Søk i nettsamfunnet

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Hei. Er det noen som har erfaring med det nye ringstind pro 2-teltet fra Helsport (2019-utgaven)? Veldig interessert i å høre eventuelle tanker og erfaringer rundt dette teltet (plass, diverse praktiske løsninger, tåleevne mot vind/snø etc.). Takk!

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Følg Tonje på: Instagram Facebook Nett Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Hei, Jeg og et turfølge planlegger å gå Josten 17.mai helga. I den forbindelse tenkte jeg å høre her om noen har nylige oppdateringer på forholdene ved Småttene? Er det snø eller blåis? Er det stabile snøbruer og enkle passasjer? Takker for alle svar!

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Noen som har ferske førerapporter fra Hunnedalen? Vurderer en tur innover fra Lortabu i helga. Er det noe snø innover mot Sandvatn, Langevatn og kanskje ned mot Blåfjell? Og, er Strålaus en fin tur på denne tida av året?

Kan hende dette er litt OT..? Beklager om jeg roter til tråden isåfall. Ser temperaturen har ligget på rundt +20°C på dagen og rundt +10°C på nattestid i denne perioden i Blefjell årene før. Tror dere dunposen min "Rab Neutrino Endurance 400" vil bli for varm i slike plussgrader? T-LIM: -4 ° C T-COMF: 1,5 ° C Type / Fill: 800 fill power goose down (hydrophobic) Weight: 890 g Vil kanskje Ulvang Rav ullundertøy + STS lakenpose Extreme +15°C være tilstrekkelig, og jeg kan droppe dunposen? (Liker veldig godt planlegging..)

Lars og Aleks oppdaterer på vinterferien og river seg i håret over hamsterhjulet. Hva er best - ferdig pakketur eller selvorganisert? Aleks blir mer kjent med Lars sin mangfoldige bakgrunn, fra backpacking i Asia, Grønland, sydpolen og opprettelsen av Hvitserk. Hvorfor velger Lars å hjelpe alt og alle som skal ut på tur? Og hva skjedde da Lars sin mage gikk amok på Nepal Airways? Vi får også høre historien om da sydpolekspedisjonen til Lars, Odd Harald og Cato Zahl meldte om isbjørnangrep i Antarktis til Aftenposten i 1993. Hæ, isbjørn i Antarktis? View the full article

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Relevante linker for episoden Besøk Stein P Aasheim på netther Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podcasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Relevante linker for episoden Besøk Stein P Aasheim på nett her Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podcasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Har altså ikek handlet meg kjøkkenutstyr eller klær enda fordi jeg har dette fra før ( ikke UL ) altså kjøkken har jeg UL brenner og gass. titanium 550ml toaks potte og kan skaffe en steke panne på en 300gram.. men jeg har antagelig mulighet til å legge i noen tusenlapper i f.eks bra jakke og sånt etter hvert.. så om noen ser en genial løsning her som vil spare meg for en kilo + go som vil gi meg noe bra utstyr så er muligheten der..

Jeg var utrolig glad for dunjakka da jeg gikk Norge på langs i fjor. Når du stopper å spiser lunsj er det fryktelig knot a dra frem soveposen for å holde varmen. Stoltrekk til underlaget kan du droppe.

Thermarest har foresten laget et nytt uberlite liggeunderlag, du kan kanskje spare noe gram ved å bruke det? https://www.thermarest.com/new-2019/neoair-uberlite

Fjorårets tråd om Hardangervidda ble en populær tråd og jeg drister meg derfor til å starte en ny tråd med samme emne.. Selv planlegger jeg (i den grad det trengs) å dra tilbake til Vikbekkfjellet m/omegn samt en tur fra Trondsbu og innover mot Dimmedalshøgda igjen.. Så folkens; Fyr løs!!

Veldig spennende dette nye underlaget fra Thermarest. Er også uten det knitrende refleksjonsmatriale som endel andre ikke liker Spørs om det blir en slik investering så snart de er tilgjengelige i norske nettbutikker. https://www.thermarest.com/mattresses/neoair-uberlite

Noen andre som skal? Vil ha en egen tråd for å få litt tips og råd langs veien, og for å bli kjent med noen andre som har gått/ skal gå Jeg har lest mye i flere år, og har gått ett par 20 mils turer før alene uten sti f.eks rundt sjølandet Femund. og Norge på Tvers sist høst spontant. Nå har det seg sånn at jeg er sabla lei tung sekk og våte fjellsko og jeg har dårlig erfaring med det. Er 33 år gammel og godt vant i fjellene rundt Røros-region Den store trenden i USA nå som sakte kommer mot norge det er jo nettop ultra lett sekk og jogge sko med vandrestav.. Tenker å prøve å starte denne turen med kun jogge-sko fra Hoka ( Speedgoat 2-3) som skal være lagd for slike oppdrag.. Tips ang dette eller diskusjon om dette eller lettvekts sekk langs NPL er det jeg er ute etter. Og litt om navigering langs ruta.. Skjønner folk vil prøve å fraråde meg å gå i jogge sko men jeg er en sta geit og jeg vil prøve noe nytt! Planen er å bruke en Osprey Exos 58 sekk på 1.2kg, en sovepose Helium 400 fra mountain equipment 850 gram ( hvis dere tror dette holder) Litt usikker på om jeg skal ha luft madrass Neoair eller om jeg skal starte med en Sol Z-lite som veier litt mindre og er billigere.. ca 500g for disse.. Skal gå turen i to etapper. Starter 18 mai i år fra sør og har satt av 2.5 mnd for dette og skal gå hjem til Røros reginonen i år. Neste år starter jeg i April Mars og tenker da pakke litt anderledes ut av erfaring fra i år, samt starte turen på ski og sette av ca 3.5 eller 4mnd.. Så totalt vil jeg bruke ca 6 mnd på turen fordi jeg vil lære meg å nyte den og ikke stresse noe.. Er også interessert i geologi så jeg kommer til å stoppe i mye sten røyser og evn ta noen fjell topp turer hvis det føles rett! Ble litt spontan post dette her, men håper den blir tolket rett hehe.. Jeg gleder meg til turen!

Hei Er det noen som har dagsferske bilder fra Lofoten området? Er det snø ned til sjøen, og evt. mulig å gå topptur på ski eller har det meste smeltet vekk?

Hei - jeg forsøker å prikke inn en telt/pulk/ski-tur i Finse-området før vinteren er over på fjellet også. Har forsøkt å google snødybder men kommer ikke så langt - er det noen som kjenner til forholdene mellom Hallingskarvet, Ustaoset, Hardangerjøkulen og Finse?

Hei Jeg har noen 10 år gamle bensinflasker til Omnifuel som jeg tenker nok burde hatt nye o-ringer til tetting. Vil vanlige o-ringer fra biltema fungere eller trenger jeg spesialgummi for å håndtere bensinens virkninger? Man skal jo ikke ha bensin på vanlige plastflasker f.eks., da bensinen kan virke etsende.

Hallo Har en måneds tid til disposisjon i juli-august, har noen tips til en god langtur? Aller helst i Sør-Norge

Hei, søker tips for fjelltur et eller annet sted i Europa i påsken til fots (ikke ski). Det jeg har mest lyst på er en tur som går over en uke til 10 dager hvor jeg kan sove i telt -- og hvor det ikke er snø (ikke ihvertfall ikke for mye) - og ikke for kalt. Alle tips mottas med takk.

Fredag 1.2.2019: Da var tiden kommer for helgetur. Det spøker veldig for turen, det er meldt 12m/s med vind -12 grader og det er kolonnekjøring på rv7. Jaja, vi kjører fra Bergen og tar kjangsen. Veien er heldigvis åpen, men det kan innføres kolonnekjøring på kort varsel. Ved ankomst Dyranut var været ganske heftig. Det blåser minst like mye som det var meldt, og det er mye kaldere enn meldt. Vi legger i vei ut i mørket ca. kl 18-19 med kun skibrillene og hodelyktene stikkende utenfor dunjakken. De som er på treningsleir for Expedition Amundsen er i full gang, kanskje 20-40 personer ute i terrenget. De skal jo normalt ligge ute denne natten, men det ser ut til at de trekker tilbake til Dyranut, det ble kanskje litt for heftig å sove ute i det været? Vi tar ikke hintet, og fortsetter ett par kilometer og slår opp leir. Vi treffer kun èn person resten av helgen, på scooter... Jeg lar videoen fortelle resten, den ble ikke så veldig lang. Med kulig og temperaturer ned mot 30 minus var ikke fingre og kamera alltid på lag. Men ett GoPro hero lar seg faktisk betjene fint med tykke votter Kos dere:

Hei! Jeg har nevnte Alfa BC A/P/S GTX M fjellskisko. Gått noen turer med de og de gir veldig lett gnagsår. Jeg får sjelden gnagsår, men av disse skoene. HVER gang. Har hørt rykter om at det er mulig å gjøre tiltak for å bedre gnagsårproblemet: Banke ut hælkappen eller lignende. Noen som har prøvd denne metoden? Har forsøkt sportstape, linersokk osv.. Ikke noe hjelper. Virker som det er hælkappen som er problemet... Lars