Vinnerliste

En sjekk av folks overvåkenhet nå i elgjakta.... Og resultatet av testen var bra ! Her kommer den manipulerte i full fart mot meg. "Elgen" ble til etter et par skottske brune på fredagskvelden

Et nytt PR stunt fra Ivar Nøttestad, Slik jeg kjenner ham og hans bedrifter, noe jeg har gjort i over 20 år, så synes jeg at han skal være litt mer forsiktig med å stikke hodet frem over alt. "Noen kunne kanskje få lyst til å kappe det av" Hva med å følge spillereglene og lære seg å samarbeide med de som har drevet med både slike og andre ting siden han gikk med bleier. Noen synes sikkert at han har gjort en god jobb når han har gjort en frivillig speidergruppe om til et firma som han selv lever av, men det får så være. Det blander ikke jeg meg opp i. Jeg kjenner ham best fra den tiden da han lå og lyttet på politiets og andre nødetaters radiosamband og når det skjedde noe så dukket han opp med "disiplene" sine og tok seg til rette akkurat som det passet ham selv, uten tanke for at her gjelder det en del lover og regler. Han har alltid tatt seg til rette etter sitt eget forgodtbefinnende og det har i perioder ført til at både politi og andre etater og organisasjoner har fått han ganske ettertrykkelig i vrangstrupen. Når han nå dukker opp i media så er det utelukkende for å få PR. Ved raset i Sirdal, som tok et stykke av veien ved Ortevatn, gjorde han og NRK et stort nummer av at han hadde kommet kjørende her en halv time etter at raset gikk, speidergutten uttalte sg også både om rasets størrelse, de kreftene som hadde vert i sving og hvor lenge veien ville bli stengt. Dette trodde jeg vi hadde eksperter til å gjøre. Og nå er han frempå igjen med stien til Kjerag. Denne stien har sikkert Turistforeningen full kontroll på både når det gjelder reparasjon av wire og jørmehull. Slitasjen i området er stor, men det kan godt tenkes at det bare er å merke om stien noen steder og så får sårene gro til av seg selv. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å dra inn verken entreprenører eller sherpaer for å fikse på skadene, Men slik han kjører ut så tvinger han frem en kommentar fra Turistforeningen og da kan det godt tenkes at denne kommer på bakgrunn av et litt uferdig forarbeid.

Eller kanskje det var en av denne arten. Jeg så et utstoppet eksemplar av arten i Skottland for en del år siden og eieren påstod at han hadde skutt den slik den var, men gevir, og det var derfor den var blitt stoppet ut. Nå er jo skottenes nasjonaldrikk ganske lett tilgjengelig over det meste av landet så da kan man kanskje forstå at ikke alt ser ut som man forventer.

Hei. Da jeg fortalte om grønlandsturen min på jobben, var det plutselig ei av de fine damene som fikk et rart ansiktsuttrykk. Hun hadde rett og slett ikke tenkt på slike ting som dobesøk. Så hun spurte om vi hadde noe sted å gå inn.....! Det hadde vi altså ikke, men om det kan hjelpe: I leir: Det bygges latrine med en liten vindvegg. Det funker aldeles utmerket. Underveis: Dropseat eller liknenede på buksene, så slipper du rælet med å få av buksene. Dunjakka er på i alle pauser. Sørg for å ha ei som går godt ned over rumpa. Den dekker godt når det blåser og hindrer forfrysning av de edlere deler under dobesøk. Jeg trakk med meg pulken litt bort fra de andre og satte meg bak, selv om det er en noe illusorisk beskyttelse. Men hele gruppen har en gentlemansagreement på at når noen "går avsides", så ser man bort. Fram til Dye II er det enkelt, for alle sitter med ryggen mot vinden i pausene. Du går derfor opp mot vinden. Etter Dye II er du så vant til det at du ikke tenker over det. Annen hygiene: Vi delte teltet i to; fortelt med kuldegrop og innertelt. Og så lukket vi i mellom. Da har man baderom så godt som noe, og en runde med våtserviettene så er du så god som ny. Husk at bakterier trives ikke i kulde, så det lukter overraskende lite. Menstruasjon: Jeg gjorde som vanlig. Byttet under dobesøk og baderomssesjonen. Ta med hundeposer (små sorte poser). Grav en liten grop, dynk med bensin og brenn det opp når du er i leir. Dunjakka er et veldig viktig plagg. Mange store lommer er her nøkkelen. Da kan du har både dopapir, antibac, fyrstikker og anna moro liggende fast i lommene. Dette er sånne ting som høres veldig vanskelig ut før man har prøvd, men som er helt straighforward når man er i gang. Myndighetene forlanger at man skal brenne opp dopapiret. Det var mye verre. Prøv sjøl å sette fyr på en våt og brun dopapirdutt i vind og minus 30, med fyrstikker. Du spør også om trening. Jeg synes det du gjør høres riktig ut. Viktigst å trene seighet. En ting til; Tren gjerne skiteknikk. Mange nordmenn labber på ski når de får på seg fjellski og pulk. Du vil ha godt utbytte av å trene på å gli på skiene (i den grad det går med kortfell på). Ellers høres det ut som du er vant til vinterfriluftsliv. Man sparer mye energi på gode leirrutiner og erfaring. Tid og energi spart er viktig på sånne turer. Lykke til.

Frikart.no kommer vel straks med dem tenker jeg. Ser for meg at salget av topo premium m venner kommer til å stupe.

Tusen takk for gode forslag da! Tisse går jo fort og greit... med nr 2 så kan det jo være greit å gjemme seg bak en snøvegg eller en fjellduk

Hvilken Jura? Produkter fra øyene i vest er jo noe for seg selv, enten de lukter som gammeldags båtpuss eller røkt makrell så er det ikke tvil om hva som har sjel og blir foretrukket av oss som liker denne skotske husfliden. Sitter du en søndag kveld og savner lukten av sur bålrøyk i klærne så ta deg en liten Lagavulin og trekk gjennom nesa så forsvinner nok dette savnet ganske fort. Personlig er jeg litt svak for Laphroaig og Bunnahabhain. Du var heldig som bare fikk gevir på hunden, noen kan faktisk oppleve å få gevir selv også.

Denne saken fikk meg til å tenke. Det kan være fornuftig at partier som promoteres for turister ikke er farlige, men ønsker vi motorveien i fjellet bare for å få turistene bedre frem? Jeg mener det må være en forutsetning for å ferdes i norsk natur at du har de evnene som må til, hvis ikke kan du heller blir hjemme. Alternativt kan du bruke pengene som trengs til oppgradering av stier på infoskilt på starten som sier at her ferdes kun de som har vett og fornuft i behold, på eget ansvar.

Tissetrakt: Bare rist av den. Hva gjør gutta med sin "personlige tissetrakt", liksom? Ang hvor nyttig/viktig det er: må innrømme at jeg ikke en gang vet hvor min er, så det er ikke akkurat standardutrustning for meg, men jeg husker at jeg var veldig glad for den over Grønland. Menskopp: Jeg koker ikke på tur. Skyller av med en skvett vann hvis det er gjennomførbart eller gnir den ren (nok) med snø. Hele greia er forbausende lite grisete, men det kan kreve litt øvelse.

Samme sier jeg. Blir jo som om vi skal bygge oss hvert vårt gapahuk-prosjekt rundt fiskevannene og si at ingen andre får være der.

Du kan jo ta med deg en liten busk. Veier ikke stort og kan brukes til så mye annet også En fjellduk (eller annen vindsekk) kan med litt øvelse bli et effektivt lite privat avlukke. Både mot innsyn, nedbør, "wind chill" og vindens ufordragelige evne til å klusse med hva det måtte være. Ellers så er det som allerede nevnt av Elisabeth-81 hverken et dumt eller flaut spørsmål.

Var en tur til Strand Kommune og tok en tur opp på Holteheia der et britisk passasjerfly gikk i fjellveggen i 1961. Det antydes at navigatøren ledet flyet 180 grader feil da det pga dårlig vær på Sola ble sendt på en rundtur ut over havet til været lettet. I stedet gikk flyet stikk motsatt veg og gikk inn i fjellveggen innforbi Tau. Treffpunkt nede til høyre for minnesmerket: Ved minnesmerket: Mange vrakdeler er spredt rundt i terrenget. Får håpe folk lar vær å ta dem med seg. Det er i grunnen en kirkegård vi er på som må behandles med den største respekt. Minneplaten på steinen: Minneplaten på treffpunktet: Dagen etter besøket på Holteheia var vi på Heiahornet, høyeste topp i Strand Kommune. Der traff vi tilfeldigvis en hyggelig kar som viste seg å være fjellforums Sverre0 som har innlegg lenger oppe i tråden. Verden er ikke stor.

disse "prosjektene" deres er lite annet enn tilrettelegging for vertikalt friluftsliv. dere merker stier i uberørt natur og forventer at andre ikke skal tråkke der i to uker eller to år? mange er uenige i DNTs rødmerking av stier, men DNT forventer i alle fall ikke at eget personell skal ha eksklusiv rett, og ikke gjør DNT uopprettelige skader på berget heller...

Det er jo ikke slik at prosjekter er lukket i all evighet, dersom du snakker med rutemekkeren får du sikkert lov til å prøve deg. I vårt område, er flere prosjekt gått fra lukket til åpne og oppdatert med dette i den nye føreren for innlandet (Vertikale Innlandet), så her er det bare å komme. Praksis er 2 år fra påstartet rutepussing til ruta bør være gått. Og der fant du ett ord å gnage videre på ja, som fanden leser bibelen. Med kreere ligger ikke bare å pusse mose, men å skape en rute, fra en vegg med potensial, via feltutvikling, til ferdige rute®. Nei, nei, så sauser du alt isammen igjen: allemannsrett, fjellklatring, rett til å pusse, stat grunneier, ta seg til rette m.m. Norsk klatring har fått juridisk vurdering av dette, men det passer sikkert ikke inn i dine argumentasjonsrekker, så mest for de andre som kanskje også leser dette : se http://klatring.no/LinkClick.aspx?fileticket=EQ/jTGJppSA=&tabid=4769 Kort: Tradisjonell klatring (naturlige sikringer) og fremferd etter friluftsloven er allemannsrett (på privat og offentlig grunn og fjell er i lovmessig praksis regnet som utmark). Feltutvikling er det ikke, det er privatrettslig mht adgangsproblematikk (grunneier har suverenitet til å forvalte sin grunn) og plan/bygningsloven (dersom utviklingen er såpass omfattende at det kan kalles anlegg). Herunder inngår grunneieravtale, å fjerne vegetasjon, busker, bolte, tilrettelegge stier, toalett, teltplass, parkering m.m.). Når det gjelder praksis som lukket prosjekt og chipping så er dagens etikk ett resultat av historikk, endrede holdninger for og mellom klatrere. Dette beskrives godt i håndbok for feltutvikling. og selv om det fra tid til annen er klatrere som "hever" seg over det, er min erfaring at majoriteten ser fordelen ved både lukket prosjekt og forsvarlig utvikling av felt, hvor chipping ned til eget nivå er uakseptabelt. Ett lite tips Adler: bli med i en klubb, delta i utvikling og bruk noe av energien din egen og andres glede. Kanskje får du ett annet syn på ting Siste fra meg på denne tråden!

Det de ikke burde ha kontakt med er flaska. De er jo ikke akkurat trygge rundt mennesker heller.

Vi er to kamerater som gikk en uke på tur i Femundsmarka fra lørdag 8. juni til fredag 14. juni 2013. Turen startet med at vi begge tok toget til Røros fra hver vår ende. Vi møttes der og tok turen videre ned til Langen gjestegård. Derfra startet vandringen østover innover i Femundsmarka. Første dagen gikk vi ikke særlig langt. Vi kom til Nordvika utpå ettermiddagen en gang, og slo like godt leir der for dagen. Rolig start. Vi hadde med et lite tomannstelt som jeg bruker som enmannstelt. Gikk greit til å sove i om natta, men det var utrolig digg å ha med tarpen. Den slo vi gjerne opp et lite stykke unna teltet. Tarpen ga oss ly for både vind og regn. Markfiske er sløve greier... Vann til kaffen! Neste dag gikk vi et godt stykke øst/nordøst. Vi gikk mellom Åbbårtjønna og Grunnhåen og videre i retning Stortjønna. Her var det furuskog, litt myrer, og overalt lå det svære steinblokker. Vi hadde tenkt å telte langs Stortjønna et eller annet sted, men når vi kom til vannet var det skikkelig ruskevær. Sur og kald nordavind og regn. Vi pushet de siste kilometerne oppover til Muggsjølia, en gammel seter som nå er åpne koier som Statskog eier. På kartet mitt var Muggsjølia feilaktig merket som en ubetjent DNT-hytte, men det viste seg altså ikke å stemme. Teltet henger til tørk inne i koia. Her er de to byggene som fungerer som koier. Deilig å komme hit etter en lang dags vandring i skikkelig ruskevær! Neste dag gikk turen sørøst. Vi skulle til Volsjøan som ligger litt høyere oppe i et helt annet landskap enn furuskogen vi hadde vært i til nå. Men først måtte vi stoppe litt langs Nedre Muggsjøen, som faktisk viste seg å ha en råflott sandstrand! En liten stopp ble det også der Mugga renner ut i Nedre Muggsjøen i form av tre bekker/små elver. Her var det bare å ta av støvlene og vasse over på svært glatte, runde steiner. Vannet var iskaldt og vi gikk ganske sakte for å ikke gli på steinene og falle i vannet, så det gjorde ganske vondt i føttene etterhvert. Det var fint å bli tørr og varm på beina igjen etterpå! Etter vadingen ble det lunsj, før vi gikk siste turen oppover i fjellet til Volsjøan. Her var det slutt på furuskogen og et utrolig vakkert landskap! Denne kvelden var det litt duskregn og ganske kald vind. Her var det igjen flott med tarpen som sørget for god ly. Landskapet oppe ved Volsjøan er flott å se på, men ganske karrig. Vi gledet oss til å komme litt lavere ned, og neste dag gikk turen sørover over Gråvola og Stormyråsen til Langeggtjønnan. Dette bildet er tatt oppe på Stormyråsen. I bakgrunnen kan man se Langeggtjønnan, med den høye, smale moreneryggen som går som en knivegg gjennom vannet. Det var fint å endelig få denne utsikten over denne delen av Femundsmarka. Vi kom til Langeggtjønnan utpå dagen på tirsdag. Etter tre dager med skikkelig ruskevær ble det nå endelig blå himmel og sol, varmt og relativt vindstille. Kun en svalende liten bris. Dagen ble brukt til å slå leir, vaske klær, en liten kattevask og tørking av klær og utstyr i finværet. Her ble vi værende hele onsdagen også. Vi var ganske slitne i føtter og bein, og været var nydelig, så vi tok en hviledag her. Vi bare slappet av, tuslet rundt i bar overkropp (digg å kjenne varmen på kroppen når man har vært kald noen dager!) og fisket litt. Nå var det endelig blitt rolig på vannet og en mild sønnavind, så da beit fisken. Fire små stekeørret! Det smakte godt. Her var det kjempefint. Etter hviledagen på onsdag, tok vi torsdag morgen turen videre til Røvollen. Dette er en selvbetjent DNT-hytte. Sammenlignet med de første dagene av turen vår, var dette en veldig kort etappe. Og det var egentlig helt greit. På Røvollen sjekket vi inn og spiste litt mat fra proviantlageret. Fint med litt variasjon! Utover dagen møtte vi en del andre folk her, det er tydelig at dette er et sted mange er innom. Enda vi var på tur før sesongen virkelig begynner. Vi delte ut frokostblanding, bacon og litt sjokolade rundt bålet. Til gjengjeld fikk vi både pølser, lompe og vin(!) Fredag pakket vi sekkene våre for siste gang og gikk utover til brygga. Herfra tok vi Fæmund II opp til Synnervika. Deretter gikk turen opp igjen til Røros, før vi igjen tok tog hver vår vei. Vi hadde en kjempefin tur! Nå er det bare å finne ut av hvor neste års ukestur skal gå...

Da er en vinner for august kåret. Med 30stemmer gratulerer vi @Aurivillii med seieren. Flott "oppmøte på valget" folkens