elgen

Hei Nå er det sådan at GTX membranen i sko begynner å lekke etter noen år - som regel over tærne. Men her har jeg erfart ganske stor forskjell på holdbarheten etter fabrikat av støvlene. Noen er altså flinkere enn andre og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom dette og pris, piratmembran og lignende. Er det full lær støvler med GTX er det vel bare å smøre de som lærstøvler og fortsette med dem til de er slitt ut og late som om det er lærstøvler -uten membran. Nå kan du se hva XXL sir, men må du beholde de gamle ville jeg smøre dem grundig med en anerkjent lærvoks/fett, da det tilsynelatende er en lær på dem på foto. Men blir du sådan ordentlig våt på sokkene eller bare føles våt og kall? Jeg har et par Alfa lær tursko med GTX. Det føles meget vått og kalt i regn og vått gress, men tar jeg skoen av er jeg IKKE våt på sokkene - bare kall. Læret på skoen og foret innenfor er til gjengjeld vått og veldig lenge om å tørke. Jeg tro, at det skyldes at GTX mebranen sitter nesten helt innerst mot foten, så lær, skumfor mm. blir søkk vått utenfor GTX'en. Skoene er snart utslitte etter forsåling. Så jeg kan jo kjøre kniven i dem og se hvordan lagene egentlig ligger i dem. Men den ene hunden bet tommel og pekefinger av mine beste membran fingervanter. (Altså uten mine fingre i) Det var det ute i fra: nylontekstil, skumfôr, noe fiberfôr, GTX mebranen og så et tynt nylon innerfôr. Dvs. at alt det utvendige kunne bli vått før vannet ble stoppet av membranen. Men det var et bra par hansker - egentlig sykkelhansker. Jeg tror at membranen er plassert nesten innerst for at temperaturen/damptrykket skal være så stort som mulig for å presse svette-dampen ut. Hilsen Elgen

Hei Ved sådan lekkasje er det jo et tankekors om man fyrer med parafin eller bensin. Bensindampende er jo umåtelig mer eksplosive! Hilsen Elgen

Hei Også litt lenge siden jeg var der, men har tatt den turen og runden Tempelseter - Høgvarde - Toveseter - Tempelseter en del ganger og til alle årstider inkl. knall torden og - 22 C, hvor stien nesten svarer til løypen. (Runden kan anbefales!) Det var parkering ved den gamle Tempelseter Fjellstue, nå leiligheter? Og litt lenger oppe "til venstre" (nord) Der starter stien også og går langs Tempelbekken. Da kommer man opp til Raudmyra mellom Ranten og Høgvarde -og svinger til høyre opp mot Høgvarde. På Høgvarde er det liksom en kam man skal over og ser snart DNT hytta. Det kan likne litt på et vulkan krater, hvor man kommer over kammen med et vann i bunnen med hytten noe ovenfor og selve Høgvarde toppen på den annen side av vannet og DNT hytten. Det er helt korrekt at dett er værhardt og tåka kan legge sig i "krateret". Også værhardt om vinteren i 22 blå med vind! Hilsen Elgen

Hei Bare nudler eller en håndfull nøtter om dagen høres litt sprøtt ut. Skal det presteres hardt arbeide over lenger tid må det være sund og nærende kost - tildels i rikelige mengder! F.eks. Husmanns kost som til våre hardt arbeidene fjellbonde forfedre. Hilsen elgen

Hei Norefjell vet jeg om plasser normalt med passende snømengde og snøfonn. Men blir vi velsignet med en snørik vinter er det jo mulig i Nordmarka? For noen vintre siden hadde jeg fin snøhule for enden av terrassen i hagen forholdsvis tett på Marka! Hilsen elgen

Hei Til og med svart buhund som min gamle!! Husk at det er babyhund du får, når den bare er 8 uker gammel. så gå langsomt frem og forlang ikke for masse. Hilsen elgen

hei Ull er fint, men muligens er det bra å ha en nylon bokser under - så'n sykkelbukse aktig, men uten rumpe paddingen?? Jeg går så bare med ull om vinteren, men bruker sådanne nylon boksere om sommeren. Tørker rask og kan fungere som badebukse, hvis en skal bade ved befolkede steder. Hilsen elgen

Tjoh, Det kommer nok mye an på hvordan man kjører, rensker og smører!? Kranklager (og styrlager) holder meget lenge for meg. Men lånte en gang sykkelen til sønnens kamerat, stor og tung gut på min egen størrelse selv om han bare var 15. Etter 2 ture i skogen var den vrak! Både styrlager, krank og bakhjulslager var gåen. De hadde "så'n hoppet over noen grøfter" Det har så vært noe trøbbel med noen av de nyere typer kranklager. Stål holder selvfølgelig lenger enn alu. En del kranksett kan en jo bytte klinger på enkeltvis. Jeg kjører mye på midterste med 2 huskyer foran og bytter oftere den. Det er riktig at kassetter må byttes oftere enn klinger foran, men holder flere kjeder for meg. Bruker kjedemåler og bytter vel 1 gang i året, men mange kjører sikkert lenger enn meg. Hilsen elgen

Hei Har man en sykkel av god - bedre kvalitet er det ingen tvil om at spyling, vasking og ikke minst smøring av vitale deler forlenger levetiden av slitedeler betydelig og årlig vedlikeholds kostnad blir svært liten. Bytte slitedeler er rimelig, hvis det handles fra nett (flere eksempler er nevnt) og få utvalgte butikker. Men deler er mye dyrere her i Norge en fx. Danmark. Men Biltema har faktisk Shimano kjeder og gear. Jeg har bygget noen sykler helt fra grunn og nylig renovert en bra, men dårlig vedlikeholdt sykkel -( container funn!) til en velfungerende hytte sykkel for ca. 1500 kr. inkl. nytt forhjul som manglet. Det tok noe tid da den ikke hadde sett olje i sin levetid, heller fett fra de som hadde samlet den, så mye som skulle tas fra hverandre var "frosset" sammen. Skivebremser bremser betydelig bedre enn felgbremser. Dette merker jeg med 2 huskyer foran. Men med hydrauliske skive bremser må det byttes bremse klosser regelmessig - enkelt- men være sikker på rett modell! Dessuten finnes de i ulike varianter: Resin eller sintered metall. Sintered metall holder lenger, men kan bråke. De fleste downhiller bruker vel metall pgr. av holdbarheten. Skiver holder meget lenge. Skiver fås i ulike diametre - stor hvis mye bremsekraft kreves (Downhill) Det er enklere å justere/vedlikeholde felg/Wire bremser. Blir det trøbbel med lekkasje eller luft i hydrauliske bremser, må det tettes, luftes likesom bilbremser. Kan være litt plundrete og krever noe tynne plastslanger og en stor injeksjonssprøyte. Shimano bruker en spesiell olje, som bare fås i sykkelbutikker. De fleste andre bruker vanlig bremseveske DOT som kan kjøpes hos Biltema, tankstasjoner. Hilsen Elgen

Hei Nå vet jeg ikke hvor du holder til, men det finnes skomakere ennå. Hvis du finner en skikkelig skomaker -ikke hele bar, så vis ham støvlene og snakk med ham både om det er mulig, lønner sig mm. Jeg fik forsålet et par tursko -ikke støvler for ca. 500 kr. i Oslo på Kirkeveien ved Majorstuen. Skoene fik dermed 1-2 sesonger lenger levetid. men den myke støtdempende mellomsåle begynner å bli "trådt ned" Moderne sko/støvler er så ikke helt bygget til forsåling, da de ikke har en tradisjonell mellomsåle som var skoen ryggrad. F.eks beksømstøvler. Det skal være en dugelig skomaker et sted til fjells (Valdres??, husker ikke), som tar mot tilsendte sko Hilsen Elgen

hei Mitt spørsmål var egentlig fra overstående: Den gamle pigglyster er forbudt. Men den nyere type ålelyster (saglyster) har ikke pigger eller kroker som spidder fisken, men klemmer om den. Er den så tillatt?? Hilsen elgen

Typisk husky-hopp! Elgen

Hei Så først denne nå. Skal prøve rødsprit, men spytt er anvendelig og alltid tilgjengelig". Hilsen Elgen

Hei Ja, minner om diskusjon om skiløyper/betaling. Her har jeg fremført den lite avgift "Kurort tax" man har på alle overnattinger i fx. Østerrike på skisportssteder. Med den betalt får man ofte litt rabatt på fx. svømmehall. Problemet her er vel at en del av turistene er på krysstokt eller med buss og overnatter ikke, men så kan det vel være en annen "fersklufts"avgift? for turister altså. "kranglefant med allemannsretten" .... Juridiske gråsoner mht allemannsretten.... Vel det finnes jo en dr. jus. med spesiale i allemennsretten som muligens kan gi svaret eller kan bidra til diskusjonene her. Det er jo sådan at noen lover har overordnet virkning (prejudicial virkning) over for andre lover og forordninger. Sådan vil hun kunne svare på. https://allemannsretten.no Hilsen Elgen

Ha ha, Da jeg så overskriften trodde jeg først at det var en slags spikertelt!😀 Hilsen Elgen

Hei Buefiske er formentlig ganske vanskelig bl.a pgr. av brydningsindekset luft/vann så det skal siktes godt "under" hvor fisken ses. Skyte gjedde med hagle? Haglene går vel ganske kort under vann? 6. Lyster.... Ja, er dette bare gammelmodig pigglyster og er også den moderne ålelyster, som bare klemmer om ålen forbudt?? Bortsett fra at ålefangst vel stort sett er forbudt nå. Jeg har faktisk brukt ålelyster for mange år siden fra is på grunt vann med gjørmebunn - ganske effektivt på rette plass. Hilsen Elgen

Hei Hendelsen med barnet i bæremeis er for meg den værste. Norske småbarnsforeldre vet godt at en 1-åring er liten for bæremeies og i hvert fall ikke for lang tid og blir hurtig kall. Men å trekke det for barnevernet blir nå for drøyt etter min mening. Kanskje et skilt med: "Bomull forbudt, kun adgang med ull longs og genser tillatt" 😜 kan skille hveten fra klinten? Vel, mer streng og profesjonell informasjon og kanskje adgangs kontroll av klær og utrusting som REs beskriver etablert av reiselivsnæringen er veien frem? Redningsarbeid av disse dimensjoner kan ikke baseres på frivillighet - og slett ikke uten kompensasjon av tapt arbeidsfortjeneste. Hva med sivilforsvaret?? De kunne jo ha en sesong avdeling ved Prekestole og Trolltunga. Vanligvis fører Norsk Sivilforsvar en ganske tilbaketrukken rolle og kommer bare i aksjon ved store skogbrann mm. Her kunne de få meningsfulle oppdrag istedet for å vente på det store gassangrepet og pusse antenner. Hilsen Elgen

Hei Unødvendige leteaksjoner fra en litt annen vinkel: Jeg kjenner en godt fjellvant person, som var innen om en DNT hytte og fik sagt, at han ville klyve opp på den lokale topp lenger inne i dalen. Han var vel utrustet med sekk, klær, mat og termos. Godt oppe kom tåka og han klyvet hverken lenger opp eller ned for ikke å gå sig fast. Han ringte (mobildekning!) DNT hytta og sa, at var værfast i tåka og avventet situasjonen - overnattet eventuelt- og hadde varme klær, mat, drikke. Neste morgen tidlig var det klarnet opp og han gikk ned gjennom dalen mot DNT hytta - og det krydde av Røde Kors folk. Han lurte veldig på hva som skjedde og fik svar om de skulle søke etter en som hadde gått sig fast. Han etterspurte navnet - og sa: ja, men det er jo meg! Her er jeg og har hatt en bra natt! Sådan kan det altså også gå! Hilsen Elgen

Hei jeg var en sommer i svensk Lappland i Kebnekaise området og brukte derfor den svenske T-sprit på Trangia brenneren. Fikk man det minste skvett på fingrene smakte maten totalt pyton. Så ille er det ikke med den norske. Man skal jo få mindre sot ved å tilsette litt vann i Rødspriten, så hvorfor ikke Stroh 80%. Men den er jo defineret og forbudt som gift her til lands. Jeg brukte en overgang Methanol (tresprit) . Det soter IKKE, men må absolutt IKKE drikkes! Danska Vodka er jo på fine, sterke aluminiums flasker, som jeg en overgang brukte på tur til brennstoff. Reaksjonen hos andre var alltid morsom å se. Hilsen Elgen

hei trøst dere! Svensk T-sprit smaker mye verre en norsk rødsprit! Dansk denaturert er best. Hilsen Elgen

Hei Jeg vil dog støtte Lompa litt i dette. Når en ser på plassering av gamle stølsbuer mm. så ligger de nesten alltid veldig lurt i forhold til vind, snødrift, ras, vann, gressvekst og alle andre forhold som var viktige. De hadde tid til å tenke sig om innen de bygget og hadde generasjoners erfaring (emperi). Se bare til ras og flomherging for tiden. Så vidt jeg husker er dette nesten alltid nyere tids bygninger som er i faresonen. Enig i at viten om hydro-, aerodynamikk er mye større nå, men det er nok et fåtall av bygg som blir modell kjørt i vindtunnel pgr. av prisen. Men det er spenstig bygg, så kan noen gi en vinterrapport. Det er også et tankekors mht oppvarming å ha individuelle buer (som skal varmes) kontra et bygg. Gamle gårdsbygg er i noen deler av landet ofte i 2 etasjer for at varmen fra kjøkken nede kunne sige opp i soverom oppe (Bl.a. kalle Østerdalen så vidt jeg husker.) Så et spenstig bygg med kjøkken - opphold nede og super snorke isolerte superhemser med full ståhøyde oppe kunne være en varme besparende løsning. Hilsen Elgen

Hei Jeg kjenner ikke Sportsmanns pride og er ikke forings ekspert, men har forsøkt å sette meg grundig inn i hundeforing av mine 2 huskyer. Mange hunde kjørere tar dette seriøst. Jeg vill ettersøke det hundefor som har størst animalsk andel av protein innholdet. Fordi hunden har rovdyr fordøyelse.Mye billig for har mye planteprotein fra korn mm. og det gir mye lys og løs bæsj. Derfor må du les det med smått grundig på pakken og det er ikke en gang sikkert det står. Jeg finner det ikke på oversikten vist ovenfor på sportsmans pride? jeg forer mine 2 huskyer med vom. vom/laks (nr. 25) er nok lettere fordøyelig enn vom/vom. Dette blir blandet opp med tørrfor: Lab pluss eller Appetitt energy. Appetitten har26 % protein, herav 79% animalsk protein, hvilket er hederlig, 25% fett, Blandet med Vom blir det bra. Så vil hunde helst velge for med mye fett, hvis de får mulighet. Det gir energi til aktivitet raskere og mer direkte enn hos menneskets fordøyelse og til vann - dette skjer heller ikke i menneskets fordøyelse. Man kan bruke distriktsveterinæren i Illusiat, Grønland, veiledning for sledehund som ekstrem eksempel: Torsk = for mye protein, Hellefisk det samme, hvis den ikke gis hel inkl. skinn og bein. Hel sel inkl. skinn og bein og det mye spekk = helt OK sammensetning! Du vil nok ikke fore med hel sel og sir heller ikke noe om rase og aktivitets nivå. Norske Labb og Appetitt fra Felleskjøpet har været omdiskutert, men de få tester som faktisk finnes viser dem like bra som mye dyrere for tross ulike hundtanters konspirasjonsteorier på ulike nettsider. Testen ble faktisk utført i Danmark og til dels Sverige. Altså utenfor Norge. Dette er rimelig for og jeg forer vel en 24 kg husky for 15-18 kr. dagen avhengig av aktivitetsnivå og temperatur. Dette finner jeg rimelig. Jeg har liten fryser og kjøper derfor 500 g Vom pølser til 25 kr/stk lokalt. Jeg kan få det mye rimeligere i de store pakninger, men har ikke plass. På tur bruker jeg samme tørrfor sammen med frysetørket Vom som er ganske dyrt. På korte turer og på hytta uten fryser blir det hundepølser fra supermarkedet. Ikke ideelt, men brukbart. Elgen

Hei Jeg kan ikke la være med å fortsette litt, når du blir lykkelig eier av en fin buhund! Buhunden er ganske smart og lærenem og har et mye høyere lydighets nivå enn mine nåværende huskyer, som glemmer alt, hvis noe mer interessant (=jakt) viser sig. De er bandhunder. Mye læring består av gjentakelse. Renslig inne, innkalling mm. er noe du må starte med. Senere kan Høyre/venstre være nyttig også for andre hunder enn huskyer! Bar si: høyre eller venstre i alle sti kryss, hver gang du går i den retningen. Buhund liker selvfølgelig belønning, men ikke på nivå med retrievere og labrador. Buhund har ikke helt voldsom jaktlyst, men er brukt som loshund på elg. Buhund kan godt lære å gå løs, men vil jakte - og spise - lemmen og mus med stor iherdighet. Sammen med delikatesser som elg-saue- og hestebæsj gir det anledning til markkur i bland. Buhunden er en spisshund, så du får veldig mye HUND. Mange spisshunde er ikke veldig glade i å svømme - pjaske vil gjerne, men svømme kun hvis nødvendig. MEN her er det store individuelle forskjeller. Så en langsom tilvenning til vann UTEN at hunden plumper i er tilrådelig. Fortrolighet med vann kan være nyttig ved elvekryssing på tur. Gamle hunden min hatet det. Så håper jeg at du har gjennomtenkt problemstillingen omkring jobb/studier mv og hunden alene hjemme. En valp må vennes gradvis til dette og i det hele tatt er det ikke bra for hunder å være lenge alene. I noen år med mye jobbing og reisen avstod jeg fra å ha hund, for det ville være uansvarlig. Buhunder er aktive hunder, som alene hjemm godt kan finne på merkelige ting til beskjeftigelse. Min har nå aldri ødelagt noe, men barna kom ofte tidlig hjem fra skole og hadde en meget bra kompis å lese lekser med. Buhund er en flott hund og jeg syns det er fint at du tar sådan for å støtte det noe spinkle genetiske materiale. Lundehund og et stykker mer av de sær norske raser er i faresonen. Hilsen Elgen

Vel, alt i fjellet kan ikke være nostalgisk laftebygg. Men jeg har så sett omtale og foto av moderne hytter som føyer sig mer naturlig inn i landskapet. Jeg skal medgi at de stikker noe "utedassaktig" opp og kunne ha fulgt linjene i landskapet bedre. Dette og plassering kan få en til å lure på turbulens og driver i vintersnøen. Men man skal også tenke nytt! Jeg så et prosjekt av den ny Høgevard hytta, Norefjell, som vel blir noenlunde samme konsept. Hilsen Elgen

Hei Jeg har ikke prøvd Sprekselen, som magasinet også forhandler. Men jeg har sett den fysisk mellom hendene. Jeg så intet dårlig ved den, ingen dårlige syner eller sådan. Jeg husker ikke hvordan D-ringer var påsatt. Foran er det ikke spenne, men en meget kraftig borre-lås av samme type som på noen blybelter til dykking, hvor de virker utmerket. Jeg ville ikke betenke meg på å kjøpe det til 400 kr. hos Magasinet, men gir ingen garanti. Og så hadde jeg trekkbelter i forveien. Ellers er det jo støtte beltet fra Jula. Det er bra og behagelig, men uten skulderremser, som jeg heller ikke savner. Jeg bruker det faktisk for tiden som støttebelte under klatring på tak med karabiner, prusik knute og hele opplegget. Behagelig å stå i. HIlsen Elgen