Søk i nettsamfunnet

Har sett lenge og vel på Norrøna Recon dressen mht. slitestyrke og vanntetthet og venter igrunnen på at denne skal komme på tilbud men dèt jeg har lagt merke til er mangelen på tilsvarende produkter fra konkurrerende produsenter? Det er omtrent bare paclite og softshell eller lignende stretch opplegg på markedet som jeg har sett, er dette vanntett og slitesterkt? Har selv Norrøna Forelhogna Paclite og er middels fornøyd med tanke på egenskapene nevnt for Recon. Hadde vært greit å hatt oversikt over alternativene til Recon

Veil. 1500 nå på tilbud til 999,- hos www.trumf.no Bare ett kjapt tips til de som evt. måtte lete etter en best i test etter test 3 sesongs pose

hjelp!!! skal kjøpe lavo til min samboer til jul men har selv ingen peiling i det hele det eneste jeg vet er at den ikke bør være for tung, så jeg ser for meg at en lavo til 4-6 pers er stor nok. vilke merker er det smartest å gå for,ønsker og tips om vilke merker jeg bør styre unna

Jeg kjøpte 2-takts. Godt jeg fikk kvitteringen så kan jeg sikkert få byttet den. Jeg så de hadde 4-takts også. Ser at 2-takts bensinen har 2% olje. Skal det være olje i den når man skal bruke den i en Coleman? Hvis ikke håper jeg 4-takts bensinen er fri for olje.

Vurderer å gå til innkjøp av dette teltet - så at et slikt var til salgs på dette forumet, men allerede var solgt. Noen som har erfaringer med dette teltet? I første omgang har jeg nok ikke ambisjoner om å telte på vinterstid, men mer vår,sommer og høst - såvel fjellturer som sykkelturer. Det jeg i første øyekast kan se for meg at jeg savner, er større lagringsrom i forteltet om man er flere på tur. -- Mvh Bjørn Ove

En hel del bilder upplagda från en vacker tur! Kom hem för ett par veckor sedan, och nu börjar fjellabstinensen sätta in på allvar. Förhoppningsvis kan det bli en liten tur i september igen, pallar inte att vänta ett helt år till nästa gång! Inklippt från min hemsida: "Turen gick från de spetsiga Romsdalsfjällen vid Isfjorden (en mil öster om Åndalsnes) och vidare nordost upp till samhället Eresfjord, vilket (som antyds av namnet) ligger vid Eresfjorden. Fin campingplats vid älven! Lift och buss till Øksendal (med camping och vätskekontroll i Eidsvåg på vägen), och sedan vandring söderut. I Bismo i Skjåk slutade färden, då hade mina sju år gamla Lundhags Luffar börjat ge upp. Likaså jag, utmattad men oerhört nöjd och tacksam för att jag hade fått en så fin tur." En mängd bilder från turen finns på www.denhoganord.se

Er det nokon som har erfaring med noen av disse teltene? Lurer felt på kva for av desse eg skal kjøpe. Veit det med bruksområder etc. Har eit Ringstind2 til turer lange turer aleine, men vil gjerne ha ett til turer der vi er to eller kanskje 3 og skal ha litt mer komfor og plass. Skal ikkje ha lavvo, blir for lange turer til det. Spm. er kva for av desse som er best komformessig, bruksmessig. Vil bli brukt i fjellet og på vidda, både sommer og vinter. Vekta er eg komfortabel med. Ligger på rundt 4,6 ogg 4,7 for begge. Vil vere 2 eller 3 som vil vere i teltet ved bruk. Brukt i vind, dårlig vær og fint vær. Tenk på hvordan det vil vere å vere i teltet ein dag. Plassmessig, matlaging etc. Er det noen som har ei formeining om kva som vil vere det beste valget? Skal kjøpe om kun kort tid, so innlegg tas med takk:)

Denne turen starta fredag ettermiddag med buss til Øverbygd, og minibuss derifra så langt en kommer på grusveien inn Rostadalen. Derifra gikk vi ca 1,5 time innover i skumringen til Rostahytta. Vi hadde et nydelig nordlys mens vi gikk innover. For å utnytte dagslyset maksimalt stod vi opp i sju-tida på lørdag morgen, temperaturen var ca minus fem. Vi kom oss avgårde litt før ni. Vi fulgte den merka ruta fra Rostahytt til Gappohytta, som er ca 20 km. Denne ruta har ca 500 høydemeter stigning, og var forholdsvis grei å gå. Det var snø overalt, men ikke mer en kanskje 10 cm i gjennomsnitt. Den øverste delen av ruta er på ca 1000 moh, men det var ikke noe problem med snøen, kanskje 20 cm her på det meste. Ruta går også ca 4 km inne i Sverige. Her er det en større elv det var litt problem å komme seg over. Den var frossen nesten overalt, men veldig tynn is. Men det gikk greit etter mye leting etter et godt kryssingspunkt med tykk nok is. Vi var framme på Gappohytta i fem tida rett før det begynte å mørkne. Søndag hadde vi god tid og var ikke ute av hytta før kl tolv. Dagens ettappe var de 12 km det er ned til parkeringsplassen i Signaldalen. Veldig lettgått terreng, med nydelig utsikt mot fjellet Paras (1419 moh). I Parasdalen er det en firhjulingsvei (skuterspor om vinteren) som følges nedover. Ved parkeringsplassen er det en gapahuk til bruk under venting på transport. Vi tok minibuss til Nordkjosbotn og buss videre derifra tilbake til Tromsø. Før vi la ut på turen frykta vi at det skulle være mye mer snø i fjella enn det det var. Været var ikke det beste, men helt greit. Lite vind og noen fine perioder veier opp. Temperaturen lå på rundt minus fem hele helga. Når vi kom hjem til Tromsø igjen var det faktisk mer snø der (det snødde i Tromsø denne helga) enn hva vi hadde i fjella i Indre Troms.

Kom til Jølhaugen i 10 tia nasjonaldagen, med sekken full av appelsin og varm drikke, med preppa ski, langfella og et utrolig vakkert og vindstille vær, med dagens mål Trollhetta rett fram i vest, drivende blank og kvit. Utfra gårsdagens mars tur på super silkeføre i Resfjellet like ved i nord, gledet jeg meg stort til å ta fatt på dagens langtur til Hetta !! Men, Jøla var gått opp og rant frisk og sterkt, Jølvatnet var også gått opp og alle myrer nedpå Jøldalen og langt oppi dalsidene var snøfrie og vårbrune! Så enten så ble det å bære skia mesteparten av veien inn til Jøldalshytte, eller å legge de igjen og i føre seg en mer sommerlig habitt med fjellsko. Jeg er glad det ble det siste og fikk en flott fottur oppå Gråfjellet 1243 moh. Skal veve en serie herfra etterhvert. legger ved et vår/sommer bilde fra Jøldalen tatt igår 17. mai! Så er da serien utvevd: http://www.krovoll.net/GrafjellTrollheimen/2006b/index.htm

etter februars skuffande værpuss på snøhetta har eg gått og sikla etter å vippe skåren over i min favør igjen... og forsåvidt om storskrymten, men det er ei anna sak! iallfall har det vore bankers rimeleg lenge å slenge seg med på ntnui ski- og fjell' sin tradisjonelle 17. mai-tur til denne toppen som mobba meg så stygt den gongen! vermeldingana hinta om minusgrader, og skyer, men lite vind, så eg hadde mine håp. ein må tross alt vere optimist! difor vart eg bekreftande nøgd då eg vakna grytidlig om morgonen og slengte meg på sykkelen ned mot gløshaugen, sjølvsagt etter to turar opp alle trappene, først for å hente solbriller, så flagg... så var det den lange kjedelige bilturen, før 'hetta endeleg dukka opp på horisonten! omgidd av ei diger skyfri sirkelflate! dette såg ut til å bli dagen for å gjere opp for nullsikt og storm ved forrige forsøk det er ikkje mykje snø att nede på platået, så vi måtte bere skia over ei og anna ur, men det var det verd... etterkvart gjekk buksa i sekken, og ulltrøya var skifta ut med ull-t-skjorte, herleg! dermed tok eg fatt på motbakken i stilongs og t-skjorte, og i kjent, dog litt tvilsomt moralsk stil, vart eg liggande først i sporet, saman med ein til... men sånn er livet vi er forskjellige! på toppen var det å plante flagget på varden, og så gjekk me litt bortover ryggen, der eg ikkje hadde teke sjansen på å gå tidligare i vinter. det vart ikkje midt-toppen, men vi var bortpå kanten og kika,,, nedkjøringa til åmotsdalen såg herlig ut, og midt-toppen får vente til traversen! vest-toppen ser jo rett og slett fantastisk ut, hadde det vore opp til meg hadde eg nok gått dit igår, ryggen såg ut til å ha det beste skiføret! tilbake ved varden var det dukka opp fleire, og vi koste oss på toppen i to timar, med kake, sang, fløytespel, og generelt tant og fjas. planane om stenging av vegen kom sjølvsagt og opp... mitt forslag var å endre avreise frå trondheim til kl 0200, hadde vorte ein bra tur skiføret var strålande, iallfall heilt øverst, så eg drog på nokre telemarksvingar som gjekk overraskande bra, med tanke på at eg mistenker at eine skoen syng på siste såleverset, og begge bindingane tok litt skade av scarpa t4 i påsken ifjor,,, men mine fischer e109 kan eg visst alltid stole på! var utruleg freistande å køyre ned på breen nord for ryggen, der to av jentene på tyngre utstyr kjørte, men det såg frykteleg bratt ut oppanfrå... neste år, med nye bindingar... vel nede ved bilane byrja det så smått å snø, og snøhetta forsvann i noko kvitt, men kva gjorde vel det? vi hadde jo fått to timar på toppen, stort sett i berre stilongs og t-skjorte... og skillet er på overarmen...

Jeg besteg ingen fjell og jeg gikk ikke så langt................... men vent litt.......... jeg besteg den rabben i Stornoway som huser War Memorial. Det var litt av en knubb og det var en kilometers gange ditt i regn også. Okke som. En stor liten skade holder meg unna K2 og andre fjellknubber for øyeblikket og man må ta til takke med en buss og fergetur gjennom den aller beste naturen i verdens fineste land; Scotland. Les mer om denne turen her og bli inspirert. Husk at det går billig-billigfly mellom Sandefjord og Scotland hver eneste dag. Utenfor flyplassen er det bare å sette på seg fjellskoa og gå en lang tur i fjellet. Bra klatring og klyving er det også her. Sjekk ut min tur rapport på http://www.toroddfuglesteg.com/stornoway.html og klikk på linkene. Der er det mye snadder for øye og sjel. mvh, torodd

Her kommer nok en turrapport fra Sognefjellet i helga, for øvrig den første rapporten min her på forumet. Etter å ha planlagt denne turen lenge, og med yr.no’s velsigning, dro fader’n og jeg fra Trøndelag på fredag. Vi hadde ordet med fri fra jobb og skole på mandag, og fikk dermed to hele dager i fjellheimen. Dag 1: Bjørnene Dagen etter var det tidlig start fra campinghytta ved Lom, og ca. kl. 8 forlot vi Krossbu og begynte å traske innover mot breen. Vi hadde ikke noen klare planer for dagen, men vi var enige om å prøve oss på Storebjørn først. Det første stykket var det, som andre har skrevet, tåkete, og vi var skeptiske til om været ville klarne. Derimot, når vi kom opp på Leirbreen begynte det å lette, og vi kunne skue utover den store breflata. Planen var nå å gå opp til Bjørnskardet, men så enkelt skulle det ikke være. Ingen av oss var kjent i området, og opp mot skaret lå fortsatt tåka. Dermed besluttet vi å returnere tilbake til kvisteløypa og toget av fjellavndrere (som vi etterpå skulle se hadde kurs for Gravdalstind), for heller å gå opp via Smørstabbreen. Halvannen time senere begynte vi stigninga opp renna til skaret Storebjørn/Veslebjørn. Bratt var det, men ikke verre enn at vi kom oss opp med ski på beina. Videre fra skaret gikk vi på beina opp til toppen. Her hadde vi selskap av flere vandrere både fra Sognefjellet og Leirdalen. Vel oppe på Sognefjellets høyeste punkt kunne vi nyte utsikten over resten av Jotunheimen. På tur ned igjen tok vi en avstikker opp på den vesle kollen som regnes som fortoppen til Storebjørn. Her oppdaget jeg (etter mine GPS-målinger) at denne faktisk har primærfaktor 15 meter, og dermed er en sekundærtopp til Storebjørn! Det kan selvsagt være feil i mine amatørmessige målinger, men jeg vil gjerne høre hva de som har greie på slikt her på forumet har å si til det. Neste mål ble Veslebjørn. På vei hit begynte sola virkelig å varme, og fjellheimen åpenbarte seg mer og mer. Fader’n kommenterte ivrig at ”dette er sånne dager man bare kan drømme om resten av året!” Også her måtte vi sette igjen skiene et godt stykke under toppen, før vi kunne gå på beina det siste stykket og nyte utsikten. Her møtte vi for øvrig også jpn og tingeling her på forumet, og de to omtalte fra tinderangling.no (se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12090). Så satte vi kursen for Bjørnskaret, med håp om å kunne ta flere topper derfra, men der lå selvsagt skodda, så vi ble nødt til å returnere (for mitt vedkommende solbrent, men fornøyd) tilbake til Krossbu. Dag 2: Gravdalstind ++ Søndag morgen våknet vi til sol og skyfritt over Krossbu. Denne dagen var planen å gå på Gravdalstind og så mange som mulig av de omkringliggende toppene. Vi startet i 8-tida, og fulgte kvisteløypa opp på breen til vi kom under Kalven. Her tok vi av til høyre, og satte kursen mot skaret mellom Søre og Sørvestre Smørstabbtind. Heldigvis for meg skyet det over litt utpå dagen, og engstelsen min for å komme hjem med ei kjøttkake som tryne, avtok litt. Vel framme i skaret, gikk vi forbi Søre Smørstabbtind, før vi gikk opp på dagens første topp: Vesle Gravdalstind (sekundærtoppen mellom Gravdalstind og Søre Smørstabbtind). Nedenfor den tok vi av skia, og begynte å rakle opp mot Gravdalstind. Fra toppen hadde vi upåklagelig utsikt, og spesielt Hurrungane så flott ut herfra. Etter ei herlig stund på toppen returnerte vi til skia, og startet ”plukkinga” av de andre toppene. Først gikk vi opp på Søre Smørstabbtind, og deretter ned i skaret igjen og opp på Sørvestre. Derfra dro vi ned på breen igjen, hvor vi satte kursen for Søraustre Smørstabbtind. Her besluttet vi imidlertid snu før den siste eggen, siden vi ikke var like dristige som disse karene: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12072 Deretter var vi i grunn fornøyde, og dro tilbake til Krossbu. Epilog Søndag ettermiddag kjørte vi ned til Lom, og dagen etter (i skrivende stund: i dag) ble brukt til å kjøre hjem til Trøndelag. De to dagene vi hadde i fjellet var to absolutt fabelaktige dager med praktfulle topper og nydelig vær. For meg som toppsamler ble det seks nye topper, og for både fader’n og meg var dette nytt terreng som vi har blitt enige om at vi skal komme tilbake til. Kort sagt: en vellykket vårskitur 1. mai-helga 2008.

Hva er de tre tingene du alltid har med deg på tur, ting du har i lommen(e) til en hver tid, Ting som er med sommer som vinter. Personlig har jeg alltid med: Zippo B+W Photo Clear pusse klut (foto er liksom min greie da) Et eller annet multi-verktøy / kniv (skal kjøpe ny snart men er ikke sikker på hvilken)

Hei, Skal på en 4 dagers tur med noen kompiser og trenger hjelp til hva jeg skal bring med meg. Turen blir med (fine og tynne for min del) langrennski, sekk, telt og kanskje pulk. Siden jeg klarer meg på fjellet, men ikke har vært med på lengere fjellturer vinterstid hadde det vært hyggelig om dere som har langt mer erfaring kan komme med tips til hva jeg må ha med. Min liste: - 2 sommersoveposer (0 grader og +2 grader på ekstremtemp.) - 2 liggeunderlag (oppblåsbart og vanlig) - Gamasjer - Lue - Hansker (2 par) - Dunjakke - Superundertøy (2 stk. underdel og 1 stk. overdel) - Ullsokker (3 par) - Boxer (3 stk.) - Langrennski - Staver - Beksøm - Teltsko/sokker - Solbriller - Slalombriller - Skalljakke - Skallbukse - Tynn ullgenser - Fleece - Hodelykt - Dopapir - Personlig hygiene Hva har jeg glemt og hva kan jeg kutte ut?

noen som har erraringer med dette utstyret? (shimano Exage 2500 RA og elbe vassfaret 3-18g) burde jeg kjøpe dette, og en ekstra stang?

Vi har kjøpt Svalbard 3 og brukt det bare 4 ganger, da var det veldig kaldt - 20 på det værste. Vi lurer på om det er mulig å unngå kondens i innerteltet da (lufting ?). Det er 3 stk. ventiler på ytterduken og 2 stk. på innerduken er det meningen att alt skal stå åpent? Hadde foresten en kjempe fin tur i Nordmarka sender med ett bilde.

Noen som har noen tips? Sliter med å finne noen butikker som kan anbefale annet enn gummistøvler til min datter på 3 år... Er ute etter størrelser 26-28. Noen som vet? Thomas

På tide at jeg bidrar med en turrapport. Impulstur til Bjøråskaret en kald desemberdag. Bjøråskaret ligger mellom Skjerdingfjellet og Snøfjellet i Trollheimen med utsikt til norges vakreste(?) dal Innerdalen. Bor i Todalen så kjørte opp til Innerdalsmerket som vi kaller det, der turiststien fra Kårvatn til Innerdalen går. Temperaturen var ca10 minus mer eller mindre hele turen ifølge min upålitelige gradstokk. Flott temperatur for å holde pausene på et minimum . Var hardt føre hele veien med et lite snølag oppå her og der, var fint å gå men mer enn hardt nok for turen ned (kan ha noe med skiferdighetene mine å gjøre..). En flott tur som ga mersmak, men kanskje sørsiden av Todalen neste gang så man får sett sola! Edit: tok en liten resize på bildene og fikset rekkefølgen.

Hi, I am looking for a partner to climb with in Rjukan, March 2-4. I lead WI3-4, got the gear and a car. I moved to Halden about a month ago from Prague, enjoyed Rjukan three weeks ago and wanna go again. If you are interested, just e-mail me or contact on ICQ 308-729-940.

Snøen er dyp. Minnene går tilbake til sist sommer da man kunne gå på gress og tørt fjell. I anledning av en lune (jeg trakk meg fra en tur som ble for luftig for meg) fikk jeg fire dager for meg selv i området rundt Innerdalen. Heldigvis hadde noen et telt å låne bort, et ti år gammelt Stetind. Sikkert ikke helt vanntett, men... Jeg startet fra Innerdalshytta – hvor det faktisk lukter kloakk hvis du ligger på feil sted på teltplassen – en skjønn formiddag og begav meg sørover gjennom Giklingdalen. Jeg gikk forbi Storvatnet og slo en tidlig leir et par kilometer nedenfor ved Langvatnet. Der lå jeg i to netter og gjorde ingenting. Mye sommerjobbing måtte hviles ut av systemet. Dette fungerer utmerket i naturen, dårligere hjemme. Deilig å være alene, og i slikt vær, da. Strålende sol og sterk varme. For å slå ihjel tid tok jeg mange bilder av fluer (se bilde nedenfor for å se et resultat). Etter to dager gikk jeg videre i solskinnet, sørover mot Sunndalen, så et stykke langs den i vestlig retning, for deretter å gå mot Innerdalen igjen via Tverråvatnet og skaret mellom Storsalen og Storsomrungnebba, hvor jeg noen kilometere senere fant en ypperlig teltplass ved det enslige vannet som ligger rett vest for 1720-toppen til Storsalen (se siste bilde). Derfra hadde jeg utsikt over deler av Innerdalen og mot fjellene i nord og nordøst. Jeg husker at jeg neste morgen våknet ved 10-tiden, spiste frokost rundt 11, sov så frokost en times tid og fikk endelig fart på primusen etter at behovet for kaffe hadde vekket meg. Jeg drakk min typisk sterke kaffe og strakk meg så lang jeg var. Det gjorde jeg i et par timer, hvilket forøvrig ikke var en eneste time for lite. Jeg samlet omsider mitt pikk og pakk og kom meg avsted ved 15-tiden. I høyt tempo, vel og merke, for kreftene hadde for alvor kommet tilbake. Personlig synes jeg at selve Innerdalen er overvurdert (for mye grønt buskas og for smal), men jeg liker området rundt – ihvertfall det jeg gikk i – ganske godt.

planlegger skitur 17.mai i jotunheimen med teltovernatting. hvordan er snøforholdene ved valdresflya - noen som har erfaring fra de siste dagene ? kanskje det er andre steder med bedre skiføre ?

En tur til Kina i jobbsammenheng ga meg muligheten til å utvide ventetiden på Schiphol fra 6 timer til 10 timer. Etter litt finregning på kjøretider i Beneluxlandene, samt risikovurdering for ikke å nå flyet videre til Shanghai, besluttet jeg å benytte oppholdet til topptur. Leiebilen trillet ut fra flyplassen ved 9-tiden om morgenen lørdag 19. mai etter at jeg hadde tatt første fly fra Vestfold til Amsterdam. Jeg hadde bestilt en forholdsvis liten bil, men den var det noe galt med så jeg fikk en svenske med sunnmørsk design i stedet. Sabben suste greit av gårde nedover motorveiene nesten til Aachen i Tyskland. Nederlands høyeste punkt heter Vaalserberg og er i tillegg en lokal treriksrøys mellom Tyskland, Nederland og Belgia. Det går bilvei til toppen, et parhundre meter var det å gå fra parkeringa, men det fikk heller stå sin prøve. Det første man legger merke til på toppen er et digert utsiktstårn. Når man har kommet hit har man gått for langt, for tårnet står på belgisk grunn. Noen meter foran tårnet er treriksrøysa og enda noen meter foran tårnet er merkesteinen for Nederlands høyeste fjell, 322 moh. Jeg måtte gå rundt røysa, så hadde jeg vært i Tyskland også denne dagen. Turen gikk videre sydover forbi Euchen og opp i det belgiske høylandet. På Botrange, Belgias høyeste fjell er det også parkeringsplass og utsiktstårn samt en steinstøtte på toppen av en haug signert av en kongelig person. Her er vel muligens det høyeste naturlige punkt. Ganske flatt oppå denne toppen også. Videre sydover bar det, til utkanten av den lille plassen Huldange nord i Luxembourg. Her er nok et tårn på stedet som heter BurgPlatz eller Burrigplatz eller Buurgplaatz, skrivemåten er forskjellig. Denne toppen hadde jeg helt for meg selv, og det var også ganske fin utsikt uten at jeg gikk opp i tårnet. Kun 5-6 parkeringsplasser her. Utsikten sydover vil nok bli betraktelig dårligere om noen år, for her var masse nyplantet gran. Ikke galt å ha vært på 3 nasjonstopper og i 5 land mens solen enda er for oppadgående når man startet hjemmefra om morgenen! Så var det bare å komme seg tilbake til flyplassen uten å komme ut for noe uforutsett på veien og det gikk greit med god margin, svensken var fin på motorveien. For å få gått noen høydemeter denne dagen ble det til at jeg gikk noen turer opp og ned trappa i jumbojeten mens den fløy til Shanghai. Tidsplan: Schiphol 09.00, Vaalserberg 11.30, Botrange 12.30, Burrigplatz 13.15, Schiphol 16.10 Nøkkeltall for turen: 7 timer kjøring, 666 km på vei, 500 meter vandring, 50 liter bensin spydd ut som eksos i atmosfæren, kostnad NOK 1300 fra flyplass., 3 nye nasjonstopper, ca. 0 høydemeter til fots, ingen fartshumper, ingen bomstasjoner, god fart på motorveien. Noen forslag til forbedringer av turen: Hadde jeg hatt et par timer til vile jeg valgt å ta tog fra Schiphol til Maastricht og eventuelt leid bil der. Ellers er det også mulig å nå alle disse 3 nasjonstoppene på sykkel på en dag, men biltrafikken er utrivelig for syklister også på småveiene. Men er nå dette noe å fortelle om da? 3 nasjonstopper med bil er jo ikke akkurat noen fjelltur! Vel – det er i alle fall til ettertanke for oss nordmenn som fråtser i tilnærmet uberørte topper i store mengder. 20/5-2007 Snilen i Shanghai

Pasvik. Det lyder et sus av villmark over dette navnet. Store villmarksområder og lite folk. Øde skoger og mange rovdyr. Liker man rolig terreng og knitring fra tyribål er dette helt klart stedet å være. Denne påsken reiste jeg og kjæresten min til Kirkenes med fly. Turen starta i Sandnesdalen ca 1 mil utenfor Kirkenes sentrum. Vi hadde som mål å komme fram til Vaggatem øverst oppe i Pasvikdalen en uke etter vi starta. Ruta vi fulgte ga oss muligheten til å ligge i åpne koier nesten hver natt. Eneste unntak var første natta som vi tilbrakte under åpen himmel i ned mot -20 grader under noen furutrær. De åpne koiene er et unikt tilbud for vandrere i dette området. Standarden på koiene varierer, men er jevnt over helt grei. Hyttebøkene på koiene vitner om lite bruk. Flere steder går det mange måneder mellom besøkene. Vi kunne også lese i flere av hyttebøkene at Lars Monsen var i disse traktene i oktober i fjor. Regner derfor med det kommer en episode på NRK utpå høsten fra besøket hans her... Været var særdeles varierende denne påsken i disse traktene. Vi opplevde alt fra -20 grader til flere plussgrader. Nydelig silkeføre til forferdelig kladdeføre, og snødrev med dårlig sikt til skyfri himmel. Det kom ca 30 cm nysnø andre natta, noe som gjorde skiforholda betraktelig dårligere etter dette. Denne snøen ble liggende som tung nysnø og gjorde det tungt å ta seg fram i terrenget. Etappene var korte men pga snøforholda og tunge ryggsekker tok det sin tid å ta seg fram. Turen var totalt på ca 90 km, så med åtte dager til rådighet hadde vi god tid til å virkelig nyte denne turen. Les utfyllende turrapport med kart og flere bilder på mine nettsider.

Hei på dere!! Et forferdelig uvær på fredag gjorde at Valdresflya ikke var åpen på lørdag morgen/formiddag! Været var et ganske annet på lørdag!! 7 minus grader, vindstille og knall blå himmel! Måtte gå fra Maurvangen, noe som gjorde turen lenger enn vi hadde håpet på! Tjørnholstindane får vente til ei annen helg! Forholdene var fine, men noe slush til nedkjøringen ble det ikke fordi det fortsatt var 5 minusgrader da vi skulle ned. Legger ved to bilder som viser hvilken fin dag det ble!! Idag er det drittvær igjen,-snakk om å treffe dagen!!!

Har kjøpt meg et nytt svalbard 3 tl i dag Er det noen som har noen tips rundt dette teltet (eller telt generelt) før det brukes første gang og senere vedlikehold?