Arcticpeak

Google Maps begynner å bli veldig bra, både for bil, men også for kollektivtrafikk. https://www.google.no/maps

Det er ikke noe galt med prinsippet, men fordi de fleste mobiltelefoner har en ladestrøm på 1A eller mindre, og har batterier fra 1 AH til 3 AH vil det ta fra 1 time til 5-6 timer å lade telefonen, å brenne gass, parafin eller bensin så lenge medfører ett ganske stort forbruk av brennstoff, og brennstoffet veier som kjent en god del. Forøvrig er det ikke særlig effektivt å bruke en brenner på 2-3 kW til å lage 5 W med lading. (Bare for å presisere, dette gjelder kjelene som er diskutert i denne tråden http://www.fjellforum.no/topic/35833-lad-din-iphone-med-termoelektrisk-kokekar som det er linket til ovenfor.) Akkurat når det gjelder den gjeldende ovnen som det er linket til i begynnelsen av tråden så kan den jo tenkes brukt til å varme opp lavvoen eller lignende, men man må altså fyre en stund for å få ladet mobilen. Men den er uansett ett bedre valg enn kjelene fordi man ikke trenger å drasse med seg masse drivstoff.

Tapen inneholder nok en gummiblanding, og gummiblandinger har en begrenset levetid, det spiller ingen rolle om telt har blitt brukt eller bare ligget stille, gummien eldes og går i oppløsning som et resultat av tiden uansett.

Den skulle duge helt fint. Til sammenligning syklet jeg i 1995 fra Bardufoss til Nordkapp med en DBS Kilimanjaro, den var blytung og hadde 26" hjul, så du er mye bedre stilt!! Kjøp deg litt tykkere dekk, men med liten rullemotstand og pump dekkene opp til det maksimale trykket (for lite rullemotstand) så er det tut og kjør. Å sykle med vogn er veldig lett, XXL har en vogn som koster rundt tusenlappen og den duger til det meste. Jeg vil også anbefale deg en styreveske, det er kjekt for å ha småting i som du vil ha lett tilgang på, f.eks. mobiltelefon. Med sykkelvesker sparer du en del vekt i forhold til å ha en sykkelvogn, men det er mer knot med pakking, og krever litt mer balanse.

Jeg er enig i at teltet fra Bergans ser ut til å være ett bra kjøp og jeg er helt sikker på at det vil passe utmerket for det tiltenkte bruket. Det er selvfølgelig ett og annet som kunne vært annerledes med teltet, men det er det samme hvilket telt du ender opp med, når du først får teltet og begynner å ta det i bruk er jeg sikker på at du kommer til å bli fornøyd.

Jeg har sett litt på slike løsninger, men den økte vekten, både på selve kjelen og ikke minst på alt det ekstra drivstoffet man må dra med seg gjør at jeg ikke mener dette er noe å satse på. F.eks. en Iphone 5 har ett batteri på 1440 mAH, med en ladestrøm på maksimalt 1 A vil det ta minimum ca. 1,5 timer å lade batteriet, en brenner som står og går i 1,5 time bruker mye drivstoff! Selv om man bare skal lade telefonen litt, vil det ta lang tid.

Kontakt Norrøna, det der får du sikkert reparert eller du får en ny bukse. Norrøna lever av at produktene deres har god kvalitet, derfor strekker de seg langt for å hjelpe deg i tilfeller som dette.

Egentlig har det alt med vår økte ressursbruk og el-biler å gjøre, for uten den økte bruken av våre ressurser hadde det ikke vært lønnsomt å starte opp nye rutil gruver, man har større og lettere tilgjengelige rutilressurser i Australia, Ukraina og Sør-Afrika. Rutil blir blant annet brukt i sveiseelektroder og i coating på vaskemaskiner, kjøleskap og elektriske deler og sist, men ikke minst i nye batterier til elektriske biler: http://tsla.co/tesla-battery-technology-will-titanium-dioxide-change-everything/ Vaskemaskiner og sveiseelektroder har vi hatt i årevis, men det er bruken av rutil i nye bilbatterier som øker behovet for rutil på verdensbasis og gjør det lønnsomt å åpne nye gruver.

Norrøna startet først med egne butikker flere år etter at de trakk seg fra XXL, ønsket om full styring på prisen og omdømmebygging var det som gjorde at de ikke ønsket å selge via XXL. Begrunnelsen var rett og slett at XXL solgte for billig.

Men saken er egentlig ikke unik, Norrøna nekter XXL å selge deres produkter. Begrunnelsen er den samme, de ønsker kontroll på distribusjonen.

Stygg sak!! La oss håpe at de kan donere posene til speiderbevelsen eller noen andre samfunnsnyttige organisasjoner for barn og unge!

Denne?https://www.felleskjopet.no/Sok/taubane-wire-mhaandtak-rkc-50263334

Værsågod og sett i gang med å spise. Her i Norge er det ikke slik at el-biler erstatter bensin eller dieselbiler, istedet er de ett supplement til bensin og diesel biler, nesten alle som har en el-bil har i tillegg en bil med forbrenningsmotor. Folk kjøper seg el-bil for å slippe å ta buss og tog, ikke fordi de skal erstatte bilen med forbrenningsmotor. Uansett tilverkningsmåte og type motor, flere biler = større global forurensning. På kort sikt løser el-biler kun lokal forurensning, men ikke global forurensning. På grunn av el-bilenens popularitet (hovedsaklig her i Norge!!) har tidligere nedlagte nikkel og kobolt gruver blitt gjennåpnet og nye gruver planlegges. (Nikkel og kobolt brukes i litium-ion batteriets katode.)I tillegg medfører produksjonen av selve batteriet store utslipp av svovel hexafluorid som er en 20 000 ganger kraftigere klimagass enn CO2. Foreløpig er ikke disse utslippene så store at det gir noen særlig effekt, men effekten vil bli dramatisk dersom man skal erstatte alle verdens biler med el-biler. Skal man være miljøvennlig bør man så langt det er mulig sykle eller gå, det har også en positiv bieffekt i at helsen blir bedre og det igjen medfører mindre utslipp fra produksjon av medisiner. El-sykler og el-mopeder er også gode løsninger (på grunn av vesentlig lavere energiforbruk er dette mye mer miljøvennlige alternativer enn el-bil). Har man ikke mulighet for å sykle eller gå, er det nest beste alternativ buss eller tog. Buss og tog i dag er ikke spesielt miljøvennlige, men ved å erstatte dagens forbrenningsmotorer i busser med elektriske motorer og drift fra el-nettet (trolleybusser), hydrogen eller batteri (i nevnte orden) kan man vinne mye. På togsiden har man svært mye å hente, her er det en sløsing med energi uten sidestykke, man har noen gammeldagse el-motorer som drar rundt på kompakte og tunge støpejernsklosser, her har togindustrien mye å lære av flyindustrien og el-bilindustrien ved å utvikle nye og lettere tog med energieffektive el-motorer. Og så står vi igjen med oss som enten ikke har mulighet til å bruke alternativene ovenfor eller foretrekker personbilens komfort, hva skal vi gjøre for å være mer miljøvennlige og belaste miljøet minst mulig? Det første vi skal gjøre er å la være å kjøpe ny bil fordi flere biler = mer utslipp, det er bedre å beholde den gamle bilen sin litt lengre og heller vedlikeholde den enn å kjøpe en ny bil, selv om den gamle bilen forurenser mer enn en ny bil, vil utslippene fra den gamle bilen likevel være langt lavere enn utslippene til produksjon av den nye bilen. Så kan vi legge om tidspunktene vi kjører til og fra jobben dersom vi har mulighet til det, alle biler med forbrenningsmotor har større utslipp ved køkjøring enn når man kan kjøre med normal hastighet fordi utslippene per tidsenhet er noenlunde konstante, og ved køkjøring tar det rett og slett lengre tid å komme seg til og fra. Skal man trekke det enda lengre og bli mer katolsk enn Paven, bør man i miljøvernets navn avstå fra å formere seg, for uansett hvordan man vrir og vrenger på det, den største trusselen mot miljøet er og blir det økende antallet mennesker på jorden.

Da må man komme opp med noen alternativer, dagens såkalte "miljøvern" dreier seg ikke om miljøvern bygget på sunne vitenskapelige prinsipper, hadde det gjort det hadde alle miljøvernere vært fullstendig imot bruk av el-biler. Noe mer skadelig for miljøet enn el-biler skal man lete lenge etter.

Jeg er enig med deg i dette, sokken er friksjonsonen mellom foten og skoen, dersom sokken sitter løst på foten er friksjonen på innsiden mot foten, og dersom sokken sitter godt rundt foten er friksjonen på yttersiden av sokken.Dersom sokken beveger seg i forhold til foten får man lettere gnagsår. Men dersom skoen er helt feil i forhold til foten vil man kunne få gnagsår uansett.

Det er ikke så stort problem å holde seg tørr på beina, man må impregnere skoene, og det må gjøres med noe som er beregnet for typen sko og som puster, for store sko har jeg to par sokker, ett tynt par innerst av bomull og ett tykere par utenfor med ull, dette skaper nok luft i skoen til at beina får puste og skoene får kvittet seg med fuktigheten. Tykke ullsokker absorberer også endel fuktighet og slipper det ut gjennom Goretex'en når aktiviten er lavere. Dampsperresokk har jeg aldri prøvd, og det er jeg relativt skeptisk til, jeg tror det blir for tett rundt foten og at jeg da vil begynne å svette. Inn mot kroppen holder jeg meg til ull og bomull, syntetiske stoffer liker jeg ikke å ha inntil kroppen.Enten det er sokker eller underklær begynner jeg å svette og det stinker så fælt av svette syntetiske klær, jeg har derfor ett lag bomull eller ull mellom kroppen og goretexskoene/klærne.

Disse webkameraene gir deg en pekepinn på snøforholdene i Etne/Saudafjellene: Svandalen: http://no.webcams.travel/webcam/fullscreen/1323094824-Været-Sauda-Skisenter-Svandal Litledalen, Etne: http://no.webcams.travel/webcam/fullscreen/1318939698-Været-Hjørnås-Etne-Røde-Kors-Hytta-Litledalen Som regel pleier det å være bart i store deler av området i begynnelsen av juni med unntakk av de høyest liggende områdene. Dersom du tar turen litt lengre vest på Haugalandet, altså innenfor Etne/Saudafjellene, vest for Sandeid/Ølen har du fjell med mye mindre snø, om enn ikke så ville og høye fjell er det mange fine turer man kan ha i dette området.

Jeg syns dette er en litt underlig diskusjon, det virker som om mange i denne tråden insisterer på at det bare skal være en sko som skal passe til alt bruk og at det selvsagt skal være den skoen de har valgt. Jeg synes det er viktig å bruke sko som er tilpasset bruken, og da er ikke løsningen en sko, men flere sko og så bytter man etter hvilket underlag man hovedsaklig regner med å møte på turen. For meg er det viktig å være tørr på beina, derfor er Gore-Tex ett selvsagt valg på skoene. Når man er våt på beina er faren for gnagsår og infeksjoner større. På turer på gode stier og veier, f.eks. Nordmarka og Hardangervidda foretrekker jeg enten lave sko eller relativt myke halvhøye sko. Til dette bruket har bruker skoene Merrel MOAB og Viking Hunter. http://www.merrell.com/US/en/moab-gore-tex®/16230M.html?dwvar_16230M_color=J87577#cgid=men-footwear-hiking&start=1 http://www.vikingfootwear.com/no/mens/active-outdoor/viking-hunter-gtx#6 På turer i skog og mark utenfor sti foretrekker jeg relativt myke halvhøye sko, da blir Merrel MOAB liggende igjen hjemme fordi det ikke går ann å gå i myr med så lave sko uten å bli våt, så da velger jeg Viking Hunter. På tinderangling og steinete underlag må jeg ha stivere sko, når man har sko med stive såle, må også høyden på skoen økes for å gi støtte til anklene, uten tilstrekkelig støtte i anklene gjør stive sko vondt værre. Til dette bruket bruker jeg det jeg definerer som halvstive sko. Slike sko fungerer også fint til brevandring med stegjern. Til dette bruket bruker jeg Nepal Trek EVO GTX. http://www.lasportiva.com/en/mountaineering/mountaineering-footwear-sport-activities/mountaineering/details/products/nepal-trek-evo-gore-tex/#.VUsfxLE4VaQ Dette er halvstiv versjon av den mer kjente Nepal EVO GTX. Til klatring, isklatring og bratte breer må man ha helstive såler, problemet med helstive såler er at de ikke egner seg særlig godt å gå langt med på flatt underlag. (Med klatring i denne sammenheng mener jeg klatring hvor man ikke kan bruke myke klatresko p.g.a. kulde, stein, is osv..) Til dette bruket bruker jeg Salomon Super Mountain 9 Guide. http://www.trailspace.com/gear/salomon/super-mountain-9-guide/ Til vading har jeg brukt noen billige badesko jeg kjøpte i Spania, de er ganske lette og snøres om foten, dette fungerer utmerket (når jeg gidder å ta de med....) De ligner litt på disse: http://våtdrakter.no/badesko.html Når jeg bruker disse slipper jeg å gå barføtt over elver, og jeg slipper å få fjellskoene våte, og selve elvekryssingen blir mye mer bahagelig. (Skal man kjøpe seg slike sko så vurder vekten på de først, det er enorme forskjeller i vekt på slike badesko!) Jeg driver ikke å løper i utide, derfor her jeg ikke terrengsko til det bruket. Uansett, det aller viktigste med sko er at DU har noen sko som passer DIN fot, føttene er forskjellige og en sko som passer meg passer ikke nødvendigvis deg. http://www.vikingfootwear.com/no/mens/active-outdoor/viking-hunter-gtx#6

Du kan ta toget til Bjorli, leie drosje, haike eller ta beina fatt til Tunga, derfra kan du gå innover Tafjordfjella, f.eks. ruta Tunga - Pyttbua - Puttegga - Pyttbua - Vakkerstøylen - Opp Litlhånådalen og gå den til den møtes med Litlelangdalen - Ned til Øvstestølen - Gå eller haike langs veien til toppen av Trollstigen og gå ned kløvstigen i Trollstigen, derfra haike, drosje eller gå til Åndalsnes og ta toget tilbake. Fra Trollstigen har du også mulighet for en tur opp på baksiden av Trollveggen.

Jeg tror ikke det skulle by på noen store problemer å sette opp Easy Camp Galaxy 400, men det er vanskelig å dømme ut fra bildene, som regel oppdager man ikke eventuelle vanskeligeheter før man står der og setter opp teltet, men det er ihvertfall ingenting med selve konstruksjonen som skulle tilsi at det skal være noe vanskelig å sette opp, det er ett relativt standard tunneltelt.

Det er forøvrig ett Helsport Gimle Family 4+ på Helport Outlet nå til en hyggelig pris: http://www.helsport.no/gimle-family-4-57

Jeg er skeptisk til slike billigtelt, naboene kjøpte et lignende billigtelt på XXL og han knakk to stenger og det revnet når han satte det opp, han byttet teltet og kjøpte Helsport Gimle 4+, senere kjøpte jeg også det teltet og det har fungert greit, jeg måtte riktignok sende det inn til reparasjon fordi en hempe løsnet, men etter å ha brukt det som ett campingtelt på høyfjellet sommer og høst i to sesonger er jeg fornøyd. Jeg har kjøpt til footprint og det ekstra innerteltet, slik at jeg nå har plass til 6 personer (eller egentlig 7, fordi 4 manns innerteltet fint har god plass til 5 voksne mennesker). Jeg er forøvrig ganske sikker på at det billigteltet holder vannet ute, det er mer ett spørsmål om hvor solid duken,sømmene og stengene er. Link til Helsport Gimle 4+: http://www.helsport.no/gimle-family-4-2 http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-gimle-family-4+2-telt/p/1073653_1_style

Det er dessverre mye faktafeil i det du skriver. Radiosignaler på 450 MHz er begrenset av radiohorisonten, som rundt regnet er så langt du ser, derfor kalles det line of sight. Dersom man står plassert på et flatt sted er distansen til radiohorisonten 4,124 multiplisert med kvadratroten til antennehøyden. For å oppnå en radiohorisont på 300 km må antennehøyden være 5300 m og terrenget rundt må være helt flatt, det sier seg selv at dette ikke fungerer i Norge, og heller ingen andre steder, for der hvor det er fjell på 5300 m høyde er ikke terrenget rundt flatt. I praksis er det derfor terrenget og plasseringen av senderne som bestemmer rekkevidden. 120 km på ICE er heller ikke den optimale rekkevidden, men den maksimale rekkevidden, det er betydelig forskjell på dette. Den maksimale rekkevidden på ICE på 120 km er dessuten en svært teoretisk verdi som fremkommer av tiden ICE har satt i sitt system for at apparatet skal svare, dersom nettverket ikke får svar innen en gitt tid mister apparatet dekning, tilsvarende for GSM er 35 km, og for UMTS (3G) er 6 km og for LTE (4G) er 100 km. Rekkevidden er altså ikke begrenset av frekvensen som er valgt men av terrenget, plasseringen av basestasjonene og av teknologien som er valgt. F.eks. vil man fint kunne motta ett UMTS signal sendt fra Gaustatoppen på Tryvann, men p.g.a. tiden det tar for signalet å gå fra Gaustatoppen til Tryvann vil ikke apparatet på Tryvann kunne svare basestasjonen på Gaustatoppen i tide. Men man har radiolinker som går på flere titalls GHz som fungerer mellom Gaustatoppen og Tryvann fordi de benytter andre teknologier. Å ringe kundesupport hos ICE og spørre om dekningen på Hardangervidda kan du jo prøve, men du får ett bedre svar ved å gå inn på ICE sitt eget dekningskart her: https://www.ice.no/private/coverage/

Dette er ikke riktig, det er ikke slik at en halvering av frekvensen tredobler rekkevidden, i utgangspunktet er rekkevidden den samme for alle frekvenser på VHF og UHF når vi holder oss til line of sight og ser bort fra fenomener som troposfærisk ducting, troposcatter, ionoscatter, diffraksjon og refleksjon og lignende, forskjellen i mellom frekvensene er at høye frekvenser har større dempning i atmosfæren enn lavere frekvenser, men dette kan man kompensere for ved at det på høye frekvenser er enklere å lage antenner med stor forsterkning samt at støynivået generelt blir lavere ved høye frekvenser, og at høye frekvenser lettere reflekteres enn lave frekvenser fordi høye frekvenser blir reflektert av mindre overflater, samtidig blir høye frekvenser lettere dempet i skog p.g.a. løv og trær, men i regnvær kan løvet på trærne fungere som reflektorer og øke rekkevidden på høye frekvenser, samtidig blir høye frekvenser lettere dempet av regnvær igjen. Med andre ord, det er ingen lineær sammenheng mellom rekkevidde og frekvens, plasseringen av senderne har mye mer å si for rekkevidden enn frekvensen. Årsaken til at NMT 450 hadde mye større rekkevidde var at senderne var plassert høyere og cellestørrelsen var mye større, i dag har man plassert senderne lavere med mindre cellestørrelse for å oppnå større kapasitet i nettet, årsaken til at man bruker høyere frekvenser er fordi der er plass til signaler med større båndbredde og da kan man øke dataoverføringshastigheten.