PTG

+1 for drybag med ventil til det som må være tørt.

Mitt nåværende underlag - exped synmat 9 dl har funka i 7-8 år nå uten problem. Rykte gikk om produksjonsfeil en periode. Alle liggerundelag med luft vil være mer sårbare enn skumcelle underlag, men det er det verdt. For en med kranglete rygg er det en drøm å ligge på. Man reduserer mulige problem med å kun bruke det på fine overflater, ikke pumpe det til maks (gir heller ikke noe god liggekomfort) og unngå å slenge seg hardt nedpå. På vinteren er celleskum med som ekstra, både for isolasjon og sikring. Har over tid hatt mange varianter i familien, og det har vært problem med småhull (lett å lappe dersom man finner hullet), ventiler som ikke var tette (verre å fikse i felt) og delaminering. Ved moderat delaminering går det fortsatt å ligge på.

Jeg er mer syklist enn gående 80% av tida. Ingen tvil om økt slitasje fra syklister i enkelte terreng områder. Trenger ikke NINA for å se det. Når @Martin Gjellestad definerer stisykling som flyt på enkle fine stier, så har vi i vårt område mye røffere bruk, hvor en god del er endurance utøvere hvor det å dra seg igjennom alle slags terrengtyper er av stor interesse uavhengig av slitasje. For "marktrykk" har vi jo Heatmap som visualiserer Strava, en mye brukt app blant syklister http://labs.strava.com/heatmap/#7/9.08569/60.65434/blue/bike

Støttes! Naturvern slik det fremstår i dag vil være en vits dersom trenden med større og mer permanente inngrep fortsetter, men det betyr ikke at vi som "consumenter" går fri, da vi bli flere i Norge og vi bør alle ha ett forhold til hvordan vi innvirker på omgivelsene og agere etter det. Sporløs ferdsel. Som kiter bør jeg forholde meg til f.eks rein, om det så innebærer at noen områder vil være stengt (tema på Hardangervidda). Som klatrer, er det egentlig helt greit at jeg bolter denne linja (stor debatt i Romsdal i fjor og på mange felt, ofte etter at noen har boltet ukritisk) Som syklist, hvilke stier påvirker andre minst og mtp slitasje... (i mange bymarker er dette nå tema) osv

Lett å si det fra "toppen av næringskjeden" på vår lille klode . Hva med artsmangfold? Naturens egenverdi, og ikke bare noe som vi skal oppleve eller bruke. Skal vi være ekstra kyniske og filosofiske som du sier, så er vi også en ubetydelig art som har liten nytteverdi og som ingen vil betrakte som noen "kjempekrise" at blir borte. Hva om en annen art, med overlegen evne, så på oss som noe å bare oppleve og bruke. De aller fleste gifter og motgifter vi har, kommer fra ting i naturen som ikke ble betraktet med stor nytte verdi; sopp, mugg, bakterier, planter og giftkryp, så kanskje den lille snutebilla... Jeg har dessverre for liten tiltro til oss som art, drivet etter å utnytte og tjene på kort sikt er for stor. Så det at vi beskyttes mot oss selv gjennom passelig vern tror jeg er en veldig god tanke .

Jeg befinner meg som mange i begge leire, liker både sykling og turvandring. Men i hvilken grad det skal åpnes opp for sykling i nasjonalparker er jeg veldig usikker på, og en gradvis åpning kan være vanskelig å kontrollere. Ut ifra "føre var" prinsippet vil jeg akseptere at sykling ikke tillates, samtidig som mange stier og områder vil kunne passe bra. Når det gjelder slitasje så er dette svært nyansert. I Lillehammer området ser vi at stier hvor underlaget er forberedt, f.eks for Birkebeinerrittet, passerer 15 000 syklister/år uten at slitasjen er veldig synlig, mens det i områder med mye våte partier og myrer er blitt ganske store forandringer selv med få syklister passert. Den største forskjellen er at gående vil hoppe fra stein til stein eller skritte over noen busker for å holde seg på tørre områder, mens en syklist fint kan tråkke seg gjennom ganske våte områder og tunge myrer. I områder hvor gående ikke kan hoppe fra stein til stein blir det "vifteform" for å gå mest mulig tørt, så der blir slitasjen ganske lik. Dette vil på sikt skape noen forandringer, og lokalt foretar stikomiteen klopping etter behov for å bøte på dette, som både syklister og gående kan benytte. Dette er en form for tilrettelegging som kanskje er uønsket i nasjonalparker, men akseptabelt ellers, og bidrar til å holde konfliktnivå nede og redusere erosjon. Slitasje er ett moment, men vil for mange av våres nasjonalparker ikke være avgjørende. Mange typer terreng vil tåle sykling bra. Jeg mener at bruken av nasjonalparkene må løftes høyere og at det innbefatter all bruk og tilrettelegging. Rondane Nasjonalpark som ble opprettet for å bevare villrein utsettes i dag for ett betydelig press av antall besøkende og hyttenes plasseringer og randsonepress, hvor Rondvassbu sies å ha endret reinens trekkvaner. Det samme med Snøheim, hvor Turistforeningen utøvde ett betydelig press for utbygging. Antagelig er det veldig vanskelig å reversere en tilgang eller bruk, og sett i lys av det, vil jeg si at å tillate sykling muligens åpner opp for at enda flere type bruk presser seg på og vi står til slutt igjen med nasjonalparker som ikke lenger beskytter de verneinteresser de opprinnelig var etablert for.

Utrolig bra, nydelige bilder

Ikke helt overbevist , Voile 3-pin Telemark med vidje har dårlig fleks så man må bryte litt ekstra på skoene for å komme dypt i sving. Dessuten er innfestingen leddet så det blir mer ujevnt press på skia når man bøyer seg. For Voile 3-pin Hardwire er jeg enig, men den er mer kjøreorientert. Men enig så klart at det kommer an på smaken

Naturen gir uten tvil avkopling/velvære, men det som er litt artig med slike undersøkelser er at den som leter finner. Ikke lenge siden det ble funnet at trening gir høyere IQ. Jeg tror hjernen er svært mottakelig for impulser, uansett hva det er, så får vi søke hva som gir oss velvære og ikke trykker oss ned. Selv nyter jeg naturen aller best, gjerne med litt aktivitet, så blir det sikkert en fin miks av frigjorte endorfiner og inntrykk.

Nei, ville ikke byttet. Litt bedre fleks med 3-pin, men sliter også merkbart mer på skoen. Mange som får sprekk i sålen der. Jeg har 412 sjøl, må vel nærme seg 15-20 år nå, og liker enkel mulighet får å slakke opp når man går, samt at man kan slenge på tåladder eller feite gamasjer under kalde forhold og bedre styring nedover. Den gang jeg valgte 412 så hadde jeg vanlig Rottefella 3-pin uten kabel, og bytter nok ikke tilbake til 3-pin nei.

Dersom du ikke har sveivet over stein bør stålkantene holde ut levetiden på skia. Brudd på midten eller bak hæl tyder på tretthetsbrudd i kjernen og vil kunne skje dersom kvaliteten eller kjernen er svak/stiv. Jeg har opplevd det 3 ganger, en gang på Peltonen langrennsski brukt mye på skare. Kjernen bestod av skum så det var ett akseptabelt tretthetsbrudd. De to andre gangene på norske fjellski (nevner ikke produsent ) etter moderat bruk (trekjerne). Har da fått nye par etter reklamasjon (dette er noen år siden nå). Ellers kiter jeg en del med lette Dynafit ski (bindinger, sko og ski = 6,8 kg) som man skulle tro ville gi etter, men nå har jeg hatt dem i 6-7 år uten problem. Bare for å illustrere har jeg de siste 3 dagene rundt 30 mil på GPS, så de får mye juling med press, vibrasjoner og fleksing i terreng. Med fjellturer og kiting har de nok gjort 600-700 mil siste åra . Så reklamer og/eller bytt merke!

Opp til ukesturer vil parisbrett/eller pulk på 144 cm være fint ved edruelig pakking for norske fjell i full vinter. Går du mye i løssnø "dukker" parisbrettet litt mye. Går du mye kupert er ett drag å foretrekke. Skal du gå områder med lite snø og trekke på grus, er det fint med en billig pariser. Tenker du på ekspedisjon NPL, Grønland, Svalbard kan en dyrere ekspedisjonspulk være ett fornuftig valg. Skal du kite vil standard pulk eller modifiserte løsninger være en mulighet, f.eks to pariser ved siden av hverandre eller breiere spesialdesigna pulker. Taudrag er fint for å styre pulker litt i svinger og deilig å gå med, stivt drag låser bevegelsen litt. Min erfaring er at vanlige pulker duger lenge for vanlige vinterforhold. F.eks på Svalbard turer har vi brukt barnepulker (lavt budsjett) på ukestur, og det var uproblematisk. Har brukt pariser på ukesturer i norske fjell, f.eks siste tur Hjerkinn-Lillehammer. Har også en Fjellpulk 144 som pakker veldig fint, bra stroppesytem, mens en pariser krever litt mer modding, ved å bruke pakkposer, lage trekk eller bruke stor bag og stropper.

Hva med Meemmrubu

Og dette gjør du under -20 kalde, i dun pose over flere dager uten problem, som jeg svarte på? Min erfaring er at det er betydelig forskjell i forhold når temp går under 10-15 grader i lengre tid. Kroppen vil ikke klare å avgi nok varme til at det ikke kondenserer ute i posen og man ønsker å redusere fuktavgang til ett minimum. Ellers vil dette bygge seg opp. Dette vil bli ett seriøst problem når man er lenge på tur og soveposen er "siste" skanse for overlevelse. Snakker vi om to-tre netter eller moderate temperaturer så kan man gjøre hva som helst . Når det gjelder kondens inne på teltveggen så fungerer det ikke som du nevner å børste av dette når du pakker teltet. Rutine om det er ukesturer i norske fjell, Grønland på tvers eller polare strøk er at førstemann må ta jobben med å børste av alt og få mest mulig ut FØR man begynner med primuser, hvis ikke så vil det etterhvert bli væte på alt. For å redusere dette har f.eks Nemi Tenshi telt en bra løsning hvor en duk sperrer av hodedelen i teltet, slik at kondensproblemet blir redusert.

Herlig

Har gått hele turen ja. En knalltur. Turen går gjennom flere løypenett for de forskjellige områdene (Gjøvik, Toten, Hadeland, Nordmarka). Ville sjekke litt lokalt for å sikre at løypene er oppe. Spesielt linken mellom Toten-Hadeland og Brovoll-Svartbekken og at det er skiføre hele veien i påsken. For øvrig går starten enda litt nærmere Gjøvik, i Hunndalen og stoppen er ikke ved Grua men f.eks Sognsvann, via Nord-marka så får dere en 4-5 mil til. Jeg brukte to dager og brukte infoen her http://www.skiforeningen.no/marka/?tag=gjovik. som er mye mer detaljert. Dersom dere går inn i markadaabasen så ligger alle detaljer om løyper og status der.

Kanskje litt utenfor bruksområdet å vasse i vann med denne type binding :-), men press inn fett eller vaselin så bør det vel hjelpe.

Mitt valg: Fischer Transalp 184. Beste lette allround valg av disse to, når det gjelder varierte snøforhold, fart og vekt. 177 for kortere svinger i lav fart, men for en kar i din størrelse, vil 184 gi bedre flyt i løssnø og være litt mer stabil i fart. Trenden i markedet nå er at lett utstyr duger til det aller meste, og det virker fornuftig på meg. Er du topptur entusiast på Vestlandet med 50 toppturer eller mer i året, med kort anmarsj og digger renner, gjerne på vindblåst underlag og vil trykke på, da er sikkert tyngre utstyr for deg. Men har du 5-10 toppturer i året, kanskje med litt anmarsj (Jotunheimen..e.l.) til toppene og normal styrke i låra, vil du ha noe lettere, så du faktisk orker å ta i litt nedover igjen. Du blir ikke råest på flatbrød og ved skavlete forhold, men kommer deg pent nedover og kompenserer med teknikk, skifølelse og litt redusert fart, og under vanlige nysnø forhold flyter det mer enn bra nok. Jeg konverterte fra "tyngre" telemark til lett randonee og har aldri angret, og jeg kjører på Nordvestlandet og i øvrig fjellheimer, men har en grense på bratthet og "smalhet". Jeg digger litt mer åpne flater og store svinger gjerne med litt fart dersom underlaget er bra. Ved mye nysnø på Nordvestlandet har jeg enkelte dager først brøytet 1000 m opp i 50 cm nysnø, så tatt turen ned, for å tenke, "å i helv... dette var bra" også tatt turen opp og ned igjen. Det er det sjelden jeg ser noen med tyngre utstyr gidder :-). Dobbelt så mye moro på en dag. Skal du kjøre i alpinbakker, så kjøp heller en billig pakke med plank og bruk dem der.

Topp gjennomført binding og velprøvd system. Samme mekanismer og låsing som for vanlig race NNN, bare kraftigere. For manuell varianten er ikke is noe problem, men delene kan fryse fast dersom det har blitt kaldt og det lå vann inni. Men alltid klart å åpne den igjen. Litt fett i bindinga så blir det enda lettere. Skal du brøyte bør du vurdere Magnum varianten dersom du har brede ski, den gir noe mer stabilitet. Bindinga vil uansett ikke åpne seg ved brøyting da åpne klaffen er vend bakover.

Som nevnt over har siste modeller Iphone innebygd kuldebeskyttelse, som stenger av når de mest strømkrevende delene i telefonen slår seg på, f.eks skjerm. Dette er nok gjort for å beskytte batteriet mot mekanisk stress, som lettere oppstår når batteriet er under 20-30% av fulladet kapasitet og i kulde. Uten slik beskyttelse vil batteriet raskere tape sin ladningsevne. Små batteri gir jo lekker flat design, men har heller ikke mye å gå på. Løsning: Tvilling SIM og vanntett/støtsikker turmobil. Eventuelt rechargere + innpakking/varme.

Hedemarken Klatreklubb http://www.klatres.no/ . Er en liten gjeng som klatrer is der. De skal på tur i retning Valdres (Stavdalen) førstkommende helg.

Super tur, gikk der i fjor og brukte da hyttene. Som alle er trivelige. Jammerdalsbu er kanskje den som gir mest "høyfjellsfølelse", og derfra er det fint å følge "stolperuta" videre hvis det er godvær (ett par åpne saubuer underveis) er det også.

God bedring Tom. Er nok larver fra Pinjeprosejonsspinneren du har møtt, ubehagelige greier.

Grei tur, stort sett lettgått og oversiktlig terreng (relativt breie daler så utløpssoner ras kan unngås). 2 punkter som må vurderes ift skredfare/ stabilitet i snø. 1. Tunga opp mot Svartdalen, denne kan også være ganske avblåst og grei (vær obs på eventuell skavl på østsiden langs tunga). 2. Fra Svartdalen opp til Leirungsdal - god bredde, men siste del er nok 25+ grader. Har kun gått der på sein vinter, dels transformert snø og da er det størst sjanse for å gode og stabile forhold.

Under kalde forhold: Tørking i telt er jeg lite for da det tilfører fuktighet andre steder, dersom man ikke har med seg svært mye drivstoff da.. Tørking i sovepose fungerer ikke i over flere dager, da dampen vil bli til is inni soveposefyllet, alternativ kan man bruke dampsperre. Det er dessuten ubehagelig å sjøltørke over natta med vått undertøy. Anbefaler heller ikke å mikse tørt og vått tøy under kalde forhold. Man bør alltid ha ett fullstendig tørt sett og det bør være adskilt fra det våte og kun brukes i leir/rolig aktivitet Det beste trikset er å gå seg tørr før leir eller ha rolig aktivitet i leir så man sjøltørker . Siste 30 minutter frem til leir gås ekstremt rolig, full lufting og småfrysing. Gjerne åpne lissene/gamasjene i skoene også. Kun mindre tørk av sokker og votter bør gjøres i teltet. Dersom man ikke har klart å tørke tøyet, legges det bort, så starter man morgenen med det tørre, spiser, blir varm igjen, gjør ferdig mest mulig til avgang, eventuelt tine det isete/våte tøyet/skoa over primusen, så raskt bytte i teltet før det pakkes og man begynner å gå. Tiden bør være så kort som mulig til avmarsj.