Luesveis

Fire netter i telt et stykke innover fra Maridalen. Varierende vær, snøflekker her og der, fortsatt snøsmelting. Så en orrhane 25 meter fra teltet for noen dager siden, den har et veldig karakteristisk utseende, så lett å kjenne igjen. Lurer på om jeg så orrhøne et par ganger også, de er litt mer unnseelige og ikke så lette å identifisere. Den store fugleopplevelsen kom i går kveld, la først merke til karakteristiske skrik, deretter synet av to svære fugler rundt hundre meter unna, det måtte være traner. Alle disse naturopplevelsene bare noen få timer på sykkel og til fots fra tjukkeste Oslo.

Jeg har både MSR groundhogs og Hilleberg Y-plugger, og så langt jeg kan se er de helt like, med unntak av at snora på MSR-pluggene har refleks. (Farge og logo er forskjellige, men det spiller ingen rolle.)

Takk, nyttig! Ser at norgeskart.no har flybilder, var ikke klar over det. Jeg pleier bruke https://norgeibilder.no hvor det er flere flybilder, og satellittbilder, altså litt mer å velge mellom.

Det kommer an på kuppelkonstruksjonen. På f.eks. Hilleberg Soulo er det ikke hele stangkanaler: der setter man stengene i korte stangkanaler nede på teltet, så klipser man resten av teltduken til stengene. Mens på kuppeltelt med hele stangkanaler kan det bli litt knot når stengene skal inn i de siste stangkoppene. Når det er sagt, så tror jeg trådstarteren blir godt fornøyd med Unna. Det er bare i ekstreme forhold at Soulo har en klar fordel framfor Unna.

Vet ikke hvilken vei dere kom, eller hvor på Gaupekollen dere overnattet, men jeg pleier fylle vann fra bekken fra Sjuputtmyra, som krysser stien et par hundre meter fra utsiktspunktet på Gaupekollen. Definitivt smak og lukt av myr, det hender jeg drikker det bart, men som oftest bruker jeg det til matlaging og te. Jeg overnattet i Gaupekollen-området helga for en og en halv uke, og det var fortsatt nok snø til smelting, men hentet heller vann fra denne bekken. Hvis man kommer sørfra til Gaupekollen, så er det en bekk litt lengre nede med friskere vann, men der er man mer eller mindre avhengig av at det er snøsmelting eller har vært mye nedbør.

Om det er så lite/mye luft i underlaget at hoften akkurat ikke når bakken når du ligger på siden, det er det beste etter min erfaring.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

I stille vær kan mygg og andre insekter være en plage, også over tregrensa. Det går an å ha med myggnetting, kanskje bare som dekker hodet. Men alt i alt tror jeg telt er det mest komfortable å bo i, og kjappest og enklest å sette opp i utfordrende vær.

For å spare vekt under sykling til/fra markatur i fjor sommer, var jeg ute etter et lettere alternativ enn det største og luftigste teltet mitt, Hilleberg Allak 2 på 3.4 kg. Oppdaget at Hilleberg Niak har samme stanglengde som Allak 2, og siden Niak er nesten like stort som Allak 2, så kjøpte jeg et netting-innertelt til Niak, selv om jeg ikke har Niak-telt. Hadde jeg kjøpt Allak 2-nettingtelt hadde løsningen blitt ca. 450g tyngre, og dyrere. Tilsammen for Niak-innertelt, to teltstenger, Hilleberg tarp 10, og plugger til innertelt og tarp, ble det på rett over to kg. Eventuelle staver til å sette opp tarpen kommer i tillegg. Ikke en lettvektsløsning, men jeg kunne gjenbruke utstyr jeg hadde fra før. Nettingtelt i kombinasjon med tarp er herlig luftig og naturnært. Ypperlig i sommerskogen. I dårlig vær eller på fjellet foretrekker jeg vanlig telt, som gir bedre beskyttelse, og er kjappere og enklere å sette opp.

Takk for flotte bilder! Fjoråret var krevende. Utenom en god del turer innover fra Maridalen i Oslo, fikk jeg til to teltturer fra Finse. Mye snø i fjellet i fjor: Kom over en herlig teltplass:

Det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden... Men fortiden finnes det masse data for. Jeg pleier bruke snødybdekartene på senorge.no når jeg planlegger høyfjellsturer om sommeren, for å få et visst inntrykk av hvordan snødybden ligger an sammenlignet med tidligere år. http://www.senorge.no/index.html?p=senorgeny&st=snow

Jeg har både Soulo og Akto, og er 185 høy. I Soulo tar jeg såvidt borti innterteltet når jeg ligger rett ut, og det er akkurat sittehøyde. For meg er Soulo passe stort. Akto har i utgangspunktet samme liggelengde som Soulo (220 cm), men liggelengden er i praksis bedre pga. de helt rette endeveggene, så jeg vil tro du kan strekke deg helt ut i Akto. Men takhøyden blir for liten, dessuten er døråpningen litt lav, og jeg synes Akto er lett klaustrofobisk. Du burde se på Unna, som har 10 cm lengre liggelengde enn Soulo, og 5 cm større takhøyde.

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.

Tur og tøys . Med Aleksander Gamme og Lars Ebbesen. Til tider hysterisk morsomt. Og med nerdeadvarsler.

Flott av ham å stille opp til intervju og fortelle om det som skjedde, det er det ikke alle som ville gjort. Forhåpentlig kan andre lære av feilene hans.

Tok meg en tur rundt Helgeren i helgen. Syklet hjemmefra utpå ettermiddagen fredag, inn i Maridalen, parkerte. Trasket i vei, forbi Øyungen (en del telt, men færre enn jeg hadde forventet), forbi Liggeren, over Gørjehøgda, så utenom sti til første leirplass, litt sør for Helgeren. Lørdag over Fuglemyrhøgda (bilde 1), rundt nordenden av Helgeren, et lite stykke på sti, så utenom sti i retning Barlindtjernet. Ved bekken fra Barlindtjernet støkket jeg det jeg tror må ha vært en orrfugl: stor fugl med rød topp/kam. Kjapp regnskur i det jeg kom fram til Barlindtjernet, fikk raskt opp teltet. Barlindtjernet er et av de mange småvannene i marka med gjørmebunn, men det var da fint der (bilde 2). Sen avgang i dag. Bratt og litt klyving opp til Barlindhøgda, regnskur i det fjerne (bilde 3). Ned fra Barlindhøgda var det dels bratt, ulendt og gammelt hogstfelt, så det tok noe tid å komme ned til stien. Passerte Helgerendammen med gammelt fløteanlegg (bilde 4), fulgte sti til Liggeren, Kalven og Øyungen. Passerte Øyungen i 19-tiden, der var det vindstille, nesten ikke folk, og markert lukt av høst, herlig. Så var det transportetappen ned til sykkelen, og sykle ut Maridalen og hjem. Passe god og sliten da jeg kom hjem, og ikke minst: sulten!

Størrelsen må du finne ut av selv... Er kjempefornøyd med mitt Allak 2, bruker det som solotelt på turer som basecamp-telt og/eller i drittvær hvor det ikke blir klaustrofobisk å ligge værfast en del dager. Det jeg kanskje liker best med Allak er de varierte luftemulighetene: lite eller mye åpning i lukene over dørene, lufte gjennom myggnettingen, med åpning i innerteltdørene, mye/lite lufting på en side, .... En annen fordel er at de tolv bardunene kan festes enkeltvis, kjekt om det er dårlig feste i bakken. Det er mer enn nok plass i forteltene til å lage mat, med mindre du har tenkt å være sleivete med bensinbrenner, steke så fettspruten står, eller lignende. Eneste irritasjonsmoment jeg kommer på er at om dørene er helt åpne, kan det regne inn på innerteltet. Pluss at vannrennene over dørene ikke leder bort vann spesielt godt. Med Staika har du alltid en dør i le, uansett vindretning. Allak har ikke den egenskapen.

Jeg er veldig fornøyd med min Osprey Xenith 75 (størrelse large, derfor 79 liter), har plass nok for telttur på over en uke på sommerstid i høyfjellet, med solotelt og plass til noe luksus.

Jeg synes 50g gass per person per døgn høres mye ut, i tillegg til bål/ved. Selv mener jeg at jeg ligger ganske høyt i gassforbruk, og bruker bare gass til matlaging. Tidligere i sommer var jeg ti døgn i fjellet, og brukte ikke opp en boks på 450g, den holdt til omtrent et døgn til med samme forbruk, altså 450g på totalt 11 døgn. Det jeg bruker gass til er å koke opp en liter vann til frokost, til å koke opp til sammen kanskje noe over en liter vann til posemat og te senere på dagen. Der det går mye gass er å steke pannebrød hver dag, det er kanskje 20 minutter på ganske høy effekt, men jeg har ikke regnet på hvor mye det går med til akkurat dette. Bruker toppmontert brenner uten skjerming, stort sett i forteltet.

Her er en villmarkens datter jeg har sansen for. Det er en stund siden hun la ut videoer, håper hun ikke har gitt seg. Maltur - ren turglede

Teltlykt. Det er triveligere i teltet med teltlykt enn med hodelykt, spesielt om man er flere.

Hei! "Øy i forhenværende Sogn og Fjordane" høres værutsatt ut, så jeg ville valgt et helårstelt, med ytterduk som går ned til bakken, og innertelt som kan lukkes helt (altså ikke nettingpaneler som ikke kan dekkes til). Hvorfor er lett vekt viktig, hvis du skal bo fast(?) på en øy? (Og hva mener du egentlig med "lett" ) Mitt råtips er et tomanns kuppeltelt (kuppeltelt er mer vindstabilt enn tunneltelt). Enten Hilleberg Allak 2 (lett, ikke superlett), eller Fjällräven Abisko Dome 2 (lett), det finnes sikkert flere i samme gate. Jeg har et Allak 2 selv, og er kjempefornøyd med det, det er såpass romslig at det ikke blir klaustrofobisk å ligge værfast i noen dager.

Slik så Blåisen ut fredag ettermiddag 31/7:

Nei, jeg gikk ikke rundt Hardangerjøkulen. Plan A var å komme meg til nordvestsiden av jøkulen, kanskje telte på Luranuten med utsikt mot Rembesdalsskåkje, deretter nordover og ned på 12-1300 moh før kulingen og regnet som var varslet noen dager etter start, for noen dager med basecamp og lesing. Plan A avhang at det gikk an å passere Ustekveikja. På forhånd hadde jeg sett at sommerbrua skulle reparareres samme uke, men den informasjonen var en uke eller to gammel. Da jeg kom fram til Ustekveikja på kvelden 22/7, var sommerbroa ikke montert, og jeg fant denne snøbroa som jeg syntes var for utrygg (relativt smal og tynn, sprekker langs elvesidene, mye vann i elva): Så da bestemte jeg at ble det plan B: en runde inn i Hallingskarvet nasjonalpark. Første kvelden satte jeg opp teltet noen hundre meter oppover Ustekveikja. Dagen etter så jeg at det kanskje var en brukbar snøbro litt lenger oppe (oppe til høyre for teltet). Med plan A skulle jeg passere Ustekveikja en uke senere, og det var ikke sikkert at snøbroene holdt så lenge, eller at sommerbroa hadde blitt satt opp, og beslutningen om plan B var jo tatt. Så det ble lite gåing på sti. Fra Finse til Ustekveikja var det lengre partier med snø på Rallarveien. I går gikk jeg noen få kilometer på sti til Finse, fra Hansbudalen, det aller meste på bar sti, og noen få partier med snø, helt kurant.