Vinnerliste

Husk at det nå er 2 lag. Det ene er Dnt sine hytter med nøkkel. Dette laget kan man klikke bort/legge til ved behov. Her er kartet: https://www.google.com/maps/d/edit?mid=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&usp=sharing

Hei! Nå er kartet oppdatert og bl. a markørene skal nå være så og si likt med koordinatene. Var en del differanse der tidligere. Noen buer har også blitt fjernet og endel er lagt til. Så da tror jeg det skal være greit å lage gpx fil for de som vil gjøre det! Men sikkert fremdeles noen feil hist og pist! Meld gjerne ifra om det! Og for de som er ute og farter innom noen av disse koiene, ta gjerne bilder og legg de inn her.

Noe spesielt du lurer på? Jeg har egentlig er greit inntrykk av den allerede, Så kan jo si litt. Kan begynne med noen bilder. Thermarest Neoair Xtherm Max på toppen, X-Mid 1 under, Anfibio Nano SL etterpå og så en relativt liten 3 sesongers sovepose. (Mammut Nordic Down Spring i lang versjon) Anfibio Fly er de svarte årene, Kokopelli Alpine Lake Paddle den andre. Det er en typisk liten packraft utenom at den er i tynnere og lettere materiale. Som da tåler og veier mindre. Men du har solid 210D i bunn og 70D på toppen, så bunnen er fremdeles bra solid. Jeg kjøpte uten sete, litt fordi det var det eneste som var tilgjengelig men også fordi at når man ikke har sete så sparer man 200 gram. Som tilsvarer 25% av vekten på packraften. Hvis man padler packraft uten sete så vil vannet alltid renne inn i packraften og du blir sittende og bli våt. Formen og lengden er omtrent akkurat samme som min Kipara 205, begge er 205 CM lange. Farten er lav, og den er ekstremt lite retningsstabil. Årene små, men faktisk lange (234 cm maks). Lengde og sitteposisjon er viktig når det kommer til packraft. Og når du sitter mer sentrert så får du automatisk høyere fart. Så farten med denne blir omtrent samme som Kipara 205 uten ror, ca 3 km/t, mens med ror er Kipara raskere, og Kokopelli som er lengre klarer ca 4.5 til 5 km/t i vindstille. Men den gir deg muligheten til å komme seg ut på vannet, min erfaring med fiske fra packraft er at det er helt jævlig. Bare en spinner er nok til at du forandrer retning og drar båten rundt. Så jeg fisker alltid mye heller i fra land enn i fra packraft, men fordelen med akkurat denne er at den er så liten og lett at jeg alltid kan ha den med meg. Og da slipper jeg å stå på land mens jeg ser ørreten vake som de er gale utenfor rekkevidde av kastene mine. Men det er jo veldig deilig å ha packraft om du feks setter deg fast med sluken. Samt at du feks kan bruke den til å sette garn i fjellvann hvis du har lov til det. Vi har en del jakt og fiskehytter i området hvor det er lov hvis du leier hytten. Samt at den selvfølgelig kan brukes til å krysse lange vann, noen ganger kan det jo være at du har valget mellom å padle 200 meter eller gå 2 timer. Og da er den selvfølgelig veldig fin, forutsatt lite vind. Og det er egentlig det jeg har å si, det gjenstår selvfølgelig å se hvordan den fungerer over tid men kvalitetsinntrykket er veldig godt. For å kunne lage den så lett så har de måtte feks helsveise alle skjøter i stedet for å lime. Så alt i alt, så er det en packraft som faktisk passer inn i sekken og som du alltid kan ha med deg. Og jeg kan si her og nå at denne blir mer på alle overnattingsturer fremover, for når jeg først skal gå timesvis i fjellet for å komme til et avsidesliggende vann så vil den bli deilig å ha tilgjengelig. Kan gi litt mer info etter hvert hvis du lurer på noe.

Ser ut som det delvis er en direkteoversettelse av dette fra Harvard Medical School som ironisk nok ikke er med i den etterhvert skandaløse kildelista til blogginnlegget... Om det var én kilde de burde inkludere, er det jo den de har kopiert nærmest ord for ord (dog oversatt til norsk). Og ikke nok med det, de gjengir komplett feil "konklusjon". Fra iform: Fra Harvard Medical School (min utheving): Tilgjengelig måltid inneholdt samme mengde kalorier, men de som spiste ultraprossesert mat spiste 500 kalorier mer (og går dermed opp i vekt sammenlignet med den andre gruppa, antar jeg). Den utheva delen i sitatet fra Harvard har iform fått med, men de har hoppa glatt over den understrekede delen. De to avsnittene har altså diametralt ulik beskrivelse av (konklusjonen fra) studien. Her har iform.no virkelig bomma, og hoppa over den viktigste delen av avsnittet, som sier noe om hvorfor de går opp i vekt. Og det er nettopp fordi de inntar fler kalorier på grunn av maten slik jeg leser det (ut fra det som er beskrevet om studien her). Jeg gir blogginnlegget til iform terningkast 1 (terningen min har ikke noen sider med færre øyne enn dette). Så dette endte jo i grunn opp med å illustrere mitt poeng med å være kildekritisk enda bedre enn jeg hadde tenkt.

Har også en slik en. Med koketopp 🙃 Tydelig inspirert (eller klonet) av Optimus 8. Egentlig en veldig praktisk størrelse, men ser det blir som regel Svea123 som blir brukt her i huset (når det passer seg).

Da har jeg shina opp min PT-1 Turistskiy (ut fra hva jeg har funnet), russisk klone av Optimus 8R bensinbrenner. Uprøvd for min egen del, men skal få testa den i løpet av ferien, tenker jeg. Nett liten sak. En del mindre og lettere enn Optimus 111, som vist på bildet under. Selvfølgelig er tanken en del mindre. Har også bærehåndtak på baksida av kassa slik som 111 har.

I dette emnet - sekk for tung last - diskuterte vi litt rundt dette med sekker for bæring av last, og jeg la ut bilde av sekken jeg bestemte meg for - som jeg bestilte på Finn. Tilfeldigvis manglet Bergans denne sekken i sin samling (til museum!), og jeg ble kontaktet av de for å høre om sekken fortsatt var i samme gode tilstand. Jeg har brukt den mye, men har ikke hatt hjerte til å kappe av sidelommer etc, så sekken var fortsatt i god stand. Eneste var en liten rødmalingsflekk på lokket.Bergans tilbød oss en helt ny Powerframe 130 liters pakkrammesekk. Vi takket selvfølgelig ja til det. I dag fikk vi i tillegg tilsendt en prototype pakkramme fra utviklingsavdelingen hos Bergans. Vi har bestemt oss for å bruke begge rammene til fjelltrimmens arbeide. Må si den Powerframesekken imponerte meg - nyttelast fra 20 til 70 kg! Det må vi si var et godt bytte - en 1982 modell mot 2 stk 2023 modeller. Og uten forumet her hadde de nok heller ikke fanget opp at den flotte sekken fra 1982 fantes i omløp. Jeg vet at Bergansfabrikken brant på slutten av 80 tallet så dette kan nok kanskje være grunnen til at disse eldre sekkene ikke finnes hos produsenten. Takk til Bergans!

Det skal ikke komme flammer noe annet sted enn ut gjennom brennerhodet, så den flammen du beskriver skal nok ikke være der. Jeg har ikke min Vega for hånden for å ta et bilde akkurat nå, men det ligger nok en del videoer f.eks. på YouTube som viser hvordan brenneren fungerer. Ellers er Classic Camp Stoves-forumet et kjekt oppslagsverk for brennere. I denne posten kan du blant annet se bilder av hvordan flammen skal være (de er ofte flinke til å legge med slike bilder der).

Er nok ikke orginalt ekstrautstyr. Kanskje praktisk (passer 111 også mener jeg å huske), men aldri i bruk her. Kjelestøttene som er fungerer mer enn godt nok 🙂 Har hørt det samme ang 123-en, men usikker på hva. Tynnere gods i vindskjerm kanskje? Flere deler som kan gå i stykker på varianten med rensenål? Lest om de som har hatt feil i dysen fra starten av, og det er jo ikke bra. Har brukt min i 4 år (eller så), uten noe problem. Regner med den har mange turer igjen enda 🙂

Du kan si det slik at 210D materiale er ganske så standard. Gjerne med dobbel coating eller kevlarcoating eller liknende. I mange tilfeller blir gjerne 500D brukt også, spesielt i bunn. Så denne har 210D i bunn og 70D i toppen, og virker ikke som om den har noe særlig coating utenpå. I praksis så betyr det at dette er en packraft man helst skal behandle fint, bruke til å krysse små vann eller rolig elv osv. Unngå å treffe steiner om man kan det. Mens med andre packrafts er man ikke så nøye om man treffer steiner i det hele tatt. Så du kan egentlig si det sånn at hvis man behandler packraften fint så har man den veldig lenge. Den tåler at man er borti ting men den tåler ikke uforsiktighet over tid. Og ja, den er veldig fin til fottur hvor man ønsker muligheten til å komme seg på vannet. Sammenlignet med Kipara Atom SL 205 som jeg også har så veier den halvparten så mye og tar også bare halvparten så mye plass. https://kipara.no/produkt/kipara-atom-sl-205-nyhet/

Dagens lunsj: Småfesk og flatbrød. Funka like godt på kontoret som på fjellet. Lite ultraprosessert mat her (flatbrødene kunne sikkert vært hjemmelaget). Spiser man dette på tur, skal det godt gjøres å legge på seg

Tenke at det kan være bra for kropp og sjela med et par ukers hard tur i fjellet. Så lenge man ikke får noe slitasje skader. Pleier å gå ned noen kilo selv på ukes tur, selv om jeg spiser mye. Kommer selvfølgelig ann på hvor hard turen er.

Dette var ikke akkurat en veldig god artikkel sånn rent akademisk/faglig sett, heller det stikk motsatte. Blogginnlegg er vel riktigere å kalle dette. Det er ikke vist til kildereferanser for noen av påstandene i artikkelen, kun en samlet kildeliste nederst. Hva er tatt fra hvor, og hvor i disse bøkene/artiklene finner man det artikkelforfatteren har lagt til grunn? For alt jeg vet kan det artikkelforfatteren skriver være i direkte motstrid med det som er å finne i de oppgitte kildene, men jeg kan ikke forventes å skulle lese alle kildene i sin helhet for å kunne ettergå artikkelen. For å sette det på spissen, så kan jo jeg også skrive akkurat hva jeg vil om et fag jeg ikke kan noe som helst om, oppgi noen godt kjente kilder uten nærmere henvisninger, og satse på at mine lesere lar seg lure. Jeg har i alle fall lært at en viktig tommelfingerregel er at dersom du ikke har henvist direkte til kilden i løpet av teksten, så bør ikke kilden være med (eller den kan legges under "annen relevant litteratur" eller lignende). Ellers er det skrevet en del om kildebruk og -henvisninger ifm. oppgaveskriving på NTNU her. Hvem i all verden er "Dr. Stanford"? Vedkommende er ikke presentert, og er heller ikke oppgitt i kildelista... Ikke akkurat tillitsvekkende dersom dette skal være en faglig basert artikkel. Er han/hun mer kvalifisert enn for eksempel Dr. Dre? Hva er bakgrunnen til artikkelforfatter? Hvem er artikkelforfatter? Det er kunn oppgitt "iform.no" som forfatter, noe som er intetsigende i og med at artikkelen er publisert på, nettopp, iform.no. Om alle forskningsartikler som NTNU publiserer hadde blitt oppgitt med "NTNU" som forfatter hadde nok disse blitt sett bort fra høvelig kjapt, og mistet sin troverdighet fordi man ikke kan sjekke opp koblinger/interessekonflikter som artikkelforfatter kan ha innen temaet det skrives om. "Sannheten er ..." og videre "Dr. Stanford sier ..." blir en rar oppbygning. Om man presenterer noe som "sannheten" (altså ikke en mening lenger da?) bør man i det minste klare å vise til uavhengige kilder som støtter opp under dette, noe artikkelen ikke gjør. Å fremme en påstand uten noen backing i form av bevis gir meg en vond smak i munnen fra første avsnitt. Er det slik å forstå at sannheten er akkurat det denne mystiske Dr. Stanford sier, eller er det basert på bredere forskning (fagfellevurdert sådan)? Hvis så er tilfelle, hvorfor er det ikke vist til konkrete kilder for påstanden? "Forskere har funnet ut at mennesker som er naturlig tynne har forskjellige typer organismer som lever i dem enn de som er overvektige." Hvilke forskere? Hvilke studier? Igjen må jeg ta forfatteren på ordet, eller lese gjennom alle kildene for å finne svaret på det... (hvis det i det hele tatt er å finne der) Og sist, men ikke minst; "nettet" og forskning er ikke det samme. På "nettet" kan hvem som helst ha en mening, men forskning må basere seg på beviser, studier og fagfellevurdering. Å velge ut én "artikkel" fra iform for å vise at "en kalori ikke er en kalori" blir veldig tynt, særlig kvaliteten tatt i betraktning. Det er viktig å være kildekritisk når man innhenter informasjon fra nett (og andre steder), og jeg er rimelig skeptisk til å ta kilden du oppgir som noe mer enn et innlegg fra en eller annen matblogger uten videre utdanning innenfor faget. Nå er ikke jeg noen fagperson innenfor temaet, så jeg har ikke forutsetninger for å si om det som står der er direkte feil eller ikke, men iform feiler ganske spektakulært med å overbevise meg i alle fall.

Hei. Jeg har straks slitt ut 2 slike 3/4 zip ullbukser. De er brukt MYE! Bruker L til vanlig og L i den. Tenker at de er helt normale i størrelsene, om jeg måtte sagt noe, så er buksen kanskje en antydning liten i størrelsen.

Det finnes masse interessant lesing om hva en kalori er, og ikke er, og om hvor mange måltider man skal spise, når man skal spise osv. Faktisk er det avdekket så mange mirakelmetoder at hva som helst kan virke for vektnedgang. Og så godt som alt av dette blir tilbakevist i all virkelig seriøs forskning som blir gjort, og man er tilbake til at det som gav resultater er «kalorier inn vs. kalorier ut» allikevel, selv om utgangspunktet var å redusere antall måltider eller hva nå enn det var. «Spis deg mett» fungerer for de fleste normalvektige, men forskning viser også at mange av de som går livet gjennom som tynn føler seg mett lenge før mange av de som går livet gjennom som overvektig - selv med samme kosthold. Så det er ett dårlig råd om man ikke vet når personen «blir mett». Mange som gjør som f.eks. deg, går ned til færre måltider som inneholder nettopp de tingene du nevner: Cottage cheese, frukt, egg etc. og går ned i vekt uten å telle kalorier, går ned i vekt fordi de får i seg mindre kalorier. Det er jo relativt kalorifattig mat det er snakk om her, og ganske få måltider. Fordeler man dette ut over 2 hovedmåltider kan man jo spise 1,5-2 kilo cottage cheese i hvert måltid, avhengig av hva man forbruker. Da sprenger jo magen 😅 Så når man summerer opp her går man ned i vekt av samme grunn som alltid «mindre kalorier inn vs. kalorier ut». Noen får det til å funke med 2 måltider for dagen, andre spiser 8 måltider for dagen. Det har ikke noe å si (for voksne), så lenge man føler seg vel. Men om man ikke har noen behov for f.eks. frokost, er det sikkert ikke dumt å droppe den. Da har man jo mer kalorier tilgjengelig i budsjettet for resten av dagen, og kan spise seg mer mett til resten av måltidene. Ultraprossesert mat er uansett ikke sunt, og mye av denne maten er jo sånn som virkelig trigger appetitten og gjør at man overspiser, som pizza, kebab, burger eller hva man elsker mest. Da får man også i seg mer kalorier enn med cottage cheese, egg og frukt. —— De norske kostholdsrådene er veldig bra å holde seg til, om man ikke har matallergier eller noe slikt. Det er seriøse forskergrupper som samarbeider internasjonalt som utarbeider disse og forbedrer de hele veien ettersom ting forandrer seg og ny forskning er tilgjengelig. Andre land sine kostholdsråd kan være annerledes enn de norske, bla. fordi innholdet av miljøgifter i fisken er annerledes, råvaretilgangen er annerledes etc. —— ikke minst er spesialdietter som inneholder spesialmat, og som gjør at man utelukker å spise samme mat som resten av familien gjør, veldig vanskelig å holde på. Men hovedpoenget er at det er dumt å forvirre folk som skal ned i vekt med spesialdietter, spesielle måltidsrytmer og utsagn som «en kalori er ikke en kalori», når det viktigste de egentlig trenger å tenke på er å spise færre kalorier over tid, slik at vekten går nedover. Alt annet, utenom at man bør velge sunn mat, er flisespikkeri som man kan gjøre som man vil med.

Som deg er jeg også 182 cm. Som 20 åring viste badevekta 115 kg, i dag 20 år senere har den ligget stabilt lenge på 78 kg. Min erfaring er at kaloritelling ikke har noe for seg. Den som tror 500 kalorier er 500 kalorier for kroppen uansett hva man spiser, tar nok feil. Mye viktigere er nok hva man spiser og antagelig når man spiser. Marit Kolby har mange interessante betraktninger her, finnes masse podkaster med henne. Eventuelt boken «Hva og Når skal man spise». Oppsummeringen her er at man skal spise mindre ultraprosessert mat og sjeldnere. Det som funker for meg er 2 store hovedmåltider ca kl 11 og 19. Med et mindre måltid kl 15. Dette funker på tur også. Da kan første måltidet gjerne bestå av havregryn med litt tørket frukt og nøtter. Spis deg mett. «Mellommåltidet» hjemme er gjerne egg, frukt og cottage cheese. På tur er det verre. Men en Real funker også. Hovedmåltidet til kvelds bør være proteinbasert, men på lange turer i fjellet er det ikke så enkelt. Real med noe «attåt» er gjerne løsningen. Spis deg mett. Som snack til måltidene er nøtter topp. Mye kalorier (men det teller vi ikke), men veldig mye næringsstoffer. Å gå på lange fjellturer uten å basere seg på å spise seg mett er en tabbe. Det vil gå utover motivasjon og turglede. Man venner seg fort på å skippe frokost, kaffe og te hjelper på metthetsfølelsen på starten av dagen. Hjemme er det viktig å basere seg på råvarebasert kost. Styr unna ultraprosessert, da er mye gjort og man trenger ikke være så opptatt av sult og kalorier😎

Først og fremst en stor takk til forumet - det finnes utrolige mengder kunnskap her. Da Bergansfabrikken brant så brant ALT. Kataloger, produktarkiv, mønster etc. Bergansansatte kjørte rundt til sportsbutikker over det ganske land for å kjøpe opp produkter slik at de kunne rekonstruere mønstrene og starte opp produksjonen igjen. Dessverre betydde dette også at 70-ish år med produktarkiv forsvant. Vi nøster opp historien og museumet vårt er en del av det. Museet er primært digitalt (vi har ikke plass til å stille ut alt vi har i arkivet), men vi har en liten utstilling i våre lokaler -blant annet med den eldste Bergans-sekken som vi vet om: fra 1909. Ja, men her er linken til forsiden: https://digitaltmuseum.no/owners/BER Tilbake til Kjell Ivers sekk: denne ble produsert ca 1982-1985, og var et hull i museets samling av Alpinist sekkene, og vi var veldig glade for å finne et eksemplar i så god stand. Det er flere hull her, så hvis noen har denne Alpinist-sekken (1987-1991) så kontakt meg gjerne. Dette gjelder også hvis noen har en Alpinist som er fra 60-tallet (før Bergans begynte å bruke "of Norway" -som var i 1970). -Johannes

Artig historie. Bergans er uten tvil et av de merkene jeg har best erfaring med. Har fremdeles Dermizax klær jeg fikk i starten av 2000 tallet. De har produsert kvalitet i mange år

Icebreaker er det mest holdbare ullproduktet eg har vore borti, er og godt nøgd med Janus sine tynne ullplagg. Devold er ikkje så holdbar er min erfaring.

En ubrukt til, men den manglet kjelestøtter så de er tatt fra en brukt ...

Vel det heter jo ..samletråd. Ubrukt u-utpakket:

Alfa walk King advance

Ute og lufter nye Crispi Skarven på Finnesfjellet med @Kjell Iver. Ser over til Svartisen hvor vi var på skitur på lørdag.

Skarven skoene jeg har på side 3 i tråden begynner å bli slitne. Siden ‘nye skarven’ er så sykt tunge tenkte jeg å forsøke med lettere sko på dagsturer. Så idag ble det tur med nye la sportiva ultra raptor ii mid. Er jo litt myke så kjenner ganske godt både under føttene og i ankler. Men de satt limt på fjell og var gode på foten - og knall fin tur i sola på høgjæren. Men må tenke hardt på om jeg skal kjøpe nye skarven også som akkurat nå er på tilbud på xxl?