Lompa

Siden det må være slangebrenner skal jeg la være å anbefale Coleman 442, men nøye meg med å si at det fins svært gode, driftssikre og stillegående bensinbrennere uten slange.

Det kan være lurt å legge litt penger i snøret. Det er stor forskjell. Rimeligere snører har ofte større diameter og har gjerne mer minne. Jeg kjøpte nytt flytesnøre til ørretfiske i fjor, og ble overrasket over hvor tynt det hadde blitt siden sist jeg kjøpte. Det har mye å si for kastelengde og vindfølsomhet.

Dette er ingen konspirasjonsteori nei. Langtidseffektene av disse fluorforbindelsene (PFOA, PFAS) er det ingen som har riktig oversikt over. Friluftsbransjen er også en versting. Veldig mange (de fleste) vanntette membraner inneholder slike fluorforbindelser. Det er i produksjonen utslippene skjer, så vi bør sørge for å bruke opp jakkene våre og kjøpe fluorfritt neste gang.. Ikke mer Goretex på meg før de kommer med en fluorfri membran! Norge har forøvrig hatt forbud mot PFOA siden 2014, og jobber (alt for sakte) for å få bort også andre prefluorforbindelser (PFAS) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-vil-stanse-bruken-av-farlige-fluorstoffer/id2684035/

Kommer det nedbør på den tiden, så kan det fort bli som snø. Under rypejakta den 15. september i fjor fikk vi 20-30 cm snø i de områdene som ble liggende et par-tre dager..

https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

Det er forøvrig også mange vernesko som har samme såle. De får jo såpass mye juling at de oftest kasseres lenge før "utløpsdato", men jeg hadde et par stående på kontoret til plutselige turer ut i felt. Disse var blitt noen år, og en dag jeg måtte ta en liten tur løsnet sålen på den ene skoen helt plutselig. Da jeg sjekket den andre kunne jeg løsne den sålen med fingrene..

Man får kjøpt Pomoca feller på rull.

Birtedalen er kanskje det greieste utgangspunktet for Austheiane.

Dette handler om padling i sjø og innsjø i Nord-Norge, og da får du ikke så fryktelig mange dager på vannet hvis kriteriet er 22 grader.. Dette med tørrdrakt var til diskusjonen lenger opp i tråden.

Og hva er forskjellen på dette og en tørrdrakt? Jeg har begge, og begge får luft i seg. Det er ikke vanskelig å få ut. Faktisk lettere med vadere enn med tørrdrakt. Vest er obligatorisk, helt uavhengig av alt annet.

Enig i den vurderingen, men det går også an å se på vadere som stopper ved livet. Jeg har et par sånne også, og de pakker ikke noe større enn de tørrbuksene jeg en gang hadde. I båt bruker jeg da ikke de tunge vadeskoene, men crocs e.l.

Det er helt OK å padle med vadere, men man må passe på å bruke beltet. Da blir de ikke fylt med vann.

Jeg har alltid dunposen oppbevart liggende i det store nettingtrekket eller flatt for at ikke dunet skal klumpe seg. Det er kun på tur den er komprimert i posen. Jeg rister og banker den gjerne litt når jeg pakker den opp i teltet. Man kan vaske dunposer veldig forsiktig i maskin på ullprogram og uten sentrifugering. De bør tørkes sammen med et par tennisballer i tørketrommel. Dette kan virke positivt på dun som har klumpet seg.

Er enig med @Espen Ørud i hans metoder, og særlig dette med å trekke allyen. Min 15-foter veier bare 17 kg, og den tåler veldig godt å trekkes uten bagasje i. Hvis det er skogfritt landskap med lyng og gress blir gliden såpass god at det er den desidert mest effektive måten å frakte den på.

Det kan handle om bruddstyrke for selve snora, mot effektiv bruddstyrke når den er oppsatt som bardun. Det blir noen svakere punkter i knuter, strammere osv. Ville stolt på Hilleberg.

Jeg synes ikke det er vanskelig å stoppe svaien i Amok. Det er bare å gi litt motrotasjon med beina. Det er sikkert rett som skrives over at for mye stramming øker svingingen. Om man vil kan en jo ha med seg noen meter snor som man fester i et tre bak seg, og fester enden i køya hvor man får tak i den. Da kan man stoppe all bevegelse med å trekke seg bakover, og så slippe gradvis ned til man ligger stille. Har bare blitt svimmel ei gang i Amoken, men da kom jeg frem til at Jameson hadde en betydelig del av skylda..

Vibram er ikke bare en ting. Jeg har ulike Vibramsåler på forskjellige sko, og noen har mer grep enn andre. Det har ikke med slitasje å gjøre. De har også forskjell i både hardhet og mønster.

I elv er det nok spinnere som er min favoritt også.

Jo, det kan koste ekstra vekt, men det teltet du bruker i ditt eksempel veier nærmere 5 kg. Hvor mye vekt har du spart da? Vanlige telt for å kryse vidda har ikke det. Forskjellen på Hubba Hubba og Allak, som du nevnerlenger opp illustrerer hva jeg mener. Er det mengden mesh i innerteltet som gjør at det trekker mer i Hubba, eller er det er hvor høyt ytterduken står fra bakken? Senk Hubbaen og løft Allaken og se hva som skjer.. Mitt poeng var at man ikke skal fokusere kun på teltet, men at man kan komme vekt- og budsjettmessig best unna med å se på hele oppakningen samlet. Har man et telt på 3 kg og en sekk på 4, så kan man kanskje komme billigere unna å lette på sekken enn teltet. -Eller soveposen for den saks skyld.

Skal de brukes på skogsfugljakt ville jeg kanskje gått opp et hakk i bredde, slik at du kan ha dem litt kortere med samme bæreflate. Blir litt enklere i skogen. Fischer E109 for eksempel. Det går greit med både BC (med kraftig støvel) og 75mm.

Jovisst er det forskjell, men det er neppe mengden mesh som avgjør hvor kaldt man har det. Et innertelt isolerer ikke så mye mere, og er heller ikke vindtett. Det kommer vel mest an på hvordan luftingen er konstruert. Hvis ytterduken er løftet mye fra bakken så kan det bli luftig der inne.

Det er samlet vekt på sekken som teller, så ikke se deg blind på grammene til teltet. Mulig du kan kjøpe et telt som veier 500 g mer, og komme billigere ut av å spare den halvkiloen et annet sted..

Er enig i at det er mange variabler. Ikke minst hva slags stang man har og hvor høyt man fører den under kjøring. Da jeg begynte med multi syntes jeg at jeg opplevde at flere fisk slo seg av, så jeg begynte å bruke litt lang fortom. Jeg har ikke annet enn en følelse å støtte meg på..

For meg handler det om to ting: Gjøre snøret mindre synlig for fisken, og ha et par meter med litt mer fleksibel line for kjøring av fisk. Multiliner er helt "døde", og det er (etter min subjektive erfaring) større sjanse for at fisken rister seg av.

Naturvern er så mye forskjellig, så begrunnelsen trenger ikke være lik. Det er vel heller ikke gitt at Fyresdals modell er den beste.. Det viser seg jo i svært mange saker at ikke nødvendigvis kommunen er det beste nivået for å regulere dette.