All aktivitet

Jeg hadde tre bestillinger i løpet av fjoråret. Alle tre gikk helt uproblematisk og raskt, uten noen forsinkelser. Hvis alt hadde gått som det skulle burde pakken din ha vært Posten i hende mandag kveld. Så enten ligger pakken din fortsatt på lagret hos Milrab eller så har Posten rotet den vekk. Tenker du bør kontakte Milrab og etterlyse den.

Aldri hatt trøbbel, men ikke handlet der siden Februar. Kan jo ha skjedd ting siden da. I følge proff har det gått litt trått de siste årene, men lederlønnen har mer enn doblet seg siste to år, så aldri så gæli att det ikke er godt for noe. Eies av Widforss ser jeg. Var ikke klar over det.

Ja, har aldri vært noe tull tidligere. Jeg ble bare skeptisk av den der Ingrid-sida.

Har hatt veldig gode erfaringer. Men noen ganger så skorter det på logistikk siden. Der og andre steder. Milrab er vel en av få jeg har blitt imponert over ift postgang. Håper du blir fornøyd til slutt!

Milrab er en nettbutikk jeg har handlet på, jevnt og trutt de siste fem-seks årene. Har aldri hatt noe å utsette, men.. På søndag kjøpte jeg en ny turkniv. Den ble pakket, og innmeldt til Posten kl. 13 på mandag. So far so good. Relativt raskt levert, første uke etter jul. Men så stoppet det der. Den er enda ikke levert inn til Posten, og nå er det snart torsdag. Frakt er estimert til 3-5 virkedager. Men det ser ut som at der skal holde hardt å få pakken i postgang på den tida. Jeg sjekket TrustPilot, og det kan virke som at det er flere som har hatt lignende problemer det siste året? Kan legge til at linken de sendte på epost med sporing, ikke førte meg videre til Bring/Posten men til ei side som heter Ingrid? Hvilke erfaringer har dere med Milrab?

Hei folkens! Tenkte å starte en tråd med enkle turtips og små hacks som ikke nødvendigvis står i pakkelister eller utstyrstester, men som faktisk gjør turen mer behagelig, ryddig og effektiv – enten det er dagstur, helg eller lengre tur, sommer som vinter. Dette kan være alt fra: hva du alltid gjør først når du kommer frem til leirplass hvordan du organiserer campen for å unngå rot små grep som sparer tid, energi eller frustrasjon vaner du har lært deg etter mange turer (eller tabber 😅)

Noen som kan hjelpe meg å identifisere denne jakka?

Mittet sine fotposer i stor nok størrelse får du nok plass i (gjetting). Protex som selger disse er veldig behjelpelige når det kommer til størrelsesanbefalinger og kan sikkert foreslå rett størrelse til deg.

Har noen her fotposer som passer over Alfa Outback 2.0 i str. 45? Jeg har prøvd Helsport Blizzard i 43-46 (største størrelsen tilgjengelig), men de fikk jeg ikke trukket over. Vanligvis har jeg hatt med meg et par andre støvler og forsvarets gamle fotposer, men jeg skulle gjerne hatt et par fotposer som jeg raskt kunne trukket over skiskoene når gradestokken synker ned mot -25, så slipper man å bytte støvler. Den nye typen som er produsert av Mittet har en glidelås, så det kan være et alternativ. Har noen her prøvd disse over Outback-skoene? Alfa har jo egne fotposer, men jeg tviler på at de passer da det nok ikke er ment at man skal ha fotposer rundt skoene om man står stille og ikke går på ski. Et siste alternativ vil være å kjøpe nye skisko som er str. 46 eller 47 for å få plass til ullkartanker, da bør vel fotposer være overflødige. Om jeg har to par med ullsokker (type forsvarets) blir det litt trangt i skoen, så om jeg ikke finner noen fotposer som passer så er vel løsningen å kjøpe større sko.

Brukte isskolen til NVE - kortversjon, la til litt og fikk ChatGPT til å lage det passe kort, og Konemor til å se over. Så det ikke blir for nerdete..🫣 Den korteste var: Nesten alle vann har farlige steder på isen. Den litt lengre kortversjonen: Nesten alle vann har farlige partier på isen. Isen er aldri lik overalt, og forholdene kan endre seg raskt. Derfor er det mer riktig å snakke om farbar is enn å spørre om isen er trygg – ved fornuftig veivalg og god vurdering kan isen være sikker å ferdes på. Den endelige versjonen som forberedelse ble: Nesten alle innsjøer har farlige partier, selv når isen ellers ser bra ut. Hver vinter havner rundt 50 personer i alvorlige situasjoner etter å ha gått gjennom isen, og noen omkommer. Derfor er kunnskap helt avgjørende for trygg ferdsel på is. Folk spør ofte: «Er isen trygg?» Det uttrykket har egentlig gått ut på dato. Det blir litt som å spørre om det er trygt å gå over veien. Det riktige spørsmålet er heller om isen er farbar. Med fornuftig veivalg, gode vurderinger og riktig utstyr kan isen være sikker å ferdes på – selv om det finnes farlige partier. Mange av disse farlige stedene kan finnes allerede på kartet. Innløp og utløp har alltid svakere is, særlig der det er strøm under isen. Trange sund, mellom øyer eller der vann presses gjennom smale partier, er også utsatt. Regulerte vann kan ha svake områder på overraskende steder, og bør studeres nøye før turen. Før du går ut på isen bør du alltid innhente oppdatert informasjon. https://www.varsom.no/is/isvarsling gir regionale isvarsler, mens https://iskart.no samler ferske observasjoner og kjente problemområder. Snakk også med lokalkjente – de vet ofte hvor isen er svak. Og husk: at du ser andre på isen betyr ikke nødvendigvis at den er farbar for deg. Brøyta baner: Dikemark og Harestua (Steinsfjorden har ikke lagt seg enda) Det finnes ulike istyper. Klar stålis er den sterkeste, mens sørpeis er betydelig svakere. Mørk is er som regel bedre enn lys. Isen kan vokse raskt i streng kulde, men snø og overvann kan stoppe veksten helt, selv etter flere kalde dager. Vær ekstra oppmerksom på skillelinjer i isen – synlige overganger i farge, struktur eller snødekke. Her kan bæreevnen endre seg brått, og istykkelsen må alltid sjekkes på nytt. på Til slutt: riktig sikkerhetsutstyr redder liv. Isstavfor å sjekke isen, ispigger rundt halsen, kasteline og varmt tøy i vanntett pose er helt grunnleggende. Gå gjerne flere sammen, men stol alltid på egne vurderinger. Is er aldri «trygg» overalt – men den kan være farbar dersom du tar riktige valg.

Kult! Du er jo egnet for slikt...informativ og med humør;) Lattern din er ganske god...tenkt på det siden jeg først hørte deg på Uteliv/ Walle.

Lovlig lenge etter her, men prøver likevel: Eg gjekk sørsida i september -25. Solo-led, dels teknisk, dels fri. Dette ifbm eit saueredningsoppdrag som vart slått saman med ein 10 år gamal draum om å gå framsida. Gjorde eitt forsøk for nokre år sidan, men væromslag og partnar med dårlig kne sette stoppar for den turen. Kan seie dette: Vassfjøro har, til tross for den noko trunde ura under veggen, overraskande fast og flott fjell! Der er nok hundrevis av flotte linjer, og eg skulle ynskje eg tok turen tidlegare. Eg gjekk opp mot venstre kant, så det var verken hard eller spesielt lang klatring. Gjekk heile linja på èi 70m taulengde. Litt lett klyving for å kome til eit passande innsteg for å lage anker som tålte drag oppover, så bratt, ganske luftig klatring i eit stort dieder/renne. Tipper ca 4+/5- om ein gjekk heile linja fritt. Gode sikringshøve heile vegen. Om ein går meir rett på, eller mot høgre, vert det brattare og brattare. Eg har planar om å ta turen til sommaren att (tidlegast juli/august pga snø). Angåande anmarsj: Kortaste vegen for folk flest, dvs dei utan tilgang på nøkkel til bom, er frå Tunheim til Jonstøl, så bort til der stien deler seg i tre mot Horgo, namnlaus sti (midten) og Vassdalane. Her velger ein stien i midten som går opp mot ryggen som leiar vidare mot Vetla Vassfjøro ("Vetla" = "Lille"). Derfrå er det god oversikt til heile veggen. Flott terreng med gode stiar og god utsikt heile vegen. I greitt tempo går ein frå tunheim på ca to timar. Retur via Sauabotn, evt ein kort rappell på venstre kant (ikkje etablert fast rappell-retur endå). Om nokon skulle sjå dette innlegget og vere interessert, er det berre å ta kontakt. Der er ruter nok til alle, mesteparten truleg ugått. Pål M.

Til markaski med NNN bruker jeg overtrekk på de kalde dagene. Det hjelper, men det er rett som det er at jeg fryser allikavel. Nå har jeg alltid hatt lett for å fryse på fingre og tær, og det hjelper ikke for meg heller å ha passert 40 (med ganske god margin). På fjellet i mildere vær bruker jeg vanlige BC i lær, med god plass til tynn + tykk ullsokk, samt at jeg gjerne har med fotposer til å dra over i camp og lengre pauser. Litt avhengig av type tur, men vanligvis når det meldes ned mot -10 og kaldere så blir det Lundhags Guide expedition på fjellet. Den er ca. 1.5-2 nummer for stor så det er fortsatt god plass til å bevege tærne når jeg har på to gode ullsokker. Har ikke testet dampsperre enda, men har vurdert det i Lundhagsskoene. Hvis det blir mye motbakker så koker det fort nedi der selv om det er iskaldt ute. Og selv om det har gått bra hittill så ser jeg ett potensiale for at det kan samles opp så mye fuktighet i sokker + innersko at jeg ender opp med å fryse allikavel når jeg kommer til en destinasjon og blir mer statisk. Selve sokkene er en annen greie jeg har fokusert mer på de siste årene. Moderne ullsokker er ofte laget med elastikk og smal fasong for å sitte tett på foten. Elastikken gjør også at de kan selge den samme sokken/størrelsen til personer med veldig forskjellig fotstørrelse. Etter mange år med frysing har jeg endelig skjønt at dette er riv ruskende galt. Jeg kan godt ha en sånn "fancy" sokk innerst for å unngå at det baller seg til når det blir flere lag, men da må jeg gjerne opp på størrelses-området over det jeg i følge produsenten hører hjemme i. Utenpå der må jeg ha en stor, fasongløs ullsokk som sitter løst rundt den innerste. Hjemmestrikk er best for å få det helt som jeg vil, men OBS har en som funker godt, men husker ikke navnet. Dette gjelder ikke bare ullsokker forøvrig. Nå kjøper jeg alle sokker "for store", og lurer på hvorfor jeg ikke fant ut dette før

Tja, kom ut av «Turskøyteskapet» i 2019. Begynner å bli gammel og skal jeg rekke å lære opp de som er en til to generasjoner yngre enn meg måtte jeg bare hoppe ut i det…. Vi som er først utpå blir jo tatt for å være sprø, men som regel har vi marginer, det holder ikke å ha kontroll. Blitt mye opplæring og noen lærer utrolig mye på kort tid, når vi har det jeg kaller «pedagogisk is» 🥳, men nå har vi puddersnø oppå tynn is… -11 grader lager flotte iskrystaller så måtte teste makroobjektivet.

Har ikke bilde. Issvullen var uansett ved siden av meg/på kanten av stien, så jeg tror det var venstre fot som ikke fikk ordentlig feste på den knallharde, skrånende isflaten. Høyre fot var nok ikke i kontakt med is der.

Jeg kom litt sent til diskusjonen her, så det har vel ikke mye å si ettersom TS har gjort sitt valg. Personlig hadde jeg ikke brukt mye energi på å velge undertøy til stillesitting. Varme (eller rettere sagt isolasjon) er summen av alle lagene. Det er behagelig med godt undertøy i kulda, men stort sett er det ikke her mann hverken ønsker- eller får mest isolasjon, hverken pr. krone eller vektenhet. Så til stillesitting der det ikke er andre hensyn å ta, så er det egentlig bare å pøse på med flere lag til du ikke fryser. Problemet med å holde seg varm nok ved stillesitting i kulda er nettopp at det fort blir for varmt hvis mann må røre på seg. Og det må mann jo som regel i noe grad. Derfor foretrekker mange å fokusere på undertøy som er god på å håndtere overskuddsvarme og svette. Så kan mann regulere isolasjonen (varmen) med øvrige lag som er lettere å ta av og på. Nå fant jo TS seg ett godt plagg som også fungerer greit når mann svetter litt, så det gikk jo veldig bra dette, men også verdt å tenke på at for ca. samme pris og 2/3 av vekten kjøpte jeg en Norrøna Trollveggen superlight down850 Hood dunjakke på outlet i fjor høst (lett tilgjengelig både fra Norrøna og flere butikker til ca. 2000). Endte opp med å returnere den fordi jeg ikke hadde skjønt at den manglet snorstramming nederst, men alikavel ett godt eksempel på ett plagg som er veldig lett å ta med for å justere isolajon etter behov. Jeg kjøpte den ekstra stor for å brukes over en annen boblejakke, så da ble det litt vel åpent i underkant uten skikkelig stramming

Som du er inne på vil skotrekk fungere bra. Jeg har "Lillsport Skotrekk Thermo". De har et tykk "pile fleece" på innsiden. Jeg trer dem utenpå langrenn-skoene når det er kaldt. Skotrekk gir ingen isolasjon mot bakken men kanskje skotrekket gjør at du kan ha tynnere sokker og tjukkere innersåle.

....jeg kan være enig i at å " sprade rundt med ettersittende klær blant folk" ikke er optimalt, men min utfordring er å generelt " være blant folk", derfor er jeg oftest "alone", og da velger jeg den totalt sett beste ulla framfor å se ut som det samfunnet krever av menneskets utseende. I kulda er jeg opptatt av å kle meg best mulig uavhengig av å ta hensyn til noe eller noen.

Lenker av diverse slag i runder inne. Vet ikke hvilken lavvo du har, men de fleste har opphengsmuligheter nedover sidene. En med mange led pr lengdemeter gir jevnere lys og det er en fordel slik at det ikke står noen foran lyskilder og blokkerer mye lys. (Hilsen lavvobrukende elektriker) Vi har brukt den her typen mye. Bilde tatt fra random nettside jeg fikk opp blant de første så går ikke god for den:

Kjendis, ska sei

Flott turrapport! Jeg begynte å lese denne forleden, men må ha blitt avbrutt og glemte å lese resten, så takk til @ost for bump Vi gikk i fjor sommer igjennom områdene fra Dalholen, Fundin, Ålbusetra og til Kvikne. Veldig fint der! Det ble et av favorittområdene, og et sted jeg har store ambisjoner om å dra tilbake til med fjellski og pulk! Det virket helt prima for akkurat det.

Det litt artige var at de først hadde tatt kontakt med Ringerike brannvesen, som henviste dem videre til meg. Det kan også bli en sak der de blir med oss ut på isen! 🥳 Link rett til 02.17 🤗

Stor ullsokk utenpå skisko isolerer merkelig godt.

Takk for en herlig turrapport. Dette er viktig lærdom for i hvert fall meg. Nå er ikke jeg noen utpreget vintertelter - jeg liker meg best ute om sommeren, og noe av det beste med å være ute er friheten til å ta nye valg der og da - leve i nuet om du vil. Det er ikke alltid at det gir gode resultater i form av valgte løsninger o.l., og jeg har flere ganger endt opp med dumme valg, sett i etterkant. Å være utvilt, og å holde seg til rutinene sine er viktige faktorer for at avgjørelsene som tas skal gjennomføres på trygg grunn. Forøvrig - denne turen minner meg om en sommertur jeg og tre kompiser hadde for 30+ år siden, tror det var sommeren '94. Vi var vel i alderen 14 - 16 år gamle. Etter litt kartstudier ble det bestemt at vi skulle ta toget fra Oslo til Tolga, så loffe en uke vestover for å returnere fra Hjerkinn tilbake til hovedstaden. På veien var vi innom Kvikne, fikk haik med en to-tre traktorlass (til den ene kameratens store fortvilelse der vi satt i en fullastet avlesservogn mens gressallergien hans smalt inn for fullt), fikk tinga til oss gamle feltrasjoner med mat fra en hytte da våre egne rasjoner var noe feilberegnet, ble jaget av okser på beite en gang i løpet av den siste natten inn til Hjerkinn fordi vi måtte gå nesten hele natten igjennom da vi lå litt etter planen, fikk studert nøye hvorvidt havregrøt skulle lages med eller uten kruskakli, med eller uten salt og om vannet skulle koke før gryna kom opp eller ikke. En fantastisk tur - et godt minne om ungdommelig pågangsmot og herlige naturgleder. Vi må til dels ha fulgt samme rute som deg, bare motsatt vei. Akkurat hvor vi gikk klarer jeg dog ikke å huske i dag. Takk igjen for turrapporten, og for en kjapp tur ned i egen minnebok.