Gå til innhold
  • Bli medlem

Veidemannsblod

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 031
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    50

Veidemannsblod vant dagen sist 12. november

Veidemannsblod hadde mest likt innhold!

3 følgere

Om Veidemannsblod

Profil

  • Min blogg 📰: http://www.veidemannsblod.no

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Troms

Nylige profilbesøk

8 947 profilvisninger

Veidemannsblod sine prestasjoner

Mentor

Mentor (12/14)

  • Reacting Well Sjeldent
  • Very Popular Sjeldent
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Nylige merker

2k

Nettsamfunnsomdømme

  1. En stor del av den nye NCU-uniformen er ullundertøyet. Her har FMA valgt å gå for en variant av Aclimas Lightwool T-skjorte som et alternativ til innerste plagg (det finnes også et nettingsett, såklart). Alle som kjenner Lightwool vet at den er syltynn og luftig, og ikke beregnet på hard militær bruk. Erfaringer fra feltavdelingene i Finnmark som er de som foreløpig har fått levert ut dette, er spjæring og hull og filler både her og der etter kort tids militær feltbruk, hyppig av/påkledning osv. Burde ikke komme som noen overraskelse for de som kjenner Lightwool-produktet. Fine skjorter for ordinært, lett friluftsliv - overhodet ikke egnet til militært bruk med stridsvest, bæring av sekk og generelt "hard" bruk. NCU blir sikkert bra når man har fått luket vekk de åpenbare innledende svakhetene når det gjelder materialer. Mengden materiell tatt ut til kassasjon er betydelig. En annen ting er et utrolig (og unødvendig) komplekst system rundt størrelser. Der man før hadde LITEN, MEDIUM, STOR, X STOR osv er det nå et vell av ulike størrelser, der hver "hovedstørrelse" har flere understørrelser. Dette skaper et enormt volum av diverse størrelser, der det er standardstørrelsene som går av, og mange av de ukurante størrelsene blir liggende å støve ned på FLO-lagere fordi det ikke er noen som passer det (Samme gjelder for størrelse 32 i feltstøvler..) Dersom Norge innfører militær utdanning på barneskolenivå, kan nok en del av de minste størrelsene brukes der. De største størrelsene kan muligens konverteres til noe form for bivuakk eller bekledning for hest om vi gjeninnfører kløv-avdelinger f.eks.
  2. "Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.
  3. En beretning fra (noe så sjeldent som) en uke i Lierne Nasjonalpark i Trøndelag. "Fjellrøyedans i Lierne"
  4. "FJELLIV I ET PLANLAGT VINDKRAFTVERK" nå ute på min side.
  5. Ferskt foto av Skodde, min grønlandshund, i nordnorsk kveldssol.
  6. Takk for info! Mvh stolt eier av verdens eldste hunderase.
  7. Mulig forklaring her: https://www.nrk.no/nordland/for-mange-_menn_-i-moltemyra-gir-faerre-baer-1.17507389
  8. Interessant region. Min samboer er nasjonalparkforvalter i Rohkunborri, så det blir litt gjennom "de øyne" at man retter litt ekstra oppmerksomhet mot turrapporter derfra.
  9. Og her må vi balansere det litt med mer fra nordnorsk villmark! "Det vaker i åpent vann" er nå ute på veidemannsblod.no
  10. "Tunge rykk på dypet" - En beretning om isfiske i Kvænangen er nå ute på www.veidemannsblod.no
  11. Vinterlek med grønlenderne.
  12. Til fjells er man opptatt av et sunt kosthold. "Rabagaster i en nordnorsk vår" nå ute på veidemannsblod.no
  13. Har noe erfaring med Reinsfjell 2 Superlight. Det tålte friskt vær forsåvidt relativt greitt, uten at man var utsatt for det aller mest ekstreme. Men det ER ikke et telt beregnet for det hardeste av vær som norsk fjellheim kan by på. For myke stenger, for store flater, for marginalisert produksjon mht materialer, soliditet på pluggfester, bardunfester etc. Det man uansett erfarte var at med tids bruk ble pluggfester fort slitt, og innerteltet "overstretched" slik at det raknet mellom myggnett og resterende innerteltmateriale. Virket som det ikke var "slakk" nok i dimensjonene i innerteltet, så det ble for mye strukket ut når vi befant oss to personer i teltet over tid. Dette igjen førte til at man måtte hensynta bruk av glidelås, og forsøke å "flytte" materiale slik at ikke glidelås stod i helspenn når man lukket den.. Slike ting. Jeg har forlengst konkludert med at Superlight/Ultralight-produkter ikke er noe for meg. Jeg må ha noe jeg kan stole på 100% når jeg ferdes i fjellene i Troms og Finnmark. Så får de ekstra grammene bare være der. Min egen sikkerhet ift om nylonboligen holder i storm er viktigere enn noen gram. Bærer uansett med meg både bacon, øl og mye annet som veier langt mer enn den lille differansen mellom et SL/UL-telt og et grovere telt.
  14. Min Optimus Nova med lyddemper suser harmonisk i teltet på påsketur i Troms innland.
  15. Skal være forsiktig med å uttale meg siden jeg ikke har ett eneste Barents-telt selv. Men det er vel ikke så unaturlig at det blir noe Helsport-inspirerte produkter mht personellet som står bak, og utvikler Det er vel kanskje ikke en strategi i Barents (slik jeg har oppfattet) om å pumpe på med innovasjon og revolusjonere teltdesign. Heller å ta utgangspunkt i kjente og velprøvde design for skandinaviske forhold, og spisse disse med forbedrede materialer og detaljer. Dessuten.. Det er vel begrenset hvor mye man faktisk KAN revolusjonere teltdesign nå? De fleste design og modeller er vel utprøvd over noen tiår av de utallige produsenter og merker som finnes. Den forrige skikkelige revolusjonen kom vel på tidlig 70-tall når tunnelteltet ble lansert. Skulle nå fortsatt ønske Barents hadde gjort noe med den forferdelige blåfargen sin.. Men det er nå en annen sak.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.