Luesveis

Ja, siste bilde er fra Liggeren. Var ikke ved Tømtetjern, leiren var et stykke nord for Liggeren. Vannet på det andre bildet er en navnløs putt øst for Fuglemyrhøgda.

Utenatt fra i går til i dag, et stykke nord for Maridalen i Oslo.

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Tom Primus 225g gassboks veier 150g, tom 450g gassboks veier 210g. Så du sparer 90g med 1x450g versus 2x225g Det er en tidligere tråd her med noen mer konkrete tips. Vet ikke om det er en reell fare i praksis, men med toppmontert brenner bør man kanskje tenke på at vindskjermingen ikke blir så tett at gassboksen varmes opp mye. (Selv bruker jeg ikke vindskjerm til Pocket Rocket-en min, siden jeg bruker den nesten bare i teltåpningen eller i forteltet)

Takk for flott turapport, og ikke minst fine bilder fra herlig natur! Virker som turen ga mersmak?

Over foten og rundt anklene er det syntetisk skinn, ikke veldig tykt, men tykt nok for min del til truger (Fimbulvetr-truger, som har litt spesielle bindinger.) Salomon Toundra er gode og varme, kanskje for varme om det bare er noen få minus og jeg er i aktivitet. Men varmen kommer innenfra, fra kroppen. Det er stort sett på telttur jeg er, og i perioden mens leiren rives og før jeg er i gang, blir det småkaldt på føttene, men langt fra så kald jeg ville blitt med fjellstøvler. Støvlene er så stive og har så gode såler at de er gode å gå med både på sti ut utenfor sti.

Dette er Salomon Toundra. (Fortsatt skitne etter helgens tur.)

Har bare erfaring fra tunnel- og kuppeltelt, og også de må man bardunere skikkelig slik at de står godt og trygt i vind. Mens et vanlig tunneltelt gjerne har seks barduner eller mer, så har Durston X-Mid 2p bare to barduner. Pluggene i hjørnene får ganske stor betydning for teltets stabilitet. Hvis jeg skulle på tur i høyfjellet med et Durston X-Mid 2p, ville jeg tatt med tau til ihvertfall en ekstra bardun og til løkker for ekstra forankringer i hjørnene, pluss gode plugger til dette: f.eks Y-plugger. Spiker-pluggene som følger med teltet har veldig lite overflate, og sitter ikke spesielt godt i skrint underlag, mens Y-plugger har mye overflate og sitter godt.

Hvis det er kondens i underlaget, så kommer det fra fuktighet som er i underlaget fra før. Det blir ikke noe mer fuktighet i underlaget om du ikke bruker ekstra skumunderlag (medmindre det oppblåsbare underlaget tar inn fuktighet utenfra, i såfall er det lite brukbart). Jeg pleier å lufte det oppblåsbare underlaget etter tur: pumpe opp med pumpesekk, la ligge noen timer, tømme for luft, og gjenta dette noen ganger. Slik tror og håper jeg at fuktighet i underlaget fjernes med lufta som tømmes fra underlaget.

Overnatting i Maridalsalpene fra fredag til lørdag, for å få med meg en stjerneklar himmel, og for turen, selvsagt. Lavt skydekke i Maridalen, ned til rundt 200 moh (kan skimtes på bilde to). I høyden ble det klart og fint, og teltet var oppe i det sola gikk ned. Temperaturen bikket under null på natta. Vinteren nærmer seg.

Etter mars i fjor så har jeg syklet til/fra de fleste overnattingsturene mine. Til det bruker jeg en 58-liters sekk (Osprey Kestrel 58, veldig fornøyd), da får jeg med meg det jeg trenger for noen dager. Det har holdt for opptil tre netter på vinteren med litt hard nedprioritering av luksus. Jeg har dunpose, som gir mye isolasjon per komprimert volum, det hjelper. Vet ikke hva slags sovepose og underquilt du har, men det finnes kompresjonstrekk man kan kjøpe, for å få ned volum på pose, underquilt og klær. Skal du sykle med sekk bør ikke sekken være for høy: hvis den er for høy, så kolliderer sykkelhjelmen med selve sekken eller topplokket. (Topplokk kan antagelig til en viss grad justeres bakover / vekk fra hodet). Sekken min på 75 liter (Osprey Xenith 75, også veldig bra) er for høy til å sykle med. Sekkevekt er også noe å tenke på. Min erfaring er at sekkevekt på 15-20 kilo og oppover blir ubehagelig på grunn av trykket mot skrittet. Men det hjelper litt å stå og tråkke innimellom. Jeg har ikke vært borti at hoftebeltet er et problem når man sykler med stor sekk. Kanskje problemet er om sekken er så høy at man må senke den så mye at hoftebeltet kommer borti lårene?

Jeg er 185 lang og synes Soulo er akkurat passe romslig Det er til og med plass til litt greier i hodeenden (kjelesett og gassboks). Hilleberg har en video om telt for lange folk: https://youtu.be/9tCSIvYk1zk

Måtte ha meg en natt ute, selv om det var bare en uke siden jeg kom hjem fra forrige tur. Tok gammelteltet (Hilleberg Nammatj 2 kjøpt i 2003 eller 2004) på en nostalgitur til Mellomkollen-området i Maridalen. Med ferskmat og øl til middagen, og medvind på sykkelturen innover Maridalen, ble det nesten luksustur.

Hvordan fungerer dette beltet sammen med kompass? Har du gått deg vill noen gang?

Jeg har bunnduk til teltene mine, men det er sjelden jeg synes det er verd å bære med den ekstra vekten (bunnduk til Allak 2 veier 400 gram). Bunnduk kan være greit for å beskytte mot skarpt underlag, eller mot kondens fra fuktig underlag (myr o.l). På siste fjelltur brukte jeg bunnduk, for planen var å telte høyt og hvor jeg regnet med det ville være lite vegetasjon, altså på muligens skarpt underlag. Noen synes det er fint med bunnduk fordi det på en måte blir en utvidelse av innerteltet. Ulempen er det har lett for å komme rusk og rask utenfra inn på bunnduken, og hvis du søler når du lager mat i forteltet, så blir sølet liggende på bunnduken, istedenfor å bare renne ned i bakken. Hillebergs bunnduker går ikke helt ut til ytterteltet, det er en glippe på noen centimeter, så det skal ikke være fare for at det samler seg vann på bunnduken om det regner og blåser.

Gratulerer med et herlig telt! Hilleberg har romslige teltposer uten komprimeringsremmer, det er kanskje derfor du synes pakkvolumet blir stort? Jeg pleier pakke stenger og plugger for seg, og legge teltposen med inner- og ytterteltduk på toppen av hovedrommet i sekken, da blir teltposen komprimert, og plassen i sekken godt utnyttet.

Det er en i Oslo som selger et nytt Allak 3 på finn.no nå. I herlig knallrød farge.

Jeg har Allak 2 og er kjempefornøyd, av de grunnene du lister opp over. Eneste jeg er misfornøyd med med Allak 2 er at det regner inn på innerteltet om dørene er helt åpne. Vet ikke om det er det samme på Allak 3, og bildene dine viste ikke det. Takrennene over dørene leder ikke alt vannet vekk og til siden. Litt kjedelig, men egentlig ikke et problem. Det er det samme på Soulo.

Så bra! God tur! Lager du turrapport etterpå?

Hvis dere følger DNT-sti, så skal det være trygt. Om det er utfordrende partier skal det stå i rutebeskrivelsen på ut.no. (Men naturen kan ikke kvalitetssikres, selv ikke av DNT, så overraskelser må man være forberedt på.) Sjekk forholdene med Nørdstedalsseter. Gammel snø som ligger utover sommeren er etter min erfaring oftest, men ikke alltid, så fast at det er greit å gå på, og at truger ikke er noe vits å dra med seg på sommertur i høyfjellet. Det store spørsmålet er som sommerbruene er lagt ut. Hvor viktig sommerbruene er, vil avhenge av vannføringen, som igjen avhenger av nedbør og snøsmelting/temperatur. Brua over Rausdøla ved Arentzbu er den viktigste, siden Rausdøla er den største elva på turen. Det er et bredere og roligere parti et stykke oppover elva, som jeg har vadet et par ganger med vann til knærne og en del strøm, men om vannføringen er for stor, må dere gå en potensielt veldig lang omvei. Den brua er på strekningen Arentzbu-Nørdstedalsseter, som i utgangspunktet kan være krevende. Det kan også bli en del omvei om bruene over Kvitene og Nobbelvi ikke er lagt ut (det beste er kanskje å gå hhv. oppopver mot breen, og rundt Leirvatnet).

Hilleberg selger stoffsett, hvis du skal reparere: https://hilleberg.com/eng/extras/ Hvis du tenker på å kjøpe bare et yttertelt, må du nok spørre Hilleberg direkte.

Takk for bra tips! Jeg har et nærmere 20 år gammelt Nammatj 2 som kan trenge litt kjærlighet. Hvor mye silikon/WS-blanding trengte du til Unna-bunnduken, et par desiliter? Hvor lang tid tok det før bunnduken var tørr og klar til bruk?

Hilleberg har laget video om dette:

Er det mye snø, så betyr det at det blir tyngre å gå. Om det er mye snø og varmt, så blir det stor snøsmelting, og sannsynlighet for store bekker. Er det bratt og mye snø, så kan det være vanskelig å få godt fotfeste om stien er dekket av snø. På ruta du tenker gå, så er de bratteste partiene opp mot Oksli og ned mot Fivlemyrene, men der ser det ikke ut til å være særlig med snø i følge senorge.no. Det er et kort, bratt parti rett øst for Leirvannet, der ser det ut som det ligger en del snø fortsatt, og det er også nordvestvendt, så snøen ligger kanskje en god stund til. Du kan jo sjekke med Nørdstedalsseter når det nærmer seg tur. Pluss sjekke oppdatert føremelding på dnt.no. Den ferskeste meldingen for Breheimen sier: "09.06: I Breheimen er det fortsatt mye snø i høyden. Det er bart og fint nede ved Sota Sæter og fint å gå turer i området her. Grønt og sommerlig. Men straks en kommer opp i høyden er det snøføre. Vi er nå i en mellomsesong fra vinter til vår i fjellet og forholdene endrer seg for hver dag. Sjekk senorge.no om du planlegger tur." Det står ikke noe i meldingen om bruer er lagt ut. Det er også noe å sjekke.

Å, herlige Breheimen! Tenker meg på telttur dit i juli. Har vært mye i Breheimen, oftest på telttur. Erfaringen min er at du finner det som står på proviantlista til DNT, linket til lenger opp her. Det er mange år siden jeg var innom Skridulaupbu, og utvalget der var ganske magert, ikke rart når den ligger usentralt til og får lite besøk. Bortsett fra den, så tror jeg du finner greit utvalg på de andre hyttene.