Veidemannsblod

Jeg har fyrt opp primusen i ca 6-7 blå som det kaldeste og det har vært uproblematisk. Ellers har det vært oppfyring i allerede temperert telt. De neste turene jeg kommer til å foreta med Whisperlite'n i sekken, vil være i ytre strøk utenfor Tromsø, ergo blir det "dessverre ikke" særlig kaldere omgivelser. Kanskje andre har erfaringer på dette? Det finnes vel andre forumbrukere som har eid Whisperlite lengre enn jeg..Selv om de fleste kanskje har eldre utgaver enn International. Men på generelt grunnlag krever jo bensin mindre forvarming enn hvis man fyrer med parafin, vel.

Vil anbefale deg å lese litt på de ulike brennerne som brukerne på dette forumet (inkludert undertegnede) har lagt ut under UTSTYRSERFARINGER: http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/primus-og-kokesystem Jeg kjører en liten og lett gassbrenner til sommerturer og en multifuelbrenner med større brennerhode (bedre flamme for matlaging) til turer resten av året, og til turer hvor jeg har planlagt "tyngre" kokkelering. Det blir som det nevnes lengre opp..Du ender, som de fleste, opp med to brennere antagelig. Minimum.

MSR har her produsert en brenner, som i mine øyne byr på både meget god effekt, passe bred flamme for matlaging, lett i vekt i sin klasse og enkelhet ift drift og vedlikehold.Jeg kjøpte min MSR Whisperlite International på kampanjepris til 1400,- Whisperlite International er en oppgradert utgave, som baserer seg på over 20 års utvikling og felterfaringer med tidligere modeller. Brenneren i seg selv veier kun 309 gram. Til sammenligning veier Primus Omnifuel drøye 440 gram og Optimus Nova+ 408 gram. Effekten på Whisperlite er på 2800W og koketiden på 1ltr vann, fyrt på renset bensin, er rett i underkant av fire minutter. Det som er verdt å merke seg, er at denne brenneren har to medfølgende dyser, og brenner IKKE på gass. Whisperlite International går kun på parafin og renset bensin. Selv bruker jeg sistnevnte, av typen Alkylat renset firetakts miljøbensin, som du får kjøpt på Felleskjøpet og diverse bensinstasjoner. Brenneren er meget enkel å lære seg å bruke. Man skrur pumpa til brennstofflaska, slår ut støttebeina på brenneren og kobler brennstoffslangen til pumpa. Pumper opp trykk, slipper ut brennstoff til forvarmingskoppen, fyrer opp - og så går resten av seg selv når du bare justerer drivstofftilførselen i tide til at drivstoffet under trykk antennes av forvarmingsflammene. Utrolig lettfyrt. Flammen brenner jevnt, stille og fint, og er passe bred mtp matlaging. Flammejusteringen er også fin, selv om jeg personlig kunne tenkt meg at brenneren kunne brent med enda svakere minimumsflamme, slik min gamle Optimus 111 er i stand til. Mtp matlaging og koking av vann/smelting av snø, er det lurt å sette opp det medfølgende vindskjoldet i aluminium for økt effekt. Husk også underlag under selve brenneren! (følger med et rundt ett i aluminium) En svakhet med MSR Whisperlite International er lengden og fleksibiliteten på drivstoffslangen. Den er for kort, noe som gjør at det går ut over stabiliteten. Rører man på flaska, rører man også på brenneren. I tillegg er slangen så lite fleksibel at man gjerne må bygge opp under brennstofflaska for å unngå at brenneren blir stående skjevt på to av tre bein. MEN! Summa summarum er dette en glimrende brenner, som kombinerer lett vekt med kraftig og god effekt. Den er enkel i bruk og enkel å vedlikeholde. Anbefalt brukt i kombinasjon med MSR drivstofflasker som fås kjøpt i tre ulike størrelser. Click here to view the article

Min påske ble i stor grad tilbragt i randsonen mellom Finnmarksvidda og de ytre delene av Nord-Troms. Været? Upåklagelig. Sol fra tilnærmet skyfri himmel hver dag. Temperaturer mellom -4 på det mildeste og -20 den kaldeste kvelden etter at sola ga seg.

Jeg har Alfa Skarvet og er meget fornøyd med de. Bruker middels tykke til tykke ullbaserte sokker, og har aldri gnagsår. Vanntette, velkjent Alfa-kvalitet og gode å bruke også når du ikke har skia på beina.

Altautbyggingen er en fordømt skandale, et maktovergrep fra ende til annen. En tragedie i norsk historie, spør du meg. Når det gjelder vindkraftvoldtekten av norsk natur, så blør mitt hjerte hver gang jeg ser at gravemaskiner og bulldozere ruller inn over et norsk fjellandskap, til fordel for en energikilde som er så til de grader lite lønnsomt å bruke penger og ofre norsk natur for. Argumentene imot er så mange, så tunge, og er gjentatt så ofte, at det ikke er poeng i å gjenta de enda en gang.

Dette du tenker på? "Største angrepet på norsk natur siden 20-tallet". En artikkel i Dagbladet fra 2006, så det har kommet enda flere prosjekter etter den tid. http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/45/455/455815/vindmoller.jpg

Smart telefon entusiast eller smarttelefonentusiast?

Helt enig i at et 3-mannstelt mange ganger er å foretrekke når man er to personer. Jeg har Helsport Bygdin 3-camp (tunneltelt) som jeg ofte bruker som tomannstelt. Dette har et romslig fortelt og gir den ekstra plassen som gjør at det ikke blir så inn i hælv*** trangt når man begynner å ta ut mat og utstyr av sekkene. Med et kompakt tomannstelt fordrer det ofte oppbevaring av utstyr utendørs, slik som med Helsport Ringstind II Light, som jeg både har brukt litt som tomannstelt, men mest når jeg går soloturer.

Alt koker ned til det enkle livet. De små behovene, som der ute i naturen er vanvittig viktige. Varmt å drikke. En god sovepose, en god primus. Solide plugger eller trepinner som holder teltet til snøen. At hodelykta lyser. Et varmt måltid.. U name it. Det gjør noe med sjelen, med hodet, å tilbringe tid ute i naturen. Langt vekk fra PC-skjermer, stress, skatteoppgjør, jobb, regninger og kolleger du aldri ville ha gidda å tilbringe tid med på privaten.

Vindmøller? Eller vindturbiner?

Dæven. Nei det er den sterkestes rett som gjelder. Utvilsomt.

Røyefiske nordpå!

Jeg kjenner ikke til Aclimas netting. Bruker Forsvarets nettingtrøyer og nettinglongs. På vinterstid alltid i kombinasjon med (minimum) en tynn ullfrottè over. Kjører aldri nettingen alene under ytterbekledningen på vinteren. På sommerstid bruker jeg netting rett under skallbekledning (gørrteks), for å unngå å ha disse rett mot huden (ubehagelig), og for å minimere kondensering og klamhet. På generelt grunnlag er jeg veldig glad i å bruke netting på denne måten, og det fungerer utmerket for meg.

Investerte i min første multifuelbrenner. Det ble en MSR Whisperlite International til 20% rabatt hos Friluftsbutikken i Tromsø. Kjøpte samtidig også to brennstofflaskerpå 0,6 og en fireliters kanne renset miljøbensin. Dette er fra første prøvebrenning forleden dag. Ser veldig fram til å prøve brenneren skikkelig i påskeferien nå!

Fåkk! Trodde "white gas" var gass, haha. Beklager elendig engelskkunnskap. Men da er jo saken biff. Takk for oppklaring! Har ikke behov for at den skal brenne på gass læll. Ser fram til å ta den i bruk! Tenker å slenge inn utstyrserfaring når jeg har fått testa den ut en del.

INTERNATIONAL 2012: http://cascadedesigns.com/msr/stoves/simple-cooking/whisperlite-international-2012/product UNIVERSAL: http://cascadedesigns.com/msr/stoves/simple-cooking/whisperlite-universal/product Ifølge MSR kan International også brukes med gass. Det stemmer også overens med bruksanvisningen som fulgte med brenneren. Klarer ærlig talt ikke å se at det er særlig store forskjellen på disse.

Jeg har akkurat kjøpt meg en MSR Whisperlite International, som da blir min første multifuelbrenner noen sinne. Fra før av har jeg en lett, liten MSR Pocket Rocket gassbrenner til sommerbruk og en Optimus 111 (gammel brenner) jeg har brukt om vinteren. Har etterhvert innsett at vekt betyr litt, så når man kan spare betydelig på både vekt og volum bare på valg av brenner, så var det på tide å investere. Den gode gamle Optimusen kommer uansett til sin rett på andre typer turer, hvor jeg kan kjøre fram til leir med bil/båt osv. Etter å ha lest meg opp på dette forumet kommer jeg til å lande på renset bensin som hoveddrivstoff. MEN! Mitt spørsmål er: Hva er forskjellen på en International og en Universal? Noen som faktisk vet dette?

Lag 1 (innerst: Netting Lag 2: Ullfrottètrøye Evt lag 3: Fleece eller ullgenser (varierer) Lag 4: Skall Så bruker jeg i tillegg en komprimerbar JIB (jacket in a bag) som rent varmeplagg ved behov.

Opplevde det samme som Kjellis med mitt Ringstind II Light. Vinden stod i storm styrke inn mot fotenden. Stanga ble pressa ned i de kraftigste kastene, men alt holdt. Måtte foreta en ørliten reparasjon på duken et sted hvor den hadde fått en bittebitteliten slitasjespot. Men det var definitivt ingenting å snakke om etter en hel natt i en sat*** vind i den nordnorske fjellheimen. Jeg hadde gått for Light istedetfor Superlight, da jeg rett og slett ikke er sikker på om duken der tåler samme belastning som på Light, når det begynner å friskne til i fjellheimen.

Jaja. Lokal idrettsprofil drept av skred i Tromsø i går. Like ved hvor jeg er vokst opp. Hva skal man si? Overskriftene om stor skredfare har lyst opp lokal-og regionalmedia den siste tiden. Skredene har florert rundt omkring i hele landsdelen, fra Finnmark til nedover Nordland. Bygder har blitt isolert. Veier sperret. Likevel begir folk seg opp i meget utsatte fjellsider uten å virke å bry seg om advarslene, eller ta forholdene på alvor. Interessen for toppturer og skiaktiviteter har eksplodert over de seinere år, men det virker ikke som at folk i like stor grad er i stand til å ta de nødvendige vurderinger av vær og forhold. Å sette utfor den fjellsida de karene gjorde i går, da han ene ble drept, regner jeg som galskap under de rådende forhold. ********** Er du villig til å dø i dag? http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10953041

Ville ha tatt den med til nærmeste skomaker for å få det vurdert. Mulig at det kan limes på noe vis kanskje.

Er det et ørretvann: Bruk mormyshka med maggot eller mark. Personlig har jeg erfart her utenfor Tromsø, at ørreten er jævlig glad i rød maggot. Fikk 10 stk ørret fra 0,3kg opp til nesten kilosstørrelse på et par timers fiske for et par helger siden. Ørreten tar helst i på "passivt" stående bruk. Man skal bare av og til "vibrere" litt på agnet, for å tiltrekke ørretens oppmerksomhet. Inn i mellom kan man også slippe mormyshkaen i bunnen, for å virvle opp litt mudder i vannet, og gi ørreten inntrykk av at "det er noe interessant der". De beste mormyshkaene jeg fisker med er de som er rød på farge. Noen mener også at ørreten tiltrekkes av mormyshka med påmalte øyne framfor de som ikke har det. Det har jeg personlig ikke sett noen tendens på. Er det et røyevann: Aktivt fiske er tingen etter røya i motsetning til ørreten. Jeg bruker lokkeskje (blink) og krok med en fin klyse maggot 10-15 cm under skjea. Noen brukker akkar, reke, mais eller sågar brunost. Fiskeøyer funger også! Når røya er i bettet, eter den stort sett det meste. Bruker Tyranitar på dette forumet KAN røyefiske på isen. GENERELT: Finn ut hvor det renner elver/bekker inn i vannet. Bor hullene dine rundt disse innosene. Innoser er attraktive steder for fisken, da det ofte er "liv og røre" der, og elvestrømmen/bekken frakter med seg snadder som fisken beiter på. Det er også lurt å fiske på grunner, eller rundt grunner. Vær obs på at det ikke er så grunt at du smeller isboret rett ned i bunnen når du borer hull! Da kan du risikere at turen ender fortere enn planlagt, om du ikke har med reserveskjær. Her er en bra side med tips og tricks for øvrig: http://www.isfiskern.no/tips.htm

Tro meg. Jeg bedriver ikke slendrian når jeg fyrer bål. Jeg er helt klar over faren ved lyng/skogbrann, og er særdeles bevisst ift valg av bålplass, og hvordan jeg utfører båltjænesten. Dessverre tyder de årlige skogbrannene på at det ikke alle som er det. Jeg tror ikke det er oss med villmarksblod i årene som står bak disse brannene, for å si det sånn.

Hørte en lokalpolitiker her nord på radioen imårrest som slaktet at det fra tilhengerne av det nye regelverket ble argumentert med at flere løyper og bedre tilrettelegging ville få bukt med den ulovlige villmannskjøringen. Det er jeg enig i. Det vil vel heller bli mer av det, kan jeg se for meg. De som i dag kjører ulovlig, kommer garantert ikke til å kun bedrive løypekjøring med nytt regelverk. Det er helt greit antall isfiskeløyper og rekreasjonsløyper her i Troms og i Finnmark. Burde verken bli særlig mange flere, eller færre.