Omnilite

Jeg har Crispi Svartisen i 45, tåjernet gnager litt på gummien på høyre støvel nederst mot sålen. Fikset det ved å file litt på tåjernet (Voile 3pin) Alfa Skarvet GTX i BC? Eller den nye modellen Alfa Skarvet Advance BC? Den første er heldigvis gått ut, er alt for myk såle på den, vrir seg som en kokt makaroni. Gir dårlig skikontroll og greier ikke kante ski (Amundsen) ved traversering på hardt underlag. Byttet til Crispi Stetind etter en halv sesong, var som natt og dag. Hold i tuppen på skoen og ta tak i hælen, da skal ikke sålen kunne vris nevneverdig.

Det må ha vært støvlene det var noe feil med, ikke 75mm bindingssystemet. Jeg går mye på 75mm Voile med Crispi Svartisen og Scarpa T4. BC er en gåorientert binding, der blir ikke så bra med en kjøreorientert ski og en binding som ikke henger med. Støvlene er superviktig for i det hele tatt ha noen form for kontroll med BC. Er støvlen for myk kan du like gjerne skrudd flip-flops på skia. Crispi Stetind er en bra BC støvel om den passer foten din. Helårsdekk til bil fungerer ikke, samme gjelder en fjellski til alt. Det blir mange kompromisser. Skal du gå å trekke: Amundsen, for øyeblikket er det bra pris på de på fjellsport med binding og fell (du må også ha mohair). Det fine er at det ser ut som 25% rabattkoden biter på den allerede gode prisen, da er det et knallkjøp. Til kjøring holder du på tanken om Falketind, setter på en 3pin Traverse og finner en god støvel som matcher.

Spitz er "Gore Tex Pro" Roc Spirit er "Gore Tex" Det betyr at Spitz har den nyeste Gore Tex membranen som skal ha bedre pusteevne enn de eldre typene. Du kan sjekke forskjellene på siden til Gore. https://www.gore-tex.com

Hvis du har brennere og titan koppen er på vei kan du prøve litt når du får den. Ta f.eks et rimelig sitteunderlag, klipp ut en runding til topp og bunn, og lag en bit som rulles rund, bruk gaffatape til å lage en "skål", når koppen er plassert oppi, legg den siste rundingen oppå, og ett eller annet oppå der igjen for å holde den fast. Så koker du vann, prøver med grøt, du kan også prøve med gryterett, du bare reduserer innholdet så det passer til mengden, resten kan du bruke til en ny test. Det er også mulig å fiske koppen ut av gryta, koke opp og sette den nedi igjen etter en stund. For å holde fingrene intakt uten å brenne deg kan du bruke en GSI microgripper eller "Trangia klype". Har du tilgang på kjøkkenvekt, måler du bare vekten på gassboksen, noter på en blokk vekten før etter og hva du gjør, så får du forbruket med "ditt system" og kan oppsummere forbruk og om det fungerer som tenkt. Det er bedre å gjøre det hjemme i kontrollerte former og skaffe erfaring der, fremfor å finne det ut etter en liten stund etter turen starter. Er det et "problem" som oppstår først etter du har startet kan dette snu opp ned på mye. Gjør testene ute og ikke på kjøkkenet, da får du mer realistiske resultater.

Uansett hvilke gryteløsning som velges vil jeg ambefale å lage/finne en isolert "pot cosy" til den som kan snøres helt igjen med lokket på. Ved å putte gryta i cosy'en kan du la grøt, pasta/pastabaserte og ris/risbasert stå å trekke i gryta fremfor å bruke drivstoff på å småkoking. Drivstoffbesparelsen vil raskt bli høyere enn vekten på cosy'en.

Du kan også se på Bergans Superlett jakke, den er ikke helt UL, men noe mellom det og skalljakke. Til å begynne med var den i kategorien regnjakke av Bergans, men den er "bygget" som en skalljakke og har blandt annet lufting under armene. Den er nå kommet over i kategorien skalljakke av Bergans. Prisen er ikke så ille. Ellers kan du vurdere Bergans Microlight til alt det andre, det er en vindjakke som er lett, puster bra og er rimelig. Jeg bruker Microlight hele året fra -10 og varmere, til alt fra rando, fjellski og fottur. Aldri mellomlag under, bare 2 forskjellige trøyer (HH Lifa Merino eller en syntetisk avhengig av temperatur). Drar dun/syntet utenpå i pauser alt etter hva jeg har med og om om det ikke holder å bare lukke glidelåsen. Microlight er min desidert mest brukte jakke.

https://big-sky-international.myshopify.com/products/big-sky-chinook-2p-tent?lang=no Chinok er et telt med 3 Polakker😀 (Festlig oversettelse til Norsk)

Hva med å se på Salewa Sierra Leone 2 eller 3? De er relativt lette, og har 2 fortelt. Liggelengden på 2 manns er 210, med rette vegger. Prisen er ikke så ille i "vanlig" utgave. Finnes også i "pro", da litt lettere og dyrere.

Fiffig! Hvis man kun skal lage mat, spise og se på tv i teltet som i videoen, så er det mer behagelig hjemme i sofaen. Han glemte forøvrig å ta med dorullen når han gikk i slutten av filmen😂

voile_3_hole_mounting_template-1.pdf Du kan bruke denne malen, skruehullene og "pin plasseringen" er standard så Voile malen skal passe. Balansepunktet er i diamanten på malen. Bruk maskeringstape oppå skiene da blir det lettere å merke balansepunkt og senterlinje. Utfordringen kan være å få skaleringen på utskriften til å bli helt nøyaktig. Bruk automatkjørner til å markere hvor du skal borre. Lag en liten kloss som du borrer gjennom som så festes på borren og justeres sånn at 9-10mm (sjekk spec for rett dybde) av tuppen på borren stikker ut. Da har du dybdemal så du ikke borer for dypt.

Siden skalljakken din er i bommullsblandingen G-1000 vil den være "våt". Når du trer en dunjakke utenpå vil skalljakken begynne å tørke. Dunjakken er ikke like "vanntett" på innsiden så fuktigheten kryper ut i dunet og stoppes i ytterlaget på dunjakka. En skalljakke med membran vil til tross for "strålende pusteegenskaper" være tettere og ikke slippe ut like mye fuktighet, og heller lukke den mer inne. Den vil også trolig ha mindre fuktighet på utsiden. Dette ville trolig gjort problemet mindre med en "tex" jakke. I prinsippet burde du hatt en dampsperre for å unngå fuktigheten å gå ut i dunet. Altså når du skal ha pause og er god og varm tar du først på en ultratynn regnjakke, deretter dunjakken utenpå. I leir når du ikke er like varm kan dunjakken benyttes alene.

Det kreves mindre energi til å lage isbitene lokalt enn bare å holde de frossen til de kommer dit de skal.. Så kommer avtrykket i naturen, og forurensningen av utvinning/transport oppå det. Utvinning av isbiter vil aldri bli "grønnt". Dessverre kan vi ikke dyrke hva som helst i Norge. Og er det noen som egentlig tror på at sesongarbeiderne som skal utvinne isen vil være lokal arbeidskraft.. Har signert oppropet.

Når det er brøbakeovn, reflekterer matlageret det også så det finnes ingredienser til å lage noe i den? Dersom man er klar over at det finnes en brødbakeovn eller frekventerer en hytte der dette finnes, kan man kanskje forberede noe som kan lages på den. Hvis man bare drifter forbi vil det fort bare være en ovn.

Det er skruen som i størst grad holder bindingen, limet er for å tette. Den forsegler slik at ikke fuktighet skal trekke inn i kjernen. Som alle tre eller plateskruer som skal tilbake i samme hullet de har vært i før lønner det seg å dreie skruen mot klokka til den "knepper" ned i sporene fra forrige gang, og så skru de ned. Da brukes samme "gjengene" som sist og det skjæres ikke i så stor grad nye. Settes skruene på plass for hånd med skrujern er dette lett å få til.

Jeg har 2x Soto xt, sperra gjør den til en tohåndslighter, jeg har i alle fall ikke greid å operere de med en hånd. Jeg må alltid tenne 2 ganger før jeg får fyr i den, og aller helst ha "flammetårnet" opp. Kan ikke huske jeg har fått de i gang på første forsøk. Når de er i gang er de knall. Primus lighteren min er kjøpt på Jula, den er enn så lenge i en del. Har fyllt ligteerne fra gassboks med Primus og Soto adapter, så de går om hverandre. Optimus har også fylladapter, med de ser det ut som det følger med et bånd til å ha rundt håndleddet

Bomullsmaterialene Ventile eller Etaproof er i praksis samme materiale og er 100% tettvevd bomull. Puster bra, tørker fort, er "værtett", med en dobbel variant (2 lag) er det vanntett. Er et relativt kostbart stoff, og det er ikke så mange som lager produkter i det, men noen finnes. Jeg er ikke noe anorakk-fan, så har gått for jakke i Ventile, en Sasta Taiga. Den er bygget som en skalljakke og har tapede sømmer. Finnes i samme materiale som anorakk, den heter Peski. Videre har Klattermusen 3 modeller jakker i Etaproof: Rimfaxe, Midgard og Enride. +-0 (pluss minus null) har en jakke i Ventile (lager på bestilling, levering oktober) Amundsen sports har en anorakk modell i Ventile. Ellers er det en del Engelske/Skotske produsenter som lager 'Smock", Hilltrek er nevnt, Mountainmetod er en annen. Når det er skikkelig kaldt (-15 eller mer) bruker jeg en Norrøna Amundsen Svalbard anojakke, den er desverre utgått, du kan finne restopplag, men ikke alle størrelser, er noen ganger å få kjøpt på finn. Det er ganske tykk bomull i den så den er tung, ordinærprisen på den var faktisk så lav som 2K. Du kan også snuse på Bergans Antartic Expedition i microfiber som et alternativ til bomull. Jeg har også brukt den lette vindjakken Bergans Microlight ned til -10, det har fungert strålende med kun ulltrøye under (HH Lifa Merino)

Ta på skoen, sett hælen mot underlaget ca 45° vinkel, trykk foten ned og kjenn etter om den fjærer nedover. Gjør den det, prøv en halvsåle bak i skoen, eventuelt bygg den opp 4-5mm ved hælen og prøv.

Hvor brede feller bruker du? Bruker 45 mohair på Tind76, det funker. Har også 35mm, de glir bedre, men litt kupert og løst så glipper det lettere. Så det er bare å gå ned på bredden.

Har i nøden tapet fellene fast på randoskiene med sportstape en gang limet på fellene sviktet etter noen ganger av/på i løpet av dagen.. Fellene satt, men det var ikke antydning til glid...

Har enda ikke prøv Gorilla tapen. Biltema har en 10pakk med tape, den fungerer forbausende bra, jeg har brukt den sorte til alt mulig i årevis. ( TAPE 10 PAKK Art.nr. 35-33295)

Biltemas gaffatape er i realiteten ubrukelig, brukte den på rørisolasjon i en kjeller og etter mindre enn en mnd hadde alt løsnet.. Denne fra Stokvis kjøpt på Jula derimot fungerer godt, det fine er også at det er en 5m rull, så det er ikke noe poeng å rulle den over på noe annet. https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/maling-og-fugemasse/teip-og-maskering/spesialteip/gaffateip-035044/ Finnes i hvit, sort og grå. Har "langtidstestet" den ved å forsterke vanntettheten i på en utendørs temperaturgiver som står relativt utsatt til på høyfjellet, -20 til -30 er ikke uvanlig. Hver gang jeg bytter batterier (2-3 ggr pr år) løfter jeg opp biten over batterilokket og setter samme bit på igjen etterpå. Det er 4år siden jeg tapet giveren, og det er den opprinnelige tapen på den fortsatt. Har enn så lenge ikke prøvd å tape noe med den i kulde. Det som tapes bør helst være tørt.

Da er et Light my Fire, Scout Firesteel 2.0 "glow in the dark", Lime på vei til meg for en drøy 70,- lapp. Om det lyser som en middnattsol etter å ha vært begravd en god stund i sekken, og det deretter taes fram i stummende mørke gjenstår å se.. Eller kanskje litt "belysning" fra hodelykta må til.. Produktnavnet var ganske langt i alle fall så det må jo være bra..

Med unntak av Nansen og Varg Polar har jeg resten.. Amundsen med både BC Manual og Magnum. Stetind og Svartisen i BC Merker litt forskjell på Manual og Magnum hva kantgrep angår, så det ingen grunn til å velge annet en Magnum om du går for BC bindinger. Jeg forsøkte "rød flex" som er 1.5 ganger hardere enn standard (rød er for turskøyter) på slutten av sesongen i fjor, merker det er litt mer progressiv bøyemotstander ved gange, men har ikke konkludert om det gjør noe med kjøreegenskapene nedover. BC har totaltsett litt mindre "gangmotstand" en 75mm og støvlene er lettere, så skal du gå veldig lange dagsetapper er BC mindre energikrevende i det lange løp. Sålen i Stetind er litt stivere enn Svartisen BC, plastspennene kompenserer litt for dette, men jeg har aldri de spennt når jeg går, kun i brattere nedkjøringer. Stetind er en veldig god BC støvel, Svartisen også, den er kanskje en hårsbredd varmere enn Stetind. Det er litt smak og behag for hva en bør velge, det er ikke feil med noen av de. BC støvler generellt kan være litt befengt med gnagsår (jeg får på hælen). Dette har jeg fikset med å bygge opp hælpartiet i støvlen 4-5mm. Hos meg blir hælen presset nedover i støvlen, dette er det ingen hard stramming av lisser som hjelper mot. En halvsåle han så måte hjelpe mot bevegelsen nedover. Amundsen er "vidde commutere", de har spenn litt som en langrennski og kan gås meget raskt med. Det går fint å tråkke egne spor med, men det går merkbart mye fortere å gå i et spor der en eller flere har gått før. Amundsen er ikke noen toppturski, men kan styres så du kommer trygt ned, er det stabilt underlag med styresnø oppå går det fint å få til telemarksvinger. Voile 3pin bør velges i "Traverse", dvs med 10mm plater uansett ski. Ikke la butikken lure deg til å bruke platene til Rottefella på de, bruk de originale fra Volie. De festes i skien med 4 skruer og ikke 3, Rottefella platene er i hardplast og kan sprekke. Vurder å ikke montere den fremoverrettede hælløfteren på hælklossen, den kan ved enkelte fører samle snø/is så du får platåsko. Det er fullt mulig å bli drit lei av å hakke bort istårn med staven. 75mm har selvsagt mulighet for bedre kjøreegenskaper enn BC. Ingstad har jeg i den gamle utgaven (grå med størrelse 170-180-190 osv). Den nye utgaven har størrelse 175-185-195 osv, slik kan du se forskjell på årgangene. De nye sier Åsnes er svingvillige, jeg skal ikke uttale meg om de, men de gamle er ikke så svingvillige som målene skulle tilsi. Det er litt hardt spenn på de, så jeg synes bakskien "henger litt" og kan være litt tunge å få med rundt svingen, men de styrer selvsagt vesentlig bedre enn Amundsen. Ingstad er fenomenalt gode å tråkke egne spor med, så de flyter godt når jeg går. Det er litt "flatt spenn", men jeg synes ikke de sliter ekstremt på smurningen, men jeg velger alltid litt løsere underlag fremfor knallhardt. Dvs går jeg kvistet løype så velger jeg å ikke gå direkte i "sporet" men litt ut på siden der underlaget er hardt men kanskje med et tynnt rimlag oppå, der glir det mye bedre. Svartisen i 75mm er fenomenalt komfortable sko, de gir en fin flex i sålen med Voile. Jeg kan ta på meg de samme dag om jeg har fått verdens største gnagsår av BC støvlene og bare labbe avgårde som ingen ting hadde hent. Sålen er litt myk, det gir bedre gåkomfort men de er ikke like stive som de ser ut som på bildet, de kjører fint likevel. Bruker de også noen ganger på Tind 76 ski og det håndterer de fint. Jeg går aldri med strammede plastspenner, de brukes kun nedover. Alt etter som klemmer jeg enten kun tåjernet ned et hakk til, strammer plastspennene i tillegg og til slutt setter på wire. Hva jeg velger avhenger hvor bratt og lang bakken er. Avhengig av skostørrelse, følg med om tåjenet på Volie (spesielt på høyre) gnager litt på gummikalosjeringen foran på siden på Svartisen. Dette ungås ved å file litt av buen på tåjernet. Gnager det, ser du det etter første tur. Svartisen er gode og varme, jeg fryser ikke så lett, men senest i dag gikk jeg i -19 med kun en syntetisk langrennssokk. Bruker du normalt en "hel skostørrelse" i vanlige sko, velg samme størrelse som du bruker ellers. Bruker du +1/2 gå opp, men ikke fall for fristelsen å kjøpe de store, det er unødvendig da de er litt romslige. Stavtips kan være Black Dimond 2 delt enten Traverse eller Expedition (er 100g lettere), disse fåes også i 155 lengde. Bytt ut trinsa med en Åsnes reservetrinse og du får lette og gode fjellskistaver. Lykke til uansett hva du går for, men det optimale oppsettet til alt finnes ikke, det blir uansett noen kompromisser. Derfor må du vektlegge de egenskapene som totalt sett er viktigst for ditt bruk og gå for det.

Hva med å prøve å varme opp impregneringsmiddelet forsiktig med hårføner/varmepistol for å få det mer flytende så det trekker bedre inn i skinnet?

https://www.fjellforum.no/forums/topic/18265-primusunderlag/?page=4&tab=comments#comment-434205 Her er en tråd om emnet, underlag til primus kan lages på mange måter. Hensikten med underlaget er å unngå at primusen smelter seg ned i snøen, beskytte teltbunnen om det fyres i innerteltet, at den blir stødigere og samtidig ikke sklir. Fester du den permanent er den vanskeligere å pakke, og mer sårbar, så en måte å feste den på der en også kan ha den løs under transport er det beste. Varmereflektor kan lages med aluminiumsfolie brettet noen ganger som legges mellom underlaget og brenneren. Det er også viktig å prøvefyre og være kjent med primusen før tur.