Vinnerliste

Årets første fjelltur. (Tilhørende bildet ligger i galleri) Guttungen hadde lyst på en fisketur etter fjellørret. Jeg så muligheten i å kombinere fiske med telt og sovepose. Hardangervidda Øst ligger greit til for oss og ved å sette bilen ved Synken er vi jo nesten oppe på vidda. 8 juli klokka seks på kvelden parkerer vi bilen på Synken. Båten på Mår legger fra kai og har med seg en håndfull fjellfolk innover mot Mårbu. Selv hiver vi sekkene på ryggen og legger i vei opp Mårshallene. Høydemetrene plusses ganske så umerkelig på der vi går med nydelig utsikt over Mår. Bikkja bærer kløv med sin egen mat, dekken og en vindsekk. Dette er hennes første tur over flere dager med kløv. Vi er litt spente på hvordan hun vil takle det. Stien vi følger er litt steinet, men når det flater ut mot toppen er det godt å gå. Vi går nesten rett vestover og har ennå kvelden siste solstråler rett imot. På vei ned mot Reksjåene kan vi ettehvert se 3 telt ved Grysletjønni. Vi er egentlig klar for å sette camp og få oss litt mat og begynner å se etter en passelig teltplass. Bunuten på 1315 moh kan rundes både på nord og sydsiden. Vi velger sydsiden og går langs Sudfjorden og setter camp på landtunga i den vestre enden av vannet. Klokka er nå ni på kvelden og guttungen prøver noen sveip med fluestanga. Noen spredte vak ser vi, men de tar ikke det han byr. 9 juli er godt igang når vi kryper ut av posen. Været har endret karakter noe vi også merket på vindkastene i natt. En blir vár for været når en ligger i telt. Skydekket er på plass og vinden er tiltagende. Vi fortsetter vestover og går i flott terreng på høyden som skiller Midtfjorden og Bergbutjønni og noe senere også Nordfjorden. Langs Nordfjorden ser vi desverre flere steder søppel i form av hermetikk plast og store 5l. plastkanner stukket ned mellom store steiner. Hvilke fjellfolk er det som ikke kan ta med søppla si hjem ? En blir litt trist når en ser dette griseriet. Når vi nærmer oss Vesle Reksjåen får vi vestaværet rett i mot. Vel framme ved vannet tar vi en liten lunsjpause og vurderer samtidig om vi like godt skal sette camp her. Morenehaugen vi lunsjer på rommer såvisst teltet vårt, men resultatløst prøvefiske gjør at vi vil videre. Neste vann ligger rett innenfor Nasjonalparken og her finner vi en fin flat plass for teltet. Desverre ligger det bra med søppel her også og vi samler sammen litt av det værste. Utpå kvelden får guttungen fisk. Etter mye spinner og flue bytte tar den endelig på en pimpel med lyskrok. Det viser seg være svært så effektivt. Rundt midnatt er vi så kalde at vi lengter etter å krype ned i posen. Vinden tar skikkelig og noen stabiliserende sidestep må tidvis til for ikke å miste balansen i kastene. Bikkja har brukt dekken helt siden vi satte camp. Hun er tynnpelset og liker ikke vind i «håret» Bella har sin plass inne i teltet uansett vær, men setter nok ekstra stor pris på det i natt. ...Faktum er at hun er helt i ekstase når hun ser teltet. Det har hun vært helt fra hennes første telttur i fjor våres. Nå er det nok at vi spenner ut bunnduken og straks vil hun «inn» og legge seg. Det hender jeg setter opp teltet i stua noen ganger i løpet av vinteren (selvstående kuppeltelt) og så fort jeg får åpnet glidelåsen smetter hun inn og legger seg..... I fotenden mellom oss legger vi ut vindsekken hennes. I bunnen er det et liggeunderlag så her har hun det godt. Før jeg selv kryper i posen sjekker jeg alle barduner. Kjedelig å stå opp om natta fordi en glemmer det på kvelden. Vi lukker ventilen på vindsiden for glippen mellom duk og bakke lufter godt nok. I kveld er jeg glad innerteltet har mer enn bare myggnett i dørene. Mens vi forrige natt hadde halvt duk og halvt myggnett i begge dørene velger vi i kveld å trekke duken helt opp. Det blir merkbart lunere med en gang. Jeg ligger litt på ank gjennom mesteparten av natta. Lurer litt på om jeg bardunerte godt nok. Innimellom kommer det noen gode regnbyger og når vinden kaster det mot duken bråker det skikkelig. Ut på morgenkvisten spakner vinden og jeg slapper mer av og får litt god søvn. 10 juli og himmelen smiler til oss. Stekt fjellørret som er rød og fin i kjøttet setter frokosten i ett helt nytt lys. For 25, 30 og 40 år siden var det lite ferdig turmat å få kjøpt så da gikk det mye i havregrøt til frokost. Jeg spiser fortsatt havregrøt på tur og er glad for å bli mett, men det er egentlig ikke noen «højdare» Men idag er det altså ørret til frokost og det er noe helt annet. Vi koser oss med maten og tar oss god tid. Vi sjekker kartet og synes vannene øst for oss ser fristende ut. Etter ei lita fiskeøkt river vi leiren og er på ny på vandring. Det gode liv må vel dette være, ikke avhengig av noe, bare sjekke fristende vann på kartet og settekursen dit. Vi legger i vei østover og opp hellinga på nordsida av Bergnutane. Her er ikke sti, men likevel lett og fint terreng. I det vi kan se det vestre Viktjønn og vi har nådd høyeste punkt tar vi en tidlig lunsjpause i lé for vinden. Vi spiser og drikker og etterpå legger vi oss på ryggen og ser skyene drive forbi. Det vestre Viktjønn deles i to av en morenerygg. Her finner vi en helt perfekt teltplass. Etter at camp er satt begynner vi å fiske i vannet syd for oss, men oppdager at det lille vannet på vår nordside har noen gigantiske vak. Her får vi fisk, men ikke så mye som vakene tilsier. Vi erfarer at antall vak ikke sier noe om antall fast fisk. Vi har likevel fått til maten, fisk av god kvalitet som er rød og fin i kjøttet. Det blir stekt ørret og stekt rogn til dessert. Og jammen får vi besøk av en liten reinflokk også. En fin naturopplevelse. På kvelden løyer vinden og når vi kryper i posen er det en helt annen temperatur enn det var forrige kveld. Bella velger å legge seg oppå vindsekken uten dekken og sover godt gjennom hele natten. 11 juli våkner vi av sola som steiker på teltduken. Vi drar ned glidlåser for å få frisk luft inn. Med på kjøpet får vi mengder av mygg som bare har ventet på byblod. Sola steiker og myggen surrer, her er ikke fred å få. Vi kommer oss på beina og smører på med myggolje. Til Bella bruker vi Autan myggmelk sensitiv siden det ser ut til at hun ikke reagerer nevneverdig på denne. Myggen holder seg i hvrtfall unna så da virker det nok. I dag er det ikke et vindpust og vi ikler oss myggnett i tillegg til myggoljen. Det vanskliggjør frokosten som også i dag er ørret, men føles allikevel å være et godt valg. På denne så fantastiske dag i fjellet får guttungen nok. Myggen vinner den psykiske kampen og han kaster inn hånkle. Han vil hjem. Vi river leiren og setter kursen mot parkeringen på Synken. Den søndre delen av Viktjønn har over middels mengde av stein som må forseres. Vi tar det med ro og kommer velberget fram på pynten med utsikt ned mot Holken. Herfra går det på god sti ned fjellsiden hvorpå vi følger stien på nord-øst siden av Holken. Vi ser spredte vak her og der, men guttungen er ikke i fiskemodus lenger. Vi følger stien langs Store Vikbekken før vi bestemmer oss for å skjære tvert over for så å møte på stien ved Mårshallene. Det viser seg å være et godt trekk og vi møter stien i det den faller ned mot parkeringen ved synken. På vår vei ned møter vi først to unge gutter som er på vei opp mot Viketjønn og nesten nede på Synken en til som også er på vei til det samme område. Foruten disse tre unge herrer er de tre teltene ved Grysletjønni de eneste vi så / møtte på vår tur. En fin, men så altfor kort tur er over. Bikkja greide seg over all forventning. Like ivrig hver morgen og kløven var ingen hindring. Bompenger, 5o,- Fiskekort uke, 600,- parkering pr d 50,- Bompenger føler jeg er greit, men både fiskekort og parkering er for dyrt. Man kan alltids diskutere hva som er dyrt, men her sitter jeg med en følelse av å bli lurt uten egentlig å skjønne på hvilken måte.

Under vår vandretur i Njardarheim støtte vi på flere av disse enorme hinderene i skar og daler. Vi lurte på hva dette kunne være. Rune trodde dette var sperringer for å hindre troll fra å vandre til Austlandet. Selv tror jeg dette var bygd for å hindre spredning av huggorm og ørekyte motsatt veg. Men noen endelig konklusjon kom vi ikke fram til.....

Fikk beskjed når jeg skulle reklamere på et par stoffsko med sprukken goretex (skoa var ish nye), at goretexen ikke hadde noe med vanntetthet å gjøre, den var der for at skoa skulle puste. Jah...godt å vite at butikkene har mange kompetente selgere.

Trodde dere var erfarne fjellfolk her inne?? Alle ser vel at det er kanten på troll brunstgrop? Størrelsen indikerer en nokså stor tusseladd; sinte j..er så hold avstand og syng salmer!

Inga av dom skor jag har som påstås innehålla Gore-TEX har varit vattentäta. Inte ens när dom var nya. Och det tror inte går heller, i alla fall inte om membranet skall vara heltätt, på dom skotyper jag har. Det är alltså skor av tyg eller med tyg/läder blandat. Skon blir våt utifrån och medan man går pressar helt enkelt vatten genom membranet. Om man däremot inte går omkring, utan t.ex. sitter på pass vid jakt, står och fiskar eller likannade kan jag tänka mig att det kanske håller tätt. Jag har inte provat. Men med dom skor jag har så har fukten kommit in efter en tids gåeende, alltså inte just när den blir blöt, utan efter en 1 kilmometer eller 2 med gång. Ju knäppare terräng med sidobelastningar och punktlaster och sådant, desto snabbare kommer fukten in. Viktagre för mig nu för tiden är hur fort skon torkar. För blöt om fötterna har jag blivit på turer i alla typer skor jag har haft, med eller utan Gore-TEX.

Har en liten filmsnutt fra den nevnte turen, legger den her

Så hva er da poenget med gtx? Tenker ikke på i vadere, trenger ikke skjønne poenget med det, men ellers. Hvorfor er det gtx i sko og klær om det ikke er der for å holde vannet ute og for å puste? Og hvorfor er da mine gtx skinnstøvler tette mens de jeg har i bare skinn lekker noe? De får nøyaktig den samme behandlingen. Er ikke meningen å kverrulere, jeg vil bare vite og jeg kan jo ikke vite ut ifra noen korte påstander uten forklaringer. Så derfor spør jeg igjen. Kan du utdype påstandene dine?

Kan du utdype den litt?

Du kan helt klart få godkjent skoene på reklamasjon når de er 6 mnd. (forbrukerkjøpsloven), men du kan ikke nødvendigvis få de godkjent på garanti (satt av produsent). Dette er dog bare en finte for å ta vekk fokus på forbrukerkjøpsloven. Du kan reklamere på produktet i inntil 5 år så sant produktet er ment å holde i minimum 2 år. Om produsenter mener at skoene Deres ikke skal holde i 2 år, må de informere om det. (Dette er ikke nødvendigvis ikke nok). Stå på kravene!!

Mine Viking Sniper innkjøpt på høsten 2007 ,er like tette den dag i dag. De har blitt veldig godt brukt 2-3 ganger i uken på vinteren på småturer på ca 3-5km og på sommeren omtrent det samme..

Det kan være stor-ørreten som har laget seg ei gytegrop nå på høsten.

lang sommer eller lange dagsmarsjer?

Har brukt appen til Norge-serien mye og synes den fungerer veldig bra. Kartene kan lastes ned offline for ganske mye mindre enn kartbladene på plast koster så da er man ikke avhengig av 3g dekning for å bruke kartene. Fungerer veldig greit sammen med GPS'en og tracking av rute. Eneste ulempen med norges-serien er at den trekker endel batteri om du tracker ruten. Batteriet på iphonen min holder ikke til tracking i mer en 5-6 timer, men det er jo nok for de fleste dagsturer. Har ut appen også, men i praksis blir det veldig begrenset når den ikke har mulighet for offline kart. I regnvær bør du ha en vanntett pose eller hus til telefonen din. En zip-lock pose fungerer fint til nød og er billigste løsning

Endelig fant vi koia ved Geitkinn. Super dag i marka i sol og god temperatur.

Her fant jeg en gammel tråd om "genial primus" og påstanden er at Primus Omnifuel er det. Kommer rett hjem fra romjulstur. Der ble det brukt Primus Omnifuel i mengder. Dette er skikkelige saker, men den er mye mer omstendelig i bruk enn jeg trodde. Slanger og pakninger krever varsomhet. Mye leamikk. På samme tur hadde vi med to primuser til, en Primus 210 (og en Phoebus 625). Hevder den totalt basic Primus 210 er enda mer "genial" i all sin enkelhet. Med samme drivstoff - Shellsol D60, trengte den MYE mindre forvarming og avgassen luktet ikke i det hele tatt! Den var mindre og hadde lavere vekt enn Omnifuel med flaske. Alle burde hatt tilgang til en klassisk messingprimus og prøvd den ordentlig før de gikk den slagne landevei til nærmeste sportsbutikk for å kjøpe std. slangeprimus. Denne turen ble en mektig demonstrasjon på at hundre år gamle løsninger kan være bedre enn nymotens teknikk og "utvikling". At Phoebus 625 er godt stykke bedre enn Primus 210 igjen, tilhører en annen historie...