Vinnerliste

Da var stativet i hus, og det virker som en god match med mitt X-T30II (her med vidvinkel). Midtstolpen er justerbar så jeg kommer nok til å ha den på, men i laveste posisjon som utgangspunkt. Får se om skyene åpner seg litt, for da skal jeg gå ut å teste det mot nordlyset. Det er en fin syretest.

Jeg henger meg på å sender inn en tilbakemelding, så får vi se hva de svarer.

Flott eksempel på hvor godt et GODT oppsatt telt kan stå i mye vind! Som KS10 nevnte opp her så er det mange som slurver med oppsett og vil neppe få same ytelse ut av det samme teltet. Kanskje like ofte er svakheten bakken. En gressplen med god og tett jord som pluggene sitter som støpt i kan omtrent ikke slås. Man finner sjeldent så perfekte pluggfester i fjellet, men man kan bruke store steiner. Her blir kan man bli overrasket over hvor store steinene må være om det er skikkelig mye vind. Jeg ville ikke utfordret skjebnen senhøsten med kanskje litt snø og fryst bakke. Lykke til med å finne steiner og dermed få de løs! Kommentar på steiner som ankerpunkter og ulike barduntyper: Enkelte/ganske mange telt kommer med barduner som har ett enkelt feste i teltduken, og en knyttet løkke i enden for å feste pluggen i. Disse fungerer dårlig for bruk med steiner, om man ikke lager en ny løkke som er stor nok til en stor stein. Andre telt har bardunen i to punkter på teltduken, og går gjerne bare i ring uten noe endepunkt for plugger. Disse er veldig godt egnet til å legge rundt steiner uten modifikasjoner. Siden ganske nylig har jeg begynt å ta med meg snorer med krok som har sittet på snøplugger om jeg bruker telt som har barduner av førstnevnte type og skal ut i spesielt mye vind (f.eks. Nortent Vern 1). Disse snorene kan jeg enkelt legge rundt en stein og klipse kroken på eksisterende løkke i bardunen. Da er selve teltbardunen også spart for den slitasjen som hører med ved bruk av steiner som anker. Fjällräven-teltene mine har barduner av den sistnevnte typen. Man får litt kortere bardunlengde per gram, men litt mer fleksibilitet. Det kom godt med på Island-kryssingen min i 2022, der jeg omtrent aldri fant bakke som vanlige teltplugger vil sitte godt i. Rigget for uvær:

Et lite døgn på tur, Maridalsalpene igjen, rundt to timer sykling og gåing hjemmefra. Kom fram i går kveld i sludd, litt utrivelig, og satte opp teltet på 10-20 cm våt snø. Brukte barmarksplugger, og siden det skulle fryse på, så tråkket jeg dem ikke helt ned, og kunne sparke dem inn for å løsne dem da jeg rev leiren i dag. Da ble det 49 utenetter år, fornøyd med det.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2023 Hvor har du vært på tur i dag 2022 Nytt år, nye turmuligheter!

Det ble selvsagt en flott tur. Det var litt spesielt å stå opp på lørdagsmorgenen. I løpet av natten hadde vi hatt skyting bare 100 meter fra stuevinduet og svært politioppbud i området.. Jeg sov – selvsagt, mens bestyrerinnen bivånet begivenhetene. Det var jo egentlig ikke mye å se, en mengde politibiler og folk, men det var sperringer og slikt. Jeg måtte ta andre veier en den vanlige, og fikk blålys i mot da jeg tok mot Bryne. Det var jo ingen grunn til å bli hjemme selv om det skjedde mye rundt oss. Planen var å dra til Sælandsskogen å ta den vanlige turen til Håfjell, Bjødnalia og rundt Engjavatnet. Været får ta skylda for at det blir mange turer i samme spor. Det kunne jo egentlig ha vært forhold for strandturer om det hadde vært is og frost, og da er selv den vanlige turen fra Sælandsskogen foretrekke. Det kan lett bli for mye strand. Nå skal jeg ikke sammenligne forholdene hos meg med mørketid og vinter i nord, men de siste dagene har jeg ikke sett sola, og ikke en gang litt blå himmel. Det har vært overskyet og så lavt skydekke at det er fuktig. Ikke så mye regn, men lett yr. Det var også været på lørdag, og da passer det med en kjent tur. Nå er ikke alt like ille. 7 grader er nesten nok til å få fram grønne marker. Det er ikke mye vinter å se, men vann er det nok av. «Alt» er gjennomvått, og det blir lett vassing over myrene. Det var ganske mange biler på parkeringsplassen denne dagen, og masse spor oppover mot Håfjell. Likevel ble det en ensom tur. Det er egentlig et populært område å gå tur i, men slik jeg går, treffer jeg sjeldent folk. Det er jo greit å gå for seg selv, men jeg synes naturen på denne turen er så pass flott – selv i dårlig vær, at også andre burde få oppleve den. Turen opp til toppen av Håfjell, er en drøy bakke opp, og der er det pust og puls jeg tenker på. Nedover bakken mot Bjødnali, blir det å sjekke hvor jeg setter foten. Bakken er, i dårlig vær, glatt, og greiner etter trefelling er ikke trygge å trå på. Fra Bjødnali til Skogen og rundt Engjavatnet, er det virkelig flott. Jeg tar meg i å stoppe opp bare for å få med meg naturen. Selv om det er vei og lett å gå så er det kjekt å se gården speile seg i sjøen, eller greiner og dråper som også viser nede i vannet. Det er lauvskog langs Bjødnalivatnet, og sibirlerk innover mot Skogen, og «vanlig» skog med bjørk og eik ved Engjanemyrane. Stor variasjon og flott å se. Rundt Skogen er det fortsatt marker og åpne sletter. Det kan ikke være så mange år siden gardsdriften ble lagt ned. Dyra på marka er skiftet ut med nye - og de er uten horn, men fortsatt like store og jeg er litt glad om de holder seg ute på marka et stykke fra der jeg går. Etter å ha kommet opp til Jærbuskaret, er det en «transport-etappe» på omtrent tre kilometer tilbake til bilen. Nå går deler av denne turen langs «ånå» og der er det ganske flott – om våren – i godt vær. Turen, slik jeg går den, er på omtrent 11-12 kilometer og det tar meg to-tre timer. En flott tur denne dagen på tross av yr og fuktighet stor sett hele turen.

Litt pusling i matpausene. Klippet og valset 0.5mm aluminiumsplate som blir til den indre vindskjermen/kappen. Siden det er 0.5mm legger jeg den bare med en liten overlapp og popper den sammen med noen små popnagler. Håndtakene på Ulrich kjelen syns jeg er litt i det minste laget, så her er første prototype av et håndtak. Disse er laget 3.2mm rustfritt, skøten som skal inn mot kjelen sveises. Legger inn en liten knekk/bøy på midten av håndtakene slik at de legger seg inntil kjelen under transport. Skal se om jeg fortsetter litt i kveld, må klippe til 0.5mm rustfriplate som skal bli innfesting til håndtakene og klippe til den ytre vindskjermen/kappe. Den ytre skjermen og feste til håndtakene blir punktsveiset. Snapchat-31989552.mp4

@haugoy Jeg tok et lite søk i skuffene i kjelleren her og jammen dukket det ikke opp en her. Den har ligget ubrukt siden førstegangstjenesten for 25 år siden, så hvis noen kan ha nytte av den er det supert. Send eventuelt en melding med adressen din så sender jeg den.

Inn på dette med Haukeliseter og nordover igjen: På grunn av gode snøforhold tenkte jeg å ta neste tur i dette området. Da jeg så litt nærmere i kartet skulle det ikke mye til for å se at om man starter fra parkeringslomma bare 3 km lenger vest på veien fra Haukeliseter så har man en vesentlig enklere og slakere tur opp på berget. Hadde det ikke vært for selve Haukeliseter-hytta/hotellet (og buss-stopp!) hadde dette vært den mer logiske start/sluttpunktet på "Hardangervidda-kryssing", i hvert fall med pulk. Det er også en etablert barmarkssti. Du har fremdeles neste høyde opp mot Mannevatn, men du er i hvert fall spart for den første og bratteste stigningen. Ikke akkurat en statshemmelighet, men jeg syntes det var litt interessant hvordan "Finse - Haukeliseter" er så godt innprentet at man kanskje ikke tenker over å se på alternativene.

Du utnytter bardunen bedre, om du lager løkken rundt en mindre sten/kvis for så legge den store steinen oppå bardunen, også kalt "little Rock - Big Rock". Men for å spare slitasjen på selve bardun, så er det lurt å ha med ekstra korte barduner til å skjøte med som du skriver.

HEI Uten for lang kjøring er virker Norefjell som ordentlig høgfjell. Hadde flere vinterture med og uten pulk fra parkering ved Tempelseter - Høgvard - Toveseter - Tempelseter, da jeg bodde i Oslo. Men siden da er det skjet grusom mye hyttebygging!! Langsua kan det gjøres flere ulike runder. Parkere ved Slangen/Finbøle nord for Storhøliseter - Skriurusten - retning Oskampen og retur på Jotunheimvegen - parkering. Eller fra sydsiden: Parkeringen forbi Yddin Fjellstue (Storesskag) - Storeskag -Plankebua (åpne hytte) - Skriurusten (DNT) - eller Vesterheimsbua/Langsubua (åpne hytter) eller flere andre muligheter med retur. Se på kart! Det kan være mye dyp snø i Langsua som kan være utfordring med pulk!. Langsua er fint! Elgen

Dagstur ved Eikern. Fant kantareller oppunder 200 moh. Spiselig, men fikk stå og skinne før snøfallet nyttårsaften dekker dem, og sier at nå ER det vinter. Godt nytt år!

Noen betraktninger etter å ha brukt Traverse 145 på noen turer nå: - Pulken er supergod i løs snø. Der vi med en mye smalere Xcountry 118 med stag slet med kontinuerlig pulkvelt i den løse snøen brøytet Traverse med taudrag igjennom lett som bare det. Det brede skroget gjør nok sin nytte her. - Pulken glir som forventet godt når den er oppå snøen. Fra den godt slitte Transporter 155-pulken min er det som å dra en mye lettere pulk, siden den ikke suger seg fast i snøen på samme måte ved stans. Dette kan dog være tveegget når man står i brattere heng og gjerne ikke ønsker at pulken SÅ aktivt skal prøve å dra deg ned 😅 - Bakre tilgjengelige glidelås brukes flittig. Her får jeg fint plass til dunjakka, jervenduk og dagens lunsj. Mye bedre type åpning enn på Xcountry. - Som nevnt tidligere: De laaaange festereimene på pulken settes godt pris på. Hvis du MÅ så kan du få veldig mye greier oppå pulken. - De centimeterene den tar er godt brukt, og det betyr at passasjersetet i bilen kan stå liitt lenger bak enn det kunne med feks Transporter 155 som bygger unødvendig mye ut i alle retninger - Taudrag-spesifikt: Jeg kommer til å forkorte hanefot-tauet i fronten (sidene) av pulken til å være akkurat ikke langt nok til å kunne falle ned og under pulken. Det skaper unødvendig mye styr når dette skjer. I de værste tilfellene går pulken forbi meg og så langt at større deler av tauet går under så den må dyttes bakover for å få tak i tauet igjen. I de mildere tilfellene må jeg likevel rykke til for å fiske ut tau og karabiner fra under pulken. EDIT: Istedenfor å korte ned hanefoten dro jeg bare tauet igjennom senter-ringen i fronten av pulken. Alle problem løst Det blir litt krefter på punktet, men det regner jeg med det tåler!

Romjulstur på Venabygdsfjellet!

Gikk en tur med randonnée-skiene i går i det svært populære skianlegget Flumserberg. Dette var en treningstur, da jeg de siste årene har neglisjert alpinturen til fordel for nordisk tur. De fleste alpinanlegg tillater ikke Randonnée-løpere å gå opp i pistene, men ved Flumserberg er det tillatt i piste #1 i normal åpningstid (det er forbudt å gå opp om natten på grunn av faren fra kabelvinsjer og eksplosiver). Vi opplever for tiden en periode med stabilt høytrykksvær her – over daltøken (“Hochnebel”) er det solskinn og skyfri blå himmel. Jeg gikk opp fra Tannenheim bunnstasjon (1220m) til Prodkamm toppstasjon (1939m), så gikk jeg ned på ski, spiste lunsj og dro hjem. Sichelkamm, som viser de oppadgående foldene i (kalkstein)bergarten: En ensom skiløper som nyter utsikten mot Spitzmeilen: Ser over dalen til den karakteristiske "haitann"-ryggen til Churfirsten. Turruta som jeg beskrev i et tidligere innlegg i denne tråden (side 9, 27. oktober) kan tydelig sees på som en åpenbar snøfylt terrasse som strekker seg fra venstre til høyre under kjeden av topper. Steinene over og under terrassen er for bratte til å holde snø. Under tåken i nedre halvdel av bildet ligger innsjøen Walensee:

Slipt og pusset på en av ringene til vindskjermen, det vil gi en bedre finish. Fokuserte mest på den utvendige siden og jevnet bare over innsiden med en fil.

"Så vær velkommen, naturens lyder. Av vind og vær, fugler og dyr. Vi oppsøker deg, natur, når vi kan, og lar oss utdanne. Trekker til oss inntrykk og lærdom av ditt tidløse pensum". STILLHET OG STYRKE I NORDLIG NATUR nå ute på www.veidemannsblod.no

Hai, så denne først nå. Jeg googlet det og fant flere tilbydere på Alibaba. Har fått bra Youtube reviews. Her fra tur i helga der stativet og kamera var med (skrytefoto )

Hei! Tillater meg å svare på denne jeg, @FAUN hvis det var du som sendte oss mail i går så får det bli dobbelt svar;) Og jeg beklager personlig hvis du har forsøkt å ta kontakt med oss på Facebook uten å få svar, det skal ikke skje. Det er jeg som svarer på det aller meste i SoMe, men her må jeg har oversett noe. Det stemmer at vi for 2022-sesongen har endret stenger på alle våre telt. Disse blir produsert av Yunan i Korea. En av de (etter vår erfaring) to beste stangleverandørene i verden. Når vi startet Barents gjorde vi flere små og store valg for å differensiere oss fra andre aktører. Sterkere stenger var også et ønske. Så gjennom hele 2021 (og fortsatt - for det er en pågående og kontinuerlig prosess for å forbedre oss) har vi blant annet gjennomført uttesting av flere ulike stangtyper i samarbeid med Bengt-Are Barstad. Telt og stenger har vært i bruk hver eneste natt i perioden, og stengene vi bruker i dag er vesentlig sterkere. De har færre stangbrudd og holder fasongen lengre. De har ikke bare en større dimensjon som nevnt her, men også tykkere vegger. Lengre segmenter har også en effekt. Du må gjerne ta direkte kontakt også med Bengt-Are hvis du vil høre enda mer om hans erfaringer på dette (@1000dagerute på Instagram/Facebook). Jeg kan ikke uttale meg om stenger som brukes i Helsport TREK telt (så dog at neste års versjon av Fjellheimen Ultralight blir med stenger fra Yunan), men kan forsikre dere om at de stengene vi bruker absolutt ikke er «camping-stenger» men tvert imot de sterkeste vi har utrustet telt med så langt. Men, tilbake til vekt som jo er det som også diskuteres her. Totalt veier de nye stengene 865 gram mot de forrige på 571 gram (vekt uten ekstra stangledd), altså en forskjell på 294gram. Vi mener styrken man får gjør det verd noe ekstra vekt, men forstår jo selvfølgelig at man tenker annerledes når vekt er viktigst. Det som er ekstra kjedelig her er at dette teltet ble kjøpt rett før vi hadde oppdatert nettsiden, og det beklager vi! Håper det var oppklarende, og ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis det skulle være noe annet. Raskest svar fås på mail ([email protected]) eller telefon 41421300 Hilsen Nora/Barents