Espen Ørud

Varmeflaske type Nalgene 1.5 kiter fungerer knall her. Tar gjerne med de. Skikkelig raggsokk til å ha utenpå. Legg den gjerne ned i posen noe før leggetid. Bonus er at du har lunkent vann å starte kaffekoker med på morgenen. Skikkelig nattsokker i ull på beina hjelper også. Det hjelper ikke med god pose om bakken stjeler varme fra kroppen så godt isolerende underlag er lurt. Ullundertøy og lue/hals er også lurt så det ikke ryker for mye varme ut av kroppen andre steder enn der du typisk fryser først. Du kan kjøpe en fleecliner av tykkeste type som vil gi deg noe ekstra spillerom isolasjonsmessig til de kaldeste nettene.

Hvis du har behov for å ha med shorts så er du på tur for langt sør...

Sett opp en en pakkeliste. Med vekter. Sett opp alternativ pakkeliste med det lettere utstyret med priser og vekter. Så ser du både den økonomiske utfordringen og den vektnssige fordelen. Du får økonomibrenner for gass ned mot 50g om du stort sett bare skal koke vann til turmat. Da får du også kjele til under 100g

Måtte rote litt i fotoarkivet og fant igjen noen eldre bilder som i hvert fall viser innfesting og håndtak osv på min variant for evt sammenligning. Har vært godt fornøyd med denne altså:

Hovedforlengeren er inne i hovedrøret. Dvs du skrur ut en skue som går gjennom hele stangen og trekker opp ca 70 cm ekstra stang. Det holder som regel for oss her ute på kysten. Det er typisk mer is i indre strøk og der du opererer. Jeg har et ekstra rør som jeg kan benytte i tillegg som vi har laget selv, men dette er stort sett ikke med da det til nå har holdt med bare originalforlenger. Jeg vet det på forhånd de vinterne det er forhold for muligheter for ekstra tykk is og har den med i de tilfellene. Jeg skriver "Mora-typen" for det er det jeg er vokst opp med. Altså Rantanen-typen (UR) vs Mora-typen, men det kan hende mitt er et annet fabrikat. Jeg fikk det som demo/fotobetaling fra en lokal butikk for en del år siden. Jeg ser at de fortsatt har en modell som matcher patenten på mitt borr for forlenger innvendig og nedfelling av håndtak: ..., men er usikker på om det er samme borr da det ikke stemmer med farge osv. Ellers så ser jeg at kompis som fisker mer i "dine områder" blant annet i Indre Troms bruker en annen type: Han er ganske godt bevandret også på leverandørsiden så kan godt sjekke med han om du ikke har kontakt med han selv. Han er vel sporadisk innom her også så kan tagge han så kanskje @Aurivillii kan svare for seg selv...

Det kommer litt an på hvor mye du borrer også og hva du fisker etter. Da jeg bodde på Østlandet sverget jeg til samme type borr som du har. Var vel typisk Rantanen som hadde som hadde disse. Da fisket jeg mye abbor og skulle man fiske effektivt så fisket vi gjerne maks 10 minutter pr hull og det ble mye borring i løpet av en dag. Disse hadde god stigning på skjæret og god hjelp i spiralen som du skriver. Her nordpå prioriterer jeg anderledes da det fiskes mest ørret/røye. Her er det prioritert at man kommer gjennom og at det aldri blir problem å få fisken opp den dagen drømmerøya tar. Så det borres nesten alltid med 150-borr. Veldig mange kompiser har borr med adapter for borrmaskin, mens jeg fortsatt borrer for hånd. Jeg har valgt Mora-typenmed kortere spiral og løse skjærblad i steden for krone. Det gjør det enklere å ha med reserveløsning for de dagene man er uheldig å borre i bunn. Det er tyngre å ha med reservekrone. Til den type borr så er forlenger i praksis et rør og du kan egentlig lage så lang du bare gidder selv. Ja, det var litt lettere å borre med skikkelig skarp borrkrone og litt mindre diameter og lang spiral, men i og med at jeg borrer bare en brøkdel av hullene pr dag nå så synes jeg det er helt kurant løsning. Og ikke minst mye enklere å frakte fornuftig på enten sekk eller pulk. Kanskje ikke noe fasitsvar for din hverdag, men innspill sett fra en med erfaring med "begge verdener".

En litt grå dag i påskeskogen gjorde at fuglene fikk hvile litt i fred og kameraet fikk være med til noe av skogen som gutta til Adolf ikke brant opp på 40-tallet:

Reke til forrett...?

Funksjon er viktigere enn vekt for å si det sånn. Hjelper ikke med lettvektsgreier om det ikke gjør jobben (både til tur og foto eller en kombiniasjon av de 2). Når det er sagt så kom vel EF 100–400 mm f/4.5–5.6L IS USM i 1998 og var foretrukket av flere jeg kjenner som fotograferte fugl og rådyr allerede da. Husker ikke når fastobjektiver fra 400 og oppover kom, men det var i hvert fall tidligere enn 2010 med forholdsvis god margin. De var tilgjengelig lenge før Canon gikk digitalt på speilrefleks. Selv var jeg på en Canon 30D og en 100-300 fra Sigma allerede i 2006. Det ga (sammen med en 1.4x converter) greit spillerom. (Tilleggsinfo. Extender med tredjepartsobjektiv påmontert gir ofte autofokusproblemer, spesielt om det er noe nedblendet. Sånn intilfelle noen skulle tenke at dette er den kjappe fasitløsningen til høy brennvidde)

Jeg er tilhenger av lavvo og har mange mange døgn i lavvo de siste 20 årene, men har i det siste sett nytten av flere typer moderne telt med tilnærmet rette vegger og stor takhøyde. Det gir større utnyttbar plass. Både på bakkenivå og også ifht at det er flere steder å henge ting uten at det er i veien når ting skal tørkes osv. Så blir det en vurdering ifht terreng og vær da jeg tenker at lavvoens konstruksjon og utprøving gjennom mange mange år har noe med stabilitet i vind osv å gjøre.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Her får jeg en følelse av at du enten har spurt en AI-tjeneste eller kommentert utenfor kunnskapsområde. Jeg bruker mest en Canon 5D til min fotografering og får derfor den påtrykte brennvidden uten "noe tillegg". Jeg har en 70-200 f2,8 som jeg i de aller fleste tilfeller finner for kort til dyrefotografering. Har derfor en 60-600 som jeg utrolig nok også finner litt kort om man skal nærme nok på dyr som ikke er tamme. Bruker derfor ofte en kombinasjon av kamuflasjebekledning og/eller skjul for å kompensere for manglende brennvidde. Og enda ender jeg i en del tilfeller med å croppe bilder en del for å få den komposisjonen jeg ønsker. Eksemplevis denne rakkerfanten jeg møtte i fjor sommer (fotografert på 600mm):

Påskeaften ble to gamle parafintravere tatt i bruk for å lage nydelig utendørs middag.

Så lenge både underlag og dyne er solide isolatorer så kjør på. Jeg har tykkeste dyna du får tak i omtrent på hytta og det hender det er -30 inne når vi kommer og har lagt meg der og holdt varmen lenge før det blir lunk. Litt ullundertøy og varme sokker hjelper greit på. Også om dyna er noe i største laget... Ellers så kjenner jeg flere som har "øvet seg til" å være komfortable med sovepose ved å begynne hjemme i senga...

Artige diskusjoner her og etter min oppfatning har mange rett i mye. Jeg har noe erfaring med både fotografering og filming og noe innblikk i læreprossesser rundt dette. Jeg tenker at det er 2 hovedlæremomener rundt dette. Og jeg tenker at man både filmer/fotografere dårligere uten noen kunnskap/opplæring/erfaring. Man kan likevel få noen lykketreff, men jeg tenker at sjansen er vesentlig mindre. Da tenker jeg på: 1. Teknisk kunnskap om lukkertid/blender/iso/brennvidder og hvordan disse påvirker hverandre og gir forskjellige effekt ønskelig eller ei. 2. Komposisjon (3. Etterbehandlig/redigering og kunnskap om hvordan tilpasse til forskjellige medier) Prisen på utstyret spiller nødvendigvis ikke noen rolle, men i ytterkantene av yteområdene vil man kunne få noen utfordringer. Med kunnskap om 1 vil man kunne lure kameraet til å gjøre det du vil i stedet for hva kameraet vil. Spesielt nyttig når forholdene kan være utfordrende. (Slik @Kristian V. er inne på over her) Med kunnskap om 2 vil man hyppigere skape severdig materiale. Med kunnskap om 2 vil man også enklere kunne skape severdig historiefortelling med bare ett bilde f.eks. som andre har vært inne på over. Dette har rett og slett med hva øyet gjerne oppfatter som slitsomt VS severdig å gjøre og kunnskap om dette. Med kunnskap om (3) vil man mye oftere kunne gjøre råopptak som ender i god produksjon uavhengig av om det er stillbilder eller levende. Så jeg tenker at dersom man tenker at man skal være en formidler på noe vis så er det nyttig å lære seg noe om dette uansett. Det er i hvert fall mye viktigere slik jeg ser det enn å måtte ha siste utgave av ethvert kamera. Det er myyyye bra kameraer på bruktmarkedet rundt om... (Og så tenker jeg at dersom man er totalt uinteressert og ønsker effektivisere noe så kan du godt hoppe over 1 og 3. Jeg kjenner flere som ikke aner bak og frem på en blenderåpning som tar gode fortellende bilder fordi de har god forståelse for fungerende komposisjoner)

Kamerahuset vil også spille en del inn her. Selv bruker jeg opp til 600mm på fullformat på ca 30 mpx. Har du hus på samme mpx, men f.eks 1.6 crop så kommer du en del nærmere med samme objektiv. Uansett vil man tenke at man ikke kommer nærme nok Så kommer det an på hvor lommeboka setter grensen for lyssterkt objektiv på 500mm+ begynner å stjele litt av hobbybudsjettet... Selv har jeg gått for budsjettversjon som ikke er så lyssterkt, men som har detaljskarphet som overgår det jeg hadde forventet. Om man bruker det riktig. Og så er det selvsagt en vurdering opp mot hva du skal bruke bildene til. For til nettbruk/skjermbruk slipper du unna med å klippe vekk ganske mye av de 30mpx f.eks. Like mye reduksjon i størrelse tåler ikke bildene om du skal opp i store skarpe utgaver for å hente på vegg.

Kjøper sekk fra Fjellpulken eller modifiserer en annen ved å feste på ringer.

Om noen trenger og husker det etter påske så tror jeg jeg har nok til alle primusene mine i 5 mannsaldre fremover og sikkert kan klippe av en bit og distribuere i posten til noen som trenger å fikse slikt på en primus eller 2...

Jeg har en Bergansbukse for vinterbruk med seler (bib) som har kneputer innebygd. Men har hatt disse 10 år+ antakelig så modellen er i neppe tilgjengelig lengre, men de har altså hatt slike i hvert fall. Ikke skallbukse, men "tolag" der innerdelen er delvis mesh slik jeg liker det egentlig og litt typsik Bergans fra den perioden i hvert fall. Ettersom kneputene er mer vanntett enn buksa så har dette reddet undertøyet fra å bli bløtt når man står på kne eller setter kneet ned i overvann eller lignede så mange ganger at jeg frostår TS sin entusiasme for denne produkttypen. Hadde ikke tid til å tråle alle buksetypene til Bergans nuh, men du kan jo kikke...

Det holder egentlig at dunbuksa har det Eller longsen: Har laget borrelåslukking i siden på en sånn fiberpels-bukse som tidvis brukes under om det blir for kaldt med med det man startet med for dagen. Fordelen med å ha hel sideåpning på alt til å ha under er at man kan slippe å ta av skoene og likevel justere antrekket bare ved å trekke ned hovedbuksa. Spesielt nyttig vinterstid synes jeg,.

Barents har lagt ut oppdatering fra Randulf sin tur med bilder av teltet på sin Facebookside forresten....

Dette er vel ganske typisk for økonomitelt fra f.eks aliexpress osv der du får økonomikopier av blant annet MSR-telt. Noe sted spares det jo inn og et typisk sted er å la kunden sømforsegle selv. Søl noen dråper silkon/whitespirit-blanding på gulvet også om duken oppleves glatt mot undelagene dine

Min er vel 2,9x3 meter om jeg ikke husker det feil. Jeg har byttet ut de fleste bardunene og strammerne ja, men så skal det også sies at jeg allerede har en stor rull med bardunsnor stående etter å ha reparert og modifisert oppsett for flere tarper, telt og lavvoer. Ellers så er ofte bakken dårligere enn pluggen sånn festemessig for de fleste oppsett. Derfor spikker jeg ofte en solid treplugg spiss i en ende og banker ned i bakken om noe skal forankres skikkelig. Og/eller legger solid med stein på festene:

Vindstyrken vil avgjøre dette. Et midtfeste vil klart avlaste ifht å få seil-effekt. Jeg har hatt en DD SuperLight Tarp hengende sammenhengende i 3 mnd to år på rad som tak over en bålplass før den tak kvelden (trolig som følge av et en gren eller kvist traff den ved et feste i hjørnet) så selv de tynne tåler mer enn man skulle tro. Dette var såpass imponerende ifht at jeg hadde trodd den skulle ryke i vind lenge før det at jeg umiddelbart kjøpte en ny. Den er førstevalget til teltturer som skal kombineres med tarp på noe vis for min del.

Det hjelper å sette de på skrå, ja - derfor vi gjør det, men vinden er ikke alltid så snill at den ikke skifter retning. F.eks ble min satt opp for en tørr frokost utenfor, men tatt ned igjen før kvelden. Den hadde nok forsvunnet om vi ikke hadde gjort det da vinden både økte og snudde. Så mange ideer som kan virke gode i teorien er ikke alltid like gode/enkle i praksis. At vi snakker om mye vindfang i stor tarp = de blir store seil = de blir utsatt for mye krefter. Selv ved moderat/lite vind var det bra løft i den riggen jeg har bilde av over. Og det er spikket tykke treplugger (synes så vidt i nærmeste hjørnet av mitt første bilde) som er banket ned med en stokk for å holde det hele på plass. Og her var det egnet underlag som holdt godt på plugger. På sandgrunn f.eks er det enda mer utfordrende. Derfor er anbefalingen min normalt mot en mindre og lettere tarp - både fordi sekken blir lettere og fordi det er mindre utfordring pga størrelsen på flaten. Det er derfor jeg presiserer at eksempelbildene mine viser en noe større tarp enn jeg normalt ville lagt til formålet, men at det er bilder som viser godt nytten av et midtfeste og riggmetode Men så kommer det også an på hvilke(t) bruksområder man skal ha tarpen til. Jeg har som nevnt et greit utvalg og de største er i utgangspunktet valgt som hengekøyetak da man ved litt regn og vind er avhengig av litt størrelse for å sikre at det ikke blåser vann inn i hengekøya. Men da har man typisk både trær å forankre tarpen i og i tillegg midtline så selve riggingen blir ganske anderledes: Ved telting i skog vil du jo kunne dra samme nytte av mer håndfaste greier å feste tarp og barduner i. Det er mer i åpne flater som både mine og Marius sine eksempler viser at det er vanskeligere å forankret det hele på en sikker måte... Men som nevnt over så er det mot nedbør eller sol jeg normalt skjermer. Vin har jeg uansett god ly for inne i forteltet. Spesielt om man legger en sekk eller lignende for å dekke det som evt vil snike seg inn under duken.