Vinnerliste

Deilig vintertur denne helgen langt nord i Nordmarka, typ Ølja. Fikk gått en liten tur opp til Nordmarkas høyeste punkt, Svartjernshøgda i dag og. Etter helgen vil jeg ha 47 av 50 (som er målet) utenetter for i år👌

Tidlig juli 2021. Jeg får omsider gjennomført en idé/plan/tur jeg har tenkt på lenge. Nemlig å reise passe langt hjemmefra og deretter gå hjem igjen. Litt tilfeldig ble Dalsbygda utgangspunktet i sommer. Hjemme er Meldal, så det skulle bli omtrent 70km i luftlinje. Grovt regnet ble det nok 100km i gått distanse. I utgangspunktet satte jeg av en uke så tidspresset ikke skulle bli en ubehagelig faktor. Starten gikk på grusvei forbi idylliske setre. Forollhogna skimtes som en pyramide midt i bildet. Bilturen gikk gjennom idylliske Dalsbygda og oppover den enda mer idylliske Vangrøftdalen. Velholdte og godt brukte setre hele turen oppover til parkeringen ved nasjonalparkens start. Jeg hoppet av, og bilen kjørte sin vei. Nå var det bare én ting å gjøre – gå hjemover! Lite slår påfyll av friskt deilig fjellvann! Lett antrukket, og lett henslengt, ved Rundfloen. Turen er i gang! Vandringen startet svært så idyllisk. Som å gå i en reklamefilm for Freia Melkesjokolade. Videre oppover Snuddudalen. Delvis på sti opp til Rundfloen. Her møtte jeg folk, de første og siste på turen. Merkelig folketomt i disse flotte fjelltraktene. Været er upåklagelig, sol fra skyfri himmel og nok vind til at det ikke finnes så mye som en mygg i mils omkrets. Første camp ved Øvre Budalstjønn. Drøye 1000 moh. og realt høyfjellsterreng. Som om ikke den storslåtte naturen og det perfekte været var nok havner det fort en fin fisk på land. Middagen sikret og en klassisk terningkast 6-dag er et faktum! Det er så man kjenner smaken av deilig fjellørret av slike bilder. Dag to går mot kjent terreng, for her har jeg vært før. Lunsj ved Nørdre Tjuvholdtjørna. Her bor det tusen brødre, og å ordne lunsj er en smal sak. Videre går turen fortsatt nordvestover, med den sterke vinden i ryggen. Vide daler og runde fjell – nydelig vandrerterreng. Går meg bent på en jordugle som legger seg på vinden og studerer meg fra oven lenge. Slår også av en prat med en flokk kyr på utmarksbeite, trivelig. Omsider er dagens etappe over når jeg når Hesttjørnan. Idyllisk område jeg besøkte for et par år siden. Dessverre var det akkurat like vanskelig å lure fisken som sist gang. Utrolig flott i denne delen av Forollhogna, og fritt for folk! Det er mye myr her, men også fine morener og smale passasjer å finne. Null problem å finne fine leirplasser her. Og svært få bålgruer og andre spor etter folk! Noen ganger er det helt all right - selv om fisken ikke biter. Turen går videre – og været skifter. Den sterke vinden som er en velsignelse når solen steker gjør tilværelsen sur og kald når det samtidig regner. I tett tåke og pissvær går turen mellom Hiåsjøene og vestover til Sandfjelltjønna. Får flere flotte møter med villrein. Noen enkeltbukker samt en flokk på borti hundre dyr. De er så utrolig elegante, og det er ikke fritt for at man blir ørlite sjalu på hvordan de formelig svever over bløtmyrene, der man kommer stampende med en litt for tung sekk. Sandfjelltjønna er et lite tjern pent plassert i en lun gryte. Når det skinner opp til kvelds blir tjernet lettet for noen fisker. Sol, fråtsing i deilig mat, vakker natur – i slike stunder glemmer man raskt tung marsj i drittvær! Sandfjelltjønna - en perle. Etter en dag med drittvær... middagen ved Sandfjelltjønna vil huskes. Magisk! Nå går turen nordover. Mye myr på veien mot Nørdre Langtjønna. Fisket blir noe amputert av en rekke drøye regnskurer. Noen ganger er det kjekt med mobiltelefon, selv på tur, og kvelden blir tilbrakt i teltet med EM-semifinale mellom England og Danmark. Greit med oppladning for neste etappe, som var kalkulert å bli den tøffeste. Her forsøker jeg å koke vann ved hjelp av telekinese. Fungerte dårlig. Fant le ved Nørdre Langtjønna, ypperlig camp. Med mindre vind kunne det blitt vier-bål. Femte dag er «langetappen». Straka veien nordover. Forbi Skaumvannet og videre ned for kryssing av E6, snakk om villmarkstur! Men er man først i sivilisasjonen må man nyte godene, blir is og brus før motbakkene på andre siden av dalen forseres. Og her er det seigt altså. Nærmer meg tre mil i skog og myr, og nå har vinden løyet så alle herlige småkryp kommer frem. Omsider ser jeg Ørøvannet. En liten (og fiskemessig uinteressant) myrtjønn. MEN, det som gleder er at her er det furu. Og med vinden ute av bildet kan det fyres BÅL! Turen første sådan. Bål fyres, kaffekjelen gjøres klar… aaaaaah! Så kommer floingen. Inn i teltet. Snart oppholds og nytt forsøk. Ny skur. Men på TREDJE forsøk lykkes det. Bålomanen får sitt velfortjente bål, og samler krefter etter en tung dag «på jobb». Tilbake i skogen - et terreng som er meg kjært. Kan si mye fint om pulverkaffe, men det kan ikke måle seg med real bålkaffe! Sjette dag går turen inn i terreng jeg kjenner som min egen bukselomme. Ilfjellmassivet har jeg trasket, trent, fisket og teltet i mang en gang. Dessverre får jeg en uhyggelig telefon som forteller om en fremskyndet sommerferie, så i stedet for å nyte området en dag eller to må jeg krumme nakken og gå på nok en maratondag. Været er upåklagelig, og naturen nytes ved samtlige pauser. Det vil alltids by seg muligheter til å besøke dette terrenget igjen senere. Like før jeg bikker meg ned fra fjellterrenget møter jeg folk, første person siden Rundfloen første dag. Inngangen til Irfjellet - min egen bukselomme. Kort oppsummert en svært flott tur. Fisket var ikke det helt store, men heller ikke helt svart. Ja visst er det mye myr i denne delen av landet, men de runde myke formene tiltaler meg virkelig. Greit fiske. Fin natur. Masse villrein. Jo, terrenget kan anbefales på det varmeste. Mot slutten av turer er det alltid fint med litt mental debrief... Og ideen med å gå fra A til B? Prima. Nå vet jeg at 100km er kurant på en uke. Kanskje kan det dobles neste sommer?

En oppsummering av egen erfaring med Impact. Det er nå litt over to år siden jeg tok i bruk mine ALFA Impact fjellsko. Tidligere var det Walk King som gjaldt. I løpet av 15 – 20 år må det ha blitt mer enn 15 par walk-king totalt. (Jeg har bilde av 11 par, og da har jeg også kastet og gitt bort noen par.) Med bare et par Impact, er mine erfaringer ikke nødvendigvis lik det andre opplever. Etter en liten opptelling, har jeg kommet til at mine Impact sko er brukt omtrent 3000 kilometer på to år. Det vil si omtrent 20 kilometer i uka. Jeg går en god del mer en det. Da med andre sko. Hva har så skjedd med skoene på disse ti årene. Det første jeg merket da jeg pakket opp skoene, var at skinnet var mykere enn det som ble brukt på Walk King. Kunne det tynne skinnet virkelig være like sterkt som det litt tykkere i Walk King? Skosnorene ble også brukt på en litt annen måte, men den største forskjellen var at skoene ikke trengte «inngåing». De var klar for bruk fra jeg pakket de opp. Jeg kunne ikke kjenne noen forskjell på lesten. Impact passet likegodt på min for som Walk King. En forskjell kom likevel fram etter hvert. Jeg har en brukket storetå med en «knoke», og den gjør vondt. Med mykt skinn som på Impact, ble det mindre vondt... Impactskoene var selvsagt vanntette. Mine Walk King ble skiftet når Gore-Texen fikk hull. Normalt skjedde dette etter vel et år 13-15 måneder, men et elendig par holdt bare 8-9 måneder. Da var sålen fremdeles «brukbar», men læret på overdelen tydelig slitt. Impact skoene er fortsatt tette, noe jeg fikk testet på et par av høst-turene dette året. Da vasset jeg i vann til omtrent topp på skoene. (En eller to ganger gikk vannet over støvlene, men jeg holdt meg tørr på beina da jeg kan stramme Gore-Tex buksa rundt toppen av skoene.) En liten detalj som overrasket meg, med Impact skoene, var at skolissene ikke gikk opp. Om det er skolissen som er forskjellig eller det er knyttingen som gjør det, er jeg ikke sikker på, men de går i hvert fall ikke opp på samme måte som med Walk King. Den største, og en verdifull detalj, med Impact, er at sålen henger på vått fjell og våte steiner. Mye bedre enn på de fleste Walk King jeg har hatt. (Her har det vært ganske stor forskjell på skoene opp gjennom årene.) Hva så med skoene etter et par år og noen tusen kilometer? Det viktigste er at de fortsatt er tette. De er fortsatt «brukbare» og jeg tror de godt kan brukes en stund til. Gore-Texen holder, litt til min forundring. Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg kan sammenlikne med et helt nytt par. Min erfaring er at om du kjøper noe som «virker» kjøp ekstra, det som virker forsvinner snart fra markedet. Jeg har derfor anskaffet et ekstra par Impact.... Sammenlikningen viser at sålen er ganske slitt. Helen på det gamle paret mangler mønster, og midt på sålen er det langt mindre mønster på det brukte paret enn på det nye. Hvor mye såle det er igjen på de gamle skoene er ikke lett å vurdere, men jeg mener de er omtrent 80% slitt. Overlæret, som i utgangspunktet muligens var «tynt» holder skikkelig godt. Det er en stripe fra en stein på den ene siden, men eller er overlæret mer enn brukbart. Det eneste som gir grunn til «klage» er gummikanten opp på skoen, som et par plasser har løsnet fra læret. Som sagt har dette ingen innvirkning på om skoene er vanntette, men det er en liten ting jeg mener kan forbedres. Vedlikehold? - Omtrent ikke i det hele tatt. Jeg har pusset skoene 4 ganger tror jeg. To ganger fordi de godt kan se bra ut på bilder. Har vedlikehold noe å si? Etter min erfaring med mange par Walk King og et par Impact – vedlikehold er nesten unødvendig. Er jeg fornøyd med ALFA Impact – ja.

I flere år så er det et fjell som jeg har ønsket å bestige, det er Småtindan i Gildeskål kommune. Det ligger langsmed fv. 17 ca. 70 km sør for Bodø sentrum. Toppene er karakteristiske, sett fra Bodø så ser de ut som tennene på ei sag med rundt 8-10 pukler. Når man kommer nærmere Småtindan så ser man at de ikke er små, men de er derimot kjempestore. Turmålet mitt den 8. august i år var den vestligste av Småtindan som heter Stortinden på 1109 moh. Den dagen så var det sol, nesten ikke en sky på himmelen og rundt 20 grader. Altså skikkelige forhold for en flott tur. Jeg parkerte ved vegen i Breivika som går nesten rett under tinden, ved havnivå. Gikk langs elva oppover Breivikdalen på sørsiden, ca. 2 km oppover dalen. Her ser man toppen høyt der oppe, man må bøye hodet godt bakover. Fulgte elvefaret som kommer ned fra tindene etter å ha krysset Breivikelva. Her er det krevende dersom underlaget er fuktig, med sva og steinur. Derfor bør denne turen bare gås når underlaget er tørt og det ikke er meldt regn. Lengre opp gikk jeg renna til venstre før jeg kom til vestryggen på ca. 800 moh. Herfra er det grei skuring opp til selve toppunktet på 1109 moh. Utsikten den dagen var upåklagelig, med Sandhornet i vest, Svartisen i sør, Bodø og lofotveggen i nord. Turen anbefales for personer i god form og som liker mye bratt motbakke. Småtindan sett fra Kjøpstad på nordsiden: Stortinden er den til høyre midt i bilde under: Fra Breivikdalen sør for tindene, Stortinden er til venstre. Fulgte bekkefaret til høyre i bildet oppover mot toppen: Fra toppen av Stortinden mot øst: Retning mot sør. I det fjerne skimtes Svartisen: Mot vest. Nede til venstre skimtes fylkesveg 17 som var startpunktet: Mot nord. Her er Bodø, Landegode og Steigen: Ruta opp. Sånn omtrentlig: Høydeprofil. Her er det mye motbakke:

Endelig smaker det av vinter! Romeriksåsene i dag.

På ei ukes hyttetur i Rømskog med friskt morgenbad hver morgen for å våkne skikkelig opp til kaffen. Vannet holder faktisk fremdeles 6 grader. Lufttemperaturen om morgenen var rundt 0 +/- en grad eller to. Det var den aller største gjedda noen noensinne hade sett. Den var størr' enn den som hogg istøkker båten til Per Gjerpesett. Den var sju meter lang hadde stygt temperament, Og en maga som aldri ble mett. Men det var nok bare meg. Det er lørdag for ei uke siden (6. nov.) og klokka er halv ti på formiddagen. Vaske nattesøvnen ut av øya. Morgenstemningen når jeg sto opp litt over syv i dag morges (fredag 12. nov). Et par kuldegrader i lufta og 6 varmegrader i vannet. Stemninga rett før jeg hoppet i vannet i dag ca. kl kvart på åtte. Soloppgangen er litt over åtte, men den blir ti på ni før den kryper over åsen (jeg var aleine fra mandag til fredag siden samboeren min dro hjem på søndag, så ingen bilder av selve morgenbadet da).

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

I dag skal vi teste The Heat Company’s varme-pads på ca 0 grader i 30/40cm snø. Vi går en kort tur og sitter i ro i 2+ timer med ca 5ms vind i åpent terreng ved sjøen. I følge produsenten holder padsene 43 grader i 8 timer fra aktivering. Vi tester dem oppå innersokk, anbefalt er under foten (tærne) men kuldetrykket føles alltid oppå så vi ønsker å se om dette gir bedre varme/isoleringfølelse. Sko: LYNGEN MID GTX HIKINGSKO (Fot er str. 41, sko str. 44) 1. lag sokk: Devold DAILY MEDIUM SOCK med Heat Company Fotvarmer oppå disse. 2. Lag sokk: Hjemmestrikka raggsokker i 100% ull (tykke men ikke tovet) Fotvarmere er nå på salg hos Magasinet for 19.- pr par. Lars

Mulig jeg har kjøpt meg en Isbjørn Jan Mayen 😴 Var mindre fornøyd med MTI-5 posen, den er svært lite egnet for sidesoving. Hetta på Isbjørnposene ser mye luftigere ut så krysser fingra for suksess.

For å få glasset reint har jeg alltid brukt vanlig kjøkkenpapir vætet i litt lunket vann, før du dupper den i asken inni ovnen. Så er bare å pusse.

Søre Nordmannsslepa går forbi Mår. Ei slepe er ingen traktorvei. Den har oppstått gjennom mange århundrer med ferdsel med hest og slep, kløvhester, flokker med budskap og mennesker til fots. Det blir naturlig flere stier ved siden av hverandre. Slepene er fredet som kulturminne.

Om du går inn på Norgeskart.no og velger Mår og forstøtter karte et par hakk, vil du finne denne Traktorløypa markert som sti,. Dette et ingen ATV, men en traktorløype som går helt inn til inderst ved Reksjå. Den er svært gammel, fant den første gang i 1979 på høyre side av Grysletjønni. Antar at traktoren blir brukt til et altfor hardt fiske. På Sletteidvatni ligger en båt. også en på Grysletjønni. Vanligvis når jeg skal innover har jeg gått over Mårshallene, men i høst valgte jeg å følge traktorløypa. Lett å gå, lett å følge. Og slik starter den rett fra parkeringsplassen på Synken.

https://www.bestproducts.com/fitness/clothing/g330n5/electric-battery-heated-socks/ https://alpenheat.com/sv/accesoarer/vaermestrumpa/bp8-2600-batteri-pack-fire-socks/ Jag har köpt strumpor utan batteri går troligen fixa med 1865 bateri och värme styrning. Verkar vara bra kvallitet på strumpor,sämre strumpor skulle jag ej lägga tid på att fixa,direkt imp från kina kan nog avrådas då du i värsta fall kan få brännskador om det blir för varmt eller ett exploderat batteri på benet. Har köpt värmegel påsar för fötter och händer men ej testat ännu troligen bättre om man ej köper bra kvallitet av uppvbärmda sulor och strumpor. Man ska nog gå till läkare och undersöka om blodtillförsel fungerar bra,kalla fötter kan vara symtom på diabetes och åderförkalkning. Jag har skadat de finaste blodkärlen i fötterna pga 1 graden köldskada pga att det ej fanns vinter skor till cykling eller skoöverdrag att köpa då jag cyklade mest samt tunna lädertävlings pjäxor till skidåkning även då utan överdrag som finns nu man tog gamla sockar men de blev våta eller frös till en isklump och fungerade ej bra jfr med det som finns nu att köpa. Bästa råd är att ta med extra sockar och byta när du fryser och då förvärma de nya innanför jackan samt att ha 2 lager tunna ylle eller 1 ylle med syntetblandning ovan samt skoöverdrag och om man står still ha ett sittuderlag att stå på eller några tidningar tex. Värme strumpor är nog bäst för de som jobbar i tex frylager eller ute och ej rör på sig.

En skikkelig førjulsgave: En knall gul badebalje

Her er et annet fabelaktig fint bilde av toppen https://www.larswestvig.no/gildeskal?pgid=k5cfrrjy-d0d1970d-fe06-46ac-b959-3f07c1a103f6&fbclid=IwAR0pGHxygJLP8WCWI1Xjsg0g5Sio640ADJIAcXdxdQFa_pO6vQIQu1s7HEQ Og flere bilder av samme fjell og nabofjell https://www.larswestvig.no/gildeskal?fbclid=IwAR0pGHxygJLP8WCWI1Xjsg0g5Sio640ADJIAcXdxdQFa_pO6vQIQu1s7HEQ

Det ble tur mot Jervfjellet fra Saksvikvollen i dag. Men ikke til toppen, vi fant ut at vi hadde for lite tid før det ble mørkt. Vi hadde med hodelykter, men det fristet ikke å gå den bratte stien ned igjen i mørket. Fin tur likevel! Vi fikk sett hula, og spiste lunsj i solskinnet utenfor, da sola ble borte bak knausene snudde vi hjemover.