Gå til innhold
  • Bli medlem

Gråhø 10.05.2008 - Et fjell, et menneske, et hjerte


eaa

Anbefalte innlegg

Maimorgen

Ute på de lett rimhvite slåttene i Sjåk sto elgene temmelig så tett, da jeg fór forbi der i demringslyset v/ 04-tida. Noen sto på kne lik giraffer for å nå ned til beitet, og også en 3-4 hjort ble observert like ved vegen, deriblant en flott kronhjort også. Jeg er snart framme på Billingen etter nær 4t kjøring hjemmefra. Målet mitt er Gråhø/2014 i Reinheimen, et fjell jeg har myst langsynt på over flere år nå, men alltid fra himmelrendene lenger sør. Nå skulle jeg endelig prøve å nå den, med planlagt skimarsj inn vestfra Billingen, en ganske dryg tur på snaue 35 km t/r og ca. 1300hm, hvorav de første 800hm er fordelt på de første 12 km av anmarsjen, en relativt snill åpning, hvis man ser bort fra selve lia opp fra dalen.

Jeg forlater bilen kl. 04:30, og krysser Frøysa på brua over til noen hytter like ved. Deretter går jeg et par hundre meter på bena langs noe som likner et gammelt skispor, opp langs Frøysas sørside. Men skaren er meget tynn, og jeg detter jamt igjennom, så jeg setter på skia og rusler på et smalt snøleie langs elva oppetter lia. Det er digre smeltegroper rundt enhver trestamme, så jeg blir gående å vagle på smale snørygger i krik og krok oppover fjellfuruskogen. Med ski på bena føtter jeg meg over en og annen bar lyngrabbe også. Skogen her er spesiell, med særdeles grov og gammel fjellfuru, med lite undervegetasjon i et åpent og trivelig skogslende. Ordentlig praktskog, der enkelte tørrkragger er intenst grønngule av ulvelav, denne giftige laven som i gamle dager ble brukt som "rottegift" mot ulv i utlagte åter. Elva sjoer friskt i et ganske skarpskåret lite juv på min venstre side, og et sted oppunder snaufjellet er jeg utpå kanten og kikker nedi en gufsen rå fossehøl, der vanngyvet kvervler i tynne slør oppetter de våte kalde bergveggene, selv om vassføringen ennå ikke er allverden, enda midten av mai snart er nådd.

Jeg vinner fort høgde, og dalsida er overraskende og gledelig kort :P . Etter et par bratte snøbakker opp og vekk fra elva, flater terrenget litt ut, og snart er det kun enkelte stenrabber som bryter snøflatene. Bak meg har fjelltoppene vest for Ottadalen fått et blekrosa skjær, og foran meg løfter en gulhvit glorie seg stadig høgere på himmelen. Like før soloppgang nå. Alt er stille - ikke et vindpust. Kun et vágt sus høres nede fra elvedalen ennå, og et følge på tre snøspurv sirrer nordover i morralyset foran meg, og jeg kan høre deres småpludrende plystring lenge etter at jeg mister dem av syne. Føret er fast og fint, skia setter nesten ikke spor i noe som likner et tynt grovkornet rimlag oppå skaresnøen. Jeg strener radig innover, vil gjerne litt høgere opp for å se soloppgangen inne på fjellet.

Kl. 05:10 møter jeg sola idet jeg skjærer over en lav bakkekam :D . Jeg har gått ca. 4 km, og stopper da for å ta et par bilder av fjella bak meg. Særlig Tverrådalskyrkja i sørvest og Skridalaupen vestafor ser fløyelsmjuke og drømmende ut i den pastellfargede vårmorgenen. Det anger av snø og skare, og idet sola bryter horisonten, puster en mild føhnvind fra vest duften av bar og røsslyng opp fra skogsliene ute i dalsida. Jeg formelig drikker lufta der jeg står, og nyter stunden andektig i lange drag 8) . Ei heilo kommer plystrende inne fra fjellviddene østafor, og flyr medsols rett over hodet på meg, med vingene forgyllet av det flate sollyset. Ellers er alt preget av fullkommen ro. Tilfreds tar jeg en fem-minutter, drikker litt, og spiser en banan. Så bestemmer jeg meg for å ta av fellene, og legger på litt universalklister istedet. Tuba er kald og hard, og de kalde skisålene gjør ikke utsmurningen enklere. Jeg setter derfor skia ned i snøen, med svartsåla vendt mot sola. Et par minutter senere går det da greit å gni ut klisteret. Så er det bare å pile videre. Vegen er lang, men dagen er særdeles ung... (i motsetning til meg!) :)

Kanonføre

Idet jeg tar iveg på de nysmurte skia, utbryter jeg "Oi!" for meg selv. Skia føles rent vektløse, og jeg skyter fart som en hare idet jeg tar første stavtaket. Man er jo vant til å gå på feller for det meste, med glid som uhøvlet plank, men dette var jo rene fryden! Skia sitter som et skudd også, og jeg farer innover med ren diagonalgang, til og med med en ordentlig glifase i hvert et steg! Uvant må jeg si, og jeg føler meg pigg og rent opprømt der jeg stiler innetter det bølgende hvite teppet mot morrasola :P . Sola mjukner fort det lille isete rimlaget også, så klisteret slites ikke nevneverdig heller, og jeg slipper å legge på noe mer av dette. Smurningen holdt hele dagen faktisk. Jeg vinner fort distanse innover. Stopper av og til og gyner, lyer på fjellstilla, værer lik en rev der jeg står, før jeg atter fyker videre med sansene vidåpne for alle inntrykk. Rart med det, når man ikke blir så forbanna sliten opp motene, så får man med seg så mye mye mer av opplevelsen.

Et sted stopper jeg og stirrer mistenksomt på en oppreist lys "stabbe" på en barrabbe 500m nordafor meg. Jeg tenker snøugle, en fugl som i tiår har toppet ønskelista mi nå. Skal man kanskje få oppleve den én gang i livet, kan dette absolutt være plassen. Jeg holder stadig øye med stabben, mens jeg skjærer halvt skråss imot den over flatene. Men akk - idet stabben kommer foran en bakenforliggende større barflekk, får den visuelt en mye bedre kontrast, og jeg ser til min skuffelse at det bare er en lys og slank oppreist sten :? . Men men, ikke mye å klage over det egentlig, på en perfekt dag som denne!

Jeg runder østover forbi en liten spiss kolle 1 km nord for vann/1495, nordvest for Stamåhjulet/1821. Like etter ser jeg inn Skarvedalen, og fjernt der øst ruver endelig den helkvite kuppelen på selve Gråhø/2014. Den ser nær ut, men Gråhø er diger og daldråget langdrygt, så det er lenger inn dit enn førsteinntrykket tilsier. Men skia sklir godt, formen er uvanlig lett, og jeg spiser meg sikkert innover dalen. Jeg registrer også ei lita grå hytte med utedass på andre siden av Frøysavassdraget nordafor meg, men ingen folk er å se. Dog krysser jeg et gammelt skuterspor som synes å gå dit. Jeg forsøker å gå jamt uten stress, og registrerer at det nordligste og nærmeste høgdedraget/1959 i Gråhømassivet langsomt siger nærmere, glir mer og mer ut til min venstre side istedet for foran meg nå. Idet jeg er rett utenfor dette fjellet stopper jeg for ei lita pause. Her først tar jeg på solkrem, og mens jeg spiser ei hel brødskive (!), vurderer jeg veivalget opp på selve hovedtoppen. Nå ser jeg også Skarvedalsvatnet/1548 (råtipper på navnet - navnløst på kartene), og beundrer også den flotte vindmønstrede snøen og nordstupene i Skarvedalsegga/1961.

Dordiholet

Gråhømassivet består av tre separate høgdeformasjoner, i nordvest høgde/1959 der Storbrean ligger over toppen, i midten og lenger sørøst høgde/1945, og endelig lengst sørøst selve Gråhø/2014 m/ sørtoppen/1908. Den midtre er rund og avslepen, mens de andre to har lange bratte vegger mot sørøst. Mitt veivalg opp til hovedtoppen blir å skrå opp over sørflanken på 1945, og inn i søkket mellom denne og hovedtoppen. Før bratta setter jeg på fellene igjen. Formen holder fortsatt den :P , og jeg piler opp mota og nesten inn til laveste bandet mellom 1945 og 2014. Fra søkket går jeg så bratt opp i nordflanken på 2014. Jeg vil gjerne såpass ut i nordflanken at jeg kan se ned i Dordiholet, denne innestengte kraterliknende brebotnen med bretjernet på 1525 moh. Jeg holder derfor høyden mot øst tversover nordflanken på ca. 1900 moh, og snart dukker Dordiholet opp, der et digert slipp av is og snø har brukket ut av brehenget på Storbrean, og sopt helt ned til vannkanten i nordre hjørnet av tjernet djupt der nede. Nydelig og storslått landskap dette, ikke gå glipp av Dordiholet hvis du skal på Gråhø! :) Jeg ser også østover hele Reinheimen herfra, over Grønvatna, Grøndalen, og helt nedatt i hoveddalføret v/ Lesjaskog. Jeg tar bildene jeg gikk hit for, og snur så skituppa opp bakken og trabulerer bekymringsløst i vårsola til topps.

Nirvana

Jeg når varden litt over kl. 9. Turen opp har gått overraskende fort og lett. Jeg finnes ikke sliten, og storkoser meg med inntrykkene fra det veldige rommet omkring meg :D. Himmel for en utsikt! Jeg ser halve Norge, men alt ligger laaangt unna, og det meste av andre fjell er kun som små rugler ute i landdisen langs horisonten et sted. Men jeg ser Tafjordfjella, Mørefjell, Lesjafjella, Snøhetta, Jotunheimen, Breheimen, Reinheimen, Hurrungane... Men mest forelsker jeg meg i to nyfikne profiler i NV, der Karitind/1982 Pyttegga/1999 (komma 6!) hvitner silkeglatte og renskårne mot himmelblåa...

Jeg lar øynene vandre langsomt 360º vidsynet rundt, og jeg nyter gjenkjennende hver eneste meter av det. Slik står jeg lenge, før jeg tar en del bilder omkring meg. Men det skal sies - Gråhø er ingen fotogén greie, så å ta noe som likner på interessante bilder blir vanskelig, siden alle lokale landskapstrekk forsvinner i store pregløse former, og alt annet ligger månelangt unna. Men jeg har jo slikt å gjøre, og stortrives med kameraet der jeg småtråkker att og fram rundt varden. Oppå denne ligger et digert fastrosset reinsdyrhorn, sikkert båret dit av en fjellvandrer med sans for garnityr og litt ekstra pynt (men persille glemte'n! :wink: ). Så setter jeg meg ned på solsiden av varden, tar en sjokoladebit og drikker litt. Jeg lager ryggstø av ryggsekken, lener meg tilbake og lukker øynene. Sola baker, og alt som bryter klokkestilla er enkelte snøtuss som faller fra varden, samt et jevnt "tapp.. tapp.. tapp.." fra vannet som drypper fra istappene. Og svakt bærer et fjernt heilofløyt fram fra viddene langt øst under sola...

Snakker om godlyd! Jeg smiler for meg selv der jeg sitter :P. Lyende, med solvarmen i fanget og med lukkede øyne sanser jeg selve livet, nyter å være fullkomment tilstede. Glad for å ha muligheten, være før og frisk nok til å kunne gjøre slike turer, kunne oppsøke fredfylte pletter som denne. Og her - alene på en plass mer ødslig enn det meste, overveldes jeg så brått av en enorm nirvanisk lykkefølelse. Et rotdjupt varmt kildesprang av glede veller med ett fram i bringen, og får huden til å nuppes, og øynene til å dogge et øyeblikk. Sjelden har jeg vel kjent en takknemlighet så stor, en tilhørighet så ekte, en naturopplevelse så djup og gjennomgripende sterk som dette...

Kose-retur

"Mmmmmmhhhh..." Med et stort hjertesukk reiser jeg meg etterpå, og belager meg på returen. Jeg har vært ved varden i nær en time allerede. Jeg spenner på skia, hufser på sekken, og ser etter om noe ligger gjenglemt rundt meg. Så klapper jeg varden farvel og takker for meg. Deretter glir jeg utover den nå solmjuke silkeglatte snøflanken ned mot bandet under sørtoppen/1908. Jeg skjærer lett i mjuke svinger ned flanken, før jeg slipper ut i siste del og fyker tversover laveste og litt opp i mota på motsatt side. Der går jeg forsiktig ut mot skavlekanten, og kikker ned snøbratta i østveggen. Det lille tjennet på 1519 moh østunder sørtoppen synes som en rund liten duk ute på flata der nede. Bak meg synes nå også den SØ-vendte stupveggen under 2014. Ei diger skavle henger over bratthenget omtrent ved laveste på bandet, mens der jeg står er skavleoverhenget kun en halvmeter djupt. Jeg tar flere bilder, før jeg omsider slipper meg videre ned og ut i vestsida på 1908. Denne er også silkeren og nydelig å kjøre, og det er hele min lange retur tilbake til Billingen også. Det er bare å søke ideallinja for å utnytte overhøyden maksimalt, og følge terrengets naturlige doseringer og fallinjer utover hele strekningen. Kun et par plasser må jeg skøyte noen raft (vel, skøyte å skøyte - men det ble ihvertfall V-spor! :lol: ). Ellers er lett staving nok, men mest av alt er det bare å ake, og ake, og ake...

Ytterst i Skarvedalen stopper jeg og ser meg tilbake. Så hilser jeg ydmykt Gråhø farvel, før jeg runder en kolle og mister høgfjellet av syne. Snart får jeg igjen Frøysas markerte elvefar på min høyre side, og kun de siste 500m distanse før bjørkeskogen slår jeg lett igjennom hist og pist. Godt jeg ikke returnerer her på ettermiddagen, tenker jeg. Her krysser jeg også hylferske jervespor. Den har løpt i lange byks, og små snøkuler ligger ennå tørre og lette uten solpåvirkning strødd oppå snøflata langs sporstrekket. Er nok jeg som har skremt den, vil jeg tippe. Jeg myser langsynt og nøye søretter fjellbandet, men ingenting er å se. Men én dag, Mr. Gulo gulo, én dag... :P Jeg finner også en skuterléd med litt fastere såle, og følger denne til dals. Léden er smal og kantete, og vond å kjøre i dalbratta, så jeg tar skia på sekken og går på bena ned. Allerede kl. 12:00 er jeg tilbake ved bilen, 7,5t etter avmarsj. Brukte kun 1,5t på returen. Trekker jeg fra pausene, har hele turen tatt bare 6t, noe som overrasket meg storlig, men det gode klisterføret får ta æren mer enn meg, tror jeg 8) .

Særs fornøyd etter en praktfull tur gynger jeg så sørover den vårgrønne Ottadalen i den blanke maisola.

Mens jeg kjører tenker jeg allerede tilbake på Gråhø, min store hvite venn der inne. For jeg vil alltid med tilfredshet minnes denne godturen.

Og skulle alt en dag bli bare trist og traurig, så vet jeg hvor jeg kan dra.

Til en høyborg av flukt, lys og luft. Et tempel av ro. Et fjell for mitt breddfulle hjerte...

post-51-133474541751_thumb.jpg

post-51-133474541764_thumb.jpg

post-51-133474541775_thumb.jpg

post-51-133474541786_thumb.jpg

post-51-133474541798_thumb.jpg

post-51-133474541809_thumb.jpg

post-51-133474541819_thumb.jpg

post-51-133474541829_thumb.jpg

post-51-133474541839_thumb.jpg

post-51-13347454185_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kap. II:

EDIT 19.05.2008:

Hoved- og bildetekster er oppdatert etter nærmere utredning av områdebetegnelser og detaljutsikter via nedstående innlegg.

Stor takk til "ods" for kartografisk fasit via digitale data og beregnet profil av horisontavsnittene

vist i bildene 9_2014.jpg og 10_Grensefjell.jpg!

post-51-133474541859_thumb.jpg

post-51-133474541871_thumb.jpg

post-51-133474541882_thumb.jpg

post-51-133474541903_thumb.jpg

post-51-133474541923_thumb.jpg

post-51-133474541935_thumb.jpg

post-51-133474541946_thumb.jpg

post-51-133474541959_thumb.jpg

post-51-13347454198_thumb.jpg

post-51-133474541991_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott beskrivelse Erik! Får bare tid til å skumme gjennom, men leser alltid enkelte partier grundigere. Begynner å lengte etter freden der oppe sjøl. Er sikkert ekstra fint å være alene på en sånn tur. Selv om jeg har vært der så må jeg tilbake, for det er jo ikke bare samling, men opplevelser som gjelder! På Gråhø i 2001 hadde vi ikke så god tid, neste gang vil jeg ta livet med ro der oppe og suge til meg uendeligheten. Gjerne ta med meg telt også :D

Mulig jeg tar feil, men mener at det er Karitind og Pyttegga man ser på bildet Grensefjell. Men hvor blir det da av Høgstolen? En med bedre lokalkunnskaper synes sikkert ikke det er rart at Karitind skjuler den :wink: Ellers skjønner jeg at jeg må gå nær Dordiholet neste gang for å gjøre Gråhøbestigningen fullkommen.

Denne rapporten hørtes ut som en smak av paradiset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vidunderlig, rett og slett! :wink: Med ditt minne for detaljer og evne til å gjenfortelle disse, blir dette det nærmeste man kommer en vårskitur til Gråhø (2014) uten og selv fysisk gjennomføre den. Det hørtes ut som en drømmetur for oss som liker å gå på ski i et fjellandskap dominert av vidder og slake koller, hvor stillheten råder.

At dette var et eventyr, skjønner jeg meget godt! Etterhvert som jeg leste, ble minner fra egen tur frisket opp. Vi hadde jo samme vær, med nokså samme forhold. Det var godt å bli minnet om hvor praktfull en vårskitur til Gråhø egentlig er under slike perfekte forhold. Her kjente jeg igjen starten med furuskogen, hvor fort man egentlig følte at den første motbakken ble unnagjort og hvor lett det kjentes når viddene åpenbarte seg og man skled i retning noen fjerntliggende kuler i horisonten.

Du brukte forresten ganske mye kortere tid enn oss (vi var 2) ser jeg. Det hadde gått nesten 7 timer før vi var på Gråhø, men da gikk vi via sørtoppen først. Returen gikk omtrent like fort som din.

Takker for en fin fortelling, komplettert av suverene bilder! :D Det var godt å få gjort turen på ny. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra - veldig mange av turrapportene fra Gråhøe har vært nettopp "gråe", tåkete eller med snø i lufta og gitt inntrykk av endeløse seige motbakker i intetheten av ett konturløst landskap. Dette var til det bedre, og velger man rett føre og vær kan det jo faktisk bli en rent hyggelig opplevelse, som den du hadde :wink:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket kamera har du tatt bildene med eaa?

Bildene er tatt med en Olympus E-3,

oppsatt m/ 3 stk original optikk Zuiko Digital 7-14mm/f4, 14-54mm/f2.8-3.5 og 40-150m/f3.5-4.5.

(135-film ekvivalent brennvidde er oppgitt brennvidde x 2, altå 14-54 tilsv. trad. 28-108mm).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info Erik, skal spare penger mot kamera etter at lappen er tatt.

Målet mitt er Gråhø/2014 i Breheimen

Et spørsmål som jeg selv lurer litt på, definerer man Gråhø som i Breheimen eller Reinheimen? Har gått og lurt på hva dette området kalles, eller er det likegyldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel vært mest vant til å tenke på Gråhø som en topp i Reinheimen. Men man får jo bra føling med Breheimen da.

Men nå har jeg pirka fælt her, det viktigste er jo hvor fin turen var og høres ut! Lenge siden en turrapport har gitt meg så enorm lyst til å dra tilbake til et sted jeg har vært før! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål som jeg selv lurer litt på, definerer man Gråhø som i Breheimen eller Reinheimen? Har gått og lurt på hva dette området kalles, eller er det likegyldig?

Ja si det du -

Jeg har sett begge deler, og har personlig hatt et inntrykk av at Breheimen er blitt mest brukt...

Men det er som du sier kanskje mer riktig med Reinheimen.

Områdene N og Ø herfra heter da vitterlig Reinheimen på kartene.

Og det virker unektelig logisk at Ottadalføret bør være et naturlig skille mellom Bre- og Reinheimen.

Så alt i alt tror jeg ved nærmere ettertanke at Reinheimen egentlig er det rette..?

Men jeg har liksom ikke synset på dette før nå, og valgte vel nesten ubevisst å bruke Breheimen her.

Dessuten mener jeg å ha sett at Gråhø telles inn i 2K-statistikken u/ antallet 2k som finnes i Breheimen.

Men likegyldig bør det jo slettes ikke være.

Noen som vet sikkert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråhø har da vitterlig aldri ligget i nærheten av noen Breheim? I boka vår hang vi den på Jostedalsbreen / Breheimen, mest fordi det var litt mye styr med et eget områdekapittel for Reinheimen.

Ang. bildet Erik. Av Tordsnose og Karitinden. Uten at jeg er 100% sikker (men 99) så ligger ikke Pyttegga bak men til høyre utenfor bildekanten.

Det må være deilig å ha ski som sitter og som glir bortetter på topptur. Alle disse toppturene med feller er jo så man nesten glemmer hvordan det er å virkelig gli på ski.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. bildet Erik. Av Tordsnose og Karitinden. Uten at jeg er 100% sikker (men 99) så ligger ikke Pyttegga bak men til høyre utenfor bildekanten.

Og jeg stiller meg bak oyvindbr om at det ser ut som det er Karitind tv og Pyttegga til th på bildet "Grensefjell" :)

Edit:

Legger ved et bilde tatt 12.mai motsett? vei av bildet "Grensefjell"

Sammenlikner en bildene så ser en at Karitind og Tordsnose ikke bare er grensefjell mellom fylker, men også grensefjell mellom "kjedelige og flate" innlandsfjell mot et mer villere landskap utover mot Sunnmørsalpene...

Forøvrig en flott rapport Eaa! Du kan ordkunsten :)

post-1376-133474542372_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg stiller meg bak oyvindbr om at det ser ut som det er Karitind tv og Pyttegga til th på bildet "Grensefjell" :)

Ah - så det er slik landet ligger!

Jeg tror dere har rett. I så fall er det vel Høgstolen/1953 vi ser imellom dem da?

Og på bilde 9_2014.jpg ligger Tordsnose/Nausthornet rett bak stavene mine?

Og på samme bilde ser vi da også Benkehøa/1943 til høyre for Pyttegga?

Ikke lett dette alltid, med fjerne topper man ikke kjenner eller har vært i nærheten av.

Ikke meningen å drive vranglære her, prøver kun å legge litt info-verdi i rapportene.

Så jeg kan bare beklage at jeg tar litt feil nå og da.

Godt da at dere andre kan korrigere og hjelpe, lærerikt for enhver dette - takker så mye!

Vil til slutt rette opp tekstene når dette er endelig avklart.

Så derfor, er vi (dere) sikre nå eller..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah - så det er slik landet ligger!

Jeg tror dere har rett.

Definitivt riktig. Formen til Pyttegga er umiskjennelig. Likeledes Karitind.

I så fall er det vel Høgstolen/1953 vi ser imellom dem da?

Nix. Jeg har vært på dagstur om sommeren Pyttbua-Pyttegga-Høgstolen-Karitind-Veltdalshytta og jeg får det ikke til å stemme at Høgstølen ses på bildet ditt. Vi fulgte ryggen til venstre på Pyttegga ned i skaret og deretter opp til Høgstolen. Jeg tror Høgstolen ligger bak Karitind. Det som vises tror jeg er Illstigfjellet eller Trollkyrkja i Tafjord. Få tak i Svein, Arnt eller gi, så er saken løst :D

Og på bilde 9_2014.jpg ligger Tordsnose/Nausthornet rett bak stavene mine?
Det høres sannsynlig ut, men her er ikke jeg ekspert. Tror imidlertid vi ser enda mer enn disse fjellene.

Og på samme bilde ser vi da også Benkehøa/1943 til høyre for Pyttegga?
Formen på fjellet stemmer overens med det jeg kan huske av en skitur Torsbu-Gråhø i 2001. Det er den samme skituren oyvindbr refererer til. Fjellet ser ut som en deilig skitopp og det var derfor jeg bet meg merke i fjellet den gangen.

Har ikke du noen flere bilder fra toppen Erik :) Hva med Trollryggen og Venjentind; kan ikke de ses fra Gråhøe :?:

Og Sunnmørsalpene; har du sensurert bort dem :) Eller kan de ikke ses fra Gråhøe :?: Det er godt utsyn dit fra Pyttegga, så jeg synes det var rart de ikke kan ses fra Gråhøe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres sannsynlig ut, men her er ikke jeg ekspert. Tror imidlertid vi ser enda mer enn disse fjellene.

Er ingen ekspert på dette området jeg heller, men etter en titt på kartet ser det ut som det er Nausthornet vi ser bak stavene dine eaa på bilde "9_2014.jpg". Høyde 1848 til venstre for stavene, og høyeste på Nausthornet (1895) imellom stavene.

Tordsnose er utenfor bildets venstre kant, men man ser muligens en liten bit av denne helt i kanten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare skrive "heldiggris"! Som du sikkert har sett var jeg på Gråhøe for et par uker siden, i heller rufsete vær under toppbesøket. Takk for dine fine bilder, nå vet jeg hva vi gikk glipp av! :!:

Men bortsett fra formiddagsværet hadde også vi en fin tur og sleit oss ikke akkurat ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skulle være hva som sees på eaa's bilde.

Stor takk til deg, "ods"! :?:

Disse profilene dine er bare helt geniale.

Hoved- og bildetekster er da korrigert til samsvar med virkeligheten.

Og i den virkeligheten står Karitind som et smykke av hvitt gull i mine øyne..! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.