Prebb

Downmat 9, som jeg uthevet i sitatet.

Har den selv og er veldig fornøyd.

Jeg har også gode erfaringer med kundeservice på Fjellsport. Bestilte et liggeunderlag som ikke viste seg å være på lager. De oppgraderte til en dyrere versjon uten merkostnad.

Så lenge du ikke skal varmebehandle rått kjøtt så vil nok den taktikken din fungere. Om du har gryte med lokk så legger du den i soveposen når du venter. Da holder temperaturen seg høy lenge og du får bløtt de dehydrerte ingrediensene. Jeg tviler på at risen vil fortsette å være hard så lenge den får ligge en stund. Dette fungerer jo utmerket med oppskrifter som "dynegrøt" eller dersom man bruker en "wonderbag", så jeg kan ikke helt se at det skal by på problemer ute på tur. Prøv og gi tilbakemeldinger på hvordan det fungerte!

Jeg synes ikke den er tung i forhold til hva en kan bruke den til. For meg er den alt fra vindsekk, til varmepose, til sitteunderlag til nødbivuakk. Og den veier bare rundt 650g. Andre vindsekker ligger rundt den samme vekten. De er riktignok større, men de har ikke like stort bruksområde.

Den naturlige måten for mennesket å gå på do er å sitte i full knebøy. Ofte kalt "the asian squat" på engelsk. De fleste barn har bevegelighet til dette allerede fra fødsel av, men jo mindre de sitter slik i oppveksten jo dårligere bevegelighet får dem. Det burde derfor ikke være noe problem å foreslå dette? Lag et hull, eller bruk et naturlig hull i naturen.

Jeg har en enlightened equipment quilt. Den har en fotboks som kan zippes opp, samt 4 sett med knapper slik at en kan kneppe den nesten sammen som en sovepose (bare uten hette). Disse knappene kan også brukes til de 2 medfølgende stroppene som man bruker til å feste quilten til liggeunderlaget. Jeg har opplevd at det kommer små kuldehull, men det er lett å fikse dette selv om man snur seg ofte. Jeg fester ofte quilten i øverste knappen og strammer til stroppen slik at den sitter fast over skuldrene som en kappe.

De samme reglene gjelder innenfor hele nedbørsfeltet til de ulike drikkevannene. Dette finner du mer informasjon om her: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/byfjellene/9278/article-26097 Si fra om du finner et fint sted!

"Rappel rings" på engelsk. Stikk innom en butikk som selger klatreutstyr. De har garantert noe som ikke ryker.

Bilturen dit er sannsynligvis det mest risikofylte du begir deg ut på om vi skal snakke statistikk...

Jeg har dessverre ikke inngående kjennskap til den nyeste demensforskningen, men akkurat det med aluminium leste jeg i går i forbindelse med Research til en annen post jeg kommenterte på i går. Det er funnet en korrelasjon mellom høye nivåer av aluminium og Alzheimers, men de er ikke sikre på kildene. Det er ikke sikkert at dette tas opp hovedsakelig gjennom magesekken eller om det skyldes annen miljøeksponering (som deodoranter). Jeg har i hvert fall selv gått bort i fra aluminiumgryter i sin helhet da disse kan slippe partikler i maten. Dette er dog en ganske lang avsporing fra hovedinnlegget så moderator må gjerne skille det ut i en annen tråd.

Om man vil slippe magetrøbbel kan man gå for magnesiumglycinat, eller for magnesium som tas opp i huden gjennom f.eks vannbad (Epsom salt).

Keith skriver selv på sine hjemmesider at produktet er 99,9% titan, som har et smeltepunkt på 1668 Celsius. Jeg vil tippe at det ikke blir så varmt i et vanlig bål. Så vidt jeg finner ut er normaltemperaturen rundt 700 Celsius. Du kan eventuelt sende dem en mail med spørsmål om den egner seg til bål. Merk også at det er mulig det finnes billigere titankjeler, eller til og med den samme kjelen billigere, andre steder. Sjekk gjerne ut ebay eller aliexpress.

Har sett litt på den anorakken. Det som trekker ned er nettopp at det er en anorakk og ingen glidelås foran. Den hadde så vidt jeg klarte å se i butikken heller ingen luftig under armene. Hva er din erfaring med dette?

Veldig godt spørsmål egentlig. Jeg bruker ikke aluminium fordi jeg er litt paranoid. Selv om aluminiumsgrytene er anodisert. Jeg har valgt å bruke litt penger å kjøpe titangryter på http://www.dx.com/s/keith?categoryId=1635 Det er dyrere, men lettere enn stål og titan skal ikke lekke slik som vanlig aluminium kan gjøre. Merk at anodisert aluminium skal være langt mer varmebestandig enn vanlig aluminium så det skal være mulig å bruke dette på bål.

Melkesyrehypotesen er dessverre tilbakevist. En er ikke 100% sikker på hvorfor gangsperr/stølhet (delayed onset muscle soreness) opptrer, men man er ganske sikker på at det har noe med små rifter i musklene som oppstår av enkelte typer muskelarbeid (statisk og eksentrisk) sammen med den samme betennelsesreaksjon som oppstår ved andre (større) skader. Det som er sikkert er at det ikke nødvendigvis har en sammenheng med om treningen har effekt, eller muskelvekst. Laktat skilles ut som en måte å skaffe energi på når det ikke er nok oksygen i muskelen. Ømme muskler som varer mer enn 2-3 dager er sannsynligvis ikke stølhet. Det kan likevel godt være at tilvenning løser problemet, men det skader jo ikke å prøve andre sekker med vekt i, og sammenligne følelsen. Forøvrig er det ikke lurt å gå fra 0 til 100 uten opptrening. Det kan fort by på problemer å legge ut på en ukestur med tung sekk uten at en har gått mindre turer med sekk før.

Du kan tette sømmene med middel for å tette sømmer. Det finnes slike flasker med en slags svamp på enden som man bruker. Produsenten av klærne har ofte en anbefaling på akkurat hvilket stoff en skal bruke og hvorvidt det skal inneholde silikon osv. Personlig har jeg alltid med tørt undertøy: ulltrøye, ullstilongs og tørre sokker. Dette skifter jeg til når jeg skal inn i teltet for kvelden. Selv om jeg ikke er våt av regn så svetter jeg alltid når jeg går og jeg sover langt bedre med tørre klær. Dessuten sparer det på soveposen å sove med klær fremfor å rense den hver gang man har brukt den en uke. Tilsammen veier dette kanskje 400g og jeg synes ikke det er verdt å spare den vekten.

Følger med i den tråden. Innholdet i sekken veier ikke mye. Totalt er basisvekten under 8kg. Komfort og mat trekker den opp til nærmere 15 når jeg skal gå på et par dagers tur. Det var primært hvordan folk putter tingene i sekken jeg lurte på. Sekken fremstår ikke for meg som like genial som selgeren hevdet.

Teltet går i sekken fra nå av. Har alt i vanntette pakkposer, alltid. Teltet har pleid å være festet der som liggeunderlaget er på bildet, og liggeunderlaget på siden. De remmene på bunnen er dog ikke så bra å feste noe med. De er ikke frie remmer men en rem på enden av et smalt stykke stoff som jeg mistenker er der for å beskytte bunnen av sekken. Når sekken er fylt blir avstanden mellom de to remmene i overkant nære og det danner seg et slags buet hulrom i stoffstykket mellom remmene. Med teltet i sekken fremover blir nok liggeunderlaget festet som på bildet. Da klarer nok sekken å stå på høykant under rast også. Takk for innspill!

Kjøpte en Arc'teryx Altra 85L i fjor grunnet bæresystemet og passformen. Vurderte også Norrøna para ranger, men egenvekten til sekken ble funnet for stor i forhold. Dessuten trenger jeg ikke det ekstra pakkvolumet. Trodde jeg. Jeg sliter likevel med å finne en fornuftig måte å pakke denne sekken på. Derfor lurte jeg litt på om det var andre som hadde samme sekk, og hvordan dere pakker den? Jeg har stort sett alltid med meg skumunderlag av typen bamse. Dette er såpass stort i volum at det må på utsiden av sekken. Remmene på bunnen er dog ikke optimale for festing av liggeunderlaget. I tillegg er jeg usikker på om jeg skal ha teltet i, eller utenpå sekken. Putter jeg det i sekken må jo det være tørt hver gang jeg putter det i. Og det er nødvendigvis ikke gitt her på vestlandet. Teltet er dessuten for tungt (Hilleberg Anjan 2GT) til å bli festet på siden av sekken, da blir den veldig sidetung. Jeg har ikke funnet helt ut om det lønner seg å ha kokekar og primus i ytterlommen bak eller i topplokket. Det er jo forsåvidt et greit sted å ha litt ekstra klær, eller en fjellduk også. Sidelommene er akkurat for små til å ha vannflasken. Kan jo eventuelt bruke en litt mindre flaske. Her passer også lett tilgjengelig mat som lunsj og snacks.

Det pussige er at jeg stort sett alltid har brukt trær, greiner og steiner som anker til teltet, men jeg bærer likevel med meg pluggene. Det er jo ofte man er på steder hvor man ikke finner tilstrekkelig med festepunkter, og det er mye tyngre å bære med seg ørten ekstra taulengder enn nok teltplugger.

Det er på grensen til stråmannsargumentasjon dette her. Andre kulturer og samfunn som har andre holdninger enn dine (våre) er nødvendigvis ikke mindre intelligente, og såvidt jeg vet så er det ikke gjengs å brenne levende hunder for mat. Det er jo klart for de fleste at det man ikke vet er det vanskelig å ta hensyn til og hvorvidt ulike dyr og mennesker føler smerte og ubehag har jo endret seg radikalt ettersom vi har lært mer om det. Slik dyrehold som i dag sees på som barbarisk var nok ikke sett på som det i "gamle dager", selv om industrialiseringen sikkert har (midlertidig) redusert vår evne til å vise empati mot dyr. Jeg vet ikke helt om du kan bruke teori om kognitiv dissonans for å forklare hvorfor noen kjøper pels. Dissonans er en følelse av ubehag inne i deg når det oppleves en konflikt mellom to kognisjoner. I ditt eksempel mellom holdninger og atferd. Siden det er vanskelig å endre allerede utført atferd vil holdningene endres til å vært i samsvar med atferden. Det er ikke slik at man "innerst inne" vet at det er galt. Om man vet det er galt og man likevel handler galt vil jo man i teorien fortsatt oppleve dissonansen. Det velkjente forsøket til Leon Festinger omhandlet noe så trivielt som at forsøkspersoner ble satt til å gjøre en uhyre kjedelig oppgave. Når den var ferdig fikk de beskjed om å sende inn neste mann. Så fikk de enten $1 eller $20 for å fortelle til neste deltager at oppgaven var veldig interessant. De som fikk $20 kunne løse sin dissonans mellom å si at oppgaven var interessant når den faktisk var kjedelig fordi de fikk penger for det. Forsøket ble gjort på 50-tallet og summen var stor da. Når de ble spurt i ettertid svarte de at de husket oppgaven som kjedelig. De som bare fikk $1 svarte i ettertid at de husket om oppgaven som interessant de husket oppgaven som interessant. $1 var altså ikke nok incentiv til å beholde holdningene. De opplevde en kognitiv dissonans mellom det å oppleve oppgaven som kjedelig og si at den er interessant. Den eneste måten de kunne løse dissonansen var å endre enten holdningene eller atferden. Og atferden var allerede utført. Holdningene du utviser her er jo en ideologisk holdning og det er jo et ideologisk og filosofisk spørsmål hvorvidt det spiller noen rolle om man behandler dårlig noen man likevel skal drepe. Jeg er selv for godt dyrehold og i mot moderne pelsproduksjon. Jeg er derimot ikke i mot dyrehold generelt og jeg tror man må tenke seg godt om før man ønsker å forby animalske produkter. Plantejordbruk er ikke akkurat miljøvennlig det heller med alle de sprøytemidlene som brukes, regnskogen som hogges og beiteområder som brakklegges på grunn av monokulturer og (gen)manipulerte planter med patenter. Opplysning og kunnskap er alltid viktig for å bedre levestandarden, men å ilegge andre attributter som mindre utviklet er ganske drygt. Du må kunne akseptere kulturelle forskjeller i ulike land. Ellers blir jo du ikke noe bedre enn IS. Medisinsk sett er vi omnivorer. Man er ikke mest det ene, eller mest det andre, man er begge deler. Det finnes kulturer som lever tilnærmet utelukkende på plantekost, men de er svært få i antallet sammenlignet med dem som lever enten utelukkene på animalske produkter (eksempler her er eskimoer som lever tradisjonelt og masaier), eller som lever av begge deler. Mennesket er svært tilpasningsdyktig og det er derfor vi er i stand til å befolke stort sett hele kloden. At våre tarmer skiller seg fra kattedyr skulle bare mangle da vår felles stamfar er rimelig tidlig i vår evolusjonære historie. Selv om iskemisk hjertesykdom og slag er ledende dødsårsaker hos vestlige mennesker som spiser både kjøtt og planter er det svært spekulativt å hevde en kausal forbindelse mellom dette da man kan bruke samme argument å si at det er plantene som er den kausale forbindelsen. Faktisk viser veldig mange studier at mettet fett fra meieriprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom, og at høyt inntak av enkle karbohydrater som sukker og mel kombinert med passiv livsførsel har en høyere korrelasjon med markørene som predikerer hjerte- og karsykdom. At vi har enzymer som spalter karbohydrater i spyttet skulle bare mangle da karbohydrater er en viktig energikilde for oss. Det er derfor ikke bare planteetere som har slike enzymer. Også omnivorer. Hele argumentasjonen din bygger på hvordan vi er forskjellige fra kjøttetere. Hva med å sammenligne med planteetere? Fordøyelsessystemet vårt har bare en mage, og vi fordøyer maten bare en gang. Drøvtyggere derimot fordøyer maten 4 ganger og har langt flere enzymer for å bryte ned komplekse karbohydrater og fibre. De aller fleste fibrene passerer gjennom tarmen vår uten å bli fordøyd av oss. Noen blir derimot fordøyd av symbiotiske bakterier. Når det gjelder urmennesket så er det forskjell på hvilken tidligere art du ser på. Mennesker har også gått gjennom en evolusjonær prosess. Det er ingen tvil om det! Sannsynligvis spiste vi plankton før også selv om det ikke er et argument for om vi er plante- eller kjøttetere. Det som er sikkert med vår evolusjon er at da vi begynte å varmebehandle maten (både kjøtt og planter) så økte opptaket av næringstoffer som har bidratt til at vi har utviklet så kapable hjerner som vi har i dag. Uten energitettheten og næringsinnholdet i kjøtt hadde vi aldri nådd så langt opp som vi er nå. Det er antatt at menneskets første jaktmetode er noe som kalles utmattelsesjakt. Siden vi ikke hadde våpen eller hurtighet til å fange gaseller på steppene eller forsvare oss må rovdyr hadde vi en annen fordel. Vi var tobeinte og var i stand til å forflytte oss over svært lange distanser uten å bli utmattet. Firbeinte dyr er avhengig av å puste i takt med beinas bevegelse frem og tilbake og det setter en begrensing på hvor langt de kan løpe før de må hvile. Menneskets evne til å følge spor gjorde at vi bare fulgte etter dyrene helt til de var så utmattet at det bare var å kakke dem i hodet med en stein eller tilsvarende.

Hvorfor må du betale egenandel egentlig? Dette skal jo ikke gå på din forsikring, men naboen sin forsikring? Har dere tilfeldigvis samme forsikringsselskap, slik at de vil begrense sitt eget tap? Det er mulig å få hjelp av forbrukerrådet for å klage på forsikringsavgjørelser. http://www.forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/forsikring/

Vekker denne til live igjen. Jeg også leter etter en bra turbukse. Jeg står litt mellom Norrøna Svalbard Heavy duty og Fjellräven KEB. Det som er fint med Norrøna-buksen er at den kan strammes i livet uten å bruke belte og den har støtte for bukseseler. Sistnevnte sjekket jeg ikke om var mulig på fjellräven sin, men denne har til gjengjeld et hulrom på knærne jeg kan legge skumputer i som er greit når jeg sitter mye på knærne. Er det mange her som går med belte på buksen når en har på storsekk med hoftebelte?

Bruker den samme. Ikke hatt noe problemer med den.