det var ikke noe utsiktstopp akkurat så vi får ta bildet ved grensevarden istedet Høsten i fjellet er så fin! Altså det er stort sett fint i fjellet, men høsten er litt ekstra fin. Høstens fjellturer har funnet sted i Sjodalen og Leirungsdalen i finfint selskap, en helg i september og en helg i oktober. Høst i fjellet: Sjodalen og Leirungsdalen Da er vel turåret oppsummert så langt, er jo en stund igjen enda så kan jo ikke sette punktum riktig enda. Må vel i gang å se på en romjulstur kanskje, og deretter er det bare å starte turåret 2020 med friskt mot.

Lars og Aleks oppdaterer på vinterferien og river seg i håret over hamsterhjulet. Hva er best - ferdig pakketur eller selvorganisert? Aleks blir mer kjent med Lars sin mangfoldige bakgrunn, fra backpacking i Asia, Grønland, sydpolen og opprettelsen av Hvitserk. Hvorfor velger Lars å hjelpe alt og alle som skal ut på tur? Og hva skjedde da Lars sin mage gikk amok på Nepal Airways? Vi får også høre historien om da sydpolekspedisjonen til Lars, Odd Harald og Cato Zahl meldte om isbjørnangrep i Antarktis til Aftenposten i 1993. Hæ, isbjørn i Antarktis? View the full article

Hei, søker tips for fjelltur et eller annet sted i Europa i påsken til fots (ikke ski). Det jeg har mest lyst på er en tur som går over en uke til 10 dager hvor jeg kan sove i telt -- og hvor det ikke er snø (ikke ihvertfall ikke for mye) - og ikke for kalt. Alle tips mottas med takk.

Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:

Jeg var utrolig glad for dunjakka da jeg gikk Norge på langs i fjor. Når du stopper å spiser lunsj er det fryktelig knot a dra frem soveposen for å holde varmen. Stoltrekk til underlaget kan du droppe.

Litt mosjon som forberedelse til neste ekspedisjon. Lang dag med å kjøre Horten-Rjukan, 9 timer på fjellet med småklyving, bading og rømmegrøtspising på Selstali før vi gikk ned til Rjukan. Så til Asker for å ekspedere Teskjekjerringa på toget hjem før jeg suste ut til Hvaler og mere padling. Ingen andre å se på strekningen Rjukan-Gaustatoppen opp nordvesteggen, noe kø bortetter eggen videre til tårnet. Stimen fra tårnet og ned til stidelet mot Gausdalen ble forsert i stort tempo, sikkert 200 mennesker bare på denne lille stubben. På den bratte stien ned til Gausdalen så vi ferske sykkelspor. Denne ruten på sykkel ble katogorisert med minus 10 poeng på en skala fra 0 til 10 i følge syklistene. Til sammen møtte vi ca 5 mennesker på ruten ned til Gausdalen og videre til Selstali, videre ned til Rjukan møtte vi som forventet ingen. God mosjon! Bading i et vann i Gausdalen, rømmegrøt på Selstali, og nyinnkjøpt setersmør fra Selstali i ryggsekken videre ned til bilen, der det var 50 varmegrader inni. Fin pause på toppen, selv om toppdrammen var glemt igjen

Hi folks! Grunnet flytting denne sommeren har dessverre ikke blitt skikelige toppturer. Kolsåstoppen tells ikke som en topptur Er det innafor å gå Rondvassbu - Trolltinden - Rondvassbu til helgen? Formen er ok, men er mer bekymret for sommerdekk og snøfall Kjøre opp fredag ettermiddag og slenge opp telt, gå lørdag og evt overnatte til søndag? Forstår at man kan kjøre helt inn til Rondvassbu, men jeg syntes det er litt stas å telte bort, vekk fra bilen. Tips mottas

(Jeg skrev opprinnelig en lengre turrapport, men når jeg skulle lagre den så feilet det og jeg mistet det jeg hadde skrevet. Så her kommer det en kortere og raskere skrevet rapport). Istedet for å gå meg vill i mylderet i Oslo sentrum velger jeg heller å 'flykte' til Nordmarka og gå meg vill i mitt eget lille enmanns 17. Mai-tog der, i det som vårt land kan være stolt av, vår natur. Så fredag før dagen tok jeg sekken på ryggen og la i vei fra Hakadal. Kveld ved Søndre Måsjøen. Selv om det fristet med bål så valgte jeg å holde bålforbudet, istedet hengte jeg opp lanternen min som ga et hyggelig lys i mørket. Fra Hakadal gikk jeg forbi Elvannet og Kroksund før jeg slo opp telt ved Søndre Måsjøen og nøt en stille og rolig kveld ved siden av vannet. Rotvelt Avenue. Blåstien langs østsiden av Hakloa bærer preg av skogsdrift, rot og mange falne trær. Slitsomt å gå igjennom. 17. Mai våknet jeg opp til blå himmel. Etter at frokosten var inntatt var det på med sekken og starten på mitt lille 17.Mai-tog gjennom marka, i sekken vaiet det et lite flagg. Tanken var å gå til Spålen, men det viste seg å bli litt for ambisiøst, da jeg hadde noen planer om å gå innom noen kjentmannsposter på veien (Plaga og Høyde 614 øst for Søndre Branntjern). Jeg endte opp til slutt opp ved Vesle Sandungen, så ikke så veldig langt unna der jeg startet fra. Men på veien hadde jeg vært innom Trehørningen, Haklokalven (spiste lunsj der, hvor den blå himmelen hadde endret seg til grått og litt småsurt), Skinnskattberget og Branntjernhøgda (hvor jeg møtte på snø verdig et besøk av Tom Stensaker). Jeg hadde tenkt å gå over Branntjernshøgda til Katnosa, men det var fortsatt en god del snø der og ønsket ikke å vasse i den pga min tunge sekk. Utsikt fra Branntjernhøgda. Store Sandungen nedenfor. Lengre ovenfor var det mye snø. Fant en fin teltplass ved Vesle Sandungen i det solen viste sine siste stråler før den forsvant bak en sky og til slutt horisonten. Småfisk gjorde salto opp av vannet og ned igjen. En hyggelig kveld etter en lang tur i marka. Ved Vesle Sandungen. Søndag var det lett dis og overskyet, men klarnet helt opp når jeg satte kursen nedover igjen. Turen gikk videre til Langli og Sørkedalen hvor jeg plukket opp en ny kjentmannspost på veien (Salthulsbroen). Strålende vær og varmt. Kom ned til kaféen hvor jeg ble hentet av bussen, jeg var ikke den eneste på bussen med flagg i sekken på vei tilbake. Søndag og flott vær ved Vesle Sandungen på vei ned til Sørkedalen. Ruten: Fredag: Hakadal - Elvannet - Kroksund - Søndre Måsjøen. Lørdag: Søndre Måsjøen - Trehørningen - Sølvvika - Østre Hakloa - Haklokalven - Skinnskattberget - Store Sandungen - Branntjernhøgda - Store Sandungen - Vesle Sandungen. Søndag: Vesle Sandungen - Langli - Sørkedalen. Tarjei

Hei jeg trenger hjelp med å finne steder i Norge der dette produkte selges. Så det hadde vært fint å få litt hjelp. Mvh Max

Er det noen som har vært rundt om i Nordmarka i det siste? Hvordan er det med is på vannene som inngår i padleløypa mellom Mylla og Oslo (Øyungen etc)? Dersom det viser seg å være mye is her, er det noen som kan anbefale et alternativt sted hvor man kan padle 2-4 dager i denne helga?

Jeg har lekt med tanken om å ta en tur fra Stryken via - Store Daltjuven - Katnosa - Store Sandungen - Bjørnsjøen - Skjersjøen - Sognsvann. Ligger det igjen så mye snø at dette er å regne som "galskap" fra 13.-17. mai, eller lar dette seg gjennomføre? Setter pris på innspill!

Verstingtur til landets enkleste 2k topp Lørdag formiddag møttes 13 glade fjellvandrere på Juvasshytta til snøbyger og vind. Værmeldingene ga håp om at det skulle letne litt utover dagen, så vi startet med å gå langs nordsiden av Juvvannet. På Juvfonne lå det hardpakket snø og til dels is, men vi valgte allikevel å krysse fonna. Selv om det ikke var farlig ble det litt skummelt når man gled og datt mens vi gikk oppover. Å komme av fonna ble et samarbeidsprosjekt siden det var mye is langs øvre kant. Etter hvert som vi kom høyere blåste det mer og mer. Sola tittet nesten gjennom tåkeskyene av og til, men snøen kom som hissig peeling for huden. Ved varden til Kjelen blåste det stiv kuling og det var vanskelig å gå rett frem. Vi trykket i oss litt mat og sjokolademuffins i ly fra toppen før vi satte kursen ned igjen. Vesljuvbrean ble rundet på sørsiden og det gikk raskt ned igjen til Juvasshytta. Overnatting var på Sæta i Vågå hvor vi skulle feire Christin og Bjørn. Kvelden ble trivelig, fin og solvarm sammen med mange turvenner i alle aldre. Godtur til Vesle Galdhøpiggen Selv om det kom litt regn i løpet av natten, våknet vi til lett skydekke og sol. Deretter bar det opp til Juvasshytta igjen for å fortsette turen der vi slapp. Det ble bare 5 av oss som ville opp langs Vesljuvbrean, resten gikk til Galdhøpiggen. Det gikk fort oppover, mens skyene trakk seg lenger og lenger unna. Over 2000 moh lå det mer enn 5 cm nysnø. Vi vandret i en lys, hvit verden og fikk påskefølelse. Galdhøe er en rund enkel topp fra nord. Etter å ha berørt varden satte vi oss i sørhellinga og koste oss med lunsjen i sola mens vi studerte Galdhøpiggen i all sin velde. Da vi hadde pauset ferdig gikk vi ned til Løyftet og opp nordøsteggen på Vesle Galdhøpiggen. Denne eggen var spennende og passe luftig klyving. Utsikten på toppen var verdt turen. Galdhøpiggen i sør var mektig og rundskuet i alle andre retninger spektakulært. Vi kunne også vinke til resten av gjengen på Galdhøpiggen. Det ble en lang fotosesjon på toppen. Nedturen gikk ned eggen og så bestemte vi oss for å følge brekanten av Styggebrean nedover. Det gikk raskt og greit selv om det var litt isete rett før vi kom inn på Juvflye. Stien videre fra Styggebrean var bred og lettgått og om ikke lenge var vi nede ved bilene igjen.

Ble en tur til Sykkylven og Straumshornet på lørdag, Det ble en artig tur med delvis vanskelige forhold pga snø og is. Ble mildt sagt bergtatt av Hammersettindene på motsatt side av dalen, fikk virkelig lyst til avlegge dette området et besøk Legger ut noen bilder fra turen. Stilig utsikt rett på Hammersettindene