Søk i nettsamfunnet

Hei! Har planer om å kjøpe nye fjellski og har etter mye om og men bestemt meg for 75mm. I tillegg ønsker jeg en smal fjellski, slik at den kan kombineres som en "markaski". Ønsker en sånn typisk "alt-i-ett"-pakke som ikke finnes Har sett meg ut de nye Åsnes Mountain Race 48, som nettopp er 48 mm bred på toppen. Skruehullene til Voilé 3-pin telemark er ca 32 mm fra ytterkant-ytterkant. Var på Obs Sport, og de mente det var for smalt, måtte være over 50 mm(?). Har også sendt mail til Åsnes, men foreløpig ikke fått svar. Er det noen her som har en formening om "minimumsbredden" til en slik konfigurasjon? Jeg vurderer å bare gå for Amundsen, så slipper jeg "usikkerheten", men hadde vært greit å få flere meninger. Spørsmål nummer 2 er fordeler og ulemper med oppbyggingsplate, og hvordan dette påvirker skiene til å gå med. Har forstått at det bedrer kantegenskapene, men det står ingen plass at det "forverrer" gåegenskapene(?). Takker for svar!

Nå vil jeg ha et lettere telt og søker synspunkter på forumet. Først og fremst ønsker jeg vekt på under 1 kg og løsningen må gjerne bli støttet av staver (som jeg uansett har med på tur). Jeg er 190 cm og tar lite plass i bredden. Sekken er ikke over 50 liter med mat og alt utstyr. Målet er å finne en løsning som kan benyttes i skiftende vær: regnvær og godt med vind dagen etter stekende sol. Dere skjønner tegninga... norsk 3-sesongsvær. Å få plass i mygg- og sneglefri sone med alt utstyr er en kritisk faktor. Har noen erfaring med tarp og bathtubnetting? Er det tilstrekkelig i norsk klima? Er ikke ute etter full overlevelsesmodus, men en greit komfortabel og tørr natt uten at jeg må justere retningen på tarpen flere ganger på netter med dårlig og skiftende vær. Telt jeg har sett på som har nok plass til meg og utstyr, er: 3x3 m Tarp paret https://www.hyperlitemountaingear.com/echo-2-insert.html eller lignende myggnett med innebygd bathtub. TarpTent Notch, Zpacks Duplex og Altaplex, MLD Duomid med innertelt, Bearpaw Canopy, http://www.bearpawwd.com/tarps/canopy_tents.php med tilhørende innertelt. Prismessig er Altaplex og Duplex et hakk for drøye, men samtidig to telt jeg ser på som optimale for min bruk. All erfaring med disse løsningene blir satt pris på.

Jeg mener å ha lest at Helsport skal komme med Reinsfjell 3 Superlight i 2017. Er det noen som vet noe om dette teltet? Vekt? Farge? Bilde? Når det blir for salg?

Noen som har meldt seg på "Villmarksduellen" til Villmarksliv? http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/utfordring-1683426.ece Ser jo litt spennende ut, men..

Jeg ser på et nytt telt. Vanligvis bruker jeg tarp, og nå vil jeg kjøpe et telt for å kunne reise på litt lengre turer i marka og noen turer på fjellet. Jeg har ikke pulk, så turene vil være med sekk. Mulig jeg kjøper pulk senere. Teltet kommer først og fremst til å bli brukt på høst, vinter, tidlig vår. Har planer om å handle inn et superlight-telt til sommeren. Hva tenker dere som kjenner til teltene? Er det først når du kommer opp på høyfjellet at x-trem har noe særlig for seg? Er det noe forskjell på ventilasjonen? Andre funksjoner jeg bør tenke på?

I natt overnattat ved en elv mellom Nedalshytta og Storerikvollen. Da vi la oss var det tåke og vi så ingen ting. om morgenen lettet tåka og vi så rett inn i Sylene. Vi gikk videre og bestemte oss for å legge turen om Sverige og Blåhamarstugan (og ikke via Meråker). Vi hadde et fantastisk vær, med sol og vindstille. Etter å ha vært en tur innom Blåhamarstugan la vi oss inn i en nødkoie i lia ned mot Storlien. [url={url}]Les også i bloggen vår[/url]

Jeg har ei skogstad carlos jakke som er utslitt.. Den blir brukt som hverdagsjakke og lett turjakke vinter vår høst -Må kunne brukes i et passelig antall kuldegrader til og fra bilen/til butikken osv bare med t skjorte under... Dvs at den må være 3 lags for og bli komfortabel. -Ikke vattert -Må tåle avbrutte grankvister rett på i gangfart uten og bli gjennomhulla. -Normal liv med strikk, ikke snølås og lignende -Lufting langs sidene/under armene er pluss, men ikke noe krav. -Siviliserte farger... skakke se ut som en klovn:P Noen gode forslag? -

Noen som har gått opp eggenipa? Jeg tenker å prøve i sommer men mååå ikke helt til toppen men Åssen er det å ha med hund og barn der? Blir det smalt og "skummelt"? Samme spm ang besseggen.. De går jo selv men jeg har bare to armer

Har knekt et stangledd til mit gamle Helsport Rondane 3 i helgen. Teltet er 17 år gammelt og det er første gangen noe ryker på dette teltet. Stangleddet røk (med noe ekstra belasting når min sønn skulle få stangen ut av den røde plastfoten/holderen under teltet...) på to plasser i et lite smell når vi demonterte det i morges. Samme ledd har mao samtidig sprukket på to plasser... Mitt spm er: er det nooen poeng at skifte kun et ledd (gjør det sjelv) på et så gammelt telt? Hvor kjøper jeg rett ledd? Er dette vanlig? Noen annen som har slike erfaringer? Mvh Martin

Som nybegynner av teltturer i fjellet, trenger jeg nå litt guiding i forhold til hvor det er greit å bevege seg. Jeg (som fjelltur/topptur-entusiast) og min samboer (som er mer glad i "å sette opp telt og lage mat på primitivt vis" -delen) hadde 3 dager på Hardangervidda i fjor sommer, men ettersom det er for mye snø og vått i bakken der, må vi finne et annet sted å gå i år. Vi har sett litt rundt, og vurderer Skrimfjell. Litt fordi vi bor utenfor Tønsberg og ikke har lyst å kjøre 3-5 timer for å gå tur, og litt fordi vi har lest at det skal være fint å gå tur der. Har noen erfaringer med fine ruter i det området? Eventuelt andre steder som ikke er for langt unna, men samtidig helst over tregrensen? Tar imot alle tips med takk!

Anbefaler alle å ta et par dager i Hulderheimen. Vi (jeg, min søster på 15 år og min eldste sønn på 5 år) dro til fjells sent onsdag og var tilbake på lørdag. 52 km og to topper (Nordre Langsua og Vakkerlifjell). Terrenget var ypperlig for små barneføtter og det var lett å gå med tung sekk! Langsubua var kjempe flott. Vi var også innom Fossbekkbua og Nontjønnbua som definitivt ga godt husly og kos i kveldingen! Vått mye av veien så gode sko er et "must".

Hei Planlegger en tur med barna i slutten av juli og har sett med ut noen ruter, men håper på litt mer info fra dere her inne. Sålangt har jeg sett meg ut Dyranut - Hedlo, Hedlo-Stavali og Stavali-Kinsarvik. Må man forsere store elver på denne løypa? Vil den bli for krevende for en 3 dagers tur? Vi skal ha med telt så blir litt tyngre enn hytte overnatting. Vi har egentlig 4 dager til rådighet, men ønsker å avslutte i Kinsarvik, men turen kan starte andre streder enn Dyranut. Tips til andre eventuelt mer egnede eller flottere ruter mottas med takk. Barna er 8 og 12 år og har vært på turer før, men ikke så stor erfaring med altfor lange stigninger.

Er på leting etter gode sko til en gutt på 4.5år, i str 29. Bør være vanntette og god støtte. Forslag?

Telt er VANSKELIG å finne ut av. Jeg har knotet frem og tilbake i over en måned mtp bruksområde og hva jeg egentlig har bruk for. Selv om jeg av og til drar på soloturer mener jeg det enn så lenge er litt vel luksuriøst å ha ørten telt til forskjellige formål. Jeg liker komfort, og har derfor valgt at jeg tar med meg et 3-mannstelt selv om jeg går alene. Så får jeg heller spare på vekta i slukesken eller kjelerepertoaret.. Står nå igjen med Rondane Light 3 eller Fjellheimen camp 3. Rondane light har betydelig lavere vekt. Men fjellheimen har større plass både i innertelt og fortelt, samt at det har oppgradert ventilasjonssystem slik at det kan brukes vinterstid. Imidlertid har jeg aldri sett disse teltene in real life. Jeg bor i bygda og avstand til en XXL-butikk gjør at jeg heller kunne kjøpt et Hilleberg til 8000 om jeg hadde tenkt å se på teltene før jeg kjøpte dem. Er det noen som har personlige erfaringer med disse telta? Takker hjerteligst for svar og ønsker dere alle en flott St. hansfeiring!

Heisann folkens! Jeg driver å kikker litt på 3-sesongs dunposer for tiden. Sportsnett har i disse dager 25% rabatt på alle soveposer, og det vil si at jeg kan feks. få en Sir Joseph Koteka 290 til rundt 2500,-. Har lenge tenkt på å kjøpe Ajungilak Sphere Spring men har lyst til å høre hva dere tror. Ajungilak Sphere Spring (http://www.fjellspor...ring-195-v.html) 2500,- Comfor temp.: 0 grader Vekt: 550 g vs Sir Joseph Koteka (http://sportsnett.no...id=1005&cid=382) 2550,- ca. Comfor temp.: 3 grader Vekt: 550 g Ajungilak posen har noe lavere comfor temp, men jeg vet ikke hvem som er mest pålitelig av de to produsentene når det kommer til oppgitt temp. Ser at Sir Joseph posen er en god del dyrere uten rabatt. Hva tror dere? Er det verdt å gå litt opp i vekt (1 kg +/-) for å få en pose som går ned til et par minus på comfor temp.?

Jeg ser at stedsnavnet Lykkja går igjen mange plasser: -Hemsedal v/Skogshorn -Beito v/Mugnetind -Hurdal i Akershus Noen som vet hva dette stedsnavnet betyr?

Jeg er på utkikk etter et lett 3 sesongers telt med litt takhøyde. Teltet skal ha god plass til to personer, ifall jeg er heldig å få turfølge. Jeg har sett på Helsport sitt fjellheimen 3-camp, og synes det ser lovende ut. Men... Så leser jeg en test som gir teltet minus for vanngjennomtrenging og slitestyrke på bunnen. Testen er riktignok fra 2006, og jeg vet ikke om jeg stoler på at disse testpanelene alltid er av ypperste klasse. Erfaringer med dette teltet, anyone? Er også interessert i tips om andre lette tremannstelt med litt takhøyde.

Er det noen som har erfaringer med Helsport nordmarka 3 telt og helsport alta sovepose? Lett å sette opp, praktisk i bruk osv?

Er det noen som har noen gode turforslag for en 4 til 5 dagerstur på Dovre? Det som er greia, er at jeg må ta toget både frem og tilbake. Hunden skal være med, så buss funker desverre ikke. Noen idéer?

Riva 3-bindingen min river seg selv opp fra skien! For noen uker siden mistet jeg plutselig skien under en (heldigvis) kort tur. Butikken flytta bindingene noe bakover og skrudde inn på nytt (bindingene ble montert i brukte skruehull for et år siden). Etter det var jeg veldig påpasselig på å ikke ha kabelen stram, men likevel ser begge bindingene nå ut som på bildet under etter ca. 10 timers bruk (jeg har ikke pratet med butikken ennå). Hvorfor dette skjer er jeg ikke sikker på, men patenten med at det ikke er noe metall som stopper kabelen i å spise seg under bindingen er heller dårlig. Kabelen har spist seg så langt inn at den stopper på skrua, så lenge den fortsatt sitter. Det er egentlig godt mulig at bindingen vil holde seg akkurat slik på mange turer til, men det tar jeg selvsagt ikke sjansen på. Jeg har samme binding på renn-telemarkski, men der har ikke problemet oppstått (20mm plater), til tross for ganske stramme kabler. Støvlene jeg bruker er garmont excursion, men det er vel heller irrelevant her. Tips om hva jeg bør kreve av butikken mottas med takk. Problemet må de ihvertfall fikse, det jeg lurer på om jeg bør satse på en annen binding, men da hvilken?

Hei, er det noen som har erfaringer med dette teltet? skal snart til fjells (jotunheimen) og trenger ett bra telt og som er rimelig, da jeg bare er en fattig student... De hadde det på tilbud hos min lokale sportsbutikk ;P

Jeg og Geir ble tidligere i uka enige om å prøve å få til en tur til Blåhorna øst for Strandadalen hvis været tegnet å bli bra. Torsdag kveld var det liten tvil om at fredag skulle bli beste muligheten, og vi avtalte å møtes på fergekaia på Stranda fredag morgen. Siden levering av barn i barnehage sto på morgenprogrammet, møttes vi først kl. 09.45. Det var lett skydekke som forhåpentligvis ville lette enda mer, slik meterologene hadde lovt oss på forhånd. Det skulle bli godt å komme seg opp i høyden igjen. Turmålet Dagens topper skulle bli Røsethornet (1085), Løfonnfjellet (1178), Heimste Blåhorn (1352) og Fremste Blåhorn (1478). 1450-1500 høydemetre totalt. Geir hadde ymtet frampå om å prøve nordryggen av Heimste Blåhornet, og sms'n kvelden før lød "tar med stegjern og isøks". Returen hadde vil blinket ut i østsida av Fremste Blåhornet, bort i mot 1000 sammenhengende nedkjøringsmetre med, på kartet, fin nedkjøring. Ei sommerrute opp fra Vasset går opp langs denne sida. Adkomsten Vi kjørte til Opshaugvik og fant etter litt feilkjøring grusveien som går opp til sætrene ved Vassetvatnet. Ei lita snøfonn sperra veien helt oppe, så vi parkerte og gikk de 3-400m bort til Vassetsætra hvor vi kunne spenne på oss skiene. I grovkornet og våt snø gikk vi i slakt terreng opp den åpne skogen med nordryggen av Heimste Blåhornet til venstre for oss. Vi hadde sett på ryggen med kikkert, og skavler i toppartiet skulle kunne være mulig å passere. Jeg hadde mest lyst også å få med meg Røsethornet og topp 1178, som jeg i dag har fått vite at heter Løfonnfjellet. Det ble derfor til at vi gikk opp nord for Blåhornvatnet og inn på nordryggen av Røsethornet. Røsethornet og Løfonnfjellet Ryggen mot Røsethornet var relativt lettgått på oppblåste skavler. Vi finner en varde på kanten mot Strandadalen, noen meter nedenfor høyeste toppen. Vi sklir videre ned i skaret mot Løfonnfjellet, mens vi betrakter en stor tverrgående skavel. En mulig oppgang kunne vært til høyre, klyving på tørt underlag, men vi velger på venstre side. Skavlen har ei 3-4m bred hylle som vi skrår opp langs. Geir prøver seg på de siste 6-7 meterne med ski på beina, men det blir for bratt. Prøver å ta av ene skia å sparke trinn i skaren, men det er for hardt. Går noen meter tilbake og prøver igjen, og han kommer seg over. Jeg har halveis begynt å leite fram stegjern, men snurrer igjen sekken og følger etter. Jeg sonderer etter gode fotomotiver, knipser litt og vi tar matpause på toppen. Været varierer, det er fortsatt overskyet. Noen mørke skyer kommer og går, det samme gjør solen. Men mest på nabotoppene Blåhorna I dels flatt lys kjører vi ned i skaret mot Heimste Blåhornet. Opp vestsida er bratt, sikkert med skare, så vi velger å runde inn i sør/sørvestsida og følge denne til topps. Geir går jevnt foran med meg slitende et stykke bak. Etter knappe 400 høydemetre fra skaret mot Løfonnfjellet, når vi toppen. Nå kommer de første tåkeskyene sakte glidende inn og legger seg forsiktig rundt toppen. Noen snøfnugg merkes også. Vi burde nå ha flott utsikt mot Storfjorden og ruta videre mot siste toppen, Fremste Blåhornet, men nei. Etter å ha kjørt ned den slake sørryggen legger vi på fellene for siste gang. Jeg tar fram mobilen for å sende en sms-beskjed, og får samtidig en selv: "Sitter på toppen av store ringstind, sol, vindstille og blå himmel. Kan livet blir bedre?". Jeg er et øyeblikk misunnelig på Torgeir som sendte meldingen, og returnerer "tåkeskyer og dårlig sikt her, men bra føre".... De som valgte Hurrungane tors-fre-lør hadde gjort et godt valg. Geir har gått i forveien for å lete etter muligheter for å passere skavlene i østsida (returen). Jeg går etter, og han har funnet et sted hvor skavelen er bratt men ikke overhengende. Men sikten er dårlig og lyset flatt. Vi går til topps på Fremste Blåhornet, og ser at noen kilometer lenger sør er det sol og finevær, men det kan vi uheldigvis lite gjøre med. Det er ingen vind som kan sette fart i skydekket. På toppen står en teknisk installasjon, ser ut som en mottaker av etter eller annet slag. Vi tar ei pause og vurderer å vente for å se om det blir lettere. Det begynner å snø igjen, og sikten er dårligere enn noen gang. Det blir rask retur ned fjellet, men først sklir vi utom ryggen som leder ut mot vest. En varde står på kanten og det er flott utsikt ned mot Strandadalen. Kunne i alle fall vært det. Vi legger i vei videre nedover, og returen legges ned langs Blåhornvatnet. Det går vel ikke mer enn en halvtime, så merker vi at vinden har begynt å tilta. Ikke lenge etter var det sol og finevær. Var det noen som sa fredag den trettende En bilderapport er lagt ut på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm Har laget et kart som viser ruta.

Det var spådd lettskyet for denne søndagen, så jeg pakket sekken og dro av gårde i 7-tida. Det var fortsatt mørkt, men jeg kunne skimte et lett skydekke. Jeg parkerte på Brunstad i Sykkylven og gikk opp til Brunstadsetra og videre inn Brunstaddalen. Det var godt med vind i lufta og skyene beveget seg fort. Over skoggrensa skrået jeg opp mot Koppeskardet. Fjellsida opp er bratt og tung, men lettgått. Ved å gå noen hammere direkte, klarte jeg å få noen greie klyvetak. Disse kan enkelt unngås. Fra skardet videre over topp 1276, Saurdalsnibbas fortopp. Denne har en pf på ca. 70m, men har likevel ikke annet navn en "fortoppen". I nordsida av Saurdalsnibba kom utfordringene. Siste 30m hadde bratte klyvetak, kombinert med frosset nysnø og noe is. Med litt sikk-sakk klyving og noen litt utsatte tak, sto jeg på topplatået (1342). Utsikten mot Brunstadhornet og Brekketindane er alene verdt turen! Jeg ville nå inspisere en tredje Saurdalsnibbetopp. Denne er delt ved ei ca 20m dyp kløft fra hovedtoppen. Enkel klyving fra sør. Videre gikk turen ned i Saurdalen og enkelt opp på Bolten (1158) via ei bred side fra øst for Saurdalsvatnet. Nedstigninga til Brunstadskaret var bratt men grei. Jeg sto nå ved et veiskille. Jeg hadde tatt med stegjern og isøks, for jeg hadde lekt litt med tanken om å legge returen via Geitskaret og Gullmorbreen. Kneet brummet litt (old news), men ellers var formen fortsatt grei. 1500 høydemetre hadde sålangt blitt tilbakelagt. Å gå Geitskaret ville gi meg ca. 500 høydemetre ekstra + 2-3 timer. Været var ikke like lettskyet lenger, men jeg bestemte meg for å ta omveien. Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê. Jeg la i vei opp til Steinreset, tyngre nå enn tidligere. Dette området bærer navnet sitt med fulle. Det ble noe trasking i stor ur, før jeg begynte på siste stigninga opp til Geitskaret. Det gikk skikkelig trått, men med Lille Brekketind i mot lindret det smertene noe. Slogen var nå hele tiden bak, så den åpenbaringen man får ved å gå motsatt vei uteble. Ei bratt bretunge, ca. 30m høy, har vært adkomsten min til/fra Gullmorbreen tidligere. Men i dag, så sent på året, var breen isete med et 3-4cm lag nysnø på. Det var vanskelig å se hva som var blåis og ikke. Uten sikring hadde jeg ikke særlig lyst å prøve meg på denne nedgangen. Jeg valgte derfor å traversere under Brekketindane en 50-100m før jeg i løs ur og delvis isete fant ei slakere adkomst til breen. Isøksa ble leita fram og stegjern tatt på og jeg gikk ned over bresida. Et par smale sprekker på breflata gjorde at jeg la turen i en bue, og fikk passert evt skjulte sprekker på tvers. På blåis opp til breens høyeste punkt, og videre ned i retning Gullmordalen. Flere sprekker i denne nedstigninga. Jeg passerte øverste sprekk, og fulgte øverste del av breen i østlig retning. Jeg unngikk dermed de største sprekkene, og kom inn på et slakere, sprekkfritt blåis område. Videre gikk turen langs østsida av Gullmordalsvatnet, ned Gullmorbrekka til Velleseterdalen og ankomst bilen 9,5 timer etter avgang. Det var lite saft igjen i beina, men etter en slik rundtur tenker man ikke på slikt. På turen møtte jeg ei enslig sjel (han tenkte sikkert det samme ) og et par rypeflokker. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv, herlig

Flørli i Lysefjorden Fredag ettermiddag tok eg hurtigbåten "Fjordlys" inn Lysefjorden til Flørli. Her i den fraflytta bygda har Stavanger turistforening overtatt eit hus som blir nytta som turisthytte. Huset har blitt grundig pussa opp og framstår no som ei flott ubetjent turisthytte med fin utsikt over Lysefjorden. Fredagskvelden vart nytta til ein liten tur opp til Flørlistølen, ca 400 moh. Flørlitrappene - Langavatn Vakna til ein utruleg flott dag, med solskinn, knall blå himmel og heilt vindstille. Etter ein roleg morgon på hytta, rusla eg nedover mot kaien på Flørli. Her startar ei 1600 meter lang tretrapp langs røyrgata til den gamle kraftverket (det nye ligg lagt inne i fjellet). Langs trappa er det også ein "trollbane" (vogn som går på skinner som blir trukken opp med ein wire). Trappa og banen vart nytta til bygging og vedlikehold av røyrgata. Det heitar seg at det er 4444 trinn i trappa, men ifølge hytteboka på Fløyrli, har nokon kome fram til 4528 trappetrinn. Mange er det iallefall! Så det var bare å rusle i veg oppover. Trappa er ganske smal og var fuktig etter regnvèret dagen før. Langs sida var det stort sett ein wire eller rekkverk å støtte seg til. Særleg der trappa har ei helling på 51 grader var det fint å halda seg i noko, her var også trinna lite "djupe" (kun ei fjøl). Men syntes ikkje det var spesielt utsatt eller vanskeleg å gå opp, sikkert litt meir "luftig" å gå nedover. For kvar 500 trinn var det eit lite skilt som fortalte kor mange trappetrinn som var unnagjort. Det brattaste partiet var ca mellom trappetrinn 2200 og 3500, men her var det også lange veldig slake parti. Det er fleire moglegheiter for pausar undervegs på små plattingar. Utsikten over Lysefjorden og ned til Flørli var formidabel og ga inspirasjon til å forstette oppover. ca 1 time og 10 minutt tok det til toppen inkludert små fotostopp. (Det er mogleg å gå ein sti opp frå turisthytta å vidare innover fjellet istaden for trappene. Trappene brukes på "Eige ansvar" og det er lite/inget vedlikehald). Etter har ha passert det regulerte vatnet Stora Flørlivatnet, så gjekk turen vidare opp på Kvernafjellet, heilt på kanten av stupet ned mot Lysefjorden. Her var det veldig fint å gå! Vidare i nokså rett linje langs små tjern og over myrer, før stien tok opp mot Låtervikvatnet. Stien er blitt merka i tilknyttning til prosjeket "Lysefjorden rundt", men dei malte T'ane slutta brått rett før Låtervikvatnet. Det var ikkje synleg sti vidare, men greit å ta seg opp ovanfor eit bratt svaparti til ca 1040-meterskota på kartet, vidare litt sør-austover og deretter ned i bekkedal fram til stien Kjerag-Langavatn. Så bar det litt opp og ned små kollar og senkningar, før det idylliske Langavatnet dukka opp. I ettermiddagsola frista det veldig med eit fjellbad og det var godt og forfriskande. På hytta var det allereie ein del folk, så hemsen måtte tas i bruk (det er få senger på Langavatn) Langavatn - Børsteinen - Lysevegen Søndagen skulle eg ta bussen ned frå fjellet ca 14.30, så eg loffa avgarde allereie klokka 08.00 frå Langavatn turisthytte (!). Var litt usikker på kor lang tid det ville ta fram til Børsteinen, så det gjaldt å ikkje somle alfor mykje. Stien mot Børsteinen var tydeleg ikkje mykje brukt, men fine varder (utan T'ar) viste vegen. Langs Halvfartjørn og gjennom Nordre Halfardalen strålte formiddagsola. Stien bukta seg litt oppe i dalsida og tok etter kvart slakt opp over Halvfarheii. På denne aude strekningen traff eg forøvrig ein annen vandrar som hadde kome opp frå Valevatn og overnatta i telt. Etter ca 5,5 time kom eg fram til Børsteinen turisthytte og venta der litt før eg rusla det siste kvarteret ut til vegen. Den siste avgangen med Sirdalsekspressen for sessongen kom så ca kl 14.45 og frakta meg ned frå fjellet. Dette fjellområdet sør-aust for Lysefjorden er utruleg flott. Det er imiddlertid ganske store spor etter vasskraftsutbyggingane, med både nedtappa vatn, bekkeinntak og høgspentlinjer. Men likevel er det eit fantastisk område som forholdvis få har oppdaga (Med unntak av Kjerag då...) Legg ved nokre bilde

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad