Søk i nettsamfunnet

Dette temaet er utskilt frå turrapporten "Trillemarka 21-23.04.06 - vårloffing i verneverdig skogsområde" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5252 Mod Trillemarka er ikke det store, uberørte området man forbinder med et verneområde. Går man innover der sommerstid tar det ikke lang tid før man må forsere hogst- og hyttefelt. Dype spor av firhjulinger (og scooterspor vinterstid) som fører inn til hyttene ødelegger noe av sjarmen man kanskje forventet når før man stakk på tur. Trillemarka har gjennom lange tider blitt brukt til skogsdrift og det vil nok ta lange tider før det er grodd igjen. Du finner noen fine bilder her: http://www.trillemarka.no/

Skogsområdet mellom Eggedal og Numedalen kalles Trillemarka og er i følge naturvernorganisasjonene et av Øst-norges siste uberørte områder under tregrensa. Dette området måtte selvfølgelig utforskes. : Bilder, kart og tekst her Turhilsen

Redningshelikopteret fløy over oss i går kveld rundt kl. 21, det kom fra dette området. Har vært litt for mange ulykker her oppe i det siste. Artikkelen skriver at høyeste punkt i Regndalstindane er 1540m. Det er ikke helt korrekt, høyeste punkt er Råna (1586). Men det betyr kanskje at ulykken skjedde på/ved midtre Regndalstind (1540) ???

Noen bilder fra påske 06. Etter noen turer i lavlandet i østerrike (2000 og 3000 topper) dro vi til sveits. Som vanlig var vi heldige med været og hadde knallforhold tre dager. Dag 1: Saas Fee-Mittel Allalin med gondol (3.500)- Allalinhorn (4.027) på ski - Vannvittig fin nedkjøring og utrolige omgivelser - overnatting Britanniahütte. Dag 2: Opp og ned Rimpfischhorn, 4.198m- spennende vintertopp, klyving de siste 200 meter. Dag 3: opp Strahlhorn (4.190m) og 2.400 meter nedkjøring til Zermatt. Denne nedkjøringen er en av de fineste jeg har vært med på. For de som har lyst å gjøre det samme: Hytta: Grei nok men ikke mer, www.britannia.ch Område: Et av de kuleste i alpene Priser: helt forferdelig høye priser. Det er nok bare Sveits som slår Norge med tanke på høye priser. Sprekker: på våren kan man droppe tau på breene. i hvert fall under gode forhold. på sommeren derimot er disse breene svært oppsprukkne Folk: veldig folksomt

Det har etter hvert blitt tradisjon å ta toget opp til en vårskitur i Skarvheimen. Dette er 6 året. Jeg og Rødtopp fikk med oss 4 andre turglade folk. Etter å ha kontaktet Finsehytta skremte de oss bort med at Skarverennet skulle gå samme helg vi skulle dit. Dermed ble det Hallingskeid og Geiterygghytta som fikk besøk i år. Steder vi enda ikke har vært på, men det er også fine og trivelige hytter. Lørdag 22.04 Våknet til stålende vær på Hallingskeid og bra skiføre. Gledet meg til å sette i gang under hele frokosten. Jeg hadde som mål å komme opp på Såta (1558 moh) - en markant topp midt i Såtedalen. Det ble bare meg som kom til topps, det viste seg å være vrient å finne vei opp vinterstid. Østsiden er den slakeste, men den var det mye fokksnø i og dermed vurdert som rasfarlig. Østsiden og nordflanken ble vurdert til å være for bratte. Dermed var det sørflanken toppstøtet måtte gå opp. Det var tynt snødekke og greit å komme til ca 10-15 høydemeter under toppen. Der var det ett usatt punkt som krevde klyving, men jeg klarte å svinge meg rundt. Det var flott utsikt som toppet dagen. På ettermiddagen begynte det å blåse opp og det var ganske frisk vind når vi kom frem til Geiterygghytta. Søndag 23.04 Ble veldig preget av sterk motvind, snødrev, dårlig sikt og ett par varmegrader. Vi valgte å gå Kyrkjedøra alikevel. Det ble stående lunsjbuffé på Kyrkjedørsvannet. Vinden begynte å løye og snøværet roe seg ned når vi nærmet oss Finse, dermed stoppet vi i lia 500 m unna stasjonen, koste oss og drakk kakao.

Hehe! Joa, akkurat så sleip er jeg! Bildet viser toppen av Steindalsnosi/2025, tatt snaue 3 timer etter det forrige quizbildet, nemlig den 27.04.2004 kl. 14:01.

Jeg har nettopp bestilt meg Hilleberg Nallo 2. Og så selvfølgelig denne testenlike etter at jeg hadde bestilt. Dette gjorde meg ikke så lite bekymret. Man betaler jo ganske mye penger for et Hilleberg telt. Jeg sendte mine bekymringer til Hilleberg, med uttak fra denne testen her er svaret jeg fikk. Hej Terje, Vi ser mycket allvarligt på resultat Norska förbrukerrådet fått fram och att resultaten inte lever upp till våra krav. Vi utför långtgående och regelbundna tester av allt material, både hos oberoende certifierade testinstitut och vid vår egna ISO-certifierade produktionsanläggning. Testerna vi utför är omfattande, men tyvärr är det inte möjligt att testa varenda meter väv. Trots alla dessa tester har vi aldrig fått något resultat som är så lågt som det SIFO nu fått fram, vilket gör oss både överraskade och bedrövade. Jag bifogar de senaste testprotokollen från de certifierade testinstituten, där våra vävar i samtliga fall överträffar våra högt ställda krav. Det senaste testet utfördes 21 februari 2006. Via serienumret på tältet kan vi spåra vilka material som använts, och det tält som har testats av SIFO är tillverkat av yttertältsväv från en leverantör som vi inte längre använder. Tillsammans med vår nya leverantör har vi utvecklat en bättre väv och produktionen håller en jämn och hög kvalitet i absolut toppklass. Bifogat: - Testresultat, 4 tester Vi kan mot bakgrund av de tester som utförts på nuvarande material och de tester vi själva utför ute under användning, inte se att du skulle behöva befara att ett tält från vår produktion ej skulle hålla hög och jämn kvalitet. Vi tycker självklart inte att du skall känna någon oro inför att välja det tält du funderade över. Mvh /Pål Dufva Product and Purchase Manager Etter hva jeg kan forstå så beror vannlekkasjen på dårlige materialer i teltet som ble teste. Spørsmålet er bare hvor mange telt har denne bristen i kvalitet?? Med min flaks så gjelder det vel det teltet som er på vei til meg i posten akkurat nå. Terje

Dersom du søker på 'soverpose' her på forumet så finner du mange gode tips. Mitt tips er at du ikke burde satse på å kjøpe en sovepose til både sommer og vinter bruk! Kjøp en rimelig ekstra pose du kan bruke sommertid, så tar du heller frem den gode, varme, dyre, store og tunge vinterpose sent på høsten når kuldegradene kommer om natten: En vinterpose er mye tyngre og større å drasse rundt på om sommeren, det finner du ut etterhvert. Ikke kjøp dun pose, dun posen er lett og varm MEN den tåler ikke fuktighet like godt En vinterpose er alt for varm til å bruke sommertid, selv om enkelte påstår det går greit. En vinterpose er mye dyrere. Det er bortkastet å slite ut en god vinterpose om sommeren. Du får en god vinterpose som i praksis holder ned til ca -14C med tynt undertøy på til litt i overkant av 2000.- feks Ajungilac Tyin Artic - Det har jeg selv og det duger til bruk her i Norge. Dersom det er kaldere kan du kle på deg litt ekstra ull klær (som du uansett mest sannsynlighet har i reserve). Dersom du skal ut i kulde ned til 30-40 kalde burde du kjøpe den råeste soveposen, men der er ikke JEG ennå Jeg har testet dette i -21 og det gikk helt greit. Jeg kjøpte selv for noen år siden en Ajungilac 'vinterpose' som det stod -10C . DEN holdt ikke til vinterbruk. Vær kritisk når du kjøper vinterpose. Det er alt for mange som blir lurt til å kjøpe for dårlig pose og dermed blir tvunget tilbake til butikken for å kjøpe en ekstra pose. Så mitt eget 1000 kroners tips til deg er å begynne i rette ende; 1. Kjøp en SKIKKELIG vinterpose, det blir gjerne 5-10 grader kaldere på vinternatten i forhold til dagtid. Og 2. bruk noen 100 kroner på en ekstra 'sommerpose'. Du må selvsagt gjerne bruke mere dersom du har ubegrenset med pæng... Lykke til.

Viser til forrige tråd om samme emne (Snøgrense Nordvestlandet) og tar imot det mer trønderske her, mine observasjoner: 8. april; Fin vei, godt brøytet, men noe "potetåker" lengst opp helt til Jølhaugen, Silkeføre og supert skiføre til Trollhetta. 18. april : Fin vei, godt brøytet og lite telehiv, inntil Gråhaugen: Puddersilkeføre, blåswix og kaldt marsføre til Snota Snøgrensa? Vel, vel Skiføre i alle typiske Trollheimskommuner, men det er dårlig med skiføre nedi Orkdaln 21. april: Fin og tørr bomvei, stedvis snødekt vintervei, Vindøldalsveien Supert kaldt marsføre, utrolig lekkert blåswix silkeføre, utpå ettermiddagen delvis gjennomslag nedi skogen

Oppretter en tråd for å holde oversikt over snøgrense og tips om åpne veier/skogsveier på nordvestlandet. Andre oppfordres til å bidra med kun 1 innlegg hver, og deretter bruk "endre" knappen for å oppdatere!! Da blir oversikten bedre. Alle kan lese av dato for "sist endret" under innlegget. Uansett kan jeg kanskje oppfordre de som vil legge inn opplysninger om å reservere plass tidlig å tråden, dvs foreløpig kun legge et innlegg f.eks med teksten "info kommer". Håper dette kan bidra til en strukturert og informativ tråd nå et par-tre-fire uker framover. For diskusjoner, opprett nytt tema!! Informasjon oppdatert 06.mai: Velleseterdalen, snøfritt ved Vellesetra nå. Skiføre starter en 15-20 min opp forbi hvis en går mot Gullmorbrekka, 5min hvis en går mot Storbreskaret. Generell snøgrense i dette området er nå på 5-600m, noe varierende.

I denne artikkelen http://www.cicero.uio.no/cicerone/06/1/cicerone06-01.pdf#page=22 Skisseres muligheten for at 1600 av Norges breer (dvs. nesten alle) er smeltet bort i løpet av 100 år. At breene våre smelter bort er vel ikke noe nytt, men så mye. Det må ikke bli slik selvsagt, men det er en tankevekkende artikkel skrevet faglig ekspertise, men baserer seg naturligvis på forutsetninger som ikke er garanterte (f.eks. en temperaturhevning på vel 2 grader i løpet av 100 år).

Noen her i dette edle forum som kjenner traseen? Det er nå (8. april -06) brøyta nesten helt fram til Jølhaugen. Her spennes så fjellskia - men så ? Direkte ned til Jøla og mot hetta i sørhellinga av Grønlihammaren og så oppå Langfjellet ? Om været står på sol og bra stille kommer jeg til å prøve dette imorgen 8. april, det er et helt usedvanlig glitrende superraskt silke pudderskiføre i Trollheimen for tida !

Ellingården på Hemnkjølen ble dagens startpunkt, skiføret var godt og sola varmet. Skituren fram til Hogsgåsa ble over 2 mil lang og dryg med kryssing av flere dalføre og bekker, og på fjelltoppen regjerte skodda. Dog en super tur, alltid moro å se typiske kyst/sommerfjell vinterstid under gode ski og snøforhold! Bilder: http://www.krovoll.net/Hogsgasa/2006/index.htm

Mandag 27. mars 06 , side 8. Bilde av klatring i BT. Noen som vet hvor det er?

Min kjære Linn Mærrie og jeg kom skrubbsultne til Lom i 23-tiden etter en tur i sommer. Men da var til og med benser'n stengt, og vi hadde et mareritt av en tur gjennom Sjodalen og over Flya. Men så kom vi til Beito mellom 24 og 01, og jammen sto ikke Onkel Mustafa og stekte de herligste retter på kebabhjørnet sitt. Deilig å være hjemme i Valdres igjen.

Planen er 21 -enogtyve- dagers påskeferie i Kaukasusfjellene. Billettene er bestilt men turen må sannsynligvis kortes ned noen dager p.g.a. jobb. Med fratrekk for noen dager til proviantering, "red tape", transport inn/ut o.s.v. blir det i praksis 12-13 dager i fjellene. Vi rekker mye gærnt på den tiden.

Nei, Espen. Fortsatt den lille og relativt kjappe. Neste gang har jeg lyst på en sværing, selv om de dessverre ikke går like kjapt. Jeg har funnet ut at det er viktigere å kunne presse andre av veien enn å akselerere fort. Kunne tenkt meg en Chevrolet Tahoe. http://www.bergheim.no/tahoe/cms/21/6/3

Det er et par ting du misforstår. For det første: Fjellfølelse er en følelse, nemlig følelsen av å være på fjellet. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har et helt følelsesspekter når jeg er på fjellet. Følelsene dør ikke ut når man kommer dit, snarere tvert imot. For det andre: Jeg har ingen målsetning om å kun gå i ett område. Det er mange områder jeg kan tenke meg, både områder "på fjellet" og topper og daler i fjord-Norge. Jeg vurderer både Store Trolltind, Slogen, Skåla, Ceciliekrona med flere, for å nevne noen nydelige fjell nærmere kysten. Vestlandet har alltid vært noe jeg setter meget, meget høyt. Tror ikke det er så mange 18-åringer som drar avgårde alene i bil, med sovepose og madrass i bagasjen, bare for å nyte naturen der borte. Det gjorde jeg da jeg var 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28 år. Til sommeren som kommer er jeg 29, og med mindre jeg dør eller blir hardt skadet før den tid drar jeg over igjen.

Hvis man har såpass mange dager til disposisjon, så rekker du jo nesten alle toppene... Rondanes 2000m-topper er kort sagt plassert i tre ulike områder: 1. Veslesmeden, Storsmeden og Sagtinden (eller Trolltind om du vil..) 2. Rondeslottet, Storrondenog Vinjeronden 3. Digerronden, Midtronden ø. og v. og Høgronden Fra Rondvassbu har du jo utmerket tilgang til de to første områdene. Veslesmeden og Storsmeden er fine for en dagstur. Hvis man skal bortom Sagtinden på samme tur, blir det vel en ganske god dag. Avhenger av hvor fort man går. Men de to første er en helt fin dagstur. På østsiden av Rondevatnet har man Rondeslottet som bør besøkes. Da får man med Vinjeronden i samme slengen. Storronden kan man også gå oppom på samme tur. Jeg er ikke sikker på hvordan det er med båten på Rondevatnet sommerstid. Om denne går titt og ofte, kan man bruke en tredje dag på å ta båten til nordenden av Rondevatnet, og gå opp på Digerronden. Om man har tid, kan man også gå bortom Midtronden øst og vest. Ergo: På 4-5 dager rekker du egentlig alle 2000-toppene i Rondane fint. Om jeg skal velge ut to turer, så ville det bli Veslesmeden og Storsmeden på en tur, og Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden på en annen tur. Vi gikk alle toppene på en tur i august 2001 på 21 timer. Kart, bilder og turreferat finner du her.

Du er lett å gjennomskue Tom... men det er gode forsøk på å få i stand en diskusjon Listen over fjell med høy primærfaktor bør du kanskje lese før du uttaler deg om slikt.... Ifølge pb's liste har Jotunheimen 2 topper med pf>1.000m, Dovre og Rondane har hver sin, altså 4 topper over 2.000m har pf>1.000m i Norge. Glittertind har 995, vet ikke hvordan denne er beregnet... Kanskje litt stusselige tall når du leser neste avsnitt? I M&R finner du 12 fjell med pf>1.000m, Nordland har 21 og Troms har 37...

Gråhøgda heter vel 100-vis av topper i dette landet. Men Håmålsfjell er det heldigvis færre av! Tar sjansen på at Morten mente denne toppen: Håmmålsfjellet,Håmålfjell(a),Håmåfjell,Gråhøgda,Hummelfjellet 1543 t Tb 635? PA HE Os,Tolga H27 T0004 1719 IV 95 6924103 617447 EU.32 Theodor Christian Anton Broch 1826.08.04 kl.06 1.orden En noe kryptisk "dump" fra fjellregisteret mitt, men fjellekspertene her inne kan nok tolke noe uten nærmere forklaring Bemerk forøvrig førstebestigningen 4. august 1826 Ods, dette programmet ditt hørtes veldig interessant ut Har du noen flere detaljer å avsløre for oss "utsiktsfrelste"

Sportsnett har tebau på denne: http://www.7zg.com/dzactive/product.php?product_id=21 Om dette fungerer, og spesielt om det er såpass lett at det kan være med på overnattingstur i sekken, så må da dette være et gullegg for å finne tørre fjellstøvler etter gårsdagens trasking i blaut myr. Noen som kjenner teknikken, dvs kjemien ?

Et lite spørsmål : Er det skiføre fra Ørsksogsfjellet og inn mot Jutevatn ? Eller må man opp i høgda ? På bilde nr 21 skal Sandfjellet erstattes med Storbua. Jeg har kun vært i Tresfjord området (bortsett fra Slogen), men etter å ha sett de fantastiske panoramaene dine så skal ihvertfall Trolltind legges inn i turplanene. Av spennende turer i Tresfjord som en østlenning kan anbefale så står traversen Lauparen-Militærhuå-Brudefølget og traversen Høgsvora-Neremstindane høyt.

Jeg har foretatt en enkel test, og kommet fram til: En sammenligning: Trangia er velkjen velprøvet og anerkjent. Biltema er for meg et nytt produkt. Det settet som ligner mest på Biltema sitt er Trangia sitt 25-2, men det er vanskelig å få tak i, og nesten ikke billigere da 25- fire med stekepanne med nonstick belegg tydlighvis er storselgeren. Hva får vi da hos Bitema? Jeg oppfatter det som en etterligning av Trangias 25-2 med enkelte endringer, bare for å unngå å bli kalt kopi. Hva har Biltema som Trangia ikke har? Lavere vekt, d.v.s. tynnere metall. En praktisk sil som slippes ned i kaffekjelen. Eget lokk/tallerk som passer på den store kjelen. Hva har Trangia som Biltema ikke har? Litt mere solide gryter og panne. (Nonstick belegg som alternativ på både gryter og panne.) En litt mer solid brenner. Lokkm på kaffekjelen som sitter litt bedre fast. Stort nok lokk på kaffekjelen til å putte brenner og handtak nedi. Mulighet for å sette inn gassbrenner eller multifuelbrenner. Kjelene og pannene kunne bruke om hverandre, men stekepanna stod ikke fult så stødig på stormkjøkkene av ulikt merke. Brennerene var tilsynelatende like, men går ikke om hverandre. Biltemabrenneren har litt mindre diameter, og faller nesten gjennom hullet til brenneren hos Trangia. Dermed er det heller ikke plass til trangias gassbrenner eller multifuelbrenner. Da må det lages større hull, og åpning for slange og evt reguleringshendel.. Nå er ikke prisforskjellen på 300 kroner avskrekkende for de fleste, prisdifferansen på i over kant av 150% høres mye værre ut. Jeg foretok en enkel sammenligning. Testforhold, vindstille 180C, vanntemperatur 120C vannmengde 500g kokes til det høres, ta av lokket og ser at det bobler jevnt. ________________Biltema__________Trangia Koketid__________9min 50 sek______8min 20sek Forbruk rødsprit___13 gram_________14 gram Forsøket ble utført kun 1 gang, begge brennerene startet normalt fulle, med 75 g rødsprit. Konklusjon Biltemas stormkjøkken er litt lettere, litt senere og koke på og bruker litt mindre drivstoff. Alle forskjellene er så marginale at her må forholdet mellom vekt soliditet pris og mulighet til tilbehør være avgjørende for valget. · For de fleste som behandler utstyret pent vil begge gi en tilfredstillende løsning · For de som ønsker fleksibilitet m.h.p. å kunne bruke gass eller multifuelbrenner så vil Trangia fortsatt være enerådende. Jeg har da sett bort ifra netthendte brukere som vil kunne bygge om biltemas kjøkken til egne behov. Fra hjemmesidene til Biltema og Trangia har jeg hentet fabrikkdata. pris Trangia er hentet fra xxl. Biltema # 26-491 Stormkjøkken, 9 deler Praktisk for friluftsliv og camping. Produsert i aluminium. Vekt kun 0,9 kg. Utprøvd konstruksjon: holdbart og feltmessig. Består av følgende: Stekepanne/lokk Ø 21 cm Kasserolle 1,2 liter Kasserolle 1,5 liter Kaffekjele Vindskjerm, øvre Vindskjerm, nedre Brenner, regulerbar med skrulokk Håndtak Bærerem Pris kr 198,- (Biltema) Trangia: Nr. 25-4/100254 Kök med 2 Kittlar i aluminium, 1,75 och 1,5 liter 1 Kaffepanna i aluminium, 0,9 liter 1 Non-stickbelagd stekpanna, 22 cm Ø 2 Vindskydd (övre och undre) 1 Spritbrännare 1 Tång 1 Rem Vikt 1300 g Pris: 499 (XXL)

Fellene bør være like breie som skia. Hele veien. Hvis skia har litt timeglassform, ex 90-60-86, så bør fellene være 90 cm breie! Så monterer du fellene (godt sentrert) på skia, bruker en skarp kniv, og skjærer bort alt som stikker utenfor sidene, og helst 1-3 mm inn . (helst skal stålkantene ikke dekkes, da blir sidegrepet dårlig.) Fellene rakner ikke. Hvis du bruker smalere feller enn det skia er brei, får du betydelig dårligere feste når det blir bratt. Hvis du i tillegg går på skrå oppover og må kante skia, får ikke fellene feste i det hele tatt! Kutt fellene 5-10 cm fra enden av skia - det funker bra. (Hvis du ikke skal gå så bratt/toppturer, eller for det meste flatt med feller, ex trekke pulk på flater, er smale feller 40-50 mm ok) Ett annet alternativ er å la fellene gå opp bak skia, montere på 1 meter 2.5 mm nylonreim (type ryggsekkreim) i forlengelse av skifellen og skru fast en leppespenne eks( http://www.combatkit.no/products.php?g=100&p=21 ) 5 cm bak hælfestet bak bindingen. Så kan du stramme fella fast. Denne løningen ble tidligere levert av montana, og jeg har gode erfaringer med dette festet. I nødstilfelle, når fella er våt og det iser slik at den ikke fester seg under skia, kan du feste den med sportsteip 2-3 plasser rundt skia. Det hjelper en stund.