Måssåbjønn

Det fine med å benytte OpenStreetMap-data er at man har muligheten til å legge inn/korrigere veier, stier etc. som eventuelt mangler eller har blitt endra nylig, for så å laste ned kartene på nytt, og du vil på denne måten kunne ha en relativt oppdatert kartpakke gratis Jeg bruker gjerne litt tid på slikt i forkant av at jeg skal på fisketur, jakt eller lignende i et område. Da kan det være kjekt å legge inn stier, elver, broer og slikt som kanskje ikke ligger i kartet fra før.

Jeg synes OpenStreetMap gjerne er godt nok oppdatert til sånn type navigasjon, særlig i forhold til slike (eldre) GPS-enheter som ikke lenger mottar oppdateringer av kartdata. Jeg er ikke kjent med akkurat din modell, og hvilke filformater den støtter osv., men jeg har brukt BBBike til å laste ned kartfiler til min Garmin-GPS, og det funker knall. Man kan velge ulike kartstiler i nedtrekkslista før man laster ned, og de har en som heter "Garmin Onroad (UTF-8)"som virker bra til formålet, da den ikke viser masse unødvendige detaljer som er mest i veien ved navigasjon for kjøring. Man får tilsendt en img-fil for det ønskede området man velger på nettsiden per e-post. Så det kan kanskje være en mulighet, gitt at ikke denne Drive-serien benytter andre formater? Alternativt går det an å ta en titt på lista på wikien til OpenStreetMap over ulike nedlastingstjenester til Garmin-enheter.

All den tid jeg ikke kan gi særlige innspill til konkrete områder slik du etterspør, så kan jeg heller gi innspill på hvordan jeg tror jeg ville gått frem for å identifisere aktuelle områder, hvis du er bestemt på å ha med papirkart i backup: Sjekke dekningskart for den operatøren du har, for å identifisere områder hvor det kan være langt mellom dekning og litt mer bebodde områder (i fall løsninger med batterilading til mobiltelefon/GPS skulle svikte, uten av jeg vet hvordan du har planlagt dette), kanskje i tillegg sett opp mot hvor du skal gå etter merket sti og ikke Sjekka terrenget ved å se litt på skyggerelieffer sammen med det topografiske kartet for å finne områder hvor terrenget kan se utfordrende ut på ruta. Om man ikke er komfortabel med GIS-programvare, så kan høydedata.no være et godt alternativ. Der kan man velge å "drapere" en skyggerelieff av DOM (digital overflatemodell, inkluderer trær, busker, bygninger osv.) eller DTM (digital terrengmodell, filtrert for å vise bakkepunktene) over kartet. Da vil terrengformasjoner ofte komme litt tydeligere frem, særlig i stor målestokk. Eksempel på ekstra terrengskygger sammen med toporaster i 1:100 000: Sjekke 3D-visningen til norgeibilder.no på utvalgte områder, da får man gjerne en god følelse med hvordan terrenget ser ut i grove trekk, og hvor det i så fall kan være aktuelt å ha ekstra kart ifm. risikabelt/bratt terreng Dette med å ha muligheten til å tilpasse kartene er egentlig hovedgrunnen til at jeg synes papirkart er kjekt noen ganger, enkelt og greit en personlig preferanse. Og så er det fryktelig mye enklere å planlegge når man er flere sammen dersom man har et papirkart å se på i stedet for en mobil- eller GPS-skjerm. Men hvis du skal ta turen alene faller dette punktet litt bort, så lenge du har ruta ganske godt planlagt på forhånd. Og for ordens skyld; jeg har noen ganger printa ut på A4/A3 og bare lagt det i en slik åpne/lukke-plastpose slik at man har kart på begge sider (typ ziplock-poser). De finnes i størrelser som får plass til et A4-ark i alle fall, og da har man et billig, lett og gjenbrukbart alternativ til kartmappe, særlig hvis de er til backupkart, og ikke skal brukes veldig ofte. Ellers regner jeg med at en del av NPL-folka her inne kan gi deg litt mer konkrete tips etterhvert som de titter innom

Tenker du da på ferdige kart som kjøpes hos forhandlere, eller er det aktuelt å lage utskrifter fra Kartverkets Topografiske Norgeskart (kalt Landkart på norgeskart.no) eller Toporaster (kalt Raster på norgeskart.no)? Vet at enkelte foretrekker ferdige kartblad, og det kan jo være kjekt å vite om det er slike kart du ser for deg å bruke som papirkart. Eventuelt hvilken målestokk. Jeg pleier å lage mine egne kart i ønsket målestokk for enkeltområder vha. QGIS og WMS-/WCS-/WFS-kart fra nett. Jeg liker å overdrive relieffskyggene noe for å få frem terrengkonturene bedre. Slik får jeg det jeg trenger printa ut på én eller flere A4/A3-sider, og slipper at kartet dekker områder hvor jeg ikke oppholder meg. I tillegg har jeg muligheten til å "sy sammen" informasjon fra ulike kilder på ett kart (turstier, valdgrenser til jakta, informasjon om fiskevann osv.).

Hva med Hilleberg Tarra, kan det være et alternativ? Det er en slags kuppel-/tunnelhybrid, litt slik som Helsport Svalbard, bare med fortelt i begge ender, og rette endevegger i innerteltet.

Jøss, det var jeg ikke klar over, at det fantes enda en utgave. Takk for info! Dog ser jeg på en del bilder/videoer/manualer på nett at pumpene med denne løsningen gjerne har et litt annet håndtak, mer kompakt, enn de fleste 111? I alle fall på en del Hiker+, selv om jeg ser at det finnes versjoner med begge typene håndtak, uten at resten av pumpestanga er synlig. Jeg har to stk 111C, og begge har O-ring-pumpe, men har skjønt at Optimus på et tidspunkt gikk tilbake fra O-ring-pumper til pumper med lærpakning, uten at jeg vet om dette også var tilfelle for 111C. For ordens skyld, så ser pumpestanga mi slik ut i full lengde: Mens for de fleste Hiker+ som jeg finner, så ser den slik ut, altså bare "øvre halvdel" av endestykket: Grunnen til at jeg gikk ut fra at det var hjemmemekk var fordi selgeren på et tidspunkt spurte om jeg hadde utstyr til å gjenge opp stanga selv da vi prata litt omkring ulike muligheter for å bytte O-ring-pumpa til lær. Uansett, så er det vel ikke noen enkel mulighet for å bytte fra O-ring-pumpe til lærkopp-pumpe uten å bytte selve stanga, slik jeg ser det. Eller som sagt å gjenge opp, da løsningene med lærkopp er låst med mutter helt på enden. Nå skal ikke jeg være veldig påståelig da, mulig at slikt kan tilpasses med noen skiver på hver side av lærkoppen, slik at man kan benytte stanga fra O-ring-pumpa slik den er?

Jeg har en litt pragmatisk tilnærming til slike EMV-er som Urberg, Gridarmor og Sydvang. For enkelte typer produkter er det ikke nødvendig med det beste av det beste, avhengig av bruk, og da kan disse være mer enn gode nok. Jeg har både gode og mindre gode erfaringer, men som det har blitt nevnt tidligere i tråden vil nok disse inntrykkene være litt farget av lavere forventninger enn til "toppmerkene". Men enkelte ting har jeg allikevel ikke sett behovet for å bruke masse penger på for å kjøpe dyrere merker, for eksempel: Sydvang oppblåsbart liggeunderlag med Urberg pump bag, slik at jeg har et litt billigere liggeunderlag til HV-øvelsene, og dermed slipper å risikere Exped-underlaget på disse. Veldig bra prisen tatt i betraktning. Sydvang ultralight tarp, oppleves som veldig god til prisen, særlig sammenlignet med dyrere merker. Rikgitnok ikke ultralight, heller nærmere superlight i beste fall. Man får uansett mer for hver krone her, er min tanke. Materialer, sømmer og løsninger er ganske gode, og i alle fall gode nok for meg. Et par kopper/"glass" i rustfritt stål fra Urberg. For hvorfor legge masse penger i noe slikt, hvor selve materialet gjør produktet mer enn solid nok. Disse dras ikke med ut på tur uansett, så vekta spiller ingen rolle for meg. Linerhansker fra Urberg. Relativt dårlig passform, og litt lang tommelfinger. Disse ble kjøpt inn eksplisitt for å brukes til sykkelpendling på vinteren, slik at jeg ikke sliter unødig på de bedre linerhanskene jeg har. Funker mer enn godt nok til formålet, særlig prisen tatt i betraktning. Sydvang Y-teltplugger. Sammenlignbare med dyrere merker. Har ikke orka å regne gram på disse, men uansett supre til f.eks. tarper, backup-plugger osv. Jeg hadde hatt null problemer med å anbefale noen som ønsker å prøve friluftslivet uten å legge masse penger i utstyr om å prøve f.eks. telt, tarp, plugger, liggeunderlag osv. fra Sydvang. Man får tidvis noen av teltene på Finn til under tusenlappen, pent brukte. De andre merkene er sikkert ikke noe særlig dårligere, men jeg har ikke førstehåndserfaring med disse. Man trenger ikke legge veldig mye ekstra penger i potten for å gå fra det aller billigste "søppelet" opp til en kvalitet som er mer enn god nok for hvermannsen, tenker jeg. Og opplevelsen vil bli betydelig bedre om man slipper de billigste teltene med dårlige materialer, sømmer og løsninger, liggeunderlag som isolerer dårlig, tarper som veier et par kilo osv. Vurderte en stund å kjøpe meg et Sydvang-telt for å ha til jobbreiser selv, men fant ut at det får være grenser for hvor mange telt man kan ha 😅

Dette med at nylon trekker vann blir litt tatt ut av kontekst her. Hilleberg bruker silnylon, altså nylon som er dobbeltsidig silikonbehandlet, også kalt sil/sil-nylon, som blir vanntett. Hilleberg sine teltduker for Red Label har oppgitt vannsøyle på 5000 mm. Sil/PU-behandlet nylon, altså nylon med silikon på utsiden og PU på innsiden er mer utsatt for fuktopptak. Siden du henviser til illustrerer forskjellen mellom nettopp sil/PU-nylon og sil/PU-polyester, altså ikke samme materiale som er i Hilleberg-teltene. Man kan lese litt mer om sil/PU vs sil/sil her: https://3fulgear.com/2021/10/24/tent-fabric-silnylon-vs-pu-nylon-vs-polyester/. Ut fra det 3F UL skriver, så er dette med fuktopptak i PU-nylon merkbart først i de som har lavere vannsøyle enn 3000 mm, og altså ikke de som har silikon på begge sider. Dette vil også avhenge av hvor kraftig silikonbehandlinger er osv. selvfølgelig, men prinsippet gjelder. Det er også en sammenligning av ulike overflatebehandlinger av tekstiler hos SlingFin: https://www.slingfin.com/blogs/the-beta/fabric-coatings-101-pu-vs-pe-vs-silicone. Også der trekkes det frem at det er stor forskjell på sil/sil og sil/PU, og at enkelte produsenter kan finne på å kalle sil/PU-nylon for "silikonbehandlet nylon". Det er vel teknisk sett sant, men langt fra det samme som dobbeltsidig silikonbehandlet nylon, slik nylontelt/-tarper fra kvalitetsprodusenter i all hovedsak har. Polyester har sine fordeler, men det blir ikke særlig interessant å sammenligne med andre typer nylon enn det som stort sett brukes i teltduker i en slik sammenheng. Epler og pærer osv. Dette er det jo innerteltet som står for. Innerteltet er heldigvis ikke vanntett, men på Hilleberg er det DWR-behandlet. Nylonet her er derfor vannavvisende, men ikke vanntett, og vil kunne absorbere en del kondens. Dette er altså uavhengig av materialet i ytterteltet. Vedkommende som oppgir 1 kg vektøkning skriver jo selv følgende: Det er altså innerteltet det er snakk om, om funksjonene til dette, og at vektøkningen kommer fra kondens (1 liter vann fra kondens, 1 kg vektøkning). Tidligere i tråden ble det nevnt at enkelte hadde merkbart varmeforskjell ut fra hvilket innertelt som ble benyttet, og andre trakk frem dette med kondens.

Du må vel egentlig ha ny pumpestang, om jeg ikke tar feil. Eller, alt er vel mulig å lage til for de som har tilgang på verksted og riktig utstyr. Men stengene på de med lærkopp er vel gjenget (låses med mutter) i endene, mens på stengene med O-ring er det vel bare et "hakk" som låseringen smetter på plass mot. Og så synes jeg å ha hørt at på den ene typen er håndtaket presset på, mens den på den andre er gjenget på (de med lærkopp er gjenget, såvidt jeg vet, og som vist i videoen under). Jeg kjøpte en pumpestang med lærkopp på Finn, men den hadde selger åpenbart mekka selv – det var ikke noe "vandringsrom" som det skal være på slike, så lærkoppen har ikke muligheten til å "gli" litt langs stanga. Dette er for å slippe gjennom lufta som skal pumpes inn, slik BernieDawg viser her (7:24 for de som tidsstempelet evt. ikke virker for): Her er forresten et bilde av mine to typer pumpestenger med lærkopp/-pakning. Øverste er original, nederste er hjemmemekka kjøpt fra Finn. Den øverste kan altså "vandre" noe, den nederste ikke. Så om du kjøper på Finn kan det være greit å være tydelig med selger på at det er originalvare som gjelder.

Det er nok tilfelle for mange av oss. Hørte nylig en podkastepisode om førstehjelp på tur (Randulf Valle sin Uteliv), hvor en lege trakk fram akkurat dette, og nevnte vel at sutur ikke var en del av pensum på hans førstehjelpskurs retta mot friluftsliv lengre. Man risikerer jo å lukke såret med en del urenheter og annet grums, noe som kan gjøre vondt verre med infeksjoner. Da er det vel heller viktigere å få skylt såret godt, evt. legge på kompress osv. og oppsøke legehjelp Jeg er litt av den tanken at det er først på turer av ekspedisjonstypen at slikt kan være aktuelt å ha med og trene på.

Bergans Helium 55 er en finfin sekk. Jeg har både den eldre utgaven og den nyeste (V5) av 55-liters modellen. Synes det er et stort pluss med glidelås i full lengde i front på sekken, slik det er på den eldre utgaven. Den nye har glidelåsen på skrå, får se hvordan jeg liker det etter litt mer bruk. Fronten på den nyeste består også av Dyneema, for de som er opptatt av sånt Jeg har veid mine, og får omtrent følgende, pluss minus et par gram: Bergans Helium V5 40 L: 979 g (inkl. stramme-/festebånd på 41 g, de som følger med sekken) Bergans Helium V5 55 L: 1056 g (inkl. stramme-/festebånd på 39 g, de som følger med sekken) Bergans Helium 55 L (eldre): 1010 g Alle sekkene er da herremodell.

Hehe, da kjenner du til utfordringene. Joda, det går jo greit, jeg har vel selv én lavvo hvor jeg kan stå oppreist i (ved miststanga), så det blir gjerne lutende eller krøket stilling i forteltet på de andre. Og nå er det jo ikke et kjeeempebehov for ståhøyde i hele forteltet så lenge det er plass og høyde til å benytte en stol i stedet

Skulle du sett... hadde nesten vært litt gøy å sendt dette i retning Fjellsport og advokatene igjen... Dokumentene du linka til i den tråden er flyttet over fra OEP til eInnsyn, og kan finnes her, ut fra det jeg ser: Markedsføring av sport og fritidsutstyr - villedende Saksnr. 2017/1988 (merk at man må bestille innsyn, men antar at man får alle dokumentene rimelig kjapt).

Enig, morsomt at de tør å prøve noe som er sånn halvveis nytt i alle fall! Sånt synes jeg er gøy, at ikke alt bare er et nytt tunnel- eller kuppeltelt med ulike høyder, lengder osv. En ny vri på et tidligere utprøvd konsept, kan man kanskje kalle det? Her synes jeg uansett Barents fortjener ros for at de prøver noe som ikke nødvendigvis er et "sikkerstikk" på samme måte som det velkjente 🥇 Som en passe halvhøy mann virker det dog kanskje akkurat litt for lavt for meg etter min smak. Om jeg først skulle hatt et telt som dette, så hadde det i det minste vært fint med ståhøyde for folk over 180 cm høyde litt mer enn bare akkurat rundt midtstanga uten at topplokket tar borti teltduken. Også for folk opptil 190 cm. Men da hadde man fått større vindfang, høyere vekt osv. igjen, så alt er nok en avveining til syvende og sist. Hver sin smak! Men kommer til å følge med på om det kommer brukererfaringer på dette når det faktisk kommer ut til brukerne!

Jeg vurderer i alle fall å sende en klage til Forbrukertilsynet på markedsføringa fra Hekta på Tur her, da jeg synes den er problematisk. I tilfelle kan dette sendes i dette skjemaet hos Forbrukertilsynet (mer om hva man kan klage på her).

Det finnes vel eksempler på at Forbrukertilsynet har ilagt selskaper bøter grunnet lignende påstander tidligere, ja. Jeg mener også at Hekta på Tur ikke har (og ikke kan) legge frem dokumentasjon som dokumenterer at påstanden er sann. Teknisk sett, kanskje, i og med at "testen" konkluderte med det, men moralsk og etisk sett, nei. Tviler også på at noen domstol eller myndigheter ville funnet en slik "test" til å være grunnlag godt nok til å fremme påstanden. Da måtte testen og uttalelsen faktisk kunne vise til at det er den desidert beste (ikke bare beste, men desidert beste) soveposen på markedet. Det er ganske mange soveposer på markedet.

Slike tilbakemeldinger er gull verdt, synes jeg! Bedre enn det meste av markedsføringa i seg selv bidrar med Du var nok en av de jeg sikta til ja, @Marius Engelsen, som jeg hadde lagt merke til at uttalte seg positivt om posen, og som anbefalte denne (om husken stemmer). Uansett synes jeg slike fremstillinger som du har her, hvor ikke alt er gull og grønne skoger, er mye mer til hjelp enn noen hundre kundeanmeldelser i form av stjerner. Herlig!

Takk for det, @Kjell Iver. Det var i alle fall ment som et slags konstruktivt skråblikk på (den upresise) markedsføringen, selv om det kan virke som enkelte har hengt seg opp i helt andre ting. Om det er med å bidra til litt hverdagsrefleksjon, så får det i det minste være bra, tenker jeg Angående med "hypinga" av soveposene her på forumet, så sitter jeg med litt samme inntrykk. Jeg hadde aldri hørt om Warmpiece før de var anbefalt flere steder her inne på Fjellforum. Men disse anbefalingene har vel også kommet fra det jeg anser som veldig seriøse og konstruktive bidragsytere til forumet, så jeg har sånn sett ingen grunn til å betvile at anbefalingene er genuine. Nå husker ikke jeg helt tidsperioden, men kan de ha truffet med koronastengingen, og at "alle" skulle på telttur og Norgesferie?

Du skrev at jeg måtte bygge på inkoherens og selvmotsigelse, det er det jeg er uenig i. Det har jeg skrevet flere ganger. Å skrive at vi har spurt x antall er ikke nødvendigvis det samme som vi har mottatt x antall. Derfor fant jeg et tall som ville gi samme prosentfordeling som oppgitt av Hekta på Tur, men som var betraktelig lavere enn 500, for å vise hvor stort spriket kan være. Om du sliter med å skjønne hvorfor dette kan være vesentlig i markedsføringssammenheng så kan jeg ikke hjelpe deg. Her bommer du. Prosentene du har merket i rødt er de prosentene Hekta på Tur har oppgitt som prosentfordelingen mellom menn og kvinner som har svart på hver enkelt modell, altså ikke mine data og tall jeg må få til å stemme – de tallene er et av utgangsgpunktene for videre regning. Altså en "initialbetingelse" for å kalle det det. Dette er dog ikke de eneste prosentene som må hensyntas, også prosentene på hvert enkelt svaralternativ må hensyntas (de hadde jeg ikke lista opp i innlegget, i et forsøk på å ikke spore tråden helt av med et langt utgreiende innlegg, ironisk nok). Det må være mulig å fordele de antall stemmene slik at man kan få igjen de prosentene som er listet opp under hvert svaralternativ. Dette ser det ikke ut som du har hensyntatt i dine "forslag". For eksempel har du i siste tabell listet opp et forslag om at 17 kvinner utgjør 22 % – hvordan kan man da oppnå 11 % på et svaralternativ, slik Hekta på Tur har på den aktuelle soveposen? 17/2 = 8,5, og vi har sannsynligvis ikke med halve personer å gjøre. 8 av totalt 77 (= 10,39 %) vil bli rundet ned til 10 %, mens 9 av 88 (= 11,69 %) vil rundes opp til 12 %. Sannsynligvis og vanligvis. På samme pose har de også 33 % på enkelte svaralternativ – hvordan oppnår du det hvis 17 = 22 %? 17 × 1,5 = 25,5. Igjen kan vi gå gjennom tallene. Om vi runder ned til 25 av 77 = 32,47% som vanligvis og sannsynligvis rundes ned til 32 %. Om vi runder opp til 26 av 77 = 33,77 % som oftest rundes opp til 34 %. Altså i mitt hode nokså lite sannsynlig at 17 stk = 22 %. Sannsynligsvis. Dette gjelder også der du har foreslått 11 stk = 22 %, 33 stk = 22 % osv. De går derfor ikke opp de heller. Sannsynligvis. Dette avhenger også litt av hvilke andre prosenter som er i samme fordeling (samme spørsmål). I og med at de runder av til hele prosenter, og summen skal være 100 %. Hvis 3 stk hadde svart på et spørsmål, én på hvert alternativ, så ville dette etter normale avrundingsregler til heltall blitt 33 % + 33 % + 33 %. Da "mangler" den siste prosenten, hvis premisset om at summen skal være 100 % skal bestå. Det ville blitt "løst" om ett alternativ ble oppgitt med 34 % i stedet for 33 %, men det ville sett spesielt ut. Uansett, så bommer du dersom du ikke tar disse hensynene i betraktning ved disse alternativene dine. Og som jeg har nevnt, så har jeg ikke listet opp alle mulige løsninger, men den med færrest mulig svar som gir samme fordeling. Så lenge Hekta på Tur ikke gir mer info er jo den like riktig som noen annen. At du sliter med å forstå poenget med en slik øvelse kan jeg ikke hjelpe deg med. Det virker å være ganske åpenbart for resten. Om du ikke ser nytten av en slik øvelse, så får det være din sak. For meg er det nyttig. Du bommer på poenget med å henvise til disse regnestykkene dine. Tingen her er at det blir et ligningssett med et antall ukjente per soveposemodell, men uten tilstrekkelig informasjon kan ikke slike løses entydig. At du velger å dra frem helt frikoblede regnestykker blir derfor ikke sammenlignbart, og du bommer med poenget du prøver å lage. 717 viser til antall "stjernevurderinger" totalt på produktsidene (kundeanmeldelser, som de skriver), altså virker det som et tall som er frikoblet fra spørreundersøkelsen. Per nå er det 167 + 320 + 152 + 138 = 777, så det har kommet noen til i etterkant av at de skrev dette. Jeg har vært på forumet lenge nok til å få med meg at du på liv og død skal vri alt over i det filosofiske hjørnet for å være kverulant i et forsøk på å fremstå som intellektuelt overlegen, og virker å ha en trang til å fremheve deg selv som den smarteste i rommet til enhver tid. Det er slitsomt, bidrar i liten (om noen) grad til tema i trådene, og er den ene tingen jeg misliker med Fjellforum, for å være helt ærlig. Tingen er at verken totalt antall utsendte spørsmål, og antall soveposedøgn har noe å si for den øvelsen jeg gjorde for å få prosentene til å gå opp. De har dermed ingen direkte innvirkning på øvelsen, men kan være med å gi noen "hint" om hva som er sannsynlig eller ei. Du står helt fritt til å gjøre andre vurderinger selv, mine utgreininger står ikke i veien for det. Ettersom du er så opptatt av å kverulere, så jo – det er informasjon, om du blir klokere av den eller ei. Et tåpelig forsøk på å trykke ned andres meninger, noe du burde være hevet over. Ditt forsøk på å heve deg over andre forumbrukere på denne måten imponerer ikke meg. At du ikke har blitt klokere får stå for din regning. Informasjonen ligger der uansett. Min "agenda" har jeg skrevet i klartekst flere ganger, så om du sliter med å forstå den er det nok lite andre kan gjøre for å hjelpe deg her. Den siste setningen din blir bare useriøs. Hvor i all verden har du fått det fra at noen har hevda at dataen er manipulert? Det har verken jeg eller andre hevda. Det er presentasjonen eller fremstillingen som er tema. Hvis de har sendt ut 500 e-poster, men fått 96 svar, så vil det være grovt misvisende å presentere dette (implisitt) som at det er 500 som har svart. Det er en grunn til at det finnes lovverk som omhandler markedsføring. Om de har sendt 500 e-poster og fått 500 svar, så er jo det fint og flott. Det jeg etterlyser er at de er presise i sin fremstilling, og per nå er de ikke det. Og bare så det er klart for deg (ettersom det virker åpenbart for resten): nei, jeg er ikke konkurrent til Hekta på Tur, jeg er en entusiast som er ute etter å bidra til en diskusjon på forumet. Dette er også informasjon, til informasjon. Og igjen; jeg setter sluttstreken for min del her. Slike diskusjoner er med på å få tråden til å skli ut, og jeg ønsker ikke å bidra til det.

Det er vel Dovrefjell Fjellduk fra Friluftsmagasinet som brukes av Forsvaret nå. Avtalen ble vel inngått i 2019.

Det er ikke alltid det er så lett å få skrevet ut tankeprosessen i ord, særlig ikke uten at det blir i overkant langt som et innlegg 😅 Sånn blir det fort når tankene flyr litt rundt omkring, og hodet helst vil jobbe med flere ting samtidig. Veldig kort oppsummert; litt gjetting, litt synsing, litt lek med tall. Ingen fasit nødvendigvis, men arti læll. Hvis man tar utgangspunkt i den laveste prosentverdien på hver modell, så kan du finne omtrent hvor mange som har stemt som et minimum (maksimum vet vi ikke mer om enn at det er ≤ 500). For eksempelet med 7 % over → 100/7 ≈ 14. Om det var 13 stk: 100/13 = 7,69 ≈ 8 % per stemme, altså mindre sannsynlig. Men altså i nærheten av 14 som minimum, ettersom de runder av til nærmeste heltall på prosentene 🙂 Så for min del fremstår det som at det er mellom 96 og 500 svar et sted, men stiller meg tvilende til at det er i øvre sjikt dersom alle har svart på antall bruksdøgn. Om ikke alle har det, så er kommunikasjonen med gjennomsnitt misvisende etter mitt syn. Og kort oppsummering nr 2: jeg er ikke veldig imponert over Hekta på Tur.

Må jeg det? Jeg skrev nemlig også følgende: og at jeg "regnet meg tilbake". Hermetegn betyr gjerne at det ikke skal tas bokstavelig, til info. Knepet jeg bruker kalles ofte matematikk og logikk, eller en blanding av de to, samt antagelser som jeg har skrevet over, samt noe synsing her og der. Det er sånn vi ingeniører jobber når vi har tynt underlag som utgangspunkt. Jeg har aldri hevda at dette er fasit, men skriver at dette er tallene som gir mest mening for min del, basert på den infoen som er tilgjengelig. Jo mer info vi har, jo mer presist vil en slik øvelse kunne gjøres. For eksempel kunne en desimal bak komma i alle verdiene være med på å gi et enda bedre estimat på fordelingen. Jeg la til grunn at det måtte være et heltall svar på hver enkelt alternativ på hver enkelt kategori/spørsmål. Deretter kan man enkelt og greit sette opp en tabell med rader fra 1 til 500 (eller, egentlig vet man at det ikke er 1 som har svart da, men for kompletthetens skyld...). Også fordelingen mellom menn og kvinner må være basert på heltall. For eksempel er det nærliggende å tro at når en modell har prosenter som alle er i nærheten av en multippel av 11 (11 %, 22 %, 33 %, 44% og 56 %) så er sannsynligheten for at 1 stk stemme utgjør rett over 11 %. 100/9 = 11,11 %, så jeg tenker 9 stk (eller 18, eller 27). Eller det kan være mer, men det er umulig å vite helt sikkert uten at det oppgis n. Ved en ekstra titt på tallene for 300 ser jeg at den sannsynligvis er den doble mengden av det jeg skrev over, altså 14 stk. Hadde blingsa og ikke lagt merke til at det var 7 % på et svaralternativ, og da må det flere enn 7 svar til. Eller det kan også være 28 svar, jeg vet som sagt ikke. Samme på 900, hvor jeg hadde bomma litt mer. Som sagt var dette en kjapp overslags"beregning", og jeg ser det som sannsynlig at det er 49 nå. Eller 98. Eller 147. Tabellen er uansett oppdatert. Så den mengden som er listet opp i tabellen blir jo sånn sett det jeg ser på som det laveste estimatet av svar som kan gi disse kombinasjonene av prosenter. Det kan også være multipler av disse på hver modell, det vil ikke forandre prosentene. For eksempel kan det være hhv. 56, 96, 294 og 54 tilbakemeldinger på modellene, da blir totalen 500, og prosentene skal fortsatt gå opp (igjen, jeg gidder ikke sjekke alle igjen). Eller 98, 192, 147 og 63. Så igjen, vi er avhengige av å vite n for å kunne slå fast noe mer enn synsede verdier. Poenget mitt var å vise hvor misvisende denne fremstillingen fra Hekta på Tur faktisk kan være. Så ut fra et kjapt estimat mener jeg at 96 tilbakemeldinger kan gi akkurat samme prosentfordeling som de som presenters av Hekta på Tur. Uansett mener jeg at det er uinteressant at de oppgir antall tilbakemeldinger de har bedt om, så lenge de ikke oppgir hvor mange de har mottatt. Om de faktisk har mottatt 500 tilbakemeldinger bør jo det absolutt være i deres interesse å få frem det? All den tid de fokuserer på antall utsendte, så er jeg såpass kynisk at jeg velger å tro at antall mottatte tilbakemeldinger er en del lavere. Og bare som en kuriositet for å illustrere hvor "misvisende" et gjennomsnitt kan være (i og med at antall bruksdøgn er oppgitt som snitt); gjennomsnittlig antall armer for et menneske er færre enn 2. Det samme med bein. Så om du har to armer og to bein er du over snittet på minst to områder Men dette blir etterhvert utenfor tema i tråden, så jeg setter en strek for min del her, inntil Hekta på Tur selv kan komme med fasit.

Slik jeg forstår trådstarter, så er det den anodiserte kaffekjelen på 1,4 L fra Eagle som er aktuell, og den har vel en oppgitt diameter på 15,5 cm. Men da blir det nok helt i grenseland i tilfelle. Men ut fra produktsiden til Skitt Fiske for 1,5 L kjelen som passer/hører til Trangia 25 (den minste kjelen i settet) har denne mål på Ø170x75mm, så det burde jo kanskje være muligheter.

Tok enda en kjapp kikk på tallene for alle Viking-modellene de har basert på prosentfordelingene, og for meg virker det som følgende antall har svart per modell: Antall svar per modell Modell Menn Kvinner Total Viking 300 10 (71 %) 4 (29 %) 14 Viking 600 14 (58 %) 10 (42 %) 24 Viking 900 35 (71 %) 14 (29 %) 49 Viking 1200 7 (78 %) 2 (22 %) 9 Total 66 (66 %) 30 (34 %) 96 Altså virker det for meg som at det potensielt er i underkant av 20 % av de spurte har svart på henvendelsen fra Hekta på Tur, og da blir det i så fall veldig uærlig og upresist å oppgi følgende som grunnlag for prosentene de presenterer: Jeg stiller meg fortsatt nokså skeptisk til "snitt antall døgn" for svarene på samtlige modeller (hhv. 16, 18, 16 og 19 for 300, 600, 900 og 1200). Var det slik at alle som svarte på undersøkelsen måtte svare på dette spørsmålet, eller er det snittet for de som faktisk kunne oppgi et tall? Hva med de som ikke visste hvor mange døgn de hadde, hvordan teller de med? Har de oppgitt et konkret nummer, eller er det svart i bolker slik som 0–10 dager, 11–20 dager osv? Er det antall døgn de har vært på tur, eller faktisk antall netter de har sovet i den konkrete posen? For de som jobber med spørreundersøkelser er det vel godt kjent at resultatene avhenger veldig av utformingen av spørsmålene (og svaralternativene).

Såklart er ditt telt mye bedre. Faktisk så bra at det er testvinner!