Søk i nettsamfunnet

"28-åringen fra Østerrike var på skitur i 2000 meters høyde, sammen med en landsmann og en danske, da han plutselig falt utfor fjellsiden. - Han har havnet på feil side av Soleibotntind, på nordsiden. Der har en snøskavl plutselig gitt etter, sier operasjonsleder Wenke Hope ved Sogn og Fjordane politidistrikt til bt.no. " http://www.bt.no/lokalt/sf/article370912 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/25/432765.html

Den ble laget 23. april, av meg:) Vi gikk inn til Sandvatn fredagskveld ( gikk fra bilen - Lortabu i 22-tiden), og tok en lang tur på lørdagen. Opp til Stråalausheia, og en tur opp til Sinneskula. Nydelig vær. 3. april var vi på Kjerag, tok en søndagstur fra Langavatn uten store sekker. Så du tror det lar seg gjøre med en skitur til Langavatn ennå? Vurderer en tur til helgen.

Her er det iallfall en som gjerne skulle hatt dekning... http://www.dagbladet.no/dinside/2005/05/23/432505.html

Sommar? I dag har det snøa masse her i Hemsedal og sikkert på Lærdalssida og! Jippi! Slik såg forresten Bleia ut frå aust 23. april: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=492 Og slik ligg Bleia i forhold til Høgeloft: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=495

Eg og ein kamerat var på Austabotntind laurdag. Heilt ut på Store. Me gjekk på ski frå skihytta i Fardalen (Årdalssida), så det vart ein dryg tur med vel 17-1800 høgdemeter alt i alt... Men Å SÅ FANTASTISK! Me sikra heilt frå rapellen ned frå vestre og til topps. Fire snøboltar og eit anker gjorde susen. Me var seint ute pga den lange innmarsjen, men fordi me var godt utstyrt tok me sjansen. Var oppe på Vestre att kl 22, og turen ned til skihytta i Fardalen att var lang. Vart litt tryning i mørket, men hovudlykta gjorde forsåvidt susen. Ein utruleg tur eg kjem til å minnast leeeeenge Var i seng kl 01 med eit STORT smil kring munnen! Tora

Oi, tenkjer nok mange, det går ikkje an å vera så dum................. Gjennom mange år som fjellvandrar har eg, til skilnad frå nestan alle andre fjellvandrarar gått med terylensbukse i fjellet, og det kun under gode forhold som godt sommarvêr i 10-25°C utan fare for regn. (Elles går eg i bevernylonsbukser ved fare for regn, og tjukke vadmelsbukser på kalde vinterdagar). No er ingen gammal kar i den aldersgruppa som er vant med terylensbukser i det daglege. Eg er faktisk kun straks 39 år, og med "mange år" med terylensbukse i fjellet, nemner eg at eg har brukt terylensbukse på fjelltur sidan eg var i slutten av 20-åra. Folk på min alder og yngre er slett ikkje vant med terylensbukser, men eg er vant til å gå mot straumen, og har gått med slike bukser heilt frå då eg var tidleg i 20-åra. Det var berre litt til å byrja med, men eg trivest så godt med det at no går eg nestan ikkje med noko anna, såvel i arbeidet midt som bussjåfør der den inngår i uniformen, og på fritida. Nok om akkurat det. Kvifor går eg så med terylensbukser på fjelltur, (seinast 8/5-05)? Det er rett og slett fordi eg opplever det som alle andre bukser eg har prøvd, blant dei buksene eg kan tenkja meg å bruka. Gore-tex, m.m. har eg aldri brukt, sjølv om eg er klar over at det er mykje bra på marknaden. Livet mitt i fjellet har likevel overbevist meg at eg ikkje treng moderne turtøy, og står fjellstøtt på det. Bruken min av terylens-bukser i fjellet er slik eg ser det ei vidareføring av tidlegare tiders bruk av heimalaga vadmelsbukser på gardane rundt om, som karane brukte under ute-arbeid, slått i utmarka og under kløvjing til fjells, m.m. Likeeins er det med dei tjukke vadmelsbuksene som det finns mange forsvarsmodellar av i dag. Dessverre er ingen terylensbukser på marknaden i dag like solide som vadmelsbuksene før i tida, og det meste er tynne kvalitetar som kun duger som finbukser. Styr unna desse. Det er ikkje mange som tilbyr solide terylensbukser i dag. I Oslo trur eg eg ville høyrt med Herremagasinet eller Follestad, då desse fører klassiske og tradisjonelle bukser, og det i alle storleikar, også for feite folk som meg. Terylensbuksa som eg skal gå med til fjells, skal vera sterk, grov, kraftig og slitesterk, og tåla ein skikkeleg støyt. Den skal ha god passform og sitja som støypt, samt vera såpass ledig at ein kan ta høge oppsteg i bratte motebakkar, utan at buksebeina strammar noko særleg. Det er forutsetjinga for buksa, og den skal sjølv om den ved første augekast ser ut som ei finbukse, vera ein solid kvardagsbukse. Det er lov å spørja butikkpersonalet om råd, men det er ingen vits i å ta turen innom butikkar til dei store kleskjedene. Sjølv om gode nok terylens-bukser er dyre, ofte over 1000 kr., er det verdt det. Justering ved målsaum kan vera lurt med tanke på passformen. Buksa skal brukast ute i terrenget, og bør ikkje skli for langt ned når ein går. Dei som har stor pondus som meg, må ha lågt liv i buksa, under magen. Fjellfolk flest vil nok synast at terylensbukser i fjellet er noko tull. Det skal verta interessant å høyra frå fjellfolk. Skulle det finnast fleire som brukar terylensbukser i fjellet, er det berre å koma med innlegg. De som synest at terylensbukser er tull i fjellet, må óg koma med innlegg. Er det 1 eller 3 som vil prøva ut terylensbukser til fjells, og brukar ei bukse som held mål, er det berre å koma med dykkar røynsler (erfaringar) i innlegg her. For meg er valet om terylensbukse til bruk i fjellet teke for mange år sidan, eit val eg står ved så lenge eg kan klara å gå til fjells. Det er ikkje meininga å skapa ein terylensbukse-klan i fjellet. Dette er rett og slett for å få fram synspunkt frå fleire sider. Eg viser til innlegga mine under namnet "Stuttjukken" (og henvisning til gjest) under "Hvilken fjellbukse??", "Ny fjellbukse", "Nickers?" og "Olabukser......". Etter årevis med bruk av terylensbukser i fjellet, har eg røynt (erfart) at det for meg ikkje finns betre fjellbukser å gå i, når forholda høver. Det starta som ein smaksak, men jo meir eg brukte terylensbukser i fjellet, desto meir enn ein smaksak vart det, og det vart meir som ein livsstil. Helsing Stuttjukken. Eg oppfyller det namnet på meg fullt ut.

Litt kjølig i luften til mai å være. Det var varmere i påska, men våren er her likevel!! Tre bilderapporter er lagt ut på Bergtatt, se www.bergtatt.net

Try contacting Mørebil AS. E-mail: [email protected] Phone: +47 70 27 34 01 Fax: +47 70 27 01 28 Best regards; Peder K.

Fine all-round båt, solid skrog som tåler en skrape, billig og veldig bra som nybegynner/kurs/klubbbåt. Avhengig av bruk vil jeg vurdert størrelsen på lukene, som er små. Har du effektivt beintråkk i padletaket ville jeg vurdert pedalsystem med fast plate og sparkebrett. Har du høyt padleisett på åra, så husk at båten er ganske bred og i tillegg har fester for dekk utrustning som stikker ut (dvs mulighet for mye kantslåing). Skal du frakte båten mye på biltaket så tenk over at den veier 23 kg, som er mer slepbart. Når det gjelder konstruksjon så er vannlinja veldig kort pga høye stavner foran og bak, kombinert med bredde gir dette flere ulemper : vindtak i stavn, lav marsjfart (dvs som du lett kan holde lenge), og stumpete gange i motsjø. Har kompisene dine lengre og smalere båter (som kan være like stabile) vil du måtte jobbe for å holde følge.

Litt impulsivt bestemte jeg og Julia oss for å reise opp på Valdresflya i går kveld før veien stengte (offisielt er den nattestengt fra 20-08, men det dundret vogntog over der lenge etter mørkets frembrudd). Klar himmel, men sur vind var bakteppe da vi som de ekte villmarkingene vi er slo opp teltet 0,9 meter fra asfalten, oppe på brøytkanten like ved vandrerhjemmet. Kl. 01:00 peip vekkersignalet etter en noe urolig natt. Teltleir ble revet ned og en kort, tørr frokost ble inntatt før vi skled innover flya på det herligste skiføre. Tørr, fast og fin snø. Vel halvfullmånen lyste godt opp der den hang over Rasletinden mens vi ruslet innover mot Raslet. På denne tiden av året er det svært lenge fra den første antydning til grålysning (før kl. 03.00) og til sola faktisk står opp nærmere 06:00. Vi nådde topp 2178 på Kalvehøgde uten alt for mye strev, og puslet litt småfrosne rundt der oppe en snau time før vi skled ned igjen. Etter en kort skiftepause på Flya var det bare å rulle ned til dalen og gå rett på jobb (gjesp!) Ville bare si at den tidlige åpningen av flya har gitt lett tilgang til flott skiføre.. Akkurat nå er det mer påskeføre enn vårskiføre.. Rett og slett deilig. Det er mye snø i lehellingen, nok men ikke spesielt mye på flya. Oppe på Kalvehøgde er det stedvis temmelig avblåst og hardt. I lia opp mot Raslet minnet det hele mer om puddersnø. En kule til med mildvær og så er det vekk, men kanskje noen har anledning til å ta seg en tur med det første? Anbefales!!

Ajungilak kommer i år med med flere nye modeller. Jeg kastet meg på et godt kjøp av en Ajungilak Altitude Summer. Denne blir en fast følgesvenn i sekken i sommer. Posen veier kun 620 gram/ 3 liter og samtidig tåler den en kald natt (+23 /-1 komfort/ -9 ekstrem). Jeg sendte noen spørsmål til en nettbutikk (de hadde de fleste nye modellene) ang. denne posen. Det endte tilslutt med at jeg fikk et godt tilbud som jeg ikke kunne si nei til. Posens fyll er i dun og yttertrekket er "vanntett"- avstøtende. Skal du ha en dunpose, bør den ikke bli bløt under turen Jeg har prøve-ligget i den hjemme, og den er helt lækker. Nettbutikken var www.steggen.no Lykke til og jeg ønsker dere mange fine turer i sommer!

Gjest over, var meg..... Skrevet: Søn Apr 10, 2005 13:01 Tittel: Re: Koble Garmin GPSmap 76S til pc

Tung start Jeg har en stund tygget på en tur til Trollsteinshømassivet nord for Glittertind. For en gangs skyld hadde jeg i år fri hele påsken, og hadde tenkt å ta turen tidlig i uka. Men så tråkket jeg skikkelig over med høyre ankel fredag før påsken, så jeg måtte pent drøye noen dager. Påskeværet var stadig like bra som værmeldingen lovte, så på påskeaften (lørdag) fór jeg endelig av sted kl. 0230 som vanlig. Jeg hadde snakket med Spiterstulen dagen før, og de sa at det fantes parkeringsmuligheter langs vegen inn Visdalen. Jeg fant en slik ved brua over Gokra, og satset på å gå derfra opp den bratte skogslia til Gokkeroksle. Jeg parkerte der kl. 0650, og det første jeg hørte når jeg åpnet bildøra, var ei ringdue som sang oppi furuskogen. Så var våren også kommet hit opp (760 moh)… Og det fikk jeg til gangs merke opp lia. Det var 3 cm skare, og en meter med sukkerløs snø under. Denne bar intet, så jeg sank djupt nedi. Skia kunne ikke skyves innunder skaren, for da fikk jeg ikke tuppene opp igjen. Et stempelliknende ganglag var løsningen, og jeg måtte prøve å holde skituppa noenlunde oppå skaren. Når da bakskia sank 40-60 cm nedi, så sto jo skia dobbelt så bratt som terrenget. Dette var anstrengende, for lia er jammenmeg bratt nok som den er! Videre ligger noen gransnar tette som piazawa-koster langs lia, og sjølsagt går skogen ekstra høgt her i den varmekjære vesthellinga… Jeg brukte nesten 2 timer bare for å nå snaufjellet her! Rypeland Endelig nådde jeg så snaua, og der ble forholdene umiddelbart perfekte! Litt lite snø ytterst på Gokkeroksle, men dette rettet seg snart. Og jeg vasset i ryper, både li- og fjellrype. De fløy omkring meg over alt, og det kaklet og skarret over alle hauger. Jeg så nok 50 ryper på de første 1,5 km oppover snaua. Og sola skant, det var direkte varmt, og fullstendig klapp vindstille. Herliiig! Jeg så nå oppover den digre høyderyggen som Gokkeroksle danner, og 7 km der framme lyste dagens første mål under himmelen, Trollsteinshø N/2201. Ryggen er drøy, men jeg brakk den opp med et par små pauser. Det lå et perlet vannlag oppå snøen, og sola bakte mens jeg sakte vant høyde. Det må ha vært 15 varmegrader, så man ble jo litt tørst innimellom… Vannlaget ble ikke borte før oppunder 1800 moh. Sør for meg glinset viddene mot Smuigjelsholet, og bakenfor reiste Glittertind seg stolt og diger i sola. Stemmer Omsider dukket en liten hvit varde opp mot horisonten, og dagens første topp, Trollsteinshø N/2201, var nådd. Jeg gildret opp mobilen i stavhempa, og tok et bilde med selvutløser, av meg selv stående oppå varden. Dette for å erte opp fjellkamerater som måtte befinne seg hjemme i finværet… Det var tid for en matbit. Sittende ved varden hører jeg plutselig stemmer, men ingen er å se. Et par minutter senere høres de igjen, og enda noe senere kommer to jenter gående opp mot toppen fra sør. Det viste seg å være Oslodamer på påsketur, og de hadde gjort en imponerende runde, med 23 kilos sekker, og ligget i telt halve Jotunheimen rundt. Nå kom de fra siste leir ved Grotbreahesten/2018 innunder Glittertind. De skulle gå ned igjen til bilen ved Solegga nord for Kvitingskjølen, og så hjem. Tøffe damer dette! Toppimellom Etter rasten dro jeg videre øst til Trollsteinshø Ø/2090. Denne var merkelig nok nesten snøbar, så jeg gikk på bena de siste flate 400 metrene mot varden øst på ryggen. Denne ryggen har også en jamnhøg ”Lion King-aktig” topp i vestenden, som stuper tvert 300 hm ned i Finnhalsen - se bilde. Men det er nok under 10 m PF mellom disse, så jeg tviler på at dette er to selvstendige topper. Flott utsikt SØ mot Stornubben og Nautgardstind her oppe. Derfra gikk ruta tilbake på fint føre, i sørøstsida på N/2201 ut til S/2161. Der var det både harespor og haremøkk! Obligatorisk landskapsfotografering, og på’n igjen vestover mot Gråhøe/2154. Fra denne skulle jeg nå til Svartholshøe/2067. For å unngå bratta, måtte jeg da først noe videre vestover, for så å snu og slippe meg ned på bandet i Svartholsglupen/1854. Derfra oppover igjen i snøfattig stenur til toppen. Mens jeg står og myser 50 hm under toppen, kommer en diger kongeørn seilende ut fra himmelranda, ror med langsomme tunge vingeslag over hue på meg, og seiler nordlig tvers over Svartholsglupen i retning toppene jeg kom fra. Himmel så lettvint! Hadde man bare hatt vinger… Fra Svartholshøe/2067 gjenstår nå kun dagens sjette og siste totusenmetring - Trollsteinsrundhø/2170. Et noe misvisende navn synes jeg, idet denne sukkertoppen er adskillig spissere enn alle de andre jeg hadde vært på til da. Herfra er max utsikt inn i Grotbrean og nordstupene på Glittertind. Praktfullt! Også her var det dyrepor ved varden, røyskatt denne gangen! Helikoptertrafikk Det lakket nå mot kveld, men jeg hadde jo ikke akkurat stresset heller. Stående der oppe på Trollsteinsrundhøe/2170, hører jeg fjerne stemmer i retning Glittertind / Austre Glittertindoksle. Det er klokkestilt, og brebotnene fungerer som de reneste paraboler, og kaster lyden langt. Men jeg kan ikke se noen. Nesten hele dagen hadde jeg observert helikoptre i skytteltrafikk over breen rundt Glittertind / Austre Glittertindoksle. Både røde og hvite sådane, sannsynligvis både ambulanse og politi. ”Hmmm - øvelse kan hende, de skal nok overnatte her oppe.”, tenker jeg. Men det viste seg å være mer reelt enn som så. Senere leser jeg i avisene at en person hadde falt 17 m ned i en bresprekk deroppe! Sola nærmer seg nå horisonten over Hestbrepiggene, og i motsatt retning hildrer Rondane lyserødt i avdagslyset mot øst. Tung start - og enda verre avslutning Så gjenstår kun nedfarten hjemover til bilen, 8 km og 1400 hm fall. Av med fellene, og på perfekt føre med 10 cm sukkersnø på fast underlag, suser jeg i solnedgangen over ubrutte snøflater uten en sten, ut langs hele Smiugjelsoksle nordvestover mot Visdalen. Planen var å gå ned lia fra enden av Smiugjelsoksle, langs Smiugjela. Dette for å få kortere skaustrekning ned igjen, enn ved å følge traseen jeg basket med under oppstigningen mot Gokkeroksle. Jeg visste at lia var brattere her, men det viste seg også å være pinntett bjørkekratt, og lenger nede like tett furuskau, med småskrenter og stenur i søkkløs djupsnø. Jeg måtte av med skia idet jeg nådde bjørka. Med disse på sekken, begynte jeg å gå på bena utover i djupsnøen. Etter dagens varme i solhellinga, gikk jeg rett til bunns, ofte til oppå magen. Stavene ble jo da altfor lange, så jeg måtte holde i disse omtrent midt nedpå. Med skia fastbundet på sekken, stakk disse ned til legghøyde, og pløyde derfor djupt i snøen bak meg, både fordi landskapet var styggbratt, og fordi jeg sjøl gikk med snø til skrevs. Samtidig satt jo skituppa fast i enhver fordømt kvist over hue meg. En gang tok jeg faktisk salto utover en liten pynt, fordi jeg gikk tvers gjennom kantskavla i djupsnøen, samtidig som sekk/ski slo nedi og løftet meg bakfra! Fra landingshølet kom jeg nesten ikke opp att, to rykk med benet, og det var som å sitte faststøpt i glass… Søkkvåt av både kramsnø og svette, sto jeg til skrevs i snøen i mørket nedi furuskauen, og stirret opp på to bleke stjerner, som blunket stumt gjennom et høl i grentaket loddrett over hue på meg… Vágt kunne jeg ane Smiugjela klukke under isen i juvet et sted til høyre for meg. Ellers stappmørkt og totalt stille… Da spurte jeg høgt meg sjøl: ”Hva i helsike er det du driver med!? Du kan da ikke være helt vettug…” Så også nedatt gjennom skauen brukte jeg nær 2 timer ned til vegen - på skarve 800 meter og 400 hm! Endelig nede kjørte jeg på spik holke i vegen de snaue 2 kilometrene nordover til bilen på … 30 sekunder! (virket i hvert fall slik). Det gikk så det hvinte om øra! Jeg var ved bilen igjen etter 14 timer, hvorav 3,5 - 4 timer var brukt i skauen! Seks totusenmetringer var unngjort, ca. 24 km og 2100 hm. Og da var det godt å ha tørt tøy i bilen! Men ble jeg lei av strevet? NOPE! Det er som med militæret - etterpå er det bare moro!

Har tenkt meg en tur på disse to utpå vårparten, mest sannsynlig en skitur i mai. Starter på Bødalseter, og vet at det finnes en turartikkel fra denne turen et sted (2004/ørjan?). Fant også en nettside som kan være relevant; http://www.sande-camping.no/boedalseter/ Noen som er skikkelig lokalkjent oppi der? Når blir veien kjørbar helt opp til Bødalseter? Regner med at det har kommet mye snø i år, slik at breen kan gås rimelig trygt på ski..? All praktisk informasjon er av interesse Fullmåne 24. april og 23. mai, skulle ikke Morten & Co på måneskinnstur..?

Du bør vektlegge følgende: Ski: * Skia bør ha en viss bæreevne i snøen, dvs. en bredde på ca. 75-85 mm (foran). * Spennet bør ikke være for stivt, da blir skia vond å kjøre med i skavler og staup. * Spennet bør ikke være for mjukt heller (rent telemarkspenn), da sliter du av evt. smurning for fort. * God innsving gir god manøvreringsevne. Ca. 18-23 mm er passe (breddeforskjell front/midten). * Ikke for lange, da er de vanskelige i kratt og fjellbjørk, samt vanskeligere å svinge. * Med ovennevnte bredde, bør ca. 170 cm passe din lengde/vekt. * Pass på at stålkanten er heltrukken rundt tuppen. * Gjerne metallbeslag tversover bakenden på skia også. * Skias bredde på midten er ideelt 2-3 mm bredere enn fellene du vil kjøpe. Bindinger: * En wirebinding i NN75 gir mye bedre støtte enn en BC-binding (fx Riva3 / Cobra). * En stødig binding kompletteres med en solid hælkappe med godt bett. Staver: * Unngå fiber/karbon-staver. En ørliten skade (som lett skjer i is/ur) blir en bruddpåvisning, der staven senere tvert og uten varsel kan ryke. * Kjøp stålstaver med stor trinse, fx Swix Mountain. Øk lengden m/ 5 cm fra løypestavene dine. Feller: * Helsyntetiske feller (nylon) gir max feste, er slitesterke, men gir elendig gli (tunge å skyve på flatene). * Ikke-syntetiske feller (mohair) gir dårligere feste, men skapelig gli. Slites raskere. * Blandigsfeller m/ fx 70% nylon / 30% mohair er normalt ideelle. Sko: * Skoene bør gå godt over ankelen, 6-10 cm. For høye/stive sko gir dårligere flex/bevegelse. * Plastsko gir max støtte/kjørecomfort, men er ikke gode å gå langt i. * Lærsko (stive m/ tjukt lær) er best allround. Må smøres/vokses ofte. * Skoene må romme 2 par syltynne sokker + et par tovede riktig tjukke ullsokker. Med ull - alltid varm. Og kjøp samtidig en god ryggsekk i 35-45 l klassen. Dette er viktig, den skal ikke merkes engang under gange/kjøring. Sekker (gjerne Norrøna/Bergans - kjøp norsk!) i prisklassen 1000-1300 kr. er supre. God tur! Dette vil du aldri angre...

Vet ikke om dette er noe for deg, men tilfeldigvis fikk jeg tilbud fra Hvitserk via Sportsnett i dag. Tøfft opplegg, men kanskje dyrt.. http://www.hvitserk.no/wsp/hvitserk/webon.cgi?session=EA9mIOg8DNe6mwwWUGEPYhjyORN9wb&func=show&table=PUBLISH&func_id=000-01-11&template=main&include=publish&inc_table=PUBLISH&inc_id=000-01-11&function=show

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

lenge siden jeg har besøkt fjellforum. hadde en rekke fine turer de siste månedene men COTOPAXI var nok det høydepunktet. november 2004 Etter et bomforsøk med en høydesyk kjærste og en sliten mor på tauet i et sinnsvakt møkkavær var alt håp borte. Men siden jeg ikke liker å gi opp så ble det et forsøk til. solo og i tett tåke begynnte jeg å gå kl 23:00. så skjedde det utrolige. skyene forsvant og motivasjonen min ble så stor at jeg var først (og alene) på toppen. grunnet vulkanismen lukter det svovel på toppen. utsikten er helt rå. menneskene snille i ecuador. den turen kan virkelig anbefales. februar 2005 det må da være norges lengste nedkjøring? fra galdhøpigen til elveseter, 1800 høydemeter. jeg tok av skiene bare en gang, nemlig ca. 5 meter. resten var bare en pudderdrøm. se bildede (dere ser nok hva som er cotopaxi og hva som er galdhøpiggen...)

Kartutsnittet du viser et bilde av, er hentet fra amtskartserien i målestokk 1:200000. Kartet er delt i 3 blad, og het opprinnelig "Christians Amt II. Forfattet af S.C.Gjessing, Artillerie-Capitaine, 1849". Av andre opplysninger kan nevnes at kartet er "Revideret i Marken 1904-06. Ajourført 1934" og "Terrain omgraveret af Kingo 1880 efter Ltnt. O.Wergeland. Skrift og Kontur af A.Heimburg". De var flinke til å ære den som æres bør når det ble utgitt kart i gamle dager I 1919 ble amtsbetegnelsen endret til fylke, og kartet fikk dermed fra 1/1 1919 navnet "Opland Fylke II". En annen kuriositet er at kartets lengdegrader refererer til Ferro, en meridian som krysser øya Hierro på Kanariøyene og ligger pr. definisjon nøyaktig 20 grader vest for Paris meridianen. Da unngikk man nemlig negativ lengdeverdi i hele Europa. På kartet er det forøvrig også oppgitt at Ferro = 28 grader 23 minutter 8,6 sekunder vest Oslo meridian som går gjennom Observatoriet og Lindøya meridianvarde. Eller Q-Melkedalstind

Læren om kristendommen er et fag. Kristendommen er en tro. Jeg har ikke sagt at du er kreasjonist, men vulgærdarwinist, i og med du snakket "om den sterkestes rett" (en dårlig oversettelse av "the survival of the fittest", som igjen fortsatt er en veldig enkel tolking av evolusjonsbiologi). Men å snakke om "synseboka til Darwin", stiller deg intelektuelt sett på linje med gutta i "Flat earth society", eller medlemmene av inkvisisjonen som tvang Gallileo til å innrømme at sola går rundt jorda. Påstår noen at 2+2 =5, eller at jorda er så er det lite vits i å imøtegå. Du har beveget det på samme nivå. Spørsmålene dine jeg har prøvd å svare på ovennfor er det atskillig mer mening i. Prøv å les en gang til. Det var deg jeg tilla en slik uvitenhet, oppløftende at jeg tok feil. Det som gjør meg svett er den forakt du og særlig Tom viser for kunnskap. Regner med dere går til healer eller kloke koner om dere knekker beinet på tur, og ligger langt unna legene, disse innehavere av foraktelig formalkunnskap innen medisin. At dere engasjerer en bilmekaniker til å sette opp hytta osv osv. Kunne gått langt vider på dette, men det er OT, og er sagt veldig greit i en kronikk som sto i Dagbladet lørdag: Se http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/05/422508.html Men - advarsel, det er skrevet av noe så foraktelig som en biolog.

Ja selv i Algerie er det hvitt. Hva blir det neste? Skiføre i Sahara? http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/27/421625.html eller denne http://go.vg.no/cgi-bin/front.cgi/0/http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=264502

Enda et tilskudd i føljetongen: "Rar vinter" http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/26/421511.html

Ja, de har skutt feil dyr. Denne ulven kom fra et såkalt fredet område, men krysset tilfeldigvis grensen! Se forøvrig på denne linken: www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/22/421063.html _______________ Rune.

Jeg er uten tvil på ulvens side Det er jo bedrøvelig at rike Norge ikke ser seg råd til å huse mer enn 20 eksemplarer, og nå skal 25% av dem likvideres. Heldigvis har vi en nabo i øst som ser litt annerledes på sakene, ellers ville ulven her i Sør-Norge forlengst vært utryddet Og på toppen av alt så vedtar politikerne at ulven skal holde seg innenfor visse kommuner. Hvor naiv går det å bli Riktignok har ulven mange skarpe sanser, men når det gjelder å spore opp kommunegrensene, som det forøvrig finnes altfor mange av i dette "pottitlandet", er jeg redd den kommer til kort En annen ting er at hadde myndighetene visst hvor mange ulver som tas av dage på ulovlig vis, ville kanskje pipen fått en annen lyd Dessuten så er det veldig rått parti. 60 jegere i aksjon, og attpåtil er vel de fleste ulvestakkarene blitt utsyrt med halsbånd og lar seg enkelt peile inn. Slik sett har jo også forskerne bidratt til ulvens utryddelse, uten at det var den egentlige hensikten. Den første lederulvetispa som falt for ei kule ved halvtretiden sist søndag, var ihvertfall merket I forkant av forrige ulvemassakre for ganske nøyaktig 4 år siden, sendte jeg følgende melding til miljøvernministeren dengang: Date: 19. januar 2001 14:01 To: [email protected] Subject: STOPP ULVEJAKTEN i Norge! Til miljøvernminister Siri Bjerke! Jeg tar meg den frihet å be om at den tillyste organiserte jakt på ulv i Hedmark vurderes på ny! Norge som nasjon må ta seg råd til å ha en levedyktig ulvestamme innenfor sine grenser. Ulven gjør ingen skade på naturen, men er en integrert del av den, og sørger på sin måte for dens balanse. Årsaken til konfliktene er menneskeskapt ved at det er innført fremmedelementer som ikke lar seg forene med naturen. Ulven er uten skyld eller ansvar i denne forbindelse, og det er således dypt urettferdig å gi den dødsdom! Det er mennesket som er det største rovdyret her til lands såvel som i verden forøvrig, og utgjør den alvorligste trussel mot Gaia's natur! Hvordan kan vi ha råd til å ha 4,5 millioner av dem, når det ikke er plass til noen titalls ulver? Et annet forhold er at vedtaket om ulvejakt i offentlig regi vil gjøre ubotelig skade på Norges ry og rykte utenlands som en miljøvernnasjon; et rykte som forøvrig allerede er ganske tynnslitt! Jeg tror dere politikere aner svært lite om konsekvensene av dette avskyelige vedtak, for å gjøre noen få sauebønder tillags! Så derfor: LA ULVEN LEVE! Med vennlig ulvehilsen fra Trond Eilev Espelund, sivilingeniør og geodet. Knut Arild Hareide kan nok snart vente seg lignende tilsvar, fra flere enn meg får jeg håpe

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger