Espen Ørud

Det er jeg helt enig i, derfor spørsmålsrekken. Til vintertelting i "skog og mark" som f.eks Nordmarka i Oslo, hvor jeg omtrent er vokst opp på dørterkselen, så hadde jeg våget meg selv med et superlight-telt på vinteren. Her på vidda i Finnmark vinterstid: Not so much. En annen ting er at jeg foretrekker tunnel-telt-løsningen (+camp) til vintertelting fordi det gir større kuldegrop/kjøkken. På de fleste selvstående telt blir forteltet litt minste laget for min del.

Når det gjelder valg av helårstelt så har jeg et par personlige preferanser og spørsmål. Spørsmålene først. 1. Hvor mange skal normalt på tur i teltet? 2. Hvordan terreng er det tenkt brukt i? Fjell/skog/vidde/strand/campingplass 3. Gjelder dette for både sommer og vinter? 4. Om det skal brukes mye på fjellet om sommeren, hva vet du om området dere normalt skal i med tanke på underlag? Mye stein? (Relevant i forhold til valg av selvstående telt eller ei. Av personlige preferanser så ønsker jeg normalt telt til "+2" på vinteren. Dvs 4-manns til 2 personer. Jeg kjører noen unntak med mitt største telt som har fortelt i begge ender og dermed større bagasjeplass osv. Der kan vi godt være 3 i et 4-manns. Ellers er jeg veldig fan av stormmatter på vintertelting. Både fordi det ankrer teltet godt og fordi man enklere kan tette godt og dermed optimalisere for litt fyring om det trengs. Jeg vet det er andre som ikke er like opptatt av dette, men jeg synes dette er en fordel. Det skal sies at jeg telter mye på vinteren der det ikke er skog rundt og dermed vindutsatt når det braker løs... Du skal klare å få selv de hvasseste Helsport ekstremteltene ned i 6000,- om du ikke har bråhast med å handle og kan følge med i Outleten deres sånn annenhver dag til drømmeteltet havner der

Dersom du ikke trenger den til noe annet, så fyr i vei. Dersom du trenger den til bruken den faktisk er tenkt til så hadde jeg latt det være. Aluminium rett på bål uten nedkjøling... vel.... sett en tom brusboks på bålet en stund, ved siden av en med vann i så ser du hvorfor det funker å koke vann i alukjeler gang etter gang, mens alukjele som woodstove ikke er like god idè...

Et "triks" vi har brukt noen ganger når vi har kjørt med presenning og det har vært muligheter for å kappe en busk eller to så har vi "plantet" en busk under presenningen for å slippe å få fall og vannsamling på midten. Fungerer utmerket når det ikke er noen midtfester og er forholdsvis skånsomt mot duken kontra å bruke enden av en stokk eller lignende. Dvs omtrent slik:

Hvis du velger grønn eller rosa på Jula så får du den for 199,-

Fantastisk informativt. Her skal det kopieres!

Vekt og pakkstøreise er i hvertfall innafor.

Her blir bildet "hjulpet" av at elementet skiller seg ut med lyse grener i det mørke. Komposisjonsplasserte elementer i motivet bør skille seg ut for å trekke blikk. Da bidrar de til komposisjonen. De kan gjøre dette på forskjellige måter. Her er det lyse grener mot det mørke som gjør det, det kan også være fasong, farge, lysstyrke, kontrast eller annet som gjør at de skiller seg ut og trekker blikk.

På bildet over (altså kanalbildet) blir du i stedet "hjulpet" av samme effekt. Der har du lyst punkt nede til venstre og lyst punkt ute i himmelen i enden av kanalen. Dette hjelper øynene med å flytte frem og tilbake langs kanalen og er derfor bidragsyter til dybden man opplever i bildet...

...men her er det flere elementer som spiller inn. DU har egentlig en linje som peker oppe fra venstre og inn i bildet og en linje som peker fra midt venstre og inn mot samme punkt, odden langt inne. Disse linjene blir imidlertid "drept" av at de lyseste og tydeligste elementene er båter midt i bildet. Dermed søker øynene dit og bildet er "ferdigsett" Dette er hovedproblemet man støter på ved å plassere et motiv midt i bildet. Her er det egentlig ikke hovedmotivet som er midt i bildet, men øynene søker automatisk mot det lyseste i et bilde og når dette i tillegg er midt i så forsvinner det meste av det som gjør at øynene vandrer rundt eller innover i bildet. Det er ofte et problem ved fotografering utendørs på alt fra landskap til macro. Jeg har ofte drevet med f.eks nærbilder av mygg eller annet der man får gjenskinn i en vanndråpe eller noe som lager et lyst punkt i bildet. Dette ødelegger for betrakters fokus og planlagt komposisjon og ofte må jeg rett og slett fjerne det i etterbehandling for å ikke "ødelegge" bildet dersom det ikke lar seg ta fra en vinkel som eliminerer refleksen.

Det er mange parametere som ligger bak slike vurderinger. Ut fra kun ett bilde er det vanskelig å si noe konkret. Jeg synes heller ikke du skal laste ned bilder fra nett og legge dem ut her. Det er rett og slett ikke tillatt og du risikerer regning fra fotografen. Det holder lenge å linke til bildet der det allerede finnes på nett: http://www.panoramio.com/photo/69472672

Jeg bruker 30 cm på selve teltet og 51 cm på bardunene. Teltet forankres uansett med snø på stormmattene som klappes/tråkkes til. Det komprimere seg/setter seg ganske fort, men jeg forstår trådstarter. Det vanskeligste er mye løssnø + vind når man setter opp - da er man avhengig av at det sitter fort. Og det kan ta litt tid. Litt avhengig av tykkelsen på snølaget så kan det hende man må spa av det øverste topplaget før man finner bedre feste. Da kan en eller flere pakkposer eller soveposetrekk med snø i på de viktigste festene hjelpe til man får feste på de andre... Her er de fleste av bardunene demontert og de løkkene i toppen er greie for både å trekke opp med + å lokalisere de i snøen. Vet flere sprayer de med orange merkespray osv for samme effekt... Jeg pleier også ha med to brøytestikker som er ca like lange som lengden på pulken. Dvs ca 170. De bruker jeg på vindsiden under oppsett for sikker ankring av teltet. De brukes også til å søke i snøen med så jeg er sikker på at jeg setter teltet på dyp nok snø til å grave nesten meteren med kuldegrop. Tidligere har jeg brukt skiene som søkestav, men var redd for å splitte de om man var uheldig å treffe feil type stein. I tillegg så er det refleks på dem. Det hjelper hovedsaklig mot å få en snøskuter som har kjørt seg bort inn i teltet i den mørke årstiden...

Dehydrering + vakuumpakking lager lang levetid på en rekke matvarer selv i litt temperatur. Det finnes mye å lese om emnet for den interesserte som vil redusere matvekten på tur. Tror jeg lar det være med det i fall Tiur3 mener dette er utenfor hva TS har ønsket svar om... Selv synes jeg der er morsomt å kunne overraske turfølget med foliebakt kveite ved bålet etter å ha hatt med frosne stykker pakket i aviser og rullet i soveposen en dag eller to. For noen er mat like mye opplevelse som næring om det gjøres riktig...

Det er derfor man har røykeri bak huset Ellers vil jeg slå et slag for hjemmelaget Beef Jerky. Har laget 4 runder nuh og synes det blir kanon. Og mye billigere enn å handle ferdig. Og mye enklere enn de fleste frykter. Tørker foreløpig i stekovn og det har fungert bra, så bra at jeg skal utvide til å tørke andre ting også til turbruk. Jeg reduserer ca 1 kg kjøtt til ca 350g med Beef Jerky. Denne igjen kan jeg bruke som tilsetning i gryter, Real Turmat eller som snacks. Tørkede og røykede reinhjerter er også kanon som tursnacks, men det er nok for litt viderekommende (selv om selve røykingen kan sløyfes om man ikke er fan av røyksmak). Du trenger likevel en god tilgang til reinhjerter og det har de ikke akkurat på Rema 1000 Stabæk

Ventilene ned er vel riktig uavhengig av hvilken type så vidt jeg husker...

De fleste har sikkert fått med seg bursdagsfesten til Fjellsport, men der er det jammen mulig å gjøre et knallkjøp på blant annet liggeunderlag nuh. Mange gode underlag ned mot 50%

Er alt av interesse eller er det hovedsaklig ørret?

Jag vet ikke hvor avansert man skal lage det med myggnett, men de gangene jeg ligger ute uten telt her i FInnmark så synes jeg det aller enkleste er å sove med caps på og så sånn myggnett du bare trekker utenpå soveposen. Noe ala dette: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer Noe større synes jeg både blir unødig mye vekt og unødig mye styr....

Joda, skjønte sammenhengen. Den dagen jeg tar med ferdig tørket fisk i stedet for fiskestang på vidda er det veldig lenge til

Jeg har ca 10 stenger stående i et stativ på vegg i boden klare til bruk. Hovedsaklig havfiskestenger. Så har jeg vel 8 stenger ferdig montert i tak i boden også i "stativ". Resterende stenger i rør for 1 eller 10 stenger. De fleste sneller som ikke sitter på stang oppbevares sammen i en plastkasse med lokk. Mange av dem i sånn fleece-pose som gikk an å få tak i i barneavdelingen på IKEA tidligere. Tak og vegg-stativer er det en del å velge i: https://www.google.no/search?q=berkley+rod+rack&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjRsrz-693TAhUKhiwKHZM2AhIQsAQIMA&biw=1455&bih=995 Fluesnører som ikke sitter på snelle oppbevares i flate ziplockposer på 25x25cm og på kjølig sted i en mappe som disse passer i:

Både Oslo og marka er stort. Ca hvor er du bosatt?

Du skal ikke kimse av tørking av fisk. Det har blitt gjort før

Jeg har en SVx og den har i hvertfall minst 4 om ikke 5 lommer. Jeg kan også skrive under på at den holder været ute. Jeg er nesten mest fornøyd med hetten. Den har latt seg stramme så den ikke slenger og ikke er ubehagelig uavhengig av hva jeg har hatt eller ikke hatt på hodet inni og sitter bra. Som alle skalljakker holder den fukten inne om du snurper igjen og går hardt og tungt lastet. Testet som hardest under vindfulle og regnfulle dager på Sørøya i høst og den holdt som jeg håpet. Håper å beholde den lengst mulig så bruker den som regel bare når et trengs.

Jeg har normalt ikke hatt noe problem ved bruk av de lengste 51 cm snøpluggene. Jeg bruker vanligvis telt. Kompis har hatt et større telt/lavvo stående i vinter og til det hadde han egne plugger laget av vanlige kappede trelister med solid lengde og hvor han felte vann ned med hver plugg for å fryse dem fast. Det har fungert utmerket. Unntatt nå som han skulle ta det ned, men det var han forberedt på alt fra start, for nå måtte han la mesteparten av pluggene stå fast og heller evt hente dem når snøen endelig går. Litt upraktisk, men det har tålt alt av uvær i mellomtiden....

Uten at jeg kjenner eller har slått opp de forskjellige buksene så registrerer jeg at du både har bukse under bekledning og ekstra klær. Til turer over flere dager der det ikke er sikkert om det blir regn eller ikke prioriterer jeg kun 1 bukse som helst er skall. Til kortere turer over et par dager der det er meldt lite eller ikke noe nedbør kan jeg ta en annen bukse, men jeg velger aldri dobbelt. Om det er tid på året der jeg bruker f.eks "superundertøy" eller lignende under så er det det jeg prioriterer å ha ekstra av. Maten din har ikke summert seg og teller dermed ikke med på totalen...