Vinnerliste

har jo lenge hatt lyst å prøve meg med telt på fjellet. Ingen venner her i byen som deler ønsket. Vi begynner å komme i en alder (over 50!) der en ønsker mer bedagelige aktiviteter? ville ikke la det stoppe meg...Hadde nesten alt av utstyr fra før. Noe rktignok veldig gammelt (norrønasekk 25 år-tung men mye bedre å bære enn bergans helium som jeg ellers bruker), gassbrenner og kjele som var julegave for 15? År siden ifølge lapp på eska, ubrukt siden termos er like greit på dags- og hytte til hytteturer, sovepose i dun ca 7år men lite brukt, oppblåsbart exped synmat ul 9xl bare 2 år og kjøpt for ridetur med lavvo overnatting i rondane. manglet bare telt.. Og fant fjellheimen 2 camp superlight på outlet hos helsport så da hadde jeg alt og ingen unnskyldning lengre. sjekket brenner og telt hjemme før jeg skulle dra, og kjøpte turmat hos dnt. Igår var bra værmelding så dro avgårde. Ansvar for hester i helgen så måtte bli én overnatting så jeg kunne møkke etc. Sen avreise igår, men hvor... Ifølge ut.no turbeskrivelser fantes det fine teltplasser mot kvitlen så bestemte meg for det. Hadde jo da dnt hytte (og folk) i området om det er noe. Har alltid hatt halvdårlig balanse så greit med merket sti om en skulle snuble (er kke telefondekning). alt gkk supert bortsett fra at dnt beskrivelsen sier 3 timer og det var feil... Mer 4-4.5... Og terrenget var mest sten og myr og bratt opp og ned så fant ngen teltplass før nesten ved hytta. Så turen ble for lang ift at sekken var ganske tung. Lå lenge våken og gruetmeg til hjemturen.. Men sov som en steinnår jeg først sovnet. Noen regndråper på morgenkvisten - så fikk tenkt litt hvordan jeg gjør i forhold til det. Har jo stort fortelt, hadde lagt all bagasje inn der, men turte ikke fyre gassbrenner der. alle klær (og sko) var også fuktige, hvordan får man tørket på fjellet? La ulltrøye på sekk i forteltet og noen klær inne men alt var fuktig om morgenen selv om det virket som lite kondens i teltet (god lufting). Hadde kke fått spent opp teltet godt nok i fotenden så kun der var det litt gjennmslag. Først bilder fra fotturen. Mye Stein og bratte Bakker og myr. Legg merke til t merking i vannet. Jeg valgte den i forhold til å klyve opp berget..

Her forleden kjørte jeg forbi "barndommens rike" og måtte stoppe for å ta bilde av tømmerrenna på Fossum utenfor Skien. Vi hadde en badeplass nedenfor tømmerrenna, og den var valgt med omhu, for så snart vi anledning snek vi oss opp og åpnet for vannføringen. Da den var omtrent halvfull satte vi utfor, og i meget stor fart for vi nedover tilslutt på blanke messingen. Ja, farten var så stor at da vi kom til elva "surfet" vi på overflaten mer enn 5 meter. At leken var strengt forbudt skjønte vi ikke den gang, men tømmerrenna var av stål, og vi kunne slått oss halvt eller helt i hel.

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex

Så var det endelig vår tur, broderen og meg. Dette er den første fotturen vi har hatt sammen og det var jammen på tide etter 24 år. Så da valgte jeg å gå inn til Eikjeskogstølen i Forsand, men via Hålandsstølen. Det var her vår grandtante Agnes bodde en periode av sitt liv, så å ta turen innom «slektsstølen» passet jo bra. Turen opp er bratt i begynnelsen fra Molaug, ca. 50 minutter med god stigning hele veien. Men vel oppe er det passelig terreng å gå i og Eikjeskogstølen nås etter litt under to timer fra start. Link til turen på UT.no kommer! Merk at denne turen ikke er merket, men følger sti. For denne og flere turer i Rogaland - klikk inn på www.norhike.com Tilbakeblikk ned mot Molaug, spektakulære fjellformasjoner Over Stølselva vel oppe etter stigningen Hålandsstølen skimtes i det fjerne der oppe Stølsvannet med Frafjordhatten Broderen poserer Hålandsstølen Tilbakeblikk Hålandsstølen og Stølsvannet Videre opp til nydelige Sliraknutevannet Nydelig hytte ved Sliratjørna med «hatten» i bakgrunnen Innover mot Øvre Espedal på andre siden Eikjeskogstølen En god rast! Hålandsstølen

Og så noen bilder fra teltplass og utstyr Fin plass rett ved elva nedenfor kvitlen. Gikk kveldstur opp 15-20 minutter. Flott hytte. Neste gang i det området bor jeg vel der (og tar telt med på enklere tur..)

Det var kona sin idè, men jeg var ikke tung å be. Takk sa jeg, da hun spurte om jeg ville ha en tur alene i skogen, og så snart kalenderen åpnet seg stakk jeg til skogs. To dager og en natt på den lyseste tiden av året, og med knall værmelding i tillegg. Dette måtte bli bra. Konseptet for aleneturene mine er greit nok - jeg øver på å ha lettest mulig sekk, uten at jeg føler meg ukomfortabel. Jeg skal ha med litt luksus, men fokuset er på å gå - gjerne lengst mulig. Om mulig legger jeg inn litt kultur eller oppdagelse av nye områder. På denne turen fikk jeg til alt - og litt til. Onsdag morgen startet vi fra Skar i Maridalen, kona kjørte meg inn og ble med ett lite stykke. Vi tok raskeste veien opp på Mellomkollen, en av Maridalalpenes topper, og på veien opp passerte vi det antatte dødsstedet til Bernard Herre. På toppen av Mellomkollen tok vi lunsj, før kona vendte hjemover, og jeg hadde skogen for meg selv. Jeg kom ikke til å møte andre gående før over 24 timer senere, og da på Kikut. Nesen ble vendt nordover, over Tømte og langs Kalvsjøen, hvor jeg fikk med meg to turorienteringsposter. Nord for Gørja kom dagens andre rast, en kort pust i bakken for å lufte tærne og fastsette traseen videre. Øst for Trehørningen kom turens første kulturelle innslag. Kjentmannsmerket i regi av Skiforeningen gis ut for to år av gangen. Forrige periode fikk jeg brukt svært lite, så jeg hadde blinket meg ut to poster for besøk på denne turen. Jeg får ikke stempel, men det er likefullt artig å besøke postene da de som regel har kulturell eller geologisk interesse. Den første posten var "Plaga", et kumlokk rett sørvest for Trehørningen, midt ut i svarte skauen. Under lokket går det en 12 meter sjakt rett ned. Der nede treffer den en overføringstunnel fra 1913 mellom vannene Trehøringen og Helgern. Sjakten var en luftesjakt for arbeiderne som drev den 880 meter lange tunnelen med håndmakt. Tunnelen førte vann til hjelp for fløting. Den andre posten var lenger nord, ved Smalvann. Her ligger en gammel dam og oppbygde fløteplater for fløting av tømmer ned til Hakloa. Flott anlegg som er over 100 år gammelt. Jeg var nå kommet langt nok nord til at middagen var trengende. Jeg valgte derfor å legge veien om toppen av Skinnskattberget, 550 moh for en rolig middag i lyngen. Dessverre ingen utsikt å skryte av. Ned igjen gikk jeg ut på tangen i Haklokalven, frem til en av markas fire gjenværende hengebruer. Rett sør for brua, i Magovika, slo jeg meg til ro for natten. Tarp og bivibag, begge skaffet tilveie gjennom dette forumet fungerte ypperlig. Tarpen måtte slås opp lavt, da vinden sto rett inn fra Hakloa, hvilket gjorde valg av soveplass noe utfordrende. Dag to gikk i fullt trav sørover på vestsiden av Hakloa og ned til to kjentmannsposter fra denne perioden. Den første, i Lukasvika i Hakloas sydende, var en flott oppbygd atthaldsdam, et byggverk man ellers ikke ser hvis man ikke er på spesifikk jakt etter det. Den andre var nok en hengebru. Returen gikk over Kikut - Kobberhaughytta - Ullevålseter og Sognsvann. Man gjør seg noen betraktninger på en slik tur som dette. En av dem er forskjellen i stikvalitet. Syd for Kikut er stiene brede - godt brukt og uten vegetasjon som slår inn over stien. Nord for Kikut derimot er det en fordel å ikke bruk shorts. Der er stiene mindre brukt, og noen på vei til å gro igjen. Lyng og kvister pisker på anklene, og myrene må vades. Personlig liker jeg stiene nord for Kikut best, men det overraske litt at man ikke må lengre enn det vekk fra byen for å finne ro og mangel på andre turgående - hvilket leder meg over til observasjon nummer to - på tur midt uka i slutten av juni var jeg så godt som alene. Jeg mødte fire - fem tursyklister, pensjonister etter utseende å dømme, ellers ingen. INGEN! Sannsynligvis hadde jeg mødt langt flere på fjellet.

Mange flotte og nyttige svar her. En underbukse er ikke bare en underbukse, det skjønner jeg nå. Jeg må nok slutte å ta den som ligger sirlig brettet øverst i bunken av underbukser. Men jeg er til en viss grad miljøskadd. Den gang i steinalderen, befalsskolen i Luftforsvaret, var det kun to størrelser: "For liten" og "for stor". Særlig "for stor" Vi hadde "boxere", og engang fikk 4 mann plass i en. Resultatet av disse boxerene var at de samlet seg som en ball i rompa, noe som var mer enn plagsomt på utmarsjer. Huden skiftet stadig farge ti rødere, og det ble selvfølgelig eksem av det. Noe jeg plagdes med i flere tiår etter på. Det eneste botemiddlet vi hadde var en tube med talgsalve. Hvorfra denne talgen hadde sitt opphav, men odøren fikk oss til å tenke. Den var primært mot gnagsår - på føttene, men siden det også var gnagsår i rumpen, dugde en også der, hvert fall trodde vi det Og dette med å klø sg mer eller mindre diskret på en lørdagskveld på perm, gjorde av vi befalselever var lette å identifisere, selv på langt hold.

En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...

Dette kalles ofte infanteri-ild! Ikke godt! Det eneste som er værre er "gnagsår" bak pungen Her er noen gode tips: -sørg for å være ren! Det er ikke flaut å ha med seg intimservietter! -tørr er heller ikke dumt. Død over bomullsboksere! Ull og syntetisk er bedre. Syntetisk lukter derimot ikke helt blomst etter en dag eller sju... -sørg for at boxeren ikke har sømmer på innersiden av lårene. Eller at de er helt flate. Dressmann sine er håpløse! -talkum kan kanskje hjelpe. Når det er for sent: -vask godt! Og sørg for at ALL såpe er borte! -smør med Hydrokorteson 1% krem eller salve over natten! Salven kan også brukes som smøring når marsjen fortsetter om ikke alt er helt bra. God tur videre! H.

9-åringen og jeg har tenkt å padle 1 ukes tid på Helgelandskysten i slutten av juli.Er det noen som har gode tips til områder som passer for oss? Vi er brukbare padlere, og jeg regner med å taue en del hvis snuppa blir sliten. Dagsetappene blir likevel ikke lange og vi skal ikke ha lange krysninger eller eksponerte strekninger. For to år siden padlet vi (jeg) dobbelkajakk fra Tomma til Sleneset og hadde veldig fine dager. Årets tur bør ligge på omtrent samme nivå. Vi ønsker primært å padle hver dag, men ikke hele dager. Det er fint hvis vi kan padle en runde eller fram til en hurtigbåt eller tilsvarende så vi får returnert til start. Vi kommer fra Børgefjell (Majavatnet) og skal sørover etterpå, så i utgangspunktet hadde det vært greit å holde oss til de relativ sørlige strøkene. Herøy synes jeg ser ut som et fint område med mange små øyer, men det er sikkert mange flere mulighter.

Jeg syns det så ut som en flott tur, slett ikke verst til å være nybegynner! Takk for at du delte

Hei! På tirsdag stikker jeg på langtur til Albania. Jeg og en venninne skal padle kano på tvers av landet, og etter hvor mye tid vi har til overs skal vi også gå litt i fjellene på grensen mellom Albania og Montenegro. Jeg har laget en pakkliste, og siden jeg ikke har gått så lange turer før er jeg litt usikker på om jeg har tenkt på alt. Er det noen her med erfaring som vil titte på listen og kommenere? Alle kan såklart kommentere hvis de har noen gode tips og triks, eventuelt spørre om det er noe dere lurer på. Siden vi skal reise med en sammenleggbar kano med tre-elementer våger vi ikke ta fly. Så jeg flyr først til Nederland hvor hun bor, og derfra tar vi tog til Italia og båt over til Albania. Buss fra kysten og inn mot grensen til Hellas, hvor vi skal starte padlingen langs Vjosa. Det tar noen dager å reise, men jeg vil tro vi vil få noen fanastiske togturer langs alpene og både i Frankrike og Italia! pakkeliste:

Har akkurat begynt oppkjøringen til årets tur: "Hardangervidda 2016". Holdet på å komponere "Diverse vesken" hvor også sikkerhetsnålene har sin selvskrevne plass. Ett av de mange ting de kan brukes til er å holde f eks sokker på plass når de henges til tørk. Tørkeplassen min er ute under baldakinen, For at ikke klesvasken skal falle ned/blåse bort stikker jeg, i dette tilfellet , sikkerhetsnålen gjennom sokk en. Deretter gjennom linen og så fester jeg sokk nr toen og for at i dette tilfellet sokkene ikke skal ramle ned, stikker jeg en sikkerhetsnål gjennom sokk en, Deretter stikkes den gjennom linen og så festes den til sokk nr to. Jeg har også sprayet hodene på sikkerhetsnålene Orange, slik at de er lette å finne igjen. For å få en distinkt Orange farge, sprayer jeg først med hvitt.

en liten turrapport http://www.trondhagen.com/gaustatoppen/

Etter en lang, varm og klam dag i hagen satt jeg her og letet etter en kur for mine såre lår. Etter å ha lest mye om tights og lange boksere så jeg det jeg egentlig visste. Zinksalven! Brukte det mye på befalsskolen, men nå var det gått i glemmeboken. Husker vi kom inn på kasernen under oppøving rett før en øvelse og en av de andre klaget over gnagsår bak i kløften. Jeg tok tak i hånden hans, trykket en stor dose zinksalve i den, så han inn i øynene og sa "gni det inn!" Etter øvelsen kom han og takket dypt og meget for redningen. Jeg skal på apoteket i morgen!

The one and only tested and true from me: Min første og så langt (skumle planer i år også) eneste over 2k: Soleibotntind

http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/80247818/ ingenting som slår denne på pris

Dalsnuten

Nå har jeg laget en liten illustrasjon om hvordan du binder opp et tau, en bardun eller hva det nå måtte være som du trenger å få litt system på. Denne kan også brukes på tykke tau. Kveil opp bardunen rundt hånda eller fingrene. Surr tampen av bardunen rundt den oppkveilte bardunen. Lag en løkke på den løse tampen og stikk den gjennom hullet i toppen av bardunkveilen. Vipp løkka tilbake over toppen av kveilen. Stram løkka med den løse tampen og du har en kveil med bardunsnor som ikke blir en gordisk knute når du skal åpne den. Når den skal åpnes så trekkes bare den stramme løkka ut og vippes tilbake over toppen av kveilen.

Sitter og vurderer vei inn. Båt til Grytekilviki, eller bare å ta båten inn til Mårbu og gå derfra. Ved nærmere ettertanke har jeg aldri gått den veien, bare ned fra fljellet ned til GViki. Da fulgte jeg en nærmest usynlig sti. Tviler på at jeg vill finne den igjen midt på lyse dagen. Og finner jeg ikke den må området som har mye lav vegetasjon forseres. Fordi jeg da gikk i skumringen, og hadde overhøyde, "så" jeg den nærmest usynlige stien. Det er mange år siden og området er ikke plagsomt brukt. Og siden strekningen, i utgangspunktet er en ren transportetappe, tror jeg at jeg vil følge E 18 mot Lågaros, og ta av mot Viuvatnet og etablere første leir ved Gunnvaldstjønni. ------------------------- For øvrig. Fenomenet med å finne stier i skumringen var en artig opplevelse. Dette var i 1969, 25 juni. Vi skulle på sommerøvelse ved Møsvatn, men for meg var nok det største problemet at kona hadde termin. Jeg sendte derfor troppen i forveien med en annen sersjant, og holdt meg hjemme så lenge jeg kunne. Ut på ettermiddagen nedkom kona med barnet. Jeg dro på pappapvisitt, hilste på mor og barn, og dro på øvelse. Slik var det den gangen, men vi tok ikke skade av det. Derfor, sterkt forsinket ankom jeg et rimelig høyt platå og så ved på vidda underr. Og det nærmest "krydde" av stier. Det var bare ett problem. Da jeg neste dag gikk ned på vidda, fant jeg ingen stier. Stiene jeg så var nok avtrykk fra av kyr, fra tidligere tider med seterdrift. De var selvfølgelig der. men kun synlig i et spesielt lys - og med overhøyde. Men jeg hadde ikke tilført vitenskapen noe nytt. Senere ble jeg oppmerksom på at overhøyde var en utstrakt metode som arkeologene benyttet. Opp i fly og observer lendet under. Ved en anledning oppdaget de et 2000 år gammelt avtrykk etter en romersk villa i England. Den lå nå på et åkerland, hvor jorda var pløyd og endvendt, likevel, signaturen, den ble ikke utvisket. På samme måte ser man også skyttergravene i Verdun også i dag 100 år senere, til tross for at området nå er jordbruksland.

Tror jeg må ha plukket opp et UL-nerd-virus i en eller annen tråd her? Hundrelappene har fløyet fra kontoen som en flokk stær , og postkassen har bugnet av karbon og dyneema i det siste Først kom 30m med 1,9mm fluorgrønn refleks dyneema-line, som viste seg å være 2,2mm og ca 25% tyngre enn eBay-selgeren sa. Ikke helt fornøyd (men tror den blir veldig funksjonell og fin på Hilleberg 10 UL-tarpen min, og selvsagt som løkke på pluggene), så en drøy uke senere kom 20m 1,2mm oransje dyneema-line uten refleks, med en vekt på godt under grammet pr meter. Er mer fornøyd med den - eneste er at den ytre stømpen (av PU) er litt glatt, noe som gjør knuter enkle å løsne men også litt arbeid å få til å sitte. Har altså fortsatt ikke den ideelle bardunline - men nå får det være nok tau i postkassen på en god stund... I tillegg har det ramlet inn 8 stk 6-toms karbonplugger (MSR), 4 stk 9-toms karbonplugger (Sorex) samt en 5-grams lang pluggpose til en samlet pris som minner om Jotunheimen - altså høy, veldig høy når jeg tenker over det Da får vi se om lettere konto også gjør meg lettere til beins i sommerferien - og om UL-nerd-viruset slipper taket på hjernen min etterhvert...

Er kvalkjøtt nevnt? Godt, lettstekt og billig. I år har jeg foreløpig bare stekt ren biff, men i fjor laget jeg opp en del gryte som jeg frøs ned i porsjoner. Den holdt seg lenger, bare tok den opp frossen når jeg dro av gårde.

Bilde 1: Vi har ofte med å ta med oss mye god mat på tur, og på den ene turen vi hadde tok vi med oss en hel indrefilèt, så da ble biff med rømmesaus, aromasopp, ris og chips:) Bilde 2: Biff av elg - Viltgryte + tilbehør Og ellers har vi med rømme så vi kan lage rømmegrøt (+ tilbehør), bacon, bønner og egg og melk, dersom det er kaldt. Jeg har også med tomat og agurk, kappet i skiver, drasser gjerne med en sixpack, mannen litt godt på innerlomma, marmallows, pølser og lomper (for enkelthetens skyld), polarbrød, pakke skivet ost, skinke, rødvinspølse, majones, god kaffe, teposer, chips, tursjolkolade, tørrfisk eller tørket vom til hunden, makrell i tomat og sikkert mye mere jeg ikke kommer på. - Rene luksusen når vi skal hjem, og bagasjen er mye lettere;)

TURRAPPORT DEL TO - Joda, jeg både dro og kom velberget hjem igjen. Og sekken ble den lettere etter at jeg la ut min pakkeliste til offentlig vurdering? ikke et gram! Heller 1 kg tyngre, ikke fordi jeg tok med mer, men fordi ting ble flyttet fra lommene og over i sekken. På en måte er det kanskje ikke så lurt å legge ut sine pakkelister, særlig ikke for en som meg, som begynte med skrevne pakkelister så langt tilbake som 1979. Og når jeg i tillegg har stor tro på egne vurderinger er jeg ikke lett å hjelpe. Noen av innspillene valgte jeg å følge, men oppdaget raskt en "nakenhetsfølelse". Det var noe som manglet, det var noe som ikke var der det alltid har vært. Særingen! Men "børa" hadde blitt lett å bære om jeg skulle ha fulgt rådene fra Andreas Eriksen og videreutviklet dem. Er glad for at han innledet sitt bidrag med ordene: "har sett kjapt over listen" ja, det var jammen godt at han gjorde det kjapt. Hadde han brukt lengre tid ser jeg meg selv som: "En halvnaken fyr med lendeklede titte frem under en heller med alt sitt pikk og pakk i en plastpose fra Rema 1000". ---------------------- Men hva skjedde mellom "jeg dro, og kom velberget hjem igjen" "En kork til besvær - Kystbrød og Fjellsild". Det hele kunne vært over før det begynte. Da jeg endelig var ferdig med å pakke var det egentlig for sent å dra. Derfor dro jeg. Men siden alle skikkelige mennesker lå stille i sine senger da jeg tok av fra Atrå og kjørte oppover mot Kalhovd og Mår, bestemte også jeg meg for å være litt skikkelig; så jeg stoppet på en liten grønn slette, satte opp teltet, fyrte opp blikkboksovnen, spiste, og siden poden alltid fryser på beina varmet jeg vann, fylte dette på min kombinerte drikke og varmeflaske og inntok horisontalen. Tre timer senere. Våknet av en behagelig varme, men siden den ikke var tørr for jeg raskt opp, i den grad det er mulig å gjøre noe raskt i et Hilleberg Aktotelt,og fisket frem varmeflaska. Den var tom! Men det var ikke nedre del av soveposen, og jeg så for meg: Våt sovepose, ingen tur. Heldigvis hadde Kristen Gislefoss merkelig nok rett: Solen stod opp som han hadde befalt. Og etter noen timer var posen rimelig tørr, og jeg kunne fortsette. Men korken fikk en grufull død, troløs og defekt som den var. ------------------ Turen opp - en festreise og nedtur. Landskap og vegetasjon endret seg raskt etter hvert som jeg avanserte. Måtte stoppe opp et par steder og fotografere. Med tårer i øynene en Volvo felt, og imponert over brobygging på gamlemetoden. Jeg passerte "Villmarkens utpost med sine kunder, Kalhovd". men entusiasmen fikk en alvorlig knekk da jeg stoppet ved TAVLEN MED KONVOLUTTENE. At det kostet kr 50 pr døgn å parkere var for så vidt greit, men å betale kr 600 for fiskekortet synes også jeg er et regelrett ran. På den andre siden, en 500 lapp, 4 hundringser og noen 50 lapper lettet også børa en smule. Og så kunne festreisen begynne. Lizz fikk på kløva, et par sterke karer ilte til og hjalp meg på med sekken og så endelig-------. En halv time senere, godt lent inntil kote 1320 tok jeg frem brødet: "Kystbrød". "Det mest holdbare" sa den vakre hos bakeren, Og jeg var myk som smør og kjøpte. Dette var for øvrig siste gang smøret var mykt på denne turen, hvor gradestokken så vidt tangerte 5 grader streken. Så satt jeg der da og spiste Kystbrød i 1320 meters høyde. Og som om ikke det var nok. Da jeg en uke senere returnerte heimen serverte min fru hustruen meg deilig Fjellsild til lunch. For ett navn: Det ble fjellsild fordi det på toppen ligger 50 tyttebær. Kyst på høyfjellet og Fjell i vannkanten ja, ja. Men som Kystbrød smakte 1300 meter over havet smakte det godt med Fjellsild noen titalls meter over havet på Nøtterøy. Siden det ikke var noen til å hjelpe meg med sekken, Lizz så en annen vei måtte jeg klare meg selv og snart kunne jeg skimte målet. Selve vannet var bare som en liten blå flekk. Men monsterdyret, Holkens vokter, snøbreen lå på samme sted som i august i fjor. Derfor var det bare å stue GPS, kart og kompass vekk og holde rett kurs. Og etter et par timer var jeg klar for den første utfordringen: Krysse bekken over eller i vannet. Og i år klarte jeg det, i motsetning til i fjor da det kostet meg et par briller og en brukket stangtopp - og jeg som hadde dusjet for jeg dro, Deretter bar det bortover stien, tok en rask avstikker og ringte kona og fikk høre hvor stor og flink jeg var, passerte dyregravene og gikk endelig var jeg på leirplassen! Stor åpen slette, med vannet 10 meter unna og den pludrende bekken rett ved, innoset. Kan man ønske seg mer! Jo, en ting, et rimelig mykt underlag. I mangel av et trllebord måtte regntrekket duge og etter 4 lass myrdotter var det vare å spre de ut og få opp Aktoen og ikke minst baldakinen, med sine røde og grønne barduner, og med sine røde og grønne teltplugger. Rødt på venstre og grønt på høyre, eller babord og styrbord som vi sier i skjærgården. Er det noe rart at jeg sier at det blir en psykiater kamp om hjernen min engang. Men tvangstankene til tross, jeg ser på dem som yrkesskade fra Forsvaret, med sine strikte prinsipper og tellekanter. Nok om det. Etter hvert kom blikkboksovnen på plass, på samme steinen som sist, og gangen før der også. Så bar det til "skogs" på vedhogst, og snart kom jeg tilbake med nok einerkvister. Men til tross for at fisken vaket muntert varslet kroppen: "Timeout". Og i den naive tro på Yr.no gikk jeg til sengs. Og Yr.no holdt faktisk ord meste morgen. Kl 0700 dukket solen opp over åskammen i øst, men "dett var dett". Det var omtrent det siste jeg så av den. Og den milde brisen - en slo følge, og ble erstattet av sportsfiskerens favoritt vind: NV! - og regn! Mye NV og mye regn!, Likevel, jeg hadde kontakt med fisk. På en sluk haket en kilosfisk seg, minst. Den var på helt sikkert i 4 sekunder. Deretter et tilslag på en mareflonymfe, også det sikkert en kilosfisk, inntil jeg endelig kunne dra opp den største av dem alle. Fiskevekta stanset på 253 - gram. Leirlivet i øs pus byr på mange utfordringer, en av dem å holde utstyret tørt. Tørt og tørt, fru Blom. Jeg har en post i pakkelisten min som heter: "Alltid tørt". I ettertid kommer den til å hete: Alltid fuktig" Og mens jeg er inne på utstyr. Det var godt å kle på seg en del av det igjen. Selv om jeg i utgangspunktet er enig med Whistler om overfylte lommer, jeg følte meg ikke velkledd for SPOTen var på plass i høyre sidelomme og igjen var i veien når jeg slanget meg under baldakinen. Hver sin lyst. --------------- Siden jeg har med nok mat for en overvintring og dermed ikke behøvde å fiske for å overleve, bestemte jeg meg for å se nærmere på dyregravene. Tidligere hadde jeg bare konstanterte at de var der de var. Nå begynte militærtakter å vibrere, derfor måtte jeg finne ut hvorfor de lå akkurat der de lå. De var litt av noen strateger disse vår forfedre. For dyregravene alene gav nok ikke kjøtt nok. Nei, dyregravene var nok mer enn et middel, for å skape enda mer uro enn det var i flokken, få den til å stanse opp, for rett ovenfor kunne jegerne ligge i skjul og felle dyr med piler og spyd. --------------------------- Og slik gikk tiden, hva jeg egentlig gjorde kan jeg ikke helt forklare uten det ene: Å være på fjellet er egentlig nok. Jeg hadde med bok,men rørte den ikke. Og at fjellet hele tide har noe nytt å by på fikk jeg erfare da jeg plutselig oppdaget en rogn, midt i en ur. Men alt har en ende, og fredag morgen bestemte jeg meg for å dra hjem. Alt var egentlig pakket og klart da "vindbestyreren" bestemte: "I dag vil en god meny være sydøstlig kuling og ditto regn". Mao, det fristet lite med 4 timer i motvind. Dette hadde jeg fått mer enn nok av på Andøya. Derfor søkte jeg nødhavn i teltet og ventet på at bølgene skulle legge seg, hvilket de gjør i fralandsvind. Og fralandsvinden, nordvesten kom, litt lovlig sent, så da var det bare å pakke sammen og begi seg i vei. Ankom Synken kl 0130, og heimen, etter diverse stopp kl 0630. MEN underveis, under en rast, bak en stein, og med nordvestens og regnet som bakgrunnsmusikk kvernet Whistlers ord i hodet: "Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur. Jo, det jeg gjorde var høyst frivillig, og jeg vil gjøre det igjen. Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. Det var da bak denne steinen jeg tok min første selfie, med en finger godt plassert foran deler av linsa, men skitt au, etter litt redigering har det nå har blitt profilbildet mitt

Ja sikkert. Men vi har jo diverse antikvarer som pålegger vedlikehold her og der (de samme som forbyr vedlikehold andre steder).Kanskje de har vært inne i bilde. Eller ikke.

Boxeren til devold kan anbefales sterk. Trur den hette multisport. Like tynn som bomull, sitte som støypt, og holde deg tørr

Ved siden av våtservietter og ullundertøy er zinksalve min løsning. Har hørt at spenefett også funker bra, men hvem er det som har det med seg rundt omkring.