Vinnerliste

Selv om jeg har vært på sporadiske vinterturer tidligere har jeg aldri tatt steget ut og prøvd meg på telting over tregrensen vinterstid. Tanken har imidlertid modnet en del det siste året og jeg bestemte meg i høst for at denne vinteren skulle det bli flere turer, såfremt jeg syntes det var ålreit og taklet kulden greit. Fant derfor ut før Jul at jeg ville ta en testtur rett over nyttår for å finne ut om kunnskapene og utstyret jeg hadde holdt mål. Jeg kikket litt rundt etter egnede områder og det var ikke så mye å velge i når kritieriene var over tregrensa og nok snø til å gå på ski med pulk uten å kjøre landet rundt. Jeg satt til slutt igjen med Dagalifjell og Haukelifjell. Valget falt på Dagalifjell der jeg har vært på hytte noen ganger før og er litt kjent. Dagalifjell ligger øverst i Numedal i Buskerud fylke og grenser til Hardangervidda Nasjonalparks østre del. Dagalifjells høyeste topp er Fjellbunuten (1340 moh.) mens det meste av platået ellers ligger på 1000-1100 meter. Det er cirka 3 timer å kjøre fra Vestfold, så det passet bra. Planen var å finne et sted noen få kilometer fra bilen for å kunne ha forholdsvis enkel mulighet til å avbryte om været skulle bli for dårlig. Samtidig ønsket vi oss litt vær slik at vi fikk testet oss og utstyret skikkelig. Vi fikk alt vi hadde håpet på! Fredag 1. Januar reiste jeg og Tor Erik oppover Numedalen. Jeg plukket opp Tor-Erik på Hvittingfoss rundt 11.00 etter å ha kjørt en ekstratur tilbake til Tønsberg for å hente det glemte pulkdraget (gratulerer til meg). Rundt 14.00 sto vi klare på parkeringen litt nord for Ånevannet. Planen var å følge skiløypene litt innover for så å ta en avstikker ut av løypene for å finne en rolig camp uten for mye folk forbi. Når vi starter er været brukbart med lite vind og lettskyet. Jeg bruker barnepulken som transportpulk og merker at det er uvant at den er såpass tung, men det går igrunn overraskende greit. Venner meg raskt til den og finner et greit tempo som fungerer uten for mye rykk og napp. Feste er det imidlertid så som så med. Jeg har satt på kortfeller og det viser seg snart at limet ikke er all verdens lenger. Fellene løsner stadig vekk, særlig når jeg må ta fiskebein i motbakkene. Stopper innimellom og setter dem på igjen, men det varer sjelden mer enn 500 meter. Vi kommer oss imidlertid til Hovdeseterbakken og jeg setter ut bakken med friskt mot. Like over toppen kommer pulken som et prosjektil og drar meg ned for full telling. Det setter imidlertid ingen demper på stemningen og jeg er raskt på beina igjen. I bunn av bakken bryter vi ut av skiløypene og går videre vestover. Etter kort tid finner vi en fin leirplass rett før det lille 1074. vannet sør for Perstulhovda. Vi kommer frem litt før det begynner å skumre og setter raskt opp teltene. Vi har med hvert vårt telt på denne turen da begge ønsker å teste dem i litt tøffere omgivelser. Jeg har et Bergans Helium Dome som jeg forsåvidt har testet en del før, men ikke der det hører hjemme, i høyfjellet vinterstid. Tor-Erik har et nyinnkjøpt Husky Fighter han er spent på å teste så da har vi hvert vårt. Det er ofte greit å ha hvert sitt telt uansett så lenge man ikke skal gå langt. Da slipper man eventuelle gnisninger når det kommer til leggetider og rot fra turkompisen. Med teltene vel oppe rigget vi oss en liten sitteplass ute i mellom teltene. Enda var det rolige vindforhold og bare 7-8 kuldegrader. Det ble tilberedt Tor-Eriks hjemmelagde pytt i panne, bestående av poteter, bacon, flesk og bacon og litt mer bacon. Smakte fortreffelig! Etter maten dro han jammen opp en liten kaffepresse og lagde nypresset kaffe av egenmalte bønner. Nesten i grenseland på tur og særlig i vinterfjellet, men du verden så god kaffe. Vi satt ute litt, prøvde etterhvert å ta noen «telt i mørket» bilder med litt varierende hell. Det var et lite slør på himmelen som gjorde at det ikke ble de mest spektakulære bildene. Vi begynner etterhvert å bli kalde og trekker inn i teltet mitt for litt ljuging og prat om turer og utstyr. I 10-tida går vi hvert til vårt og finner etterhvert soveposen. Jeg har i et par år hatt en Mammut Tyin Expedition pose til vinterbruk og hver gang jeg har brukt den har jeg syntes den har vært for varm. På denne turen tenkte at jeg skulle få testet den skikkelig og tror kanskje det er kaldere enn det faktisk er denne natta. Legger meg i tynt ullundertøy og sokker og merker med engang at det ikke nytter. Av med alt sammen, allikevel svetter jeg i posen. Må vedkjenne at jeg ikke hadde trodd jeg skulle ligge å svette i soveposen på Dagalifjell i Januar, men det er altså under 10 kuldegrader. Natta blir litt oppstykket da jeg stadig våkner våt av svette. For første gang skulle jeg ønske meg noen flere kuldegrader.. Når jeg våkner morgenen etter har været som var meldt slått til og det snør og blåser ganske kraftig i kastene. Slapper en stund av i posen men må etterhvert ut å gjøre det man gjerne må på morgenkvisten. Det blir en forholdsvis kald opplevelse å gå fra den (i overkant) varme soveposen til snøføyke og 10-12 sekundmeter vind. Trekker raskt inn i teltet igjen og fyrer igang brenneren. Litt varm solbærtoddy og noen ostesmørbrød, samt en pakke med bacon går med. Vi avventer litt og i 12 tida tar vi oss sammen, får på oss skia og tar ut for å få luftet oss litt. Vi begynner med en liten tur rundt kammen på Perstulhovda og tar oss bort til toppen av Dagali Skisenter. Noen ivrige alpinister kommer opp med heisen og suser like fort ned igjen. Vi snur og begir oss mot Hovdeseter igjen. Her tar vi skiløypene mot Torsetlia og kjenner snøen piske mot ansiktet. Friskt og deilig når man får gått seg litt varm på ski. Fra Torsetlia går vi mot parkeringen der bilen står for å plukke med oss litt mer fuel til primusen og tar skiløypene tilbake samme vei som vi gikk inn fredag ettermiddag. Det ble en fin liten runde på 10-12 lette kilometer, uten pulk eller sekk. Vel tilbake ved teltene finner vi fort ut at det blåser for mye til å sitte ute og kose seg. Det kommer noen skikkelige kast og jeg kjenner jeg må ha mat etter skituren. Vi trekker inn i hvert vårt telt og får opp varmen med primus og lager oss litt mat. En REAL-pose og en melkerull går ned på høykant før jeg trekker over til Tor-Erik for å sjekke ut Husky-teltet fra innsiden. Her sitter Tor-Erik og tester litt på brenneren sin. Når den blir varm starter den å pulsere, som om fueltrykket varierer voldsomt og effekten blir derfor lav. Han finner imidlertid ikke ut hva det skyldes og det må nok testes mer hjemme på benken. Været holder seg stabilt ganske dårlig og det er vi egentlig ganske fornøyde med, siden vi ønsket å få testet oss og utstyret i litt tøffe omgivelser før vi begir oss ut på lengre vinterturer. Fortsatt ikke særlig fristende å være ute så vi trekker over i teltet mitt for et slag poker og litt snacks. Etter noen runder har nok Tor-Erik noen flere vinnerhender enn meg, uten at noen av oss teller veldig nøye. Kvelden kommer og vi slapper av litt hver for oss før det er natta. Jeg sitter og leser litt og koser meg med varmen fra brenneren. Temperaturen ute har droppet en god del og det syntes jeg er helt topp. Da slipper jeg forhåpentlig å svette meg gjennom en natt til. Taktikken i kveld er å gå ut en siste tur litt tynnkledd for å være litt smågrøssen når jeg går i posen.. Høres merkelig ut, men det funket bra! Litt motsatt av det man vanligvis gjør, men sånn er det når posen er ment for temperaturer godt under 20 minus! Søndag morgen våkner jeg ikke før halv ni og har sovet mye bedre. Temperaturen er nok rundt 15 kuldegrader ute. Inne måler jeg drøye 10 før jeg fyrer brenneren. Det er litt mindre vind men det snør ganske kraftig. Etter å ha mannet meg opp en halvtimes tid kommer jeg meg ut for å gjøre det nødvendige ærend. Jeg finner raskt veien tilbake til teltet og tar en solbærtoddy og slapper av litt før jeg begynner så smått å pakke sammen. Jeg pakker alt klart i teltet før jeg lemper det ut i pulken og tar ned teltet. Jeg fikk en såkalt «Arctic bedding» til jul. Denne viser seg å fungere svært bra. Poenget med denne er at liggeunderlag og sovepose ligger ferdig inne i trekket og man kan bare lempe det ut og inn av teltet og stroppe fast på pulken. Dette vil garantert være knallkjekt når man skal sette opp teltet i skikkelig ruskevær . Man lemper inn alt man trenger i ett kolli og kan krype ned i posen på rekordtid! I tillegg har beddingen lommer på toppen som gjør det enkelt å ha tilgang til viktige ting underveis. Terningkast 6! En kort skitur senere er vi tilbake ved bilen og konkluderer allerede med en særdeles vellykket tur. Takk for turen, Tor-Erik! Les turrapporten på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/arets-forste-tur-dagalifjell-1-3-januar/

Fra Søndagsturen til Lifjellet i Sandnes. Majestetisk synes jeg

Her er noen tips: http://www.hugen.no/fedraheimen/fedra12.htm http://www.djiihaa.com/?p=3641 Og bilder av et par gammer jeg har besøkt Lykke til med prosjektet!

Jag har bara en jacka från Arcteryx och den gick sönder nästan genast. Det är dock inte bara Arcteryx's fel, utan en kombination: - Gore har marknadsfört ett "packlite"-material med brun innersida. Helt odugligt material bortsett från att det faktiskt är tämligen vattentätt. Men det håller otroligt dåligt. - Arcteryx har valt ett material som är dåligt och uppenbart har man inte testat produkterna eller struntat i att materialet inte håller. Jag själv borde förståss ha gjort en nogrannare kontroll innan jag köpte jackan. Å andra sidan köptes den hastigt då jag glömt väskan med alla kläder hemma och jag var strandad i Tyinn... Jag har ett par byxor från Norrøna i samma material. Likadant där: Usel hållbarhet och noll kontroll av mig som köpte dom helt utan att kolla upp vad det var. Jag fick dom för halva priset i alla fall. Att Norrøna slutat att testa produkterna innan dom börjar säljas är uppenbart, jag har mer som inte fungerar. Men dom behöver ju inte testa något, Norrøna har aldrig sålt så bra som nu. Folk skiter i kvalitet och funktion, bara det är dyrt nog. Arcteryx jackor i andra material är nog lika bra eller dåliga som andra tillverkares, som har produkter i samma material.

Siden jeg er tilflyttet Tromsø måtte jeg jo sjekke ut diverse fiskeområder i nærheten, så sommer 2014 ble det en uke inne på Ringvassøy. Turen startet ved Grønnliskaret og gikk nordvestover med målet Holmevann som base for en uke med fiske. Første vann hvor sluken ble luftet var Krokvannene, det vaket friskt og var en del folk i området så det ble med noen få kast før vi trasket oss videre innover. Vi passerte Storvardvannet på høyre side og gikk rett over høyden på Storvarden for utsikten sin del, noe som absolutt var verdt motbakken. Turen inn til Holmevann var ca 6km med lettgådd terreng og mange fiskemuligheter underveis, men siden vi var rimelig målrettet denne dagen passerte vi flere fine vann på tur innover. Vel fremme fant vi en flott plass for teltet og satte camp, og i god tradisjon ble det åpnet en boks med kald pils i etterkant av stenger var egnet klar og alt var kommet på plass. Det ble et kjapt måltid hvor vi planla hvilken vann som først skulle utprøves, det ente med Rødbergsvannet som lå et lite steinkast unna. Med stenger og lett sekk på ryggen bar det avgårde i godt selskap av masse utrivelige insekter, til vårt hell var dette året hvor det var mer klegg en noen gang i mannsminne, det var helt horribelt da det faktisk var mer klegg enn mygg (noe som sier litt). Men godt forberedt som vi var ble dette ikke noe hindring for lykken Første natt med fiske ga lite resultater, det vaket sykt mye på vannet men liten action på¨både haspel og fluestang. Når vi omsider vandret mot campen fant jeg ut vi skulle ta noen kast i en liten bekk/elv som ligger i mellom vannene, her tok jeg kjapt et par fine steik fisk på fluestanga og min makker det samme på haspel med spinner. Lykkerusen om morgen var total, det ble nystekt ørret til kvelds/frokost ca.05.30. Men den lykken varte ikke evig da vi her i nord er priset med evig solskinn, noe som ble meget utfordrende da det holdt en utetemp på ca 25++ i skyggen (tør ikke tenke på i solen), og vi befant oss på en øy hvor det ikke finnes skygge i mangel på skog og bratte fjellsider. Så etter noe timer i badstuen (teltet) hvor man klarte å halvsove i det vanvittige heten var det bare å stå opp igjen, hadde det ikke vært for alle de flotte insektene som var utenfor teltet skulle jeg lagt meg i lyngen å sovet I et forsøk på å kjøle kroppen litt la vi oss i vannet med skallklærne på (for å inngå klegg, knott og mygg), dette var en befrielse av de stor!! Med kropper som igjen hadde nådd normal temperatur var det igang med fiske igjen. Vi kastet ut ett par stenger med mark i vannet ved teltet før vi gikk mot bekken vi fisket tidligere, denne bekken fører videre nedover mot Leirbugdalen som holder flere fine vann. Vi valgte en tur innom Storelvvatnet etter vi hadde fisket oss nedover elven, det ble en dag med flere fiske både i elven og Storelvvatnet. Fisken holdt fin kvalitet og god kondisjon, til og med de minste fiskene som vi slapp ut var artig å få på lettspinnstang og liten enhånds fluestang, størrelsen på fisken varierte fra 100-600g, Vel tilbake til teltet tok vi oss en kald pils (gravd ned i snøen) for varmen som var så å si uutholdelig, da vi kom på at vi måtte se til stengene med mark som så rett nedfor teltet. En kjapp titt utover vannet finner vi bare en dupp, vi mumler litt mellom oss om kanskje en har havnet på land før vi omsider tar går ned til stengene. Ikke før jeg har tatt mitt første innsveiv skriker kompisen min til....HAR FISK!! Jeg sveiver fort inn før jeg går bort til han, hvor vi begge fort konstaterer at dette er skikkelig fisk. Etter en fin kamp lander han en flott ørret som er godt over kiloen, og det blir et herremåltid av den senere på dagen Etter fem dager med godt fiske og mange fine turer i området satt vi kursen hjemover, det ble en overnatting ved et lite vann ved skoggrensa vest for Krokvannet da tåken kom raskt og tett som bare det. For engangs skyld var tåken en meget velkommen venn da vi fikk en pause fra den uutholdelige varmen og alle insektene vi har hatt frem til da, og vi prøvde lykken med "tåkefiske". Dette resulterte i tre fine steikfisk som ble fortært til frokost dagen etter før vi la avgårde på siste etappe hjemover. Denne delen av Ringvassøya er utrolig flott for fiske, det er fisk omtrent i alle vann som finnes der og flere holder stor fisk. Det er lettgådd terreng og lett å navigere seg i området, eneste som kanskje er et lite minus er at du er avhengig av primus da der ikke er skog for bål. Skitt Fiske

Etter en flott tur på denne øya i fjor var det fristende å dra en tur til, denne gang for å utforske andre deler av øya. Turen ble startet fra Hessfjorden med vandring opp Sørdalen, målet var å gå inn til Holmevatnet som ligger inne i Sørdalen. Turen inn var rimelig grei da vi fulgte en gammel vei et godt stykke inn før stien i skogen begynte, denne var fin et stykke, men så ble den mer eller mindre utvisket i det den krysset elva. Herfra gikk vi på syn mot målet, noe mer tyngre enn om vi hadde sett stien som faktisk fortsatte på andre siden av elva (fulgte den da vi dro hjem, men ikke lett å se fra andre siden på tur inni dalen). Vel fremme ved vannet etter ca 4km i skogen tar vi første pause, her blir vi stående å diskutere litt hvor vi skal slå leir, det er tydelig at stedet vi først kommer til har blitt flittig brukt som teltplass. Siden vi begge foretrekker å "unngå" for mye folk på tur bestemmer vi oss for å ta på sekken å gå rundt vannet i leting etter en annen plass for å slå leir, det ble ca 2km til med vandring før vi fant den perfekte leirplassen (den var perfekt ). Leiren ble satt og dagen gikk til å sanke ved og noen få kast utenfor leiren før vi brukte kvelden rundt bålet til avslapping og kos, det var idyllisk! Dag 2 slo været helt om hvor det kom regn og tåke, heldigvis var det godt med brensel i området og det kom godt med. Bålet brant mer eller mindre 5 dager sammenhengende, hvor vi tørket rå-ved forløpende over/ved bålet. Dagene som kom gikk til å fiske oss rundt vannet, da planen var å fiske på Solvannet utgikk på grunn av isen lå enda. Dette ble en rolig 5 dagers tur med mye bålkos og rolige dager, fisket var ikke helt på topp. Tidvis så vi og hørte større vak på vannet, men det visste seg vanskeligere å få den til å bite en først antatt. Det var ingen fisk på verken sluker, spinnere, flue eller mark, og tåken å regn gjorde til at det nok en kveld ble bålkos og avslapping. Morgen dag 3 går jeg får å se til en av stengene jeg hadde stående med mark over natten, jeg har med meg lettspinnstangen for å ta ett par kjappe kast underveis. Borte ved markstangen er resultatet nedslående, ikke tegn til liv, ikke en mark er blitt rørt....skuffet kaster jeg ut sluken (salamander) nesten i trass i samme området marken lå. Jeg ser sluken kommer fint inn undervann og tenker at det skal bli greit nok å dra tilbake til teltet å ta en kopp kaffe, akkurat da ser jeg en skygge som kommer som en rakett mot sluken...JA, det er fisk!! Rett før sluken er helt i land og løpet er kjørt biter den på, det er fin fisk og med lettspinnstanga blir dette en artig kamp Noen minutter senere er fangsten et faktum, ørret tett på kilo blir tatt med til campen hvor jeg vekker min makker. Snakke rundt morgen bålet er igjen engasjert med god tro på godt fiske, kaffen og frokosten går fort ned i iveren for å komme igang med fiske. Vi fisker aktivt hele dagen, ingen hell, det er helt dødt i vannet foruten regndråpene som faller fra himmelen. Nok en kveld kommer hvor vi igjen sitter rundt bålet og snakker om hva som gjør at vi ikke får fisk, er det tåken, vind retningen, vanntemp, er vi for tidlig på året o.l?? Litt umotivert drar jeg ned for å sjekk marken på den ene stangen som står ute, speider etter duppen på vei bortover, ingen dupp å se... Vel fremme ser jeg at det er liv i stanga, her er fisk roper jeg til kompisen min som kommer springende. Nok en fin fisk rundt kiloen havner på land, denne tatt på bunnmeite. Med ny iver tar vi en ny runde med aktivt fiske, igjen uten hell. Men denne kvelden blir det ørret til kvelds, en herlig kveld med kald pils og stekt ørret Dag 4 får vi nok en ørret, denne rundt 500-600g som vi steker i folie på bålet og spiser med andakt da der ikke ser ut til å bli den store fangsten på denne turen. Det ble den siste fisken for turen, hvor vi på dag 5 fisker oss en siste tur rundt vannet på returen. Vi møter en eldre herre idet vi skal til å forlate vannet, han kan fortelle at det har vært en merkelig dårlig bitt i fisken til nå i sesongen, men at han til vanlig har godt fiske her og vanlig størrelse fra 600g til kilo. Men fra tid til annen tas det fisk godt over kiloen, han selv hadde tatt ørret over 2kg i dette vannet. Flott tur til et lett tilgjengelig vann. Dessverre bærer det negativt preg rundt vannet av aktivitet i form av delvis store områder hvor skogen rundt er full av dopapir og annet søppel. Har troen på at Solvannet kan holde fisk av stor størrelse, men dette vannet går noe sent på sesongen da det ligger i skyggeland mellom fjellveggen og en knaus i forkant. Vil tro at dette er et vann med bra fiske om man treffer på tiden, fisken som jeg tok hadde nydelig kvalitet, god kondisjon og fantastisk på smaken Skitt Fiske

Bra det ordnet seg, kom gjerne med en tilbakemelding når du har fått testet

Da ble det ei Breheimen 2-lags bukse. Hun i kassa på Sport 1 mente den 3-lags buksa kun var for å få i gang salget av buksa igjen visstnok. Uansett - Prøvd den en del i dag og førsteinntrykket er meget positivt.

Helt generelt - litt ullinfo - merino og kamgarn klør generelt lite (kan likevel være forskjell mellom ulike produsenter og plagg) Plages man med kløe så anbefaler jeg at man finner fram til milo skyllemiddel og bruker dette i tillegg - Milo vaskemiddel bør være en selvfølge for all ull. - superwash: har fått "plastbalsam" og kan dermed vaskes i maskin uten å bli barnestr. Plastbehandlingen gjør den litt(!) mindre varm. Plastbehandlingen vil også slites bort etter mange nok vask (mange!). - blandinger med akryl/nylon: høyere slitestyrke enn 100% ull, men også prosentvis mindre varme. Nylon/syntet varmer ikke i seg selv ut over lufta plagget holder. - ullfrotte: her ligger ullgarnet i løkker som gir plagget mer volum (og mer varme) enn ren glattstrikk. - brukte ullplagg bør forsøkes luftet før man vasker (iallfall for gensre og lite brukte underdeler) . Vask sliter ullklær og tromling enda mer siden fibrene ender i diverse filter. For å vaske ull så bruk ullprogram. Om vinteren kan det lønne seg å bruke kaldere vann enn vanlig for å unngå toving dersom plaggene er i ubehandlet ull.

Hviledag i går og i dag. Skal passe meg litt for ikke å gå på meg noen skade. Hviledag eller ikke, en svipptur opp på knausen bak huset (760 moh) kan da ikke skade. Hvalabykampen, Gran på Hadeland. Litt for lite snø til truger. Les gjerne Rusletur 2 1/2 på rosabloggen min (som noen av mine "gode" venner kalte den) http://www.lassemyrdal.com/423943309

Da må kone og unger få dagspass i Fjellparken så de kan ake Mye moro man kan gjøre i Dagali.

Jepp, blir nok nå snart. Planen er å la koner og unger være på en hytte på Dagali, mens vi vimser rundt med pulk og telt

Superbra rapport. Har tenkt meg på øvingstur over tregrensen i år jeg også, i nøyaktig samme område

Ja - jeg syntes også det var litt merkelig ordvalg. Men ikke se bort i fra at om jeg ikke hadde skrevet noe her på forumet - eller ikke hadde laget litt blest om det ved å kontakte NINA også direkte - samt NRK natur - så ville naturen gått sin gang. Det er jo en påkjenning for oss også å tenke på at dette krypet kanskje ligger under der, og om vi hadde fått en føljetong med filmglimt av hvordan dette dyret led fremover- ville det kanskje tatt seg litt underlig ut... Jeg vet ikke.. Jeg sier ikke at det er slik - men man kan jo tolke det som man vil.

Jeg har brukt hansker i alle slags prisklasser. Felles for dem alle er at det fort slites hull i dem, spesielt ved skigåing. Nå bruker jeg billigste sort ullhansker med Thinsulate, slike som selges nesten overalt til 100-lappen. Funker bra ned til -10 - -15. Blir det kaldere er det på med votter...

Nyter ''Russerkulda'' Haukebøtinden, Tjeldsund. Forblåst, isete og svinkaldt. Gleder meg veldig til sola når over horisonten

Jeg vimser meg vekk stadig vekk, jeg. Sikreste veien hjem er når tispa Taran Akita har løpetid og alltid vil raskeste vei hjem til nabohunden Trym..

Legger ut et bilde som viser dimensjonene på Ringstind 1 og Ringstind 2 versjon 1 fra rundt 2005. Den store lengden i innerteltet og den store takhøyden gjør at teltet føles langt romsligere enn lignende (ofte lettere) 1mannstelt. Det er også gode kokemuligheter i ytterteltet.

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!