Søk i nettsamfunnet

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/14/420214.html De griske jævlene skulle vært knust til det ugjenkjennelige.

Sierra Nevada de Santa Marta er verdens høyeste kystfjell. Den høyeste toppen, Pico Cristóbal Cólon (Columbustoppen) er 5776 m og ligger ca 40 km fra kysten. Herfra skal man altså kunne se 23 mil til havs (avst. til kysten fratrukket) med ods' formel. Da skal sikten være god for å se horisonten... (Når den nest høyeste toppen heter Pico Bolívar, bør det være lett å finne rett verdensdel.) Burde være en spennende tur - For de som er ferdig med 2000-metersam.inga - se http://www.peakbagger.com

Like sørvest for Otta, byen ved Rondane, ligger fjellet Pillarguritoppen med en imponerende utsikt mot Rondane til tross for sin noe beskjedne høyde på 853 m o.h.: http://www.visitrondane.com/04%20severdig.html For tallfantaster som også kan like å sette pris på "harde facts" , kan utsikten beskrives som følger (siktnr., fjell, høyde, retning i grader fra rutenettsnord, avstand i meter, høydevinkel i grader). Ett blankt tegn skiller enkeltopplysningene: Nr. Stasjon: Pillarguritoppen 853 1 Sletthøe 1577,32 1,194 21257,826 88,127 2 Holepiggen 830 2,211 5316,777 90,258 3 Formokampen n 1428,156 10,533 11009,896 87,043 4 Formokampen s 1424,11 10,663 10944,871 87,046 5 Gråhøi v,Rondane 1751 13,695 21995,786 87,743 6 Formokampen øsø 1337 16,106 10831,358 87,476 7 Binghøi 1300 22,405 10155,988 87,511 8 Bråkdalshø indre ø 1838 23,092 19006,779 87,100 9 Bråkdalsbelgen,Smiubæljen,Ronden 1914,83 27,268 17332,227 86,552 10 Trolltinden,Sagtinden,Sagtind,Sagtindan,Trold-Ronden,Trollronden 2018 27,932 20582,970 86,833 11 Ljosåbelgen v 1886 29,722 17135,301 86,607 12 Smiukampen 1799 30,503 16251,214 86,723 13 Ljosåbelgen,Sukkertoppen 1948 31,631 17644,195 86,507 14 Hoggbeitet 1805 32,626 18397,943 87,102 15 Storsmeden n 2001 33,260 20703,452 86,899 16 Storsmeden,Veltsmeden 2016 33,469 20526,550 86,829 17 Veslesmeden,Rondpiggen 2015 34,329 21695,648 87,012 18 Digerronden 2015,91 36,374 27122,007 87,646 19 Veslesmeden sø 1871 37,074 21419,155 87,357 20 Randen 1397 38,657 15314,744 88,020 21 Svarthammaren 1751 38,842 20464,870 87,562 22 Midtronden vestre,Midtronden 2060 39,718 27383,078 87,578 23 Rondslottet,Rondeslottet,Slottet 2178,335 43,991 24749,970 87,024 24 Svartnuten 1840 44,107 22477,812 87,568 25 Vinjeronden 2044 45,905 23784,862 87,220 26 Kosi,Kåsen 1060 45,988 10672,513 88,925 27 Storronden 2138 49,476 23427,224 86,944 28 Rondvasshøgdi v 1951 51,293 23522,872 87,414 29 Illmannhøi fremre, v 1602 52,716 19092,214 87,823 30 Rondvasshøgdi M 1862 53,135 24496,352 87,732 31 Rondvasshøgdi ø 1923 54,228 25834,358 87,725 32 Simlepiggen,Illmannhøi fremre 1721 54,419 20834,546 87,691 33 Illmannhøi fremre,Jehanshø s 1699,17 54,447 20316,328 87,689 34 Svarttjørnberget 1053 63,906 4360,745 87,375 35 Gruvhaugen 880 64,293 2987,185 89,475 36 Svartfjellet 1034 64,700 3855,572 87,309 37 Kringsæterfjellet 1098 68,338 5345,448 87,383 38 Skjerellfjellet,Skjerillfjellet 1502,27 73,175 17771,933 87,972 39 Vetahøe 878 78,847 2508,806 89,416 40 Stugubakkpiggen 1000 89,145 4025,315 87,909 41 Gnedden 1111 114,671 6369,328 87,694 42 Løypeberget,Brennhaugen 944 131,068 4592,670 88,870 43 Torgeirkampen nnø 1181 139,387 8191,534 87,730 44 Torgeirkampen 1190 144,369 8568,359 87,773 45 Teigkampen 1035 144,563 15523,228 89,385 46 Landsverkhøa 1189 145,857 9846,300 88,077 47 Koloberget mast 770 162,830 7880,489 90,627 48 Silikampan ø 1237 169,278 15493,605 88,636 49 Silikampan 1243 172,898 15220,103 88,587 50 Olasfjellet 1271 176,253 17156,279 88,667 51 Saukampen 1658,52 196,598 15102,097 86,997 52 Raudberget 971 199,395 1421,047 85,202 53 Karibakken 990 214,127 1824,268 85,669 54 Roskarven 1290 214,392 4326,541 84,206 55 Søre Svartkampen 1366 230,250 4628,855 83,643 56 Nørdre Svartkampen 1358 241,141 4722,476 83,867 57 Ottbragdåsen? 949 247,302 1132,057 85,089 58 Nørdre Svartkampen n 1290 248,369 4391,804 84,293 59 Nørdre Svartkampen nv-1 1355 249,477 5147,375 84,412 60 Nørdre Svartkampen nv-2 1333 252,916 5589,368 85,085 61 Ranglarkampen 1262 267,899 6970,606 86,655 62 Skrivarhøe 1143 282,041 12760,883 88,743 63 Liaskarven 1125 282,330 12067,856 88,751 64 Tokampen,Thokampen 867 291,280 1020,156 89,161 65 Veggumskampen 1014 297,156 4989,772 88,159 66 Andershøe 1027 300,301 8380,328 88,836 67 Andershøe ø 1022 300,988 8212,395 88,846 68 Tolstadkampen 1043 312,280 12895,798 89,202 69 Tordkampen 1166 318,131 14964,419 88,856 70 Rundhøe,Jetta 1565,9 318,194 21988,656 88,225 71 Blåhøe M,Jetta M 1617,28 320,831 20135,078 87,900 72 Blåhøe mast 1650 320,962 20112,055 87,804 73 Pillarguri mast 845 321,340 96,351 94,167 74 Horgenose 1428,618 323,228 18303,739 88,266 75 Gauklihaugen,Åsårhøe 1038 334,654 4946,752 87,864 76 Kleivrudåsen 1005 348,760 4006,819 87,827 77 Haldorpiggen 1119 348,866 6068,212 87,502 78 Gråknarten 1369 357,257 19655,394 88,569 Man blir garantert svett i skjorta hvis bestigningen tas fra byen (565 høydemeter). For de som er litt makelig anlagt, går det bilveg opp til høyde med toppen, ca. 1 km vestenfor denne.

Hallo Knut! (Hallo - "Hei Knut!" blir litt sangtittel fra 70-tallet - Ballade - sikkert aldri hørt morsomheten før...) Regner med tallene fra GRID Arendal er nogenlunde oppdatert. Har i hvertfall ikke noen bedre kilder med mindre du kan henvise. GWP er selvsagt beregninger, ut fra absorbsjonsspekter, reaktivitet, forventet distribusjon i atmosfæren m.m. De to første kan vi måle, det siste blir teori et stykke på vei, så GWP-angivelsene vil variere over tid etterhvert som man raffinerer modellene. Nå kan jo metan ha høyt GWP100 også om det etter utslipp til atmosfæren er totalt nedbrutt på 50 år. Har det høy absorbsjon i rett (eller feil...) del av spekteret (IR) så kan det virke så effektivt de første 10 - 20 årene at selv om det er borte etter 50 år kan GWP100 likevel være høy. GWP100 er jo en verdi integrert over 100 år... Det kan selvsagt diskuteres om GWP100 for metan på 23 er mye eller ei. Andre drivhusgasser, f.eks perfluormetan og perfluoretan som naboen nede i dalen slapp ut mye av inntil de la ned Søderberganlegget i fjor har GWP100 på hhv 5700 og 11900. Nyanlegget med prebakeanoder har eliminert disse utslippene . Derved kan de nå produsere over dobbelt så mye aluminium som for et par år siden, uten at drivhuseffekten ved produksjonen totalt har økt. Karbondioksydutslippet har økt proposjonalt med produksjonen, men de er så å si helt kvitt de andre utslippene av mer potente drivhusgasser. (GWP100 for metan på 23 betyr at over et århundre har et mol metanlike stor oppvarmingseffekt på klimaet som 11900 mol karbondioksyd.)

Har brukt Ajungilak Tyin Arctic dei siste 3 åra og er fornøgd. Den er varm og god! Har prøvd den ned i ca 28 minusgrader og det gjekk greit. Den har temperaturgrense på -34/-35 grader, og eg har hørt av andre at den blir litt kald ved den temperaturen. Ved slike temperaturer må ein imiddlertid ta ein del forholdsregler (godt liggeunderlag, bruke lue, ha varme klede på seg eller tilgjengeleg ++) I andre enden av skalaen, opp til nokre få plussgrader, er posen meget god. Når det blir nokre plussgrader til, og kanskje litt fuktig, så synes eg posen blir varm og klam. Ikkje særleg god lufting pga den korte glidelåsen. Å ligge inne på "varm" hytte med den posen er ikkje noko særleg. Då hadde heil glidelås vore å foretrekka. Når det er kaldt er imiddlertid den korte glidelåsen med på å gi mindre varmetap, men det blir meir "stress" å legga seg oppi posen. Glidelåsen har ein tendens til å bevega seg litt opp (det er ikkje borrelåsreim), men det er ikkje eit stort problem. Kjenner folk som har sydd på slik borrelåsreim for å unngå problemet. Stoffet er også litt glatt, det er ikkje "anti skli"-stoff (iallefall ikkje på den eg har). Tyin Winter har vel ei temperaturgrense på 25 kuldegrader, så den er vel i mange tilfeller god nok. Den blir nok litt kaldare enn Tyin Arctic, men har ikkje prøvd den. Fordelen her er absolutt den heile glidelåsen når det ikkje er så kaldt. Kompakt winter shelter har eit vannavvisende ytterstoff (som puster) og temperaturgrense på -20/-23. Eit yttertrekk (f.eks. Grevling) kan vel gjera samme nytte på andre soveposar. Eg har brukt slikt yttertrekk ein del, med godt resultat. Det danner seg imiddlertid nesten alltid kondens mellom yttertrekket og soveposen. Oversikt over Ajungilak sine soveposar: http://www.mammut.ch/ajungilak/images/produkte.pdf Dunposar er forøvrig suverent varmast i forhold til vekta, men her kan fuktighet bli eit stort problem under ein del forhold. No er det mange andre gode soveposar på markedet. Eg hadde nok vurdert nøye andre merker også viss eg skulle kjøpt ny pose idag. Det er mogleg andre produsenter har soveposar som egnar seg bedre for høst, vinter og vår enn det Ajungilak har. Sjekk for eksempel med Helsport, Isbjørn og Nanok. Sjå også andre tråder under "Soveposer og liggeunderlag".

GWP for metan er nok omtrent som jeg anga, selv om den kan være justert - det tallet var noen år gml. Men mer vanlig enn å oppgi 20-års verdier er å bruke 100-års verdier. Da er GWP for metan 23 ca. Kilde: http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/130.htm At GWP20 er vesentlig høyere enn GWP100 for metan betyr at den fjernes raskere fra atmosfæren enn CO2. Se også http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.html#8 - og hele den ABCen dette er en del av.

På det første bildet er Torfinnstindane det bratte fjellet til venstre. Toppen til høyre er nordre Kalveholotind (2019 moh). Det andre bildet er tatt mot Munken (2105 moh). Ruta opp nordøstryggen til Munken kommer opp i venstre kant av bildet.

23% moms.. ikke toll!

Har sett litt på hjemmesiden til ITAB klær, virker som om de har et stort utvalg friluftsklær til fornuftige priser (også arbeidsklær). Noen som har erfaringer ? Finnes det norske forhandlere ? Her er hjemmesiden : http://www.idefixteko.se/ Jakka i eksempelet koster 698 kr : Funktion året runt. Vindtät - Vattentät - Andas SVART/grafitgrå, GRÅGRÖN/grafitgrå, MÖRKRÖD/grafitgrå OBS! SVART/grå jacka slut i stl S och XXL. Nya inkommer jan-05 Avancerad skaljacka med brett användningsområde året runt. Vind- och vattentät med bra andasfunktion. Förböjda ärmar. Fast huva med stabil skärm, trevägs justerbar med stretch-inlägg och single-pull-system. Huvan kan även rullas ihop till justerbar krage. Ärmhålsventilation med blixtlås. Justerbara ärmslut och linning. Tvåvägs dragkedja under vindslåar. Fyra bröstfickor; två dolda med blixtlås och två med lock och bälg. Två lägre fickor med blixtlås. Två fickor på ärmen; en med blixtlås och den andra med bälg och lock för telefon eller GPS. Innerficka med blixtlås och två stora nätfickor med resår. Längd som täcker höften. S(44/46), M(48/50), L(52/54), XL(56), XXL(58/60) Matchande byxa: 232-06 Discovery

Her kommer en liten dagbok om vårt bokprosjekt. Med tiden vil det også komme en del pekere til eksempler med mere. Tråden er første gang lagt ut 03.12.2004, men for å få hele sammenhengen, tar vi med noen momenter bakover i tid. 21.10.2005 - Første delleveranse ankommet Vi har nå mottatt 1000 eksemplarer, fått de i hus og er nå i full sving med å emballere, merke og sende ut. Dette arbeidet tar lenger tid enn først antatt, til tross for at mange tidlige forskuddsbetalinger gjorde det mulig for oss å fylle ut en diger bunke pakkelapper på forhånd. Hver bok skal emballeres i strekkfilm. Dette gjøres manuelt, og tar tid. Vi gjør dette fordi boka er hårfint for stor for bokeskene som var tilgjengelige og vi ungår på den måten at fuktighet trenger inn gjennom den mikroskopiske sprekken som er. Vi prøver å dobbeltsjekke all info, noe som også tar tid. Manuell påsetting av poser med servicepakkelapper tar tid, ja alt tar tid. De pakkene som består av både kalender og bok tar ekstremt mye tid pga. komplisert pakking. Vi sendte i underkant av 100 pakker ut i dag, og håper på å få ut snaut det dobbelte i morgen. Hvis vi lykkes med det vil så og si alle være ute. Det er litt mer styr med lapper til utlandet, så det kan hende at enkelte forsendelser først vil gå ut på mandag og tirsdag til Danmark og Sverige. Vi har dessverre ikke tid til å legge ut ting, hvis ikke skulle vi lagt ut bilder av rom og ganger fylt opp av bøker. Med dette anser jeg denne dagboka i første omgang for ferdig. PS! Det er laget en egen hjemmeside for boka, men den er ekstremt uferdig frem til 01.01.2006. På denne siden er det meningen at brukerne interaktivt kan legge inn tilleggsinfo om toppene. Håper mange vil skaffe seg boka, og at noen vil like den, Takk for nå! 09.10.2005 - Ferdig trykt Så var boka ferdig trykt, nå mangler kun perm og innbinding. Det var en artig følelse å holde rentrykket i hånda og bla gjennom alle 552 sidene. Har vel bladd gjennom 7-8 ganger allerede, og tanker om alle de tingene jeg etter hvert ville hatt annerledes dukker opp. Alle bildene som ennå tilhører den uskarpe gamle lysbildegenerasjonen. At vi var alt for konservative med å skape farge i photoshop. At valget av et matt papirslag kanskje tar litt for mye farge og glans bort fra bildene? At vi skulle hatt venstrejusterte bildetekster med fast mellomromsbredde etc. Men nå får vi ikke gjort noe mer med det. Så det får bare stå til. Det blei i alle fall ei diger bok, kanskje et par hakk for stor for et par debutanter? Legger ved et bilde av boka (uten perm og omslag). 29.09.2005 - ingen fred å få Etter levering mandag fant vi dessverre litt for mange feil. Ved å sitte oppe mang en sen time fikk vi luket de aller fleste bort, samtidig som trykkeriet pushet skikkelig på for å få utnyttet trykkemaskinene etter at andre jobber ble forsinket. Allerede tirsdag kveld begynte maskina å spy ut trykkark med våre boksider på, og onsdag morgen var vi en tur nede i trykkeriet og så det hele i aksjon. Fascinerende å se flere store ark i sekundet som fyker inn i maskinen og etter hvert gjennom hvert sitt "fargetårn" (CMYK) før det kommer ut som fedig trykkede ark. Så skal de snus, skjæres og til slutt heftes sammen. Denne forseringen har gjort at vi nå kan vente boka ferdig en snau uke tidligere enn ventet. Det gjør tiden frem til dette litt mer stresset, men samidig får vi mer tid til selve distribusjonen, og det er jo bra. Alle vanlige, og etter min kunnskap, betalbare trykkløsninger har sine begrensninger, men det tatt i betraktning synes vi de første rentrykkene lover bra. Dette blir mer enn bare enn oversikt over en haug med fjelltopper, det blir også veldig mye formidling av farger og stemninger i høyfjellet. 26.09.2005 - boka er levert!!!! Vi fikk tekstene tilbake fra de som har lest korrektur på torsdag 15. Tiden ble veldig knapt og vi fikk dessverre ikke tid til å gå gjennom så nøye som vi kunne håpet på. En god del nye feil ble funnet og mye skulle kontrolleres. Fra og med torsdag begynte det å gå døgnet rundt, med smale øyne nattestid. Natt til i dag var siste økta. Kl. 23 ble de siste bildene endret, og rundt midnatt kastet vi Tanums fordømte rettskrivningsordbok ut av kontoret, en bok som til slutt holdt på å "ødelegge" boka. Internett fungerte som last minute gramatikkopplæring, og "find / change" funksjoner ble kjørt på drøssevis med dokumenter. Rundt kl. 02 begynte endelig .pdf eksporter til trykkeriet, men rundt kl. 04 etter at alt var eksportert og halvparten brent på dvd oppdaget vi ved en tilfeldighet at noe ikke var konvertert til CMYK med riktig profil. Nye runder i Adobe Illustrator og Photoshop, nye glass med cola, enda smalere øyne, nye eksporter. Ca. kl. 06. Ble PC'ene slått av og senga ble gitt et kort besøk. Deretter var det ned på trykkeriet med USB disken under armen og levere. Nå er det "out of our hands" og med mindre plotten viser noe skrekkelig galt er vi ferdige - de feilene som nå er der, de blir der, til glede og forlystelse for de som måtte kjøpe boka. På vei ut av trykkeriet blei vi hanket inn av lokalavisa og fikk gitt vårt første intervju til en liten artikkel om bokprosjektet som kommer på trykk. Neste uke skal boka trykkes. Vi er i alle fall spente !!!! Nå skal jeg legge meg jeg, selv om det er midt på formiddagen, og i morgen er det tilbake på den normale jobben, den som gir penger på lønnskonto osv... 11.09.2005 - 13 dager til deadline Etter siste to ukers "suksesser" på turfronten med kamera i ivrig bruk begynner skuldrene nå å senkes litt. Riktignok har det bli kuttet litt i enkelte hjørner, men vi er rimelig fornøyd, ja egentlig relativt sett svært fornøyde med det endelige resultatet. Alle sidene er nå på plass. Boka er "ferdig"!!!!!! Gjenstår bare korrektur og litt flikking. Kan egentlig ikke vente på å holde den ferdige "mursteinen" i hånda, men det går nå uansett fort nå. 28.08.2005 - 23 dager til deadline August har vært en møkkamåned i fjellet hva været angår. Masse drittvær, lite turer, og ikke minst ustabilt vær slik at det omtrent har vært umulig å planlegge noen ting. Tidsfristen har imidlertid ikke vært mulig å forskyve. Resultatet av dette er at enkelte mindre bra bilder ikke lar seg bytte ut slik vi hadde håpet, og noen få sekundære rutebeskrivelser må enten utgå eller beskrives ved hjelp av tredjehåndsinformasjon. Håpet er selvsagt at vi en vakker dag vil få anledning til å lage en 2. utgave, der feil, enkelte dårlige bilder kan lukes bort og flere beskrivelser kan legges til - men det er noe som tiden vil vise. I dag, en søndag formiddag hvor fjellet heller ikke innbyr til tur, har vi gjort noe spennende. For første gang er alle sidene i boka nummerert. Hittil har det bare vært en haug med dokumenter som alle har startet på side 1. Nå er alt sammen fortløpende nummerert. Det betyr at den morsomme jobben med å lage registre, tabeller, krysshenvisninger med mere kan ta til, en jobb som alene tar mange fulle dager. For de som er interessert er den foreløpig endelige innholdsfortegnelsen lagt ut på nettet i en liten, men lesbar versjon. http://www.glittertindforlag.net/images/Bokinnhold.jpg 552 sider blir det endelige sidetallet, og det er ENDELIG. Alle budsjetter hva økonomi og sidetall har sprukket med supermargin, men en panisk angst for å overskride 500 grensa har holdt prisen på 499.- Blir nok en av de norskproduserte bøkene med det laveste forhold mellom pris / volum som har kommet på lenge. Så akkurat en annonse for nyutgaven av Ryvardens Norges Nasjonalparker, i litt større format på 384 sider - der de allerede er oppe i en veiledende pris på 599.- Markedsføring har vi ikke råd til noe særlig av, så jeg håper vi kommer oss sånn noenlunde greit inn i de fleste bokhandlerne. Det eneste vi har tatt oss råd til er ei halvsides annonse i julenummeret av Fjell & Vidde. Ikke akkurat billig nei, må nok selge temmelig mange ekstra bøker på den for å få det att. Så nå blir det å grave seg ned foran pc-skjermen og krysse fingrene for fint turvær i september. 07.08.2005 - 44 dager igjen til deadline Om 44 dager skal alle tekster være skrevet. All korrektur skal være lest. Alle rettelser være foretatt. Alle bilder må være tatt, bearbeidet og satt inn. All registre må sys sammen. Alle sidetall og henvisninger må stemme. Alle prøvetrykk være gjennomført. For da skal alt leveres trykkeriet. Tursesongen har vært meget bra så langt med 16 stort sett temmelig lange fotturer siden 25.06. Juli bød på mye flott vær, så vi var heldige sånn sett. Kneet krangler mer enn på lenge, men samtidig er det nå bare en håndfull turer igjen pluss eventuelle bonusturer. Sidetallet har igjen økt og kryper nå mot 550. Vi vurderer igjen å legge på prisen på bakgrunn av dette. Alle toppene er nå inne i boka og vi endte opp med 185 hovedtopper og foreløpig 165 sekundærtopper. Sistnevnte er ikke helt endelig. 10-12 sider er alt som gjenstår å skrive i tillegg til registre og tabeller bak i boka. For øvrig er det bare flikking, men god tid har vi langt i fra, så det blir en hektisk innspurt. Nedenfor følger noen flere sideeksempler: Temakpittel: Temakapittel, eks. 2 Områdeinnledning med kart Rondane med eksempel på "fotoalbumside" 13.07.2005 - Begynner å ta form Vi har fått prøvetrykket nesten 500 bilder fra boka hos trykkeriet og resultatet har stort sett blitt bra. Vi er også meget fornøyde med hvordan kartet ser ut på papir, selv om det i enkelte tette fjellmassiv kan bli vel mye tekst noen ganger. Ca. 90% av toppene er beskrevet og det meste av øvrige artikler er ferdig. Alt er løpende ombrukket og designet, så den biten er stort sett ferdig, selv om vi aldri går av veien for å bytte ut eldre bilder om vi klarer å ta noen bedre. Trykkeriet klarte å regne feil på første prisoverslag samtidig som vi nå i siste runde gikk opp fra 504 til 536 sider. Vi lurte lenge på å ta inn dette ved å øke prisen fra 499.- til 549.- men siden det er mye hyggeligere å selge mange bøker enn å tjene så bra pr. solgt bok valgte vi å avstå fra dette. Klarer vi å selge hele opplaget så kommer vi ned på jorda med begge beina, selv om det er litt skummelt å skulle forskuddtere så vanvittig mye penger. Borti 13.000 kg papir går med til dette opplaget, og leveransen kommer på ca. 30 paller. Ved første øyekast kommer vi sikkert til å klø oss i hodet over hvordan i alle verden vi skal kunne bli kvitt alt dette! For øvrig begynner vi å få en veldig god følelse i forhold til kvaliteten. Perfekt blir det langt fra, men temmelig grundig og gjennomarbeidet. Prisen er høy ja, men sammenlignet med andre norske nyutgivelser innen sjangeren fjell- / natur er det knapt noen andre bøker som koster mindre pr. gram papir. For å ta et eksempel: I totalt volum blir boka nå omtrent like stor som hele trilogien FjellNorge av Ryvarden / Lauritsen som enkeltvis kostet nesten 1200.- til sammen og som pakketilbud 999.- ved lanseringen. Ca. 1 / 3 av boka er korrekturlest, men hovedfokuset nå om dagen er jobben med det avsluttende feltarbeidet. En vanvittig fin værperiode i månedsskiftet juni / juli ga en rekke flotte turer etter en tåketur til Hestdalshøgde noen dager tidligere. Vi var på Galdebergstinden ved solnedgang og klatret den spennende østeggen. Vi hadde en nydelig tur til Steindalsnose fra Sognefjellssiden. Vi hadde en spennende tur til Store Skagastølstinden med fører fra Norgesguidene for å lage en artikkel om føreropplegget. Vi hadde en flott tur til Dovrefjell med bl.a. Buri og vi fikk gått resten av Smørstabbtindtraversen, samt østeggen på Sokse. Vi fikk gått over hele Skardstindmassivet fra Illåbandet til Dumhøe og Urdadalsryggen viste seg fra sin beste side. Så mye fint vær som det har vært i det siste kan man nok ikke regne med, men vi er parat og drar på tur, nedlesset i kamerautstyr så raskt anledningen byr seg igjen. Vi har forskjøvet innleveringen til trykkeriet en del, men samtidig har vi kortet ned på produksjonstiden ved å utføre alle prøvetrykking løpende på forhånd. 21. september er vår endelige deadline for avlevering av ferdig ombrukket manuskript og senest 28.oktober håper vi å kunne ta fatt på distribusjonen. Vi kommer tilbake med mer informasjon når sommersesongen ebber ut og innspurten for alvor tar til. 08.03.2005 - Tiden flyr Det er skremmende hvor fort tiden flyr. Om vel 5 måneder skal manuset være helt ferdig. Uff, det er laaaangt igjen dit. Ennå er det ikke lest endelig korrektur på så mye som ei side. Samtidig så eser boka ut. 504 sider sprakk glatt, nå er det vel 540 sider som er neste grense. Noen ganger kunne det vært en fordel med et forlag som sa: ikke en side til, kutt! Vi klarer ikke å kutte, og siden vi ikke tør øke prisen driver vi egentlig bare å barberer avansen vår hele tiden Mer og mer tyder på at det blir den største fjellbokaen som er utgitt i Norge. Ikke det at det er så mye å skryte av, men kanskje det blir det eneste vi kan skryte av? Til tross for at det er mye som gjenstår så gjør vi små fremskritt. Julia har designet innholdsfortegnelsen som jeg synes ble ganske så pen. Dessuten er forordet (det man egentlig skriver helt til slutt) ferdig. Det samme er det korte innledningskapittelet i ferd med å bli. Nå er dessuten Jotunheimkalenderen 2006 ferdig. Vi har fått de første 100 eks. fra trykkeriet for en tid tilbake og på torsdag kommer resten (2400 eks). Hvordan vi skal få solgt dem er en gåte, men vi finner vel på noe? Det er i alle fall en trøst at de ble riktig fine. 01.02.2005 - Karteksempel Her kommer et utsnitt av et karteksempel fra boka. Vi har bare laget tre kartblad sånn halvferdig, så det er fortsatt mulig å endre på noen elementer. Dersom noen har noen konstruktive synspunkter på kartet, er vi kjempetaknemmelige for alle slags tilbakemeldinger... Karteksempelet er fjernet 07.08.2005 24.01.2005 - Jotunheimkalenderen 2006 er avhendet trykkeriet Kalenderen ble i dag levert til trykkeriet og de siste justeringene ble gjort. I løpet av 2-3 uker er den ferdig, så det skal blir spennende å se hvordan vårt første trykte produkt blir seende ut i virkeligheten, og om noen i det hele tatt vil ha det. Boka har stått litt stille i det siste. Noen nye sider er laget, men det går dessverre litt for tregt. Kanskje ikke så rart som regnskapsfører i disse tider Etter litt forsinkelser fikk vi endelig kartgrunnlagene til boka, og de ble minst så fine som vi hadde håpet på. Nesten synd å nedforstørre de til 1:66.666 målestokk, men det er nødvendig for å få plass på sidene. Så nå er målet at alt det vi skal tegne oppå ikke ødelegger kartene. Det vil etter hvert komme et karteksempel fra boka. 03.01.2005 - Sidene www.glittertindforlag.no er "offisielt" lansert. Vi har lagt til en god del bilder i bildedatabasen, samtidig som de 12 foreløpige månedsbildene til Jotunheimkalenderen kan ses. 15.12.2004 - Første sideeksempel, bildedatabase og første portrettintervju Her i forgårs ble første portrettintervju gjennomført, og neste venter til onsdag. Det er i grunnen overraskende hvor velvillige folk har vært, så bare de utvalgte godkjenner det vi klarer å sammenfatte på papir, så blir det en del av boka. På www.glittertindforlag.no har vi gjort visse forbedringer, og vi har begynt arbeidet med å legge inn og indeksere fjellbilder. Det er en stor jobb, så det vil ta ganske mye tid, og foreløpig er det hele litt uferdig. Vi har også lagt ut det første eksempele på sidelayout: (flere kommer) 07.12.2004 - Forside og intervjuobjekter Personpresentasjonene begynner å falle på plass. Forsiden har dessuten vært på plass en stund, men den må nok småjusteres litt i samarbeid med en designer, men betaversjonen av fremsiden ser slik ut: (Noen som kjenner igjen motivet?) 03.12.2004 - Nye idéer Det er rart hvordan et prosjekt man jobber med over tid, stadig endrer form! Fra den første ambisiøse disposisjonen har vi kuttet mange momenter. Sidetallet er underveis økt med nesten 70%. Det mest spennende er likevel hvordan nye idéer stadig dumper ned i hodet i alle slags situasjoner: Ved frokostbordet, i lysløypa, i badekaret - osv. Den siste idéen var et sett med personpresentasjoner - ikke noe revolusjonerende i seg selv, men den miksen vi har funnet er litt annerledes enn det som har vært i andre bøker. Julia har gjort en kjempejobb med å få folk på "limpinnen", så dette skal bli bra! 02.12.2004 - Kartene kommer Ingen tur- og fjellbok uten kart. De travle folkene hos Ugland IT (tidl. kartverket), ser endelig ut til å ha fått tid til kartene våre, og den første prøven er ankommet. Boka skal få spesialdesignede kart. Ugland IT leverer kart med egne farger, og en viss 3D skyggelegging til oss, før vi legger på ruter, navn og symboler. 16.11.2004 - Glittertindforlag.no En gang på sommeren ble domenet registrert, men som så ofte ellers: Ting tar tid! En tidlig testversjon av våre nye hjemmesider ble lagt ut, men ferdig er den ikke. Her vil det etter hvert komme en del informasjon om produktene våre. Samtidig arbeides det med et bildebyrå. Her vil de fleste bildene fra gamle etojm.com gjengis i noe større format, sammen med en mengde nye bilder. Disse vil bli organisert i en database, slik at man raskt skal kunne finne frem til bilder av det man ønsker å se. Det vil bli et nisjebildebyrå for fjell- og fjellrelaterte motiv. Denne basen er tenkt både for de som ønsker å kjøpe fjellbilder til et eller annet formål, men vel så mye for vanlige "surfere" som kun ønsker å titte litt på fjellbilder. 01.04.2004 - Jotunheimkalenderen 2006 Vet ikke helt hvor ideen kom fra, men samtidig som vi jobbet med bokprosjektet var det tydelig at idéflommen ingen ende ville ta. I løpet av kort tid skrev vi noterte vi ned konseptet til en håndfull andre bøker, og vi bestemte oss også for å lage en kalender dedikert Jotunheimen, for 2006. Etter en salgsturné, med middels resultater, holder vi fortsatt på denne planen, og på nyåret 2005 skal etter planen kalenderen være ferdig. Det første trykte produkt fra det unge forlag, og en fin test før den langt mer omfattende boka skal i ilden neste høst. 01.02.2004 - Glittertind Forlag AS dannes Vi bestemte oss for å lage et forlag, men hva skulle barnet hete? Julias forkjærlighet for Glittertinden vant frem, og forlaget ble til Glittertind Forlag AS. Planer ble lagt arbeidet igangsatt. Vi investerte i nytt kamerautstyr, og programvare for redigering av bok. Arbeidsgivere var velvillige og innvilget oss reduserte stillinger. 01.04.2003 - Ideen om en bok dukker opp. Etter å ha avvist flere som, mest på spøk, sa at vi burde lage ei bok, med at dette ikke var aktuelt, må tanken likevel ha jobbet i underbevisstheten, for april 2003 dukket et konsept opp i hodet. Epostforespørsler til forlag ga positiv respons, men konseptet var dyrt, og stort mer enn ideer, tanker og disposisjoner hadde vi ikke å vise til, så etter mange og lange runder med to forlag, satt vi igjen med to avvsininger. Droppe prosjektet eller stå for det 100% selv var spørsmålet. Vi valge det siste. 26.12.1999 - Vi leker for første gang med html og internett. Resultatet blir etojm.com (Experience Tours of Julia & Morten) februar 2000. Sidene utvikles gradvis og får etter hvert en større og større vridning mot toppturer, inntil prosjektet helt legges på is våren 2004. Her vil det bli løpende oppdateringer med små dagboknotater etter hvert Noen korte faktaopplysninger: Tittel - Norges Fjelltopper, over 2000 meter eller Norges Fjelltopper, toppene over 2000 meter. Endret fra Norske som står i illustrasjonen ovenfor. Forside - Betaversjon, se ovenfor. Format - Høyde 280 mm x Bredde 210 mm (relativt stort) Antall sider - Ca 510 sider. Den største fjellboka utgitt eller planlagt så langt? Papir - Arctic Volume 130g bestrøket papir Omslag - Laminert smussomslag utenpå sort omslag. Emne - Norske fjelltopper over 2000 meter. Pris - 499 kr. Forventet utgivelse - Ultimo oktober 2005. Forhåndsbestilling - via www.glittertindforlag.no Mer informasjon kommer. www.glittertindforlag.no

Takker og bukker, Ragnar, siden jeg fikk så rask respons på mitt forlag om å opprette et nytt temaforum "Utsiktspunkt"! Jeg er vel dermed også forpliktet til å bidra med noen "facts": Oversikt over retningsskiver i Norge. Andre betegnelser som også blir benyttet er: peileskive, utsiktsskive, sikteskive og sikteplate. Uttrykket sikteskive brukes for øvrig oftest om en hvitmalt skive eller plate som senkes ned i vann for å måle siktedypet. Derfor bør man helst holde seg unna denne formuleringen når det gjelder innretningen for identifikasjon av fjerntliggende siktepunkter/-objekter. Nedenfor følger en liste over steder hvor retningsskiver er oppsatt og planlagt. Følgende data er angitt i denne rekkefølge for hver retningsskive (i den grad opplysninger fins): nr., sted, område, høyde, evt. trig.punkt, bygd dato, laget/oppsatt av, materiale, antall sikt, merknad/beskrivelse, [kilde]. 1.Galdhøpiggen, Jotunheimen, 2469 m, E30T0004, jern og messing med siktekikkert 2.Høgevarde, Norefjell, 1460 m, bronse?, faststøpt på steinblokk nær høgste topp 3.Ringkollen, Nordmarka-Ringerike, 702 m, G34T0122, rustfritt stål og jern, stor stålskive 70-80 cm Ø fastboltet i fjellet med tre jernstag 4.Bjønnåsen, Østmarka-Rælingen, G35T0444, 396 m, 01.09.2002, Bjønnåsens venner v/Svein O.Arnesen, Arne Bjørnsgaard og Per Øivind Skarphol, bronse? og stål, 25 sikt, plate på sentrisk stålfot faststøpt og boltet til fjellet nær høyeste punkt, [web(mange linker)] 5.Verskeid/Værskei, Gausdal Vestfjell, 971 m, ny skive planlegges til erstatning for eksisterende, [Johan Kofstad] 6.Binabben, Grimstad, 58,42 m, 50 sikt, [selskapet for Grimstad Bys Vel (internett)] 7.Grønsennknipa/Knippa, Vestre Slidre, 1368 m, E32T0055, planlegges bygd 2005?, Vestre Slidre fjellstyre, 75 sikt beregnet 13.04.2004 av Trond Espelund, [Harald Ranum, Trond Espelund] 8.Neverfjell, Lillehammer, 1089 m, [Johan Kofstad] 9.Gribba/Gribbe 1, Golsfjellet/Tisleidalen i Valdres, før 1939, skipsreder Jahre, skifer, plata er nå ødelagt. Gribba,Gribbe 2, september 1993, rustfritt stål, brødrene Nils Gjevre,Hallvor Gjevre og nevøen Per Gjevre på Leira i Valdres, rustfri skive ca. 90 cm Ø og 3 mm tykk, [Johan Kofstad, Gunnar Heltne] 10.Melshornet, Hareid, 668 m, B27T0149, 668 m, Hjørungavåg turlag, messing, planlagt oppsatt 2. pinsedag 2005 - lages av Henry Skeide fra Hjørungavåg, ca. 100 retninger og evt. nummerert sikteliste med ca. 260 sikt utarbeidet av Gunnar Heltne, [Vikebladet Vestposten] 11.Tømmeråsen, Krokholmarka i Ski, 313 m, ca. 11.11.2004, Lions Club Langhus - Siggerud, gave til kommunens innbyggere i anledning klubbens 25-års jubileum, [ski kommunes hjemmesider, Østlandets Blad, artikkel 18.11.2004] 12.Tverrfjellet/Sulafjellet,Vardane Sula, B27T0152, 776 m, på en av de mange vardene på toppen, [Fotograf P. O. Dybvig (internett)] 13.Matøskja 1, Sunnmøre/Austefjorden – Kilsfjorden, B28T0234, 1332 m, sommeren 1954, Maurits Følsvik, tre med innbrente data og lokk over, [Gunnar Heltne] Matøskja 2, 13.10.1991, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, aluminium, erstattet den eldre skiven nr. 1 [Gunnar Heltne] 14.Felden, Sunnmøre/Bjørkedalen – Dalsfjorden, B28T0431-6, 1272,282 m, 06.10.1973, rustfritt stål, Ragnvald Hjelle, innmålt av Gunnar Heltne 26.06.1986, [Per Pilskog, Gunnar Heltne] 15.Aksla/Rundskue, Sunnmøre/Ålesund, 195 m, september 1949, 34 (hvorav 20 fjelltopper), plassert på toppen av utsiktstårnet på Rundskue – utsikten like ved radiomast og nordvest for Aksla stadion - gave fra sunnmøringer utvandret til Amerika etter initiativ fra den lokalpatriotiske foreningen "Ålesunderen", [Gunnar Heltne] 16.Varden (Moldevarden, Litlevarden), Sunnmøre/Molde, 404 m, C26T0020, 1937, messing, byingeniør Ingar Findahl, 40, montert på solid steinsokkel like ved Vardehytta - tegneren og forfatteren Sophus Høegh laget i 1875 den første panoramaskissen sett fra Varden, [Gunnar Heltne, Asbjørn Ørjavik] 17.Melshornet, Sunnmøre/Ørsta – Volda, B28T0069, 807 m, 1992, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, [Gunnar Heltne] 18.Dalsnibba, Geiranger/Stranda, D28T0114, 1476 m, 2004, Asbjørn Ørjavik fra Molde, oppsatt innendørs, [Gunnar Heltne] 19.Sukkertoppen (Heissa), Sunnmøre/Ålesund, B27T0151, ~310 m, [Gunnar Heltne] 20.Rekneshaugen 1, Reknesparken i Molde, 73 m, 1889, Selskabet for Molde Byes Vel, tegnet av kaptein Reinhold Ziegler, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem] Rekneshaugen 3, 1996, messing, Bergmoprodukter ved Omar Øverland, erstattet den eldre skiven nr. 2, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem (Molde kommune)] 21.Storhaugen, Ålesund, B27T0285, 52,16 m (58,5 m ? øk), 1960-tallet, messing, [Gunnar Heltne, Einar Gustavsen (Ålesunds Museum)] 22.Turtagrø, Sognefjellet ved Oskarshaug, 1171 m ?, ved rasteplassen ved Oscarshaug ca. 1 km i retning mot Turtagrø mellom Sognefjellshytta og Turtagrø, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 23.Sognefjellshytta, Sognefjellet, 1400 m ?, ved rasteplass i Oppland fylke vest for Sognefjellshytta og om lag 1 km fra fylkesgrensa, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 24.Varden/Utsikten, Feplassen i Etnedal kommune, juni 1994, Jorulf Folden fra Dokka for Jotun vandreklubb fra Lenningen, kobber, 24 sikt, kobberplate 72x72 cm på sokkel av armert betong, [Gunnar Heltne] 25.Utsikten, Synnhallia i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, rustfritt stål, Ø ca. 60 cm på betongsokkel, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 26.Vetafjell, Revsjøvegen i Nord-Torpa i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 27.Skardåsen, Valdres, 1050 m, januar 1987, Skrautvål IL ved Olav Bakkene og Ivar Skaar, stål, 45 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 28. Bødalsfjell, Fjellstølen i Valdres, 1153 m, november 2002, 34 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 29.Gråhø, Espedalsvannet - Strand fjellstue, 1443 m, 30 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] Ville sette stor pris på om dere som sitter inne med supplerende opplysninger, fotografier, GPS-posisjoner etc. kunne publisere dette på Fjellforum etterhvert! Mvh TrondE

Et lite stemningsmotiv fra en fjelltopp på Vestlandet juni 2004 kl. 23:20 ..... NB: Bilde er noe uskarpt p.g.a. feil Asa. ___________________ Rune.

Norefjell er supert det, men er det virkelig sant at det har vært skiføre der 23.oktober Det ser ikke så veldig attraktivt ut på webkameraet som skiheisen på Norefjell har. Jeg har ringt til Tempelseter som ligger på 900-1000 m og de sier at det ikke er nok snø. Har du virkelig gått på ski Fra der jeg bor er det bare en drøy time til Norefjell. Så hvis dette er sant betyr det at jeg har gått glipp av tre helger med skigåing, og det er det som er mest irriterende med slike meldinger Er det noen som kan komme med litt mer nyanserte meldinger om Norefjell og skiføret.

Norefjell er topp. Parkering på 800 moh. Skiføre fra 1000moh og opp til toppen 1400 moh. nb bom 40kr for å kjøre opp. Var der første gangen den 23 oktober. i nydelig solskinn og nysnø Merket skiløype inn til Høgevarde. ca 12 km

Vel,du har gjort meg en smule nysgjerrig,trodde jeg hadde gått de fleste egger blant 2000 metrene i Rondane,men denna har jeg oversett. Må nok prøve i 05 jeg au.

Fest er gøy for de som er med. Men på en turisthytte skal det mye til at alle er med. I så fall bør det være om vert/vertinne drar i gang festen og det er klart for alle gjester at det faktisk er fest, og at det er vertskapet som har styringa slik at det ikke tar av til fortrengsel for de som vil ha det rolig. Skjønner det er uteulvene som herjer her i forum - pussig at ingen har fått med at turisthyttene til DNT har et regelverk som sier at fra 23 til 7 skal det være ro på hytta... Da har folk misforstått kapitalt når de sutrer over "sure vertinnemegger" som stopper festen klokka 23. Om det er gjester på hytta som ønsker å sove fra 23 til 7 så skal faktisk resten ta hensyn til det. Eller dra seg ut og fortsette festen så langt unna at de som er på hytta ikke sjeneres. Utenfor sesong går det for mange TFs vedkommende an, om man er en gjeng, å "reservere" en selvbetjent hytte for et festelig lag. Dvs man må akseptere at andre kommer innom, men turistforeningskontoret vil da advare andre som forhører seg om hytta. Og kommer det likevel "outsidere", får man inkludere dem i festen på en hyggelig måte. Inklusive spandering av ildvann og festmat, som dissse neppe har med seg. Slik funka det i gamle dager i TT i alle fall, vi var en gjeng som feiret nyttår på Dindalshytta en del år. Så vidt jeg vet har flere andre gjenger fortsatt den trad. Ved Gjendebu blir det visst forresten lagt ut ei hytte for salg snart... (se tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1783 ) Må jo være en ypperlig festplass, akkurat passe unna Gjendebu.

Nå med 16 høyoppløselige bilder (Se nederst i innlegget) Værmeldingene var plutselig veldig bra for torsdag / fredag, men turfølge var vanskelig å få gravet frem. Heldigvis klarte Peder K. å komme fra, og selv om det bare ble en (laaaang) turdag, tror jeg ingen av oss angrer på den. Det ble en dag av den typen man trolig husker leeeeeenge. Peder K. ankom onsdag kveld og torsdag morgen kl. 04 ringte klokka. Noen timer senere kjørte vi over Berdalsbandet i den første grålysningen. Hurungane kritthvite, og ikke en sky på himmelen. Veien inn til Nørdstedalsseter var et nytt bekjentskap for meg. En spennende vei, uten bomavgifter, men med noen store steiner som var rast ut og lå delvis i veibanen, noe som vitnet om begrenset vedlikehold. Vi parkerte ved demningen i Nørdstedalen og fulgte stien et stykke innover, før vi kom oss greit over elva. Dyrhaugsryggen lyste flott i morgensola i sør, mens vi selv vandret i skyggenes dal. Det varte imidlertid ikke lenge før vi kom ut i sola - bokstavelig tal fra rim og kulde til sol og varme på et blunk. Jakka måtte kastes og en deilig morgenpause kunne nytes. Vi fulgte Steineggen oppover. Fra mellom 15- og 1600 meter møtte vi nysnøen og fra 1700 moh lå den dyp og vinterlig. Snøkrystallene blinket i sola og dagens smøretips ville vært blå swix dersom vi hadde vært så heldige å ha noen ski tilgjengelige. I sør var Hurrungpanoramaet nå komplett og forlokkende. Peder uttrykte til stadighet sin overmåtelige begeistring, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. En spennende betraktningsvinkel mot Hurrungane. Holåtinder, Hestbrepigger og et stadig økende antall Jotuntinder gledet oss også med sitt visuelle nærvær. På ca. 1700 moh passerte vi et delvis islagt vann, med et flott speil. Etter hvert ville jeg ha Peder til å spassere foran vannet mens jeg tok bilder, men han klarte å tråkke utfor snøkanten og gikk rett i bassenget. Han tok det heldigvis med godt humør. Se bilde. Å traske slik i løssnø tar ikke bare tid, det tapper kreftene på en utrolig ubarmhjertig måte. Vi gikk og gikk, og kom liksom aldri opp. Vi kom etter hvert bort til kanten ut mot den østvendte breen nord for Steineggi. Det var et flott brefall, med utrolig mye sprekker og tårn i. Ennå var ikke Tverrådalskyrkja å se, men vi fikk i alle fall for første gang se et skikkelig delmål: Høyde 2018 moh., men før vi kunne ta den i nærmere øyesyn, var det en lang vei å gå. Breen var for farlig rett ut, så vi gikk over den høyden som på en del kart feilaktig er oppgitt til 2018 moh før vi gikk ut på breen. (I virkeligheten er den bare vel 1860 moh). Langt om lenge nådde vi 2018. Vi hadde liksom bestemt oss for å vente med pausen til vi kom opp hit, men det var kanskje en tabbe, fordi innen vi var så langt var vi både slitne og utmattede. Energipåfyll skulle nok vært gjort tidligere. Dessuten den stekende varmen vi hadde opplevd i snøhellingene lenger borte var erstattet av en kald vind. En time tidligere hadde vi spøkt med at dette var påske et halvt år på forskudd. Det er jammen ikke hvert år påska bringer med seg en slik påskestemning som det vi opplevde. Men i stedet for å nyte den, satt vi altså på topp 2018 moh blant vindens og snøens mange forskrudde formasjoner og frøs oss gjennom en rask lunsj. Skjønt tidsmessig var det vel snart middag. Peder begynte allerede å få problemer med kneet sitt, men han er ikke den som gir seg så lett, så vi ruslet videre. Under oss hadde vi den oppsprukne Forunsdalsbreen, et av mange flotte brefall i området. Ikke noe rart det heter Breheimen, med 3-4 breer som alle hver seg er betydelig større en Jotunheimens største. Nå hadde vi også god utsikt mot Tverrådalskyrkja, men først måtte vi ned nesten hundre høydemetre, opp på neste topp og enda litt ned igjen før vi kunne ta fatt på den siste stigningen. Nede til venstre lå Tverrådalsbreen, med en front som lå langt tilbake for kartets versjon. Et stort, mørkegrønt brevann hadde tittet frem og i front på breen stod en 10 meter høy isvegg kant i kant med vannet. Det snøkledde høgfjellet dannet en skarp kontrast til den blå himmelen og ikke minst de høstfargede dalene og den lavereliggende delen av fjellet som ennå ikke var kledd i vinterdrakt. Det er vel ingen årstider i høyfjellet som kan by på slike fargekontraster som det høsten kan når den første snøen har lagt seg. Vi jobbet litt med et bratt opptak på eggen. Det var glatt og snødekt, men etter å ha ryddet litt snø og gravd frem det som var av tak og sprekker gikk det greit. Det er sikkert en smal sak om sommeren, men eggen var litt luftig noen steder. Snøen var dyp, gjennomsnittlig minst halvmeteren, men varierende fra 10-20 cm. opp til meteren, og i enkelte hull som vi dessverre fant alt for mange av, kunne snøen ligge 2 meter dyp. Det er vel lettere å gå en slik egg på vinteren, når snøen har fått satt seg litt mer. Nå var alt så løst at vi til stadighet forsvant ned mellom sprekker i steinene. Det tok så på at det siste 100 meterne til topps gikk vi i god Evereststil (les slow motion). Det var likevel ikke noe problem å glede seg over toppen. Utsikten var utsøkt, ja overveldende. Superlativene haglet, og et hvert snev av dårlig samvittighet jeg måtte ha hatt for å dra ham vekk fra familie og syke barn, var nå borte. Jeg hadde en fotojobb å gjøre og jobbet flittig (320 bilder på en tur, det er ganske mye jobb det!), mens Peder var litt hastighetsredusert på grunn av kneet. Tiden snurret av gårde og tilbake på 2018 moh var lyset allerede ganske flatt. Ingen tvil om at det kom til å bli i allefall mørkrig innen vi nådde bilen (det skulle vise seg å bli mer enn det). Den neste timen til halvannen vil stå som et av de ubetingede høydepunktene. Vandrende høyt oppe, i et fullvinterlig landskap mens solen skled ned bak Jostedalsbreen. Et fargeshow, så hurtig endrende at det var som en animasjonsfilm. Vi var akkurat riktig plassert i forhold til fjellene i sør og øst, slik at himmelen fikk de mest intense farger. Det fortsatte lenge etter at sola gikk ned med intense fargemalerier på himmelen. De mange slørskyene som var kommet forsterket effekten. Da vi litt senere, i halvmørket opplevde en nydelig måneoppgang bak Hestbrepiggane var vi enige om at vi hadde opplevd "alt" på en slik tur. Jeg drømte naturligvis om stativ og flere minnekort, men det får rekke med minnene i hodet. Man kan ikke få til alt. Nede i dalen gikk jeg "plutselig" helt tom. En kombinasjon av komplett dehydrering, alt for tung sekk (bl.a. tau og sikringsutstyr som vi aldri benyttet) og en kondisjon som ikke er på maratonløpernivå akkurat gjorde vel sitt til det, men dårlige unnskyldninger til side. Det var litt ekkelt, det var nesten som en fyllevandring, jeg sjanglet og falt og hyperventilerte til stadig. Peder som også hadde hatt sine tunge stunder virket nå kvikkere igjen. Han gikk først, og da vi omsider fant stien ble det hans oppgave å ikke miste den, siden han var den eneste innehaver av et stykk hodelykt. Nå vel, vi kom til bilen. Vi var begge enige om at ny langtur i løssnøen på fredag ikke var aktuelt og kjørte hjem. Jeg var hjemme kl. 02 (22 timer in action), mens Peder tappert kjørte videre hjem, og jeg håper han kom hel hjem. Spørsmål til Tverråtindane: Noen som har gått nordryggen? Noen som har gått opp ryggen som løper nordvestover på nordsiden av breen nord for Steineggi? Noen som har gått andre varianter på Tverrådalskyrkja? Foruten den vi gikk? Har ikke lagt ut så mange bilder på nett det siste halve året, men tenkte jeg skulle gjøre et unntak denne gangen for å formidle litt av stemningene: PS Bildene er stort sett 1600 x 1200 pixels, og nedkomprimeter til mellom 300 og 600 kb 01:Delvis islagt vann på vel 1700 moh. Ytre Gjelhøi og to av Holåtindane speiler seg. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvann.jpg 02:Peder skulle være modell for meg og elegant gå bortetter snøen foran vannet, men han var heldig og tråkket utenfor kanten og forsvant ned i bassenget. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pedergaarigjennom.jpg 03:På vei oppover Steineggi. Flott brefall på nordsiden. Fortundalsbreen ute til høyre med Tundradalskyrkja bak. Ryggen mellom breen i forgrunnen og Fortundalsbreen er den jeg lurer på om noen har gått? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Krumelbre.jpg 04:Peder nyter utsikten mot bl.a. Holåtinder og Hestbrepigger. Fortundalsbreens islompe er også med. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederlookout.jpg 05:På topp 2018 moh, for første gang fikk vi se dagens turmål, Tverrådalskyrkja. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Forstegangmottoppen.jpg 06:Utsikt vestover mot Rivenoskulen og Jostedalsbreen. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Rivenoskulen.jpg 07:Litt sør for Tverrådalskyrkja med utsikt bl.a. mot Sekkebreen i bakgrunnen. Tverrådalsbreen i forgrunnen. Legg merke til brevatnet i forgrunnen. Sammenlignet med inntegninger på kartet har breen trukket seg ganske mye tilbake http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Gronnbrevann.jpg 08:Peder på toppen av Tverrådalskyrkja. Noen som lurer på hvorfor han ser så fornøyd ut? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederpaatoppen.jpg 09:Espen. Don't try this "at home". Klatring på varder kan være farlig, men ikke på en dag som denne http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Vardeklatrer.jpg 10:Utsikt sørover mot Fortundalsbreen og Jotunheimen, med Hurrungane sentralt. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Fortundalsbreen.jpg 11:Like under Tverrådalskyrkja sørover mot en liten fortopp og sørtoppen i forgrunnen. Peder agerer liten mann i storslått natur. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Toppene.jpg 12:På vei nedigjen. Vi ser tilbake mot 2018 moh i bakgrunnen. Ganske vinterlig kveldsstemning : http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Paavegned.jpg 13:Siste solstråler mot Hurrungane. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeSolnedgang.jpg 14:Sola har gått ned over Jostedalsbreen, men fargene henger igjen over Jotunheimen, enda mer intenst. Vi ser bl.a. mot Galdhøpiggen og Smørstabbtindane. I forgrunnen ser vi ned mot det vannet som var opptakssted for tidligere bilder http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Jotunheimenesolnedgang.jpg 15:Hurrungane etter solnedgang. Ganske vinterlig ikke sant, hadde noen trodd meg dersom jeg sa bildet var tatt i april? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeEtter.jpg 16:Siste bildet i denne lille utdragsserien. Holåtinder som speiler seg i vårt kjære speilvann et lite kvarter etter solnedgang. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvannkveld.jpg

OBS! Noe av innholdet kan virke støtende på enkelte personer og må ikke leses ved inntak av mat Etter en august måned uten fjellturer, fant jeg endelig en åpning for å dra til fjells, om enn bare i 24 timer. Været så ut til å bli bra i østlige fjellstrøk, så jeg bestemte meg for et gjensyn med Rondane i høstlige omgivelser for å plukke noen 2000-metre. Jeg satte meg i bilen (Oslo) fredag kl 2200 og jeg var ikke fremme på Dørålseter før klokken hadde passert 0200 (33 mil senere). Å sette opp noe telt i bekmørket var utelukket, så jeg fant i stedet en komfortabel plass bak i stasjonsvognen og sov frem til 0745. Det er ikke vanskelig å våkne når man ser den flotte ryggen mellom Høgronden og Digerronden. Fra bilen så det ut til å være en temmelig drøy travers, men ifølge Thommesen guiden skulle dette visstnok la seg gjennomføre på 8-10 timer. Da jeg pakket sekken fant jeg fort ut at dette lignet mer og mer på en impulstur. Jeg hadde bl.a. bare en påbegynt cola-flaske til rådighet med ca 1 liter igjen. Men det fikk holde, og dessuten var det sikkert rikelig tilgang på vann lenger oppe. Klokken 0845 startet jeg fra bilen. Etter en liten stund passerte jeg dødisgropene, og jeg ble ikke videre imponert av synet. Skulle dette liksom være ett av dagens høydepunkt? Jo da, mulig man blir litt blasert etter å ha sett litt for mange av verdens underverker de senere år (Gran Canyon etc) Et stykke lenger opp vurderte jeg å fylle på litt vann. Men etter å ha foretatt en nøye vurdering av tarmbakterie innholdet i elva, med både beitedyr, rein, jegere og en og annen Panda vandrende rundt omkring avstod jeg. For et par år siden var jeg immun mot alt av tarmbakterier etter å ha tilbrakt 7 måneder i India/Nepal. Der er det skikk og bruk å tørke seg i rompa med venstrehånden, uten papir og påfølgende håndvask. Så de som lager maten har sannsynligvis gjensittende rester fra toalett besøket både under neglene og langt oppover fingrene. Men hva vet jeg. I lengden er det sikkert bare sunt å spise gjødslet mat med tanke på alt mineral tilskuddet. Men dette var som sagt lenge siden, og immuniteten min mot tarmbakterier har sikkert forsvunnet for lengst. Så jeg avstår derfor drikkevannet. Colaen får duge….. Fra starten har jeg hatt fjellvandrere på rekke og rad bak meg. Men på vei opp mot Høgronden er det meste av konkurranse forsvunnet. De siste 100 meterne er litt tunge men jeg klarer likevel å nå toppen kl. 1145 (etter nøyaktig 3 timer). Dagens utsikt fra Høgronden var ikke mye å skryte av med masse skyer og tåke i horisonten. Men jeg ser i det minste veien videre til Midtronden. Så etter 10 minutts pause setter jeg kursen ned i skaret. Når jeg starter stigningen mot Midtronden føles beina veldig tunge. Stålkondisen jeg hadde i sommer er tydeligvis borte, det samme gjelder alle blodcellene jeg fikk etter oppholdet i Alpene. Etter en august måned fri for fysisk aktivitet og med >60 timers arbeidsuke, 5 timer søvn i snitt, firmafester, ukentlige jobbreiser til Helsinki med fri flyt av forforfriskninger i SAS-loungen, flyet og hotellet, setter tydeligvis sine spor. Denne prisen må jeg betale på vei opp mot Midtronden. Men jeg kommer meg omsider opp til øst-toppen etter en kortere pause halveis for å fylle på med sjokolade og cola og dermed øke tilførselen av glukose til beina. Veien videre mot vest-toppen ser litt mer spennende ut. Først over 2 småknauser, den ene med tydelige spor av dyktig murer-arbeid av Kim tidligere i sommer. Jeg tar ikke sjansen på å omgå denne i tilfelle den ved en senere anledning kommer inn i Torgeir’s liste. Vel nede i skaret til Vestre tar jeg sikte på terrassene i høyre kant for å gjøre klyvingen litt mer interessant. Men utfordringene og kicket uteblir. På vei opp mot den ene av vesttoppens småknauser (den med en hvit høyreist stein), innhenter tåken meg fullstendig. Sikten reduseres til 10 meter men jeg mener at jeg klarte å famle meg frem i blinde til alle knausene etter hvert. Jeg tar en liten pause på det høyeste punktet av vesttoppen og i mellomtiden reduseres sikten ytterligere om mulig. Men å følge ryggen videre burde vel ikke være noe problem så jeg lar GPS’en forbli i sekken. Det jeg ikke vet er at ryggen etter hvert deler seg i 2, den ene mot Digerronden og den andre rett ned i Vidjedalsbotnen. Det går en stund før jeg med hjelp av GPS’en oppdager at jeg har valgt feil rygg. Jeg plotter inn Digerronden med det samme på GPS’en og med denne for hånd går jeg et lite stykke opp igjen og foretar en løs travers ut på riktig rygg. Ryggen videre mot Digerronden viser seg lett å følge selv i tykk tåke, og uten videre behov for GPS. Ved varden kan jeg fastslå at jeg kun har bommet med 10-15 meter på GPS’ens posisjon. Rasjoneringen av cola’en har ikke fungert som planlagt. Flasken er tom og kroppen formelig skriker etter væske, etter å ha blitt foret med vanndrivende ”kaffe” i hele dag. På vei ned igjen fra Digerroden velger jeg å stole på min egen teft fremfor å bruke GPS’en. Men det går ikke så lang tid før jeg begynner å betvile min egen teft, og når jeg tar frem GPS’en viser det seg at jeg er på en nesten sydlig kurs, og ikke nord-vestlig som var planen. Er det mulig å være så omtåket!!! Jeg dirigerer meg inn på riktig kurs, og bestemmer meg heretter for å følge GPS’en. I ca 1700 meters høyde er jeg endelig ute av tåkehavet og kan legge bort GPS’en for godt. Steinura er drøy og det tar sin tid før mine føtter når et mer lettgått terreng. Etter hvert kommer jeg til den første elva. Om det hadde stått 10 indere på huk lenger opp i elva og vannet hadde vært brunere enn Ganges, så hadde det ikke hatt noen betydning nå. Vann må jeg ha, og jeg slurper det i meg som en kamel etter 10 uker på vandring i ørkenen. Jeg ankommer omsider bilen kl 17.00 etter å vært ca 8 timer på tur. Etter en del mat og en liten høneblund bærer det videre den lange veien mot Oslo. Dagens høydepunkt kommer litt lenger nede i dalen. En lite dådyr stopper og står urørlig i veien. Jeg stopper bilen, og i 10 sekunder har vi magisk øyekontakt, mye mer magisk enn de man måtte oppleve på et utested i Oslo. Så forsvinner dådyret ut i skogen. Jeg ser meg om etter jegere, men heldigvis er ingen å se. Hadde det stått en jeger der med løpet klart, så hadde jeg sporenstreks hoppet ut av bilen, tatt rifla og kjørt kolben hardt i skrittet på ham. At noen jegere skal ha noen selvtilfredsstillelse av å skyte disse vakre dyrene, ja det har jeg vanskelig for å forstå… Klokken 23 er jeg tilbake i Oslo, etter å ha vært et døgn på tåketur i Rondane. Jeg bestemmer meg for å logge på Bergtatt.net og se hvordan utsikten ville ha vært på en flott dag. Det var nok langt mer givende……

På Spiterstulen er de forresten noen drittsekker som nekter å ta deg imot hvis du ikke rekker å stå på døra til klokken 23. De er helt gale. Sorry, men det er min erfaring. Jeg ringte en gang og sa at jeg ikke kom avgårde før ganske sent fra Oslo, og fikk til svar at "det var mitt problem". Dette er bare en av flere totalt hårreisende episoder jeg har hatt med det stedet. Ligg heller i Lom eller på superkoselige Leirvassbu.

Interesserte bør merke seg disse tidspunktene: NRK1 mandag 30. august kl. 1955 NRK1 onsdag 01. september kl. 0930 NRK1 lørdag 04. september kl. 1305 Se forøvrig : http://www.friflyt.no/web/pub/articles.asp?id=3,0,1626,NO

Turen skulle egentlig gå fra hellemobotten til Katterat, men pga flomstore elver brukte vi så mye tid og mat at vi måtte kutte turen og gå ned i skjomdalen.... For deretter å fikse oss transport til Narvik hvor bilen stod... --------- Vi starta søndags tidlig fra Harstad med bil, kjørte til Narvik hvor vi møtte faren til en kompis av meg som kjørte oss derifra til Kjøpsvik, så vi kunne sette igjen bilen i Narvik. I Kjøpsvik hoppa vi på øydronningen og båta innover tysfjorden og ankom hellemobotn etter 2 timer. Overskya... Tåka hang langt ned i dalen og det regnet!!! Dag 1, Hellemobotn - Røysvatn, 35 km, 13-15 timer - Ca 16:30 satt vi i marsj innover dalen langs turløypa. Hellemobotn er fantastisk! Loddrette fjellsider, fosser nedover svaene og dype canyoner med ei flott lakseelv som renner gjennom dalen. Etter flere timers gåing å en liten "lunsjpause" tok vi kveld etter turens første vading ca klokken 24. Vi hadde tilbakelagt ca 700høydemeter og gått ca 1 mil i luftlinje. Vading var noe vi skulle få gjøre nok av på turen. Vi hadde med joggesko slik at vi kunne kjøre "commando" og gå med joggeskoa for å unngå å ødelegge føttene på steinete elver. (Det var meget smart gjort av oss). Dag 2 våkna vi opp til sol på presenningen vi lå under. Vi tok en kjapp frokost og satt i marsj. På de første 2 dagene skulle vi tilbakelegge 3,5 mil i luftlinje og deriblant Norge På Tvers. Med 2,5 mil i luftlinje igjen til Røysvatn hytta visste vi at dette kom til å bli en lang dag... At det skulle bli en hælvettes dag med 15 timers marsjing var vi ikke klar over. Dagen var fin innover en nydelig dal på svensk side av grensa, mektige fjell fra 1000 - 1800 moh rundt oss på alle kanter. Flere vadinger i flomstore elver som gikk forholdsvis greit, men et vanvittig tungt terreng. Opp og ned hele tida. Så skjedde det helt geniale. DRIT SLITNE og med 5 km igjen til hytta møter vi veggen. Ei stor hælvettes flomstor elv med for mye strøm til at vi klarer å komme oss trygt over på anbefalt plass (iflg. turistforeninga). Vi tok beina fatt og vandra oppover elva i håp om å finne en trygg plass å krysse elva. Etter noen tunge kilometer fant vi tilslutt et innløp til et vann som var ca 50 meter bredt og ikke så fryktelig mye strøm, vi kom oss heldigvis over uten noen skader og fall. turistforeningens hytte ved Røysvatn er temmelig utilgjengelig. Den er faktisk mindre besøkt enn Mt.Everest. Den minst besøkte av turistforeningens over 300 hytter. 2 dagsmarsjer tilbake til mobildekning og minimum 2,5 dager videre langs ruta til mobildekning. Så utilgjengelig er det viktig å ikke gjøre noe dumt... Vi viste at det ville ta minimum 2 dager før vi kunne få hjelp. Men standarden på hyttene er helt suveren. Vi var jævlig slitne da vi ankom røysvatn dag 2 og valgte derfor å ta dag 3 som hviledag. Denne dagen kåra vi Røysvatn mestern i "idiot"... En fin dag. Pannekaker til middag. Dag 3, Tørke klær/hviledag - Den fysiske statusen vår var litt under par og vi tok en herlig hviledag på de flotte røysvatn hyttene. Dag 4, Røysvatn - Pauro, 28 km, 9 timer - Detta skulle liksom bli den fine dagen. Med broer over de verste elvene og en koselig tur uten de store stigningene. Og det svarte til forventningene, bortsett fra at den førsta broa vi kom til var ødelagt så også her ble vi våte. Møtte en svær reinflokk. Trivelig med reinsdyr, fikk minner tilbake fra da jeg var mindre og var me samene i nord på fjellet og samla rein. Så skjedde det igjen. Mindre enn 5 km fra Paurohytta. Ei svær elv hvor broa var tatt av flommen. Vi har følgende alternativer: 1) overnatte ute, gå tilbake til røysvatn og derfra til hellemobotten for å ta båten som går om 5 dager. 2) gå rundt et hælvettes svært vann (ca 1 dag) med kryssing av endel elver som vi ikke vet hvordan er eller 3) svømme over bukta hvor elva renner ut. Vi valgte det siste. Der vi kryssa var det mellom 30 og 35 meter bredt, med forholdsvis sterk strøm. Isfritt der vi skulle over, men 50 meter lengre ut i bukta lå isen "trygt og godt" på vannet. (vi turte ikke gå over isen nei...) På forhånd hadde alle kjøpt inn ortlieb bager (109 liter) som vi hadde i hovedrommet slik at vi kunne holde ting tørt, samt at vi hadde med et tau på 25 meter. Leif som vi hadde mobba som faen fordi han hadde med seg vadebukse på turen ble geniærklært her. Vadebukse med et belte strammet skikkelig til ved linningen og liggende på sekken sin klarte han forholdsvis tørr å krysse vannet. Ble stående å knote i vannet i ca en halvtime når vi knota å prøvde å forlenge vårt for korte tau slik at han kunne komme seg i land og få av seg vadebuksa og sende den tilbake i en ortlieb bag. Det var så sterk strøm og så kaldt at å svømme uten sikringstau og vadebuksa på slik at man ikke ble så våt var livsfarlig. Nestemann svømte over på samme måte som leif, men ble stående i vannet, mens jeg og sistemann hoppa uti vannet nakne, klamra oss fast i en sekk som var festa i tauet og ble dratt/svømte over. Hadde dette vært nært bebyggelse ville jeg ikke uroet meg i det hele tatt, men det faktum at vi ikke engang viste om vi ville komme oss over de siste elvene og nå hytta samt 2-3 dager fra mobildekning så var det litt på kanten gjort. Skummelt å få en skade eller hypotermisk person så langt vekk fra hjelp. Mellom svømminga og hytta viste vi at det var plassert ut 2 joller som skulle brukes for å forsere neste hinder. Her var vannet ca 40 meter bredt, med STERK strøm og STERK vind. Jolla på vår side av vannet var fin den, men med ei knekt åre var det med nød og neppe at førstemann kom seg gjennom strømmen og fikk satt opp et fast tau over vannet slik at vi trygt kunne komme oss over alle mann. Detta ordna vi med å ha 2 tau i båten, ett på hver side av vannet og dro båten med en person oppi mellom oss. Men vi nådde da hytta. ****blaute, slitne, kalde og sultne bestemte vi oss for å ta en hviledag også her. Dag 5 gikk med på å spise sekkene lettere, tørking av vått tøy og kortspilling. Dag 6 Pauro - Sitashyttene, 22 km, 8 timer - Vår første dag som gikk som planlagt. En nydelig tur mellom fjellene i 800meters høyde. Ingen store elver og unnagjort på 7,5 timer. Etter at vi traff 2 gamlinger som hadde kjørt en vei og syklet til sitashyttene som fortalte at vi var gale om vi forsøkte oss videre over fjella på denna årstida bestemte vi oss for neste dag å ta oss til sivilisasjonen langs enn statkraft vei som gikk ned fra fjellet. Dag 7 Sitashyttene - Skjomdalen, 39 km, x antall timer - Vi stod opp klokka 05:00 og satte i marsj. Ville komme oss tidlig ned slik at vi ikke stod i ei jævla bygd klokka åtte en lørdagskveld når folk hadde tatt seg nån pils og ikke kunne kjøre oss til nærmeste bussholdeplass. Men lykken smilte til oss etter vel ei mil... Vi fant mobildekning og en i gjengen ringte en fjern slektning som har hytte i skjomdalen, (som han var på denne dagen). Han kjørte opp på fjellet og plukka oss opp ca 15km fra sitashyttene. Der kom den gledelige meldingen om at kona hans hadde frokosten klar på hytta. Egg, ferskt brød, melk, fenalår, blåbærsyltetøy og alt man kan drømme om etter 7 dager, med drytech og havregrøt samt en dag med pannekaker. En fin, men tung tur, som anbefales på det sterkeste (I AUGUST, eller på vinteren!). (www.narvikfjell.no - for mer info om området)

Här är mina 8 etapper i Dovrefjell 23/7: 6km utmed E4 Oppdal-Risan (ingen lift så tidigt på dagen!) därpå huvudsakligen orösat till Pershöe, nära Dindalen. Inte helt trivialt att hitta rätt där leden lämnar älven, med två obetydliga höjder som huvudsakliga orienteringspunkter. Något enformig etapp. Hopplöst att hitta ledens början under trädgränsen, men efter ett tag upptäckte jag *vägar* som inte fanns med på kartan. 24/7: T-leden mot Loennechenbua, men valde läger vid Urdvatnet söder om bua. Mycket fina tältplatser. 25/7: Mot Åmotsdalshytta över bl a Urdvassbekken (MYCKET bred stengång), in i Snöhettamassivet, utmed Langvatnet och till läger vid älven strax norr om Lesjöen. Ljuvligt område. Hagelskurar när jag slog läger - plötsligt inte SÅ noga med hygienen. 26/7: Kanonetapp mot Grövudalen, med läger vid stigskiljet Raudbergshytta-Aursjöhytta, 200 höjdmeter ovanför dalen. Brant snöfält som måste kringgås och mycket akrobatisk blockterräng utmed den sista sjön efter detta snöfält. 27/7: Mot Raudbergshytta där jag efter en dl tvekan valde att gå söderut igen, genom Håkodalen till Håkodalstela med både vackra och mindre vackra utsikter. 28/7: Förbi Aursjöhytta mot Miutjönnin. Aursjöhytta förskräcklig plats, krafledningar, väg med tung trafik av lastbilar och arbetsfordon. 29/7, 30/7: Miutjönnin-Gravdalen-Bjorli. Se inlägg om Reinheimen 1997 gjorde jag min förra Dovretur. Den gav mig spektakulärt vackra etapper (i spektakulärt vackert väder) genom Stroplsjödalen och Skirådalen men också trist vägvandring mellan Vangshaugen och Jenstadjuvet; vidare passerade jag Snöheim som väl hör till det fulaste i Dovre. Inget av detta kom med på årets tur som jag dock tyckte hade en överlägsen komposition och fördelen av tält alla nätter. En lustig iakttagelse, om det beror på genomsnittshöjden, eller på speciella vattenförhållanden: under 8 dagar gick jag över en dammur och endast två broar (den ena onödig), men icke en enda bro över trädgränsen och icke ett enda egentligt vad (dvs. alla bäckar på den höjden kunde stengås) I vilket annat område kan man uppleva detta? il C.

Hei, tenkte siden det vanligvis er Morten som skriver inn her, får jeg gjør det denne gangen. Han får heller korrigere om jeg skriver noe feil . Vi ville ha en kosetur etter alt det toppturslitet Morten hadde holdt på med sist uke og bestemte oss for Midtmaradalstindane fra Stølsmaradalen, med to overnattinger der for å fordele høydemetrene litt snillere (de er det mange av!). Så dro vi avgarde fra Røn rett etter jobben (Morten hentet meg der), etter å ha spist to kurver med jordbær og kveldsmat utenfor kontoret i sola. Jeg husker ikke nøyaktig når vi startet sykkelturen inn til Vetti fra Hjelle, men det må ha vært rundt 19-tiden. Å sykle opper i Utladalen med tung sekk på ryggen og en mage full av kveldsmat er ikke veldig behagelig. Det ble da også trilling de værste oppoverbakkene. Vi satte fra oss syklene og gikk videre innover mot Vettisfossen og Stølsmaradalen. Ved hengebrua gikk det over Utla og så bratt, bratt, bratt mange, mange sammenhengende høydemetre oppover. Det vat varmt i krattbjørkeskogen, men heldigvis ikke så veldig mange insekter som fryktet, men vi fikk likevel en del stikk fra blodsygende monstre. Det er kjekt å ha Vettisfossen til å måle høyden på, og det var enda kjekkere å etterhvert komme seg et godt stykke over den og kunne se ned på den... Ganske tassent virket den ovenfra : . Vi ankom hytta rundt 22-tiden, tror jeg, og lå i soveposene litt før 23. Stølsmaradalen er en liten hytte (kun 6 sengeplasser) i utrolig idylliske omgivelser. Men det må være enda mer idyllisk å telte et lite stykke oppover i dalen helt alene... Neste morgen ringte vekkerklokka halv åtte, vi spiste frokost, pakket dagstursekken og la av gårde mot Midtmaradalstindene. Morten ville spare kilometre og ledet ganske bratt gjennom bjørkekrattskogen så langt vestover mot stupet som det gikk an. Et stykke gikk det veldig bra, selv om det var mye pes her i bakkene, men så kom det et vanskelig parti. Den kunne omgås, men nå stå vi en gang der, og so skulle vi jammen også komme oss opp her. Det var mosebevokste, såpevåte og glatte sva med så godt som null fotfeste. Det var bare å holde i bjørkegrenene ovenfor og gjøre noen akrobatiske kroppshevninger. Utglidninger her hadde - hvis ikke dødelig, så i hvert fall vondt - ikke vært lurt, og jeg dinglet noen momenter bare hengendes i armene etter å ha mistet det miskroskopiske som fantes av fotfeste der. Men med en sterk hånd som jeg fikk låne som dro meg oppover klarte vi det begge to. Jeg bemerket at det hadde sannsynlighvis vært veldig mye lettere lengre til høyre i en slak renne. Med en gang vi kom oss opp på ryggen ble terrenget meget lettgått og svart behagelig. Vi krysset Svartbekken (?) på stein og hadde en god og deilig drikkepause i sola her. Det lå enda en del skyer rundt de høyeste toppene i Hurrungane, men været lovet ikke så værst. Her ble vi tatt igjen av et yngre fjellpar med meget lett oppakning som ikke en gang stoppet her for å drikke, men gikk rett på videre. Det hadde blitt mer og mer blå himmel og sol etterhvert, og tåkeskyene rundt Austabotntind og Styggedalsryggen/Storen hadde dratt sin vei. Kort tid etter stod vi på en knaus av ca. 1540 m, hvis jeg husker riktig (har ikke kart her nå), navnet var et eller annet med stein. Herfra var ryggen meget lettgått et godt stykke, med fint og fast fjell å gå på. Ringstinder og Maradlastinder dykket opp etterhvert og dannet en flott kulisse. Tilbake kunne vi se Stølsnostiden/Falketinden/Hjelledalstinden og Uranostinden. Stølsmaradalstinden til venstre så også litt spenstig ut. Etterhvert nærmet vi oss foten av ryggen til Vesle Midtmaradalstind. Vi omgikk fortoppen (som ikke når opp til 2000 m) til venstre på snøen og tok fatt på eggen. Den bød på det de fleste ville kalle morsomt klyving, med to litt vanskeligere punkt som ikke er nevnt i Thommsen sin guide i det hele tatt. Morten klarte seg opp og jeg med hjelp av en taustump etter. Det andre punktet kunne greit omgås på en utsatt hylle rett ned mot stupet mot Midtmaradalen, noe Morten benyttet seg av, mens jeg ikke torde. Så sto vi på det første toppunktet på Vesle, med grandios utsikt mot Storen og hele Styggedalsryggen. De andre to var allerede på Store. Jeg var enda lit skjelven etter klyvingen opp (andre ville kalt det en lek, men jeg var faktisk overrasket over meg selv at jeg lot meg pushe helt opp hit ) og foretrakk en lang pause på Vesle, mens jeg kunne forfølge Morten på vei videre til Store. Jeg kunne sikkert klart den siste biten og, hvis jeg først hadde kommt meg så langt, men skulle gjerne ha litt tid på meg for å psyke meg opp til nedturen. Da Morten kom tilbake fra Storen nådde også det tredje partet som skulle bestige Midtmaradalstindene denne dagen, opp. De hadde Thommesen i sekken og lurte fælt på hvor vanskelig det skulle bli ned til skaret mot Store, hvis allerede de to vanskelighetene før ikke en gang hadde blitt nevnt i boka... Men de kom seg greit ned og opp på andre siden. Den (nedstigningen) gikk forøvrig veldig fint og raskt, den øverste av de to vanskeligere punkt på ryggen ned gikk jeg faktisk nå på den utsatte hylla (noe Morten ble meget imponert over ), og det andre omgikk vi litt til høyre på noen sva og på snøen. Det er deilig å ha snøfelt å gå ned på, så vi valgte en litt annen rute og fulgte snøen til venstre for den lille knausen av 1500 et eller annet meter ned til Svartbekkvannet og i høyre kant av den ut. Nå holdt vi rett på ryggen ut, til vi etterhvert kom inn på den umerkede stien fra Midtmaradalen/Skogadalsbøen som vi fulgte gjennom kratta tilbake til hytta. Belønningen var peanøtter og halvannen liter cola til dessert... (man ynner seg jo ellers ingenting...) De første to var selvfølgelig nede en stund før oss, men det gikk lang tid før de siste to også nådde ned til hytta. Da vi allerede lå i soveposene og halvsøv, kom det en kar som gikk solo, hadde overnattet på eller ved Midtre Ringstind og gått hele Midtmaradalsryggen alene. Han rapellerte og klatret ned punkter, men jeg (og Morten for så vidt) synes han ubetinget tilhører den "svært gærne" kategorien, som også Lyngve har blitt plassert i . Neste morgen ble vi enda en gang vekket av sola, spiste en kort frokost og bega oss på den laaaaaaange og braaaaate nedstigningen til Utladalen. Med tunge sekker på er men med en gang igjen ganske ustøtt og innskrenket i sine bevegelser og balansen. Men det gikk raskere og jevnere enn jeg trodde, og omsider kom vi ned til Utlas kjølige drag (deilig!!!). Broen blr krysset, og den lille kneika opp til Vetti forekom oss som en lek. Sykkelturen ut gikk veldig rask og greit, det ble noen fotostop underveis, da. Den smaragdgrønne elva i sola var bare for fin. Dagens uumstritte høydepunkt var det påfølgende badet i elva fra Hjelledalsfossen ved brua ved parkeringplassen i Hjelle. Det hadde skjønt nok ikke vært fullt så deilig hvis ikke vi hadde vært så gjennomsvette, men det var vi jo nå en gang . Fasit: en flott tur til et litt avsides liggende hjørne som krever ganske mye svette og støe lårmuskler å komme seg til. Det er ikke så veldig mye annet å finne på der oppe enn å gå på Midtmaradalstindene, men ellers så er Stølsmaradalen er et veldig idyllisk sted - spesielt når man har telt og trekker seg bittlittegran lenger opp i dalen. Å ligge så høyt over Vettisfossen er også en opplevelse. Jeg har sett et nytt og spennende hjørne av Jotunheimen!

Lengst til venstre, delvis bak furua, ser du Slettmarkshø ,2190 moh. Deretter kommer Torfinnstindane (2090, 2100 og 2119 moh), mest sort. Litt lenger bak ses Memsogtind 2264 moh og så Kvitskardstind (mest hvit 2193 moh). Så er det en pause før N. Kalveholotind 2019 moh, og så det lange hvite draget som strekker seg opp mot V. Kalvehøgdi , 2208 moh. Tror det er sånn ca. riktig....

05:30 går vekkerklokka hjemme i Skrautvål. Litt før ni er jeg ved Spiterstulen hvor Peder K., trivelig turfølge for dagen, venter. PK er litt redusert etter Galdhøpiggtur dagen før, så vi tar det med ro. Jakten på et sted å komme over Visa er i gang. Thommessens turguide lurer oss til å prøve langs østbredden. Vi kommer til det nevnte Reinspranget, hvor jeg i alle fall ikke har lyst til å hoppe, mens PK godt kunne tenkt seg det. Noen nevnt klopp ser vi i alle fall ikke. Vi passerer Hellstuguåi på bro og finner et sted hvor vi med hjelp av gamasjer kommer tørrskodd over Visa (sikkert værre når den er flomstor) Den planlagte oppgangen direkte i østflanken opp til 2186 blir ikke noe av (Noen som har gått den?) og vi rusler opp langs bekken fra skaret mellom Styggehø og 1865 moh. Været var knallfint i starten, men kaldt. Iskalde vinder blåser og nå skyer det på med et kaldt gufs ned fra Bukkeholsbreen. Bukkeholstindane forsvinner etterhvert i tåka og ved brekanten begynner det å snø. Den enkle steinur (evt. snørenne) adkomsten opp sydflanken dropper vi, siden nordlige Bukkeholstinder er en del av målet for turen. Vi holder brekanten til vi er oppe på bandet mellom 2011 moh og Styggehø, går over denne og setter sekkene igjen ved foten av den videre ryggen. Det går enkelt opp ryggen, til toppen noen kaller for Bukkeholstind N2, men en bratt hammer sperrer den videre adkomsten for oss her (Noen som vet noe om den reelle vanskeligheten her? Kim?). Vi går et stykke til bake og holder på breen innover (vil man unngå bre kan man runde nederst på noen fjellhyller. Adkomsten opp i skaret mellom N1 (neppe 10m topp) og N2 er veldig grei, men vi fortsetter på breen, etterhvert på en markert kam oppe over en opptil 10 meter dyp vindgryte. Vi tar opp i skaret mot Nordtoppen (2149 moh). Det er enkelt opp her, men jeg får alltid litt småangst for slike enorme steinblokker som ligger på en slik måte at det virker som en mygg kunne fått dem til å rase. Før nordtoppen kommer man opp til en slags "fortopp", her venter PK mens jeg går opp det siste stykket. En liten hammer (ikke vanskelig, men en smule ekkelt med løs grus øverst og våt mose nederst) må klyves før de siste 30 m bort toppeggen. Før vi returnerer svipper jeg bort (knapt opp) til N1 og konstaterer også fra oversiden at det er enkelt å komme opp hit fra andre siden via Bukkeholsbreen. Etter en pause ved sekkene fortsetter vi mot Styggehø. Ryggen brekker bratt av mot venstre, men høyresiden er langt mindre bratt. Et stykke før toppen kommer vi til en hammer av et lysere bergslag, veldig ru og som danner en del overflate sand og grus ved forvitring (Noen som vet hva slags bergslag?). Vi går litt ned i siden for enklest å komme ut i ei bratt snørenne. (Noen som vet hvordan det er å gå rett over hammeren og følge eggen? og noen som vet hvordan det er å passere her når snøen enten er hard eller borte???) Snørenna er fin og gå. Snøen er myk. Vi forlater den litt for tidlig og kommer til et sted med veldig ustabile steinmasser (et av mine største fjellmareritt), hele steinura begynner å romle og jeg hopper raskt tilbake. Litt til opp snørenne og så ut på steinmasser som virker mer stabiler. Herfra rusler vi enkelt opp til toppen 2213 moh. Jeg rusler videre bort til Østtoppen, 2200 moh fordi den så så selvstendig ut. Borte ved østtoppen begynner jeg virkelig å lure. Det går jo knapt ned fra denne mot vest. Disse 10 meterstoppene! (Noen som har målt her?). Tilbaketuren går greit. Snørenna er bratt, men snøen myk og fin å gå. Ved foten er klokka allerede blitt sent og PK sender meg i vei, slik at jeg skal komme meg i seng hjemme i Skrautvål før midnatt (noe jeg ikke klarte). I sitgningene ned mot Visdalen begynner kneet å protestere på en slik måte det absolutt ikke skal gjøre og de 4 siste km. ned Visdalen er nokså vonde. Alt i alt en flott tur med snøbyger og oppholdsvær, men lite sol. Tidvis dårlig utsikt, men også tidvis god utsikt. Været var kaldt den dagen. PÅ 2000 moh Bukkeholsbreen kunne man høre suset av tørr snø som ble drevet over flata av vinden, og i den bratte snørenna laget vi ikke noen sørpeskred fordi snøen var alt for kald og "fastfrossen".. Man følte virkelig her at det ikke var mye over null i lufta. Altså en skikkelig kald 7. juli. Sola tømmer likevel eggene raskt for snø. I dag 8. juli er det et knallvær fra morgenen av, men med kneet mitt hadde jeg ikke fått utrettet noe likevel (håper det skyer på og regner masse i morgen så får jeg være klar til helga igjen.)