Omnilite

Ta Alfa skoen du har sett de i skiene og vri på de med hendene. Så tar du turen til XXL og gjør de samme med Alpina støvlene. Vrir de seg som Alfa, er de like dårlige. Selv med ankelstøtte så hjelper det ikke i det hele tatt dersom sålen er myk fordi det er sålen som ikke må vri seg for at u skal ha kontroll på skiene.

Har ikke erfaring med Alpina Traverse, men de skoene jeg har hatt fra Alpina har trukket vann som svamper etter hvert. De står omtalt at de har myk såle, og det er ødeleggende for BC støvler. Jeg hadde Alfa Skarvet på mine Amundsen som var håpløst myke. Overgang til Crispi Stetind eller enda bedre Svartisen var som natt og dag og gav kontroll på skia, noe Skarvet overhodet ikke gav.

Kjøpte restlageret av disse i 2.5cm hos outnorth til samme formål, riktignok har de svivelfunksjon som kanskje svekker de litt, men legger en loop ekstra innom biner-delen.

@Johan2000 jeg tvtviler på at TS kommer til å kjøre ned en av rennene på Gaustatoppen med det første Jeg har slanket bort 2kg pr ski ved å gå fra et Telemark oppsett til et lett rando oppsett.. Og det Telemark oppsettet jeg har vært på Gaustatoppen med veier enda mer enn det "lette" telemarkopsettet igjen.. og det er innfor j... tungt å gå med for tunge greier mer enn et kort stykke. Jeg har i år gått for TLT6 performance, Dynafit Superlight 2.0 og Skitrab Altavia (1.78). Skiene er 116-82-110 og veier 1600g med binding. De kunne veid mindre men jeg har satt justeringsplate foran og bak (ca 120g ekstra vekt pr ski) Selv er jeg 180@97kg. Skiene flyter fint i løssnø, og skjærer fint på hardpack, har ikke oppfattet noe dårlig med tanke vridninstivheten i skiene. Til nå er det hodet til den oppå skiene som begrenser ikke utstyret. Av bindinger er Speed Radical nesten 300g lettere enn Radical ST, men det er samme binding bare uten stoppere. Selv valgte jeg Superlight 2.0 for å kunne bruke stoppere (avtakbare) ATK Raider bindingene har stoppere og veier like over 300g (Sportsnett). Radical bindingene har en del "ramp angle" altså høydeforskjell foran og bak, det er også en av grunnene til at når jeg valgte Superlight også satte plate foran for å beholde nøytealiteten i bindingen. Synes oppsettet mitt nå tar mindre på knær/lår enn alt annet jeg har hatt. Skitrab Maximo f.eks er 90 undrefoot og fåes i 185, veier 1375g og burde være vridningsstive.

Tenker du nye ski bør du tenke ski uten stålkant, for at risikoen for å skade bikkjene skal bli minst mulig. I Åsnes verden har du da alternativene Breidablikk (identiske til Ingstad men uten stålkant) og Kongsvold som er bredere. Skal du gå og ikke alltid bli dratt er Breidablikk beste valget. Bindinger i 75mm er det Voile 3 pin Traverse de er oppbygd 10cm fra de vanlige 3pin med originale plater. Noen bruker Rottefella plater, de passer og er billigere, men platene er i mye dårligere plastmateriale. Crispi Svartisen er gode støvler som er behagelige, men litt myke i sålen enn enkelte andre støvler, men likevel vridningsstive og med plastspenner. Scarpa T4 i helplast plast passer også til Voile 3 pin. Jeg antar at det er BC bindinger og ikke vanlig langrennsbindinger som er på Glittertind skia. Det er hav av forskjell på gode og dårlige BC støvler, fordi mer av stivheten er overlatt til støvelen fra bindingen. I BC er Crispi Svartisen et godt valg om du beholder skia.

Western Mountaineering Puma GWS veier 1700g og går til -32. GWS stoffet er vanntett, men posen sprenger sikkert budsjettet i fillebiter. De har den på fjellsport og der får du FF rabatt. På den andre siden så er også WM posene noe av de beste du får.

Det kan være at butikken har solgt deg en bukse som kanskje ikke er så slitesterk som den burde. Da er det ikke nødvendigvis kvaliteten til Arcteryx det er noe feil med men butikken. Hvis du f. eks ser på den siste modellen av Norrøna Lofoten, så er det forsterkninger og "slitasje dempende" stoff på innsiden av beina. Men Lofoten buksa er også et "different animal", en tyngre bukse som gir god gammel XCR følelse.

Du kan ikke forvente at buksa tåler hva som helst uansett hvordan du bruker den. Og som du sier så er det "bare" lineren på membranen, og det var det som var poenget mitt : stoffet kan være så kraftig det vil på utsiden, men veldig ofte er lineren i membranen det samme uavhengig av tykkelse på stoffet og dermed tåler den ikke mer uansett siden slitasjen er på innsiden. TL6 har øvre spenne åpen i gå modus, da er den alt annet enn rund og fin, jeg har den støvelen og er ikke overrasket over at sen gnager for da er det også mer bevegelse . Alle bilder av støvelen er stirt stort sett med spennene igjen.

Som regel er bukser forsterket på utsiden, og ikke så mye fra innsiden. At det finnes utstyr som har skarpe kanter som sliter på bukser fra innsiden er kanskje ikke helt å forvente at produsentene skal ta høyde for. Lettvektsprodukter har også ofret en del av slitestyrken. Jeg har samme støvler, har nettopp tatt de i bruk så jeg har ikke sett noe slitasje på buksa mi enda, men jeg kommer til å tre en "reklame buff" utenpå støvlene for å unngå slitasje i fremtiden.

Storetind er breiere, Åsnes har også kommet med "tilkomstfell" på noen av toppturskia. Altså kort fellefeste som er anderledes enn de de har hatt til nå. Dette gjelder blant annet Fyk modellen. Men jo breiere ski, jo dårligere gåegenskaper på flatene.

Jeg gikk fra Tyinstølen til Uranostind 2mai i fjor over hele vannet, 0 problem. Men helt innerst og lengst vekk fra tyinholmen der det er merket rødt på kartet var det åpent. Gikk ut, på vannet omtrent der vikinghusene fra tv realityen står. I pinsen som var i slutten av mai var det helt fint å gå på veien, beltebilene gikk ikke, og veien blir ikke brøytet før i begynnelsen av juni. Nå var det litt spesielle snøforhold i fjor, det ble liksom ikke påskeføre før tidlig i mai. Så det er vanskelig å si noe nå hvordan det vil bli i år allerede nå. Det er kvistede løyper på Tyinvannet, når de er tatt bort bør det utvises større forsiktighet ved ferdsel der.

Rundløypa fra Ustaoset over Hesteberget via Prestholdt og korteste vei til Ustaoset tilbake i er 13.9km. Det er 3.2km fra Prestholdt til Hesteberget. Så det er nok 5km fra Ustaoset korteste vei via langrennsløypa til Prestholdt, og litt mer transport fra Prestholdt til toppturen egentlig begynner opp på Skarvet, altså et sted mellom 6 og 7km som er mer eller mindre transport. Det mest rundt Ustaoset er egentlig langrennstopper bortsett fra Skarvet. Ustetinden er det minst transport til og litt vest for langrennsløypa er det litt brattere. Siden det er en nybegynnertur er det kanskje et greit sted å begynne og kanskje ta turen opp 2 ganger.

Det hjelper litt på med FF rabatt på fjellsport, men den blir ikke billig for det dessverre. Jeg fikk heldigvis snappet opp min før prisen skvatt i været.

Er en budskjett-sprenger av en pose, er bred og fin. Har likevek lav vekt og kvaliteten er i ypperste klasse: Western Mountaineering Megalite veier 680g i 183 og har komfort temp på -2. Den har "continious baffles" som gjør at du kan flytte rundt på dunet i kamrene for å "regulere" temperaturen.

Til Ustetinden fra veien er det ca 9km t/r. GPS tiden min (kun tid i bevegelse) fra en tur i april i fjor var 1.35, da var jeg ikke helt opp til hytta på toppen. Så mye er gjort på ca 3t totalt, er det for liten tur er det bare å snu og ta turen opp en ekstra gang. Det er ca 400m høydeforskjell. Har ikke loggført tur opp på Hallingsskarvet, men det er en mye drøyere tur. Kanskje 22-25km tur/retur og vel 900 høydeforskjell (kanskje 1200 høydemeter oppover), den turen kan ta 8-10 timer og kan fort bli vestenlig røffere værmessig.

Vet ikke hva webadressen er men det finnes et webkamera på skisenteret som du ser toppen på. Prøv å søke det opp

Har ikke Breidablikk, men Ingstad som er omtrent identiske bortsett fra stålkant. De går ikke i spor, de har heller ingenting nedi spor å gjøre. Der er underlaget hardt og da bremser de bare enda mer, fordi de ikke har allverden med spenn i de. Men er underlaget bare litt løst blir det andre boller, da bremser det betraktelig mindre. Og skal du lage egne spor er de særdeles gode til det. Fakta er dessverre at ski som går i spor er dårlige uten spor og omvendt, og en ski som f.eks Breidablikk kan du fint ha ca 10cm kortere enn Amundsen skia, det gjør de litt mer håndterbare. Jeg har også Amundsen og er veldig fornøyd med de. Veksler på hvilke ski jeg bruker ut fra hva jeg "skal". Skal du ha noe som går i spor vil du få mye mer utbytte av å kjøpe en "markapakke" med langrennski, du vil kunne få noe brukbart fra like under 3 høvdinger med støvler. Hvis ikke du syns det er veien å gå, dropp "sporet" og gå for Breidablikk med BC magnum eller manuell (ikke auto)

Hælklossen har et avlangt spor og ikke bare 2 faste skruehull så det er mulig å flytte hælklossen litt frem og tilbake ved å løsne skruene litt.

Jeg bruker Snickers mini, de som er pakket i en pose (fun size). Er ca 80 kalorier i hver. Det som er fint med de er at de også fungerer på vinteren, når de fryser blir de ikke steinharde som man skulle tro, de blir nesten som crisp. De smuldrer altså opp når de tygges på i frossen tistand. Mye billigere og bedre enn alverdens energibarer som er som å tygge "hubba-bubba-betong"

Har ikke erfaring med Fisher crown eller Easyskin, men med Amundsen som jeg har 2par av.. De er av litt forskjellig årgang og de har fellefestet litt over 10cm forskjellig selv om skiene er like lange. Åsnes flyttet fellefestet bakover på alle modellene sine for ca 3 år siden for å treffe bedre i smørelomma. Hvis du ikke har kuttet fellene så må du klippe av det som er lengre enn bak hælen, det reduserer bremsing. Det er også mulig å slipe et spor litt forsiktig med en Dremel for å forsenke fellefestet litt. Jeg har dog ikke funnet det nødvendig å gjøre det med mine. Hvilke feller har du? Jeg bruker 45mm Mohair eller 35mm Syntet. Mohair på tørt føre og syntet på vått. Det gir mer enn nok feste, og jeg prøver konsekvent å gå der det er ørlite grann løst underlag, og ikke der det er kjørt og hardt. Er underlaget litt løst bremser det mindre. Egentlig synes jeg ikke Amundsen bremser mer enn en kan forvente med pels under skiene. Som sagt har jeg ikke prøvd Fisher, men jeg tviler på at det er den helt store revolusjonen i forhold til Amundsen. Amundsen er uansett en fenomenal lettgått ski og en skikkelig Vidde-racer, og det nærmeste du kommer en langrennski i en fjellski. Jeg foretrekker aller helst å smøre mine, ihvertfall om det er -1 eller kaldere, da er det nærmest umulig å smøre seg bort.

Ustaoset er kanskje ikke et topptur-eldorado, men Ustetinden er kanskje det beste alternativet. Dere kan på vannet fra undergangen som går under jernbanen mellom butikken og stasjonen. Eventuelt parkere der veien svinger omtrent 90 grader til venstre et bittelite stykke fra Ustaoset retning Geilo, det blir kortest anmarsj derfa. Skal dere opp på Hallingsskarvet f.eks via Prestholtskaret er det kanskje 7km før det virkelig begynner på stigningen opp på Skarvet, korteste veien er da den kvistede løypa som går "rett oppover" fra området mellom butikken og hotellet. God tur!

Steketermometer er fint til å måle med, bare å stappe proben ned i vannet.

Nice Job! @Bomsen jeg la forresten merke til hva som er i bakgrunnen på noen av bildene..

De proffeste butikkene har "skiselector" som er en pc styrt målebenk for spenn på langrennski. En enklere/tidligere metode var en jiig der det ble påtrykt en kraft manuelt ved å øke presset på midten og denne ble målt og satt i forhold til vekt på løper. Er forsåvidt det samme skiselectoren gjør, bare den er datastyrt, har flere parametre og mye mindre feilmargin. XXL for eksempel har en liste over butikkene som har skiselector.

191 høres kort ut, er det det og 203 det står om ville jeg gått for de lengste. Jeg er 180/95 og har 205 i langrennski, de synes jeg er en fin lengde til meg. Felleski er litt viktige å ha rett spenn på i forhold til vekt og ferdighet. For daffe ski vil alltid bremse, for stive vil du ikke greie å trokke nok ned for å få feste. Med rett lengde vil forholdet glid/feste også harmonere bedre.