Vinnerliste

Trøsten får være at det du investerer i tenner er en av de få tingene du får med deg....

Med djevelens-advokat-hatten på: Det er all grunn til å være restriktiv i forhold til alt for mye tilrettelegging, særlig når tilretteleggingen strekker seg langt inn i vernede områder, eller når tilretteleggingen blir alt for prangende. Det er samtidig lett å bli litt for moralistisk også. Eksemplet denne gangen er jo litt ekstra spesielt, siden arealet som er benyttet så vidt jeg kan skjønne ligger midt i det som for kort tid siden var et militært skytefelt. Det går grusveier på kryss og tvers der allerede, så en rullestoltilpasset vei noen hundre meter skjønner jeg ikke helt kan være så fryktelig negativt. Jeg tror tilrettelegging ved og nær veien er en vinn,vinn. Turistene får oppleve norsk natur i relativt kontrollerte former, og vi andre slipper at turistene stopper på mindre egnede steder uten noen form for fasiliteter og bokstavelig talt driter i naturen de beundrer. (Når det gjelder akkurat dette er det forresten en del av oss innfødte turister som også må skjerpe oss, men det er en annen diskusjon.) Om noen av turistene (norske eller utenlandske) skulle bli inspirert av besøket, og ønske å ta med seg et fjellstøvler, og kanskje til og med et telt neste gang synes jeg vi godt kan være rause nok til å ønske hjertelig velkommen. Om noen til og med skulle tjene penger på det så er ikke det ubetinget negativt det heller. Det som også er litt ironisk er jo at de fleste av oss ønsker tilrettelegging, men ikke mer enn akkurat så mye som vi selv trenger. Vi starter gjerne turen til Snøhetta fra Snøheim nettopp fordi det her er tilrettelagt med parkeringsplass ved E6, og shuttlebuss opp hytten som er startpunkt for turen. Med unntak av noe få veldig garvede "Norge på langs"-turister, så velger de fleste av oss turdestinasjon utfra tilgjengelighet og tilrettelegging. Noen vil bare ha et busstopp eller en parkeringsplass, noen vil ha en merket sti og atter noen ønsker betjente hytter og gruslagt sti. Noen få ville sikkert ønsket asfalt til Galdhøpiggen også. Jeg forsvarer ikke egentlig noen av retningene, men vil bare påpeke at vi må diskutere omfang, og ikke ja eller nei til tilrettelegging.

Nei det er ikke "omfang" vi må diskutere. Vi må diskutere det bakenforliggende premisset. Det er bedriftøkonomiseringen/ kommersialiseringen av naturen som ligger i tiden, og som høyre-frp-regjeringen er en spesiell eksponent for. Det er det som må diskuteres. Regjeringen vil merkevarebygge nasjonlparkene, ha "besøksstrategier", og tilgjengeliggjøre dem ved ytterligre nedbygging av naturen. Regjeringens snøskutervedtak er et ledd i kommersialiseringen av naturen, og "Friluftslivets år" 2015 har båret preg av å være det samme.

Jag brukar använda en cykeljacka jag köpt på Birk för en spottstyver. Dom säljer på Nätet också. Fungerar till att från cykel, skidor (både XC och randonee) till paragliding. Ett + är att den är väldigt gul, så man syns bra.

Jeg bruker Bergans Microlight. Pga hette/lengde, så egner den seg ikke for liten kuling+ midt på vinteren. Utenom det, så er den perfekt som vindjakke. Har hatt den i 2-3(?) år nå, og den ser ut som ny. Jeg har også en Bergans Antarctic som dekker de få områdene Bergans Microlight ikke dekker. Den er stivere, klammere, lengre og har bedre hette og den er lettere å få utenpå hansker osv om vinteren. Den er overkill 95% av tiden.

Ja, økonomer må vi lytte til. https://www.facebook.com/751648114955843/videos/vb.751648114955843/751669061620415/?type=2&theater

..., men heldigvis hender det det drar til med nordlys også... The cabin @ Rundvannet by Espen Ørud, on Flickr

Hei, Hold deg til Trangia settet, da har du et komplett kjøkken sammenpakket på en ryddig måte. Trangia hører med, det er en del av vår kulturarv. Det meste av det som ellers tilbys er egentlig bare vannkokere, ganske dyre er de også, har en del Primusvarianter selv. Skaff deg den originaleTrangia gassbrenneren, bruker den sjøl så den kan jeg gå god for. Får du ikke refunderet utlegget for kopibrenneren, kan du gjøre som meg når jeg tabber meg med innkjøp, sett tapet på konto for voksenopplæring.

Foretrekker som regel også karbonstål. Er lettere å sette opp/gjøre skarp, som du sier. Men kniver i tilnærmet rustfritt stål (stainless) er greie å ha når man skal bruke kniven til alt fra matlaging til sløying av fisk, og til alt annet man vanligvis bruker en kniv til (og man ikke er så nøye med å vaske ren/tørke tørr og eventuelt olje litt etter bruk). Har flere Mora kniver selv, også i karbonstål, inklusive den du linker til, og jeg syns de er gode alle sammen. Men noen liker man jo bedre enn andre, og den Outdoor 2000 kniven faller i den kategorien hos meg. For den som vil ha en ekstra solid, men fortsatt billig kniv i karbonstål, ta en titt på Hultafors sin Heavy-Duty kniv (kalt "Grovkniv" i Norge), Denne har stort håndtak, større enn de fleste fra Mora, passer altså til rimelig store hender. http://www.hultafors.com/products/cutting/knives/craftsmans-knives/heavy-duty-knife-gk/ Edit: Fant denne nå bare hos verktøy.no http://www.verktøy.no/grovkniv-gk-hultafors til den nette pris av kr 80,93 + frakt kr 90,- (lønner seg vel å kjøpe et par i slengen da)

Tannlegen går jeg til så sjelden som mulig Og aldri før jeg skal på tur. Men for å være mer seriøs; man kommer seg vel stort sett alltid hjem hvis man har en pakke Ibux (400 mg) i sekken. Og trengs det sterkere lut er Pinex Forte brusetabletter å anbefale. De virker betydelig raskere enn vanlig tabletter, og er greie å ha hvis man kjører kniven i låret eller noe slikt. Eller hvis man får skikkelig tannverk, men da helst kombinert med Ibux. Det som turfolk flest burde vurdere å ha i sekken på langtur, og i hvert fall hvis man er slitt slepphendt med kniven, er en hud-stiftemaskin (sutur-stiftemaskin). Selv den mest ukyndige klarer å sy seg selv eller andre med en slik. Og de er i tillegg suverene til bruk på bikkjer.

Foruten den vanlige sjekken legger jeg min lit til smertestillende og tyggegummi. Om det skulle være snakk om tur over flere måneder hadde jeg riktignok tatt noen ekstra grep. Frem til da tenker jeg at "det vil helst gå godt".

Jeg har passet på at jeg har tannsjekk i juni hvert år. Da er jeg litt mer sikker på at alt er på stell.

Planen var klar. Fri på fredag, pakke sovepose og fjellduken i sekken og gå opp på fjellet fredag og finne en passende leirplass. Jomar skule komme etter utpå kvelden. En treg start på fredag gjorde at jeg ikke kom meg i vei før over klokken 12. Jeg hadde pakket så lett som mulig for jeg syntes kroppen kjente slapp og jeg følte meg sliten. Maten var enkel, Real turmat frokostblanding og middager. Jeg hadde også meden åpnet pose peanøtter og en plate sjokolade. Etter å ha parkert bilen og lagt i vei merker jeg at kroppen ikke er særlig slapp, likevel velger jeg å holde et rolig tempo opp den bratte lia. Sekken veier ikke mer enn ca 13 kg, men jeg vil spare på kreftene fordi jeg har tenkt ta en runde med hagla før det blir mørkt, dessuten blir det jakting i morgen også, så det blir en del skritt i løpet av helga. Bratt oppstigning, holder et rolig jevnt tempo. Kommet opp fra skogen og det blir mer lettgått terreng. Det blir leirplass her, bare å begynne jakta rett fra soveposen. Etter å ha funnet en fin leirplass for natten pakker jeg sjokolade, litt klær og ammunisjon over i en mindre sekk og tar en jaktrunde. Rypa har samlet seg i store flokker og tar til vingene på mange hundre meters hold. Vanskelige forhold! Klokka 18.00 er jeg tilbake til leiren. Jeg er gruelig sulten, har spist lite etter jeg dro hjemmefra. Etter å ha funnet frem Optimusen finner jeg ut at jeg har glemt alt fyrtøy hjemme. Tabbe! Jeg får tak i Jomar og forteller om fadesen! Jeg får beskjed om at det er flere timer til han kommer. Jaja, da er det bare å legge seg i soveposen og knaske i seg litt peanøtter i mens. Nysnø på fjella i Trollheimen, midt i bildet ses Snota. Rundt midnatt kommer Jomar. Da har jeg sovet litt, holdt ut et par timer med regn og ligget og sett opp på stjernene og månen, etter regnet ga seg. Jeg får kokt vann, spist en pose Real og kjenner velværet bre seg. Jomar har tatt seg tid til å finne ved på tur opp og fyrer opp et lite bål, etter på drar han et par bokser øl opp av sekken. Knall! Klokka blir halv 2 før vi kryper i posene og sovner. Bål skaper stemning i natta. Morgenstund. Utsikt fra soveposen. Klokka ringer klokka syv, planen var å komme seg ut på jakt og ta rypene på senga. Det skar seg, soveposen var god og varm og klokka ble halv ti før vi kom oss i vei på jakt. Pakker ned utstyret før jaktrunden. Jeg er ved godt mot og gleder meg over en fin overnatting på fjellet. Rypa er vanskelige i dag også, store flokker og like skye som i går. Det viser seg at rypa sitter lavt i terrenget og vi må gå nede i fjellsidene, noe som resulterer i en del høydemeter og tunggått terreng. Men til slutt greier jeg å snike meg inn på en enslig rype og skyter den på bakken. Det blir eneste fangsten på oss denne helgen. Men det er greit det, det skal ikke bare være lett å få disse rypene synes jeg! Endelig! Årets første rype på undertegnede. Har gått noen tusen skritt for å få denne. Bildene er ikke av topp kvalitet, hadde bare med iPhone på denne turen, men forhåpentlig vis klarer bildene å formidle hvilken fin tur dette hadde vært. Kjempe opplevelse å ligge under åpen himmel, og å toppe turen med en rype var virkelig prikken over i'en. Jeg ser virkelig frem til neste overnatting i fjellduk og sovepose! Neste tur kanskje? [url={url}]Vis hele artikkelen[/url]

Jeg har levd 25 år uten hund og nå 4 år med. Har 2 flotte mutte jenter (alaskan malamute) og vil aldri leve en dag uten.

Har hört att det är ohyggligt mycket folk på Elbrus numera men kör ni sista lägret ovanför Pasthukova kan ni starta vädigt tidigit och komma upp på toppen före alla stora guidegrupper. Ett tips, har sett bilder från senaste åren med köbildningar uppe i sadeln mellan öst/väst toppen.

Ja, jag och et gäng venner gikk denna tur 2007. Vi startade i Azau och gick till toppen, slog camp i telt 4 ggr innan toppen. Behövde ingen direkt för acklimatisering eftersom vi tog det lugnt och gikk på lite småturer på kvällarna. Från byen Azau är det breda stigar ända upp till "the barrels" där de vanliga guidade turerna utgår ifrån. C1: Straks ovanfor första liftstationen på 3050 möh C2: Nedanför "The Barrels", väldigt steningt men går att hitta några få bra platser. På 3700 möh C3: Långt öster om den gamle hytten "Priut11" på 4160 möh C4: Akkurat ovanför Pasthukova rocks på 4900 möh

Hun lever dessverre ikke mer. Men hun var et lurvelleven ute av en annen verden. Gikk aldri tom for energi. Tror hun var blanding av buhund og border collie. Hun var flink til å gjete elg så det ble noen springmasjer ut av skogen med sinna elg etter oss. Var ellers en perfekt turvenn og hun elsket å sove ute og å gå i fjellet eller skogen hele dagen. Så lenge det ikke var elg i nærheten. Hun var på mange måter den perfekte hund og vi holdt på med alt fra lydighet til spor og agility til kløv mm.

Jeg bruker dette. Veier ingenting (118g totalt). Lett å flatpakke, slik at det ikke tar noen plass. Fin som skjærefjøl også. Jeg bruker bare tallerken og dyp bolle. Kan kjøpes her blant annet: http://www.backpackinglight.co.uk/practical/QB108-109.html

Tissetrakt: Bare rist av den. Hva gjør gutta med sin "personlige tissetrakt", liksom? Ang hvor nyttig/viktig det er: må innrømme at jeg ikke en gang vet hvor min er, så det er ikke akkurat standardutrustning for meg, men jeg husker at jeg var veldig glad for den over Grønland. Menskopp: Jeg koker ikke på tur. Skyller av med en skvett vann hvis det er gjennomførbart eller gnir den ren (nok) med snø. Hele greia er forbausende lite grisete, men det kan kreve litt øvelse.