Gå til innhold
  • Bli medlem

Hermansen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    152
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Hermansen

  1. Du har nok teltet satt opp et sted der flygende insekter gjerne oppholder seg. Det er som nevnt ganske vanlig og få ansamling fluer i telt. Men har man dører, myggnett etc på så vil jo problemet bli redusert. Det er neppe tilfeldig at en av de vanligste fellene for å fange flygende insekter ser ut som et telt, malaisefellen er en effektiv felle
  2. Jeg har testet litt forskjellig 4-takt bensin. Jeg fikk ikke den til jula til å brenne like bra som biltema og felleskjøpet sin. Fikk periodevis litt gul flamme og litt blafring. Om det var rusk et eller annet sted eller noe med bensinen vet jeg naturligvis ikke. Men så det verken før julakanna og ikke etter. Nå bruker jeg stort sett bare biltema sin, billig og man får de i litersflasker.
  3. Jeg har både Svea brenneren og den litt større Coleman 533 tror jeg den heter. Har også noen slangebrennere. Selv bruker jeg stort sett bare colemanbrenneren. Rask i bruk, driftssikker og har også brukt den i fortelt uten nevneverdig problemer. 10 pump tenn på så er den klar om få sekunder. Skal sies, har ikke brukt den på mange minusgrader, men 4-5 minus har fungert strålende.
  4. Nå ser jeg at du har gått tilbake til DTsnøre, men det store spørsmålet er jo hvordan snøre det er snakk om. Er det en løs klump og en skyteline eller er det et WF snøre? Begge delene vil jo fungerer strålende til alt av fiske. En løs klump og skyteline er jo i bunn og grunn et WFsnøre bare i to deler Kan hende du hadde blitt mest lykkelig av både 1 og 2 Det er ingen uting å være dyktig fluekaster, det er heller ingen uting å fiske med DT
  5. Alle DTsnører skal oppføre seg likt igrunn, det kan skille litt i fronttaperingen kanskje, men det er såpass lite utvalg av DTsnører at det neppe er noe stort problem.
  6. Jeg hadde en Steiner Wildlife 8x24 som jeg egentlig var godt fornøyd med. Kjøpte den primært for å speide etter vak og insekter. Og den fungerte igrunn greit til det bruket. Men den var stusselig til annet bruk syns jeg. Dårlig ergonomi, både fordi den var liten og lett. Var også slitsom å glo lenge i den. Kjøpte meg en Zeiss conquest 8x42, vesentlig større, vesentlig tyngre vanvittig mye bedre. Jeg bærer den ekstra vekten med glede når jeg er på tur. Forholdsvis kort nærgrense (2 meter), som også kan være kjekt om man skal se på småkryp som er par meter unna deg i elva Nå føler jeg meg nesten naken om jeg går å fisker eller går i skogen uten den ekstra vekten rundt halsen. Ja den er dyr, men jeg tror jeg skal slite med å slite den ut eller ødlegge den.
  7. Per Sandvik holder til i de områdene, og han er knivslipper som farter rundt på messer. Søk opp han så får du garantert hjelp. Det er forholdsvis enkelt å slipe den opp selv, om du ikke finner hjelp i nærområdet.
  8. Man kan mene hva man vil om hva som er riktig og galt. Men å ikke følge råd og pålegg fra myndighetene blir rett og slett fordumt. Skal dette her fungere må vi alle trå til uansett hva VI mener er rett eller galt.
  9. Lærherder kan være løsningen Da blir læret hardt og vil holde fasongen
  10. Om man leser litt om livssyklusen til disse lusfluene (vi har flere arter i Norge) så blir man igrunn ganske fasinert av de Også er de jo ganske kule av utseende også Men jeg kan være enig i at de i enkelte områder er ganske slitsomme, finner jo gjerne hjortelusfluer på meg lenge etter at jeg har kommet hjem Nå har vel nesten hele Norge hatt frostnetter flere dager på rad så da er de vel ferdige for i år
  11. lars p er nok inne på noe, at fisken går over på nymfediett ved store klekkinger er ganske normalt. Nå har jeg lite erfaring med Rena, feier somregel bare forbi når jeg skal fiske. Men spesielt ved ignitaklekkinger andre steder kan det vake greit i starten av klekkingene, når det klekker mest intenst går fisken over på nymfer, og når klekkingene nærmer seg slutten kan de gå over på duns igjen.
  12. Jeg har aldri brukt ridgeline. Men passer på å ha ei stor nok og brei nok køye, henger den opp ganske slakt og da sover jeg ganske så godt Når jeg ligger i fjellet med noe mindre stabile trær, slår jeg den opp noe strammere, og køya vil bli riktig når trærne svikter litt. Det har for all del hendt flere enn en gang at jeg har måtte bardunere opp noen trær
  13. Hva man skal velge det er jo vanskelig å ha noe fasit på. Selv har jeg erfaring med ENO doble køye, Exped Combi og Amok 3.0 og Amok XL Det er fordeler og ulemper med begge systemene. Man kan ligge like komfortabelt i vanlig køyer som med Amok, selv er jeg 188 høy og sov godt i alle køyene jeg har/hatt. Ligger man høyt til fjells der bjørketrærne er ustabile er det helt klart en fordel med tradisjonelle køyer, amokkøyene krever mer stabile trær for å ligge godt. Ei tradisjonell køye tåler mer svikt i trærne. Og om man slår opp ei tradisjonell køye slik at man kan ligge diagonalt sover man fantastisk godt, jeg merker ingen verdens forskjell på sovekvaliteten
  14. Det er sviknotten som kan være utfordringen, den jo ganske liten (1mm eller noe sånt). Andre knottarter er jo forholdsvis store Selv har jeg hatt en invasjon av sviknott i ENO sitt myggnett, det viste seg at glidelåsen ikke var dratt helt igjen, og en liten glippe var alt som skulle til. Samme gjelder jo i endene om man ikke har vært helt nøye og fått det tett. Man kan vel også behandle myggnettet med permetrin, Sawyer Permetrin koster ikke mange kronene egentlig for 7-8 dl og varer lenge. Vil tro veldig mye av myggnettene man kjøper er behandlet med dette fra fabrikk. Har selv brukt dette på noe klær og syns det fungerer meget godt
  15. Plager naturligvis ikke meg at de ser brukt ut heller, men syns generelt ikke riper nødvendigvis er så pent Og velge et knivblad som ikke riper så lett syns jeg da er et bedre enn polerte Hender jeg bruker kniven for å jekke meg en øl også. pent blir ikke på knivbladet selvom det ikke gjør noe. Men med råsmidd overflate er syns det knapt Jeg bruker stort sett lær med rårand, det holder seg rimelig stabilt ved normalt bruk og ved vedlikehold av lærfett. Da blir den jo vannavvisende også, men klart legger jeg slira i vann blir den slaskete. Vil tro om du hadde brukt lærherder inni slira di så hadde den holdt fasongen uten at den hadde blitt slapp i fisken selv med gjentatte behandlinger. Da blir masurlæret omtrent så hardt som rårandslær. Det vil krympe litt
  16. Det er ikke noe problem overhode Har både sløyet fisk med den og bruker den til annen matlagning regelmessig. Det er ikke så dype furer i den at det er et problem. Jeg liker råsmidd overflate til brukskniver, av den enkle grunn at riper etc ikke syns overhode som det blir gjøre med et polert blad. Ergo holder bladet seg penere (om man liker råsmidd) fryktelig lenge Når jeg kommer hjem fra tur så tar jeg litt enkel vedlikehold av alle mine kniver, det blir fort litt lett overflaterust på de om man ikke er så nøye med å tørke av fuktighet etc, men litt WD-40 evnt autosol på en klut er den tilbake slik den skal være. Slira smører jeg inn med lærfett 1 gang i året, så vil den vare bortimot evig og tåle fukt og regn også Skaftet får seg litt olje også hvert år, da holder den seg finere. Min gamle turkniv er skaftet like fint den dag i dag, slira er slitt siden jeg tydeligvis har sittet på gnidd den mot rombeporfyr som er en ganske ru stein/fjell. Men det er bare narven som har blitt ripete
  17. Jeg har heller aldri funnet noe godt alternativ til Lightroom. Capture One ble jeg aldri venn med de dagene jeg testet det ut. Fleste kameraprodusenter har jo egne rawkonvertere, noen av de fungerer ganske greit, men liker ikke helt arbeidsflyten i de. Også må jeg ærlig innrømme at egentlig er mest avhengig av libarymodulen i lightroom. For meg er den verdt pengene alene
  18. Jeg bruker kinesisk treolje til alle knivene jeg lager. Trenger godt inn i treverket
  19. Da har jeg prøvd nye turkniven min i to uker på tur i naturen Knivbladet fungerer til alt jeg trenger en kniv til (smøre brødskive, spikke tannpirker, åpne pølsepakker, kutte kjøtt etc). Eneste den ikke var 100 % var finkutt av løk, agurk, men for all del, er ikke så nøye om det blir litt grove skiver
  20. Jeg har hatt et telt i flere år der man slår opp innerteltet først, og har aldri opplevd det som noe problem i praksis. Det er utrolig deilig på varme myggrike dager og bare slå opp innerteltet og sove under nærmest åpen himmel med skyer av mygg på utsiden av teltet
  21. https://www.instagram.com/fluefiskehermansen/ som navnet tilsier blir det mye fluefiske, men også fra turer nå og da. Også litt annen natur i form av diverse arter man finner i norsk natur (hovedvekt på reptiler muligens). Og litt knivmakerstoff i ny og ne da jeg også lager kniver når lysten er til stedet
  22. Som over middels ivrig isfisker, digger jeg den tiden rett før isen legger seg, altså overgangen fra høst til vinter. All spenningen, klargjøring av utstyr og følesen å gå ut på akkurat sterk nok stålis for å fiske. Men når sola begynner å varme seinvinteren, og man begynner å vandre rundt på leiting etter hoggorm, man begynner å planlegge sommerens fluefisketurer, binde litt fluer, se naturen våkne til liv er jaggu meg like fint
  23. Om du har ei tett ramme rundt hundegården på 30-40 cm så er det særdeles liten sannsynlighet at du får hoggorm i hundegården. Holder du hagen fri for kvist, kratt og høyt gress er sannsynligheten for orm i hagen også ganske liten. Naturligvis vil du kunne få orm som kryper forbi, men du vil ikke få orm som oppholder seg der over tid. Og har du ikke hoggorm i hagen regelmessig så er det bare å holde det lite egnet for hoggorm så får du ingen heller. Om man hoggorm i hagen regelmessig (fast solingsområdet feks) må man flytte den ganske langt for at den ikke skal komme tilbake. Hoggorm bruker stort sett de samme solingsplassene, overvintringsplassene og fødeplassene hvert år. Flytter man hoggorm langt unna der man fant de, er sannsynligheten for at ormen dauer rimelig stor. Da kan man fundere på om avlivning er mer hensiktsmessig, noe man har lov til etter § 17 i naturmangfoldloven dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom.. Det er vel ikke funnet noen merkbar effekt med alle kjærringråd som finnes mot hoggorm. Enkleste og beste er naturligvis å gjøre hagen lite attraktiv for hoggorm. Limfeller syns jeg høres ut som veldig dyreplageri, og igrunn usikker på lovligheten av dette til feks hoggorm.
  24. Jeg har ikke XL versjonen enda (den kommer snart), men jeg har Amok 3.0, har også hatt Exped Combi (ligger på samme måte som Amok) og hatt en tradisjonell køye. Den tradisjonelle jeg hadde var ENO sin tror jeg, gikk vel bare under navnet feltreir i Norge. Om man slo den opp riktig slik at man kunne ligge diagonalt så sov jeg iallfall like godt i den som med både Amok 3.0 og Exped combien. Sant skal sies, er det vel bare feiltreiret jeg har sovet 12 timer sammenhengende i, tror ikke jeg har klart med med Amoken enda. Men for all del jeg sover sabla godt i alle tre, men så sover jeg godt i telt også Det er fordeler og bakdeler med begge systemene, min erfaring er at amoken må man være litt mer nøye med oppsettet på, og den krever mer stabile trær enn ei tradisjonell køye. Med litt erfaring kunne jeg henge opp den tradisjonelle køya i ganske slaskete trær og enda sove godt, handla bare om å henge den opp såpass stramt at den ble slakk nok når man la seg i den. Amoken krever at køya henger rimelig rett, hvis ikke sklir du til en av sidene, og da sover man igrunn ikke veldig godt
  25. Jeg gikk fra Helsport Alta til MOUNTAIN HARDWEAR LAMINA Z, FLAME og er strålende fornøyd. Jeg bruker den gjerne på 7-800 meter i nord i østerdalen, og det hendte rett som det var at Altaposten var litt i kaldeste laget på de kaldeste dagene spesielt utover i august. Naturligvis kjekt at den både er forholdsvis rimelig, lett og tar liten plass
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.