Vandrestaver i tre.

[ØysteinT]

Hei,

noen som vet hvor (helst i Oslo) man kan kjøpe eller bestille litt mer tradisjonelle vandrestaver i tre?

Er ute etter en grei stav til å hovedsakelig bruke på lengre turer inn i Oslomarka, og ikke så mye på fjellet.

Burde kanskje undersøke hos noen treskjærere..

Mvh

Øystein

[E.R.]

noen som vet hvor (helst i Oslo) man kan kjøpe eller bestille litt mer tradisjonelle vandrestaver i tre?

Er ute etter en grei stav til å hovedsakelig bruke på lengre turer inn i Oslomarka, og ikke så mye på fjellet.

Burde kanskje undersøke hos noen treskjærere..

Hehe, det hadde ikke slått meg at det faktisk kan eksistere et marked for slike. Å lage seg en vandrestav er jo en trivelig aktivitet en kveld du sitter ved bålet. Da får den også et personlig preg, og billigere blir den ikke. Pluss at om du vil ha et «Made in ...»-merke på den så kan du oppgi det med fulle UTM-koordinater. Den bør nok oppbevares ganske varmt hjemme i stua en stund for å tørke skikkelig, siden sommeren ikke har satt inn ennå.

[madsemann]

Det å lage sin egen vandrestav hørtes artig ut! Jeg googlet litt etter "hvordan lage vandrestav" men fant ingen tips eller triks. Så nå lurer jeg på om noen har erfaring med å lage vandrestaver?

Når på året bør man finne emne?

Hvilken tresort egner seg best?

Hvordan bør emne seg ut? (mener at min farfar hadde en han hadde laget med en kvist snurret rundt nedover slik at man fikk et håndtak i toppen)

Trengs det noe etterbehandling? (olje/lakk)

Håper noen har peiling!

Hilsen Mads

[E.R.]

Jeg har knapt nok gått med stav, men den gangen jeg prøvde det brukte jeg tørket selje og jeg gjorde aldri noe annet med den enn å ta av barken og la den tørke. Men jeg kan jo lufte noen løse tanker om emnet likevel;

Rogn brukes blant annet til skaft på økser og slikt, som burde ha samme type krav til styrke som en vandringsstav. Den vokser også lang og rett, slik at det burde være lett å finne lange stykker uten greiner og dermed unngå kvist i trevirket. Et spørsmål er om man bør fjerne den ytterste veden eller ikke. Om man kan bruke et tre som er ca så tykt som det du vil at den endelige staven skal være går det jo å la barken være igjen på det stykket hvor du vil holde hånden. Ellers antar jeg at vierkvister kan være greie til å surre nedover skaftet om du vil ha et håndtak av den typen du nevnte.

[afe]

Det å lage sin egen vandrestav hørtes artig ut! Jeg googlet litt etter "hvordan lage vandrestav" men fant ingen tips eller triks. Så nå lurer jeg på om noen har erfaring med å lage vandrestaver?

Når på året bør man finne emne?

Hvilken tresort egner seg best?

Dei gongene eg har laga meg slikt, har det vore akkurat når eg har hatt behov for det, det vil seie fyrst på sumaren når dyr skal til fjells. Og då av det treslaget som er nærast og beinast, det vil seie osp. Utan at eg skal gå god for at det er det beste valget for ein meir langliva stav. Eg har alltid kasta han etter bruk.

[oasorgard]

Selje (Salix caprea) er fin å lage seg vandrestav av. Unge trær er fine emner til staver, stammen er passe tykk og rett, den har som regel lite med kvister, og den blir lett etter tørking. Velg en stamme med en tykkelse der gripefeltet passer godt for hånden, her må en prøve seg frem. Høyde for gripefelt er omtrent det samme som for gåstaver - http://www.klubben.no/userfiles/image/Sport_Fritid/NW_str_1.jpg Passende lengde på staven er fra skulderhøyde til hodehøyde. Når vandrestaven er kappet til i ønsket lengde, fjærnes all bark inn til treverket. Plasser så staven til tørking et tørt og luftig sted minst ett par måneders tid. Etter tørking pusses staven, og kan sikkert med fordel settes inn med en impregnerende olje. For å beskytte tuppen mot slitasje, kan den dekkes av en gummiknott, hvis man finner noe som egner seg.

Andre tresorter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus), hassel (Corylus avellana), einer (Juniperus communis) etc, kan også brukes til vandrestaver. Her er det bare å prøve seg fram til noe man selv liker angående vekt og holdbarhet.

Mvh Odd Andreas

[Trango]

Grankvister kan være særdeles velegnet. De er seige så de vil ikke knekke så lett hvis man belaster dem ekstra. F.eks. hvis man snubler. Grankvist tåler godt ulik "behandling" Koker man den så vil den holde seg seig lenger. Ung fjellbjørk kan også være gode emner for vandrestaver og kjepper. Einer som nevnt er kanskje av de aller beste, men det er ikke alltid så lett å finne rette emner som er lange nok. Men så lenge du ikke er alt for høyt til fjells og har en kniv i beltet, så kan du alltids lage deg en fullt ut brukbar stav nær sagt av alle tresorter.

[Hege P.]

Min vandrestav er av furu. Staven avslutter nederst med en "grenknute". Grenene er selvsagt borte, men staven har en hard kul som hindrer slitasje. Samme i den andre enden. Staven er tykk nok til å holde godt i. Og solid nok til å gi en sulten ulv på hundejakt noe annet å tenke på.

[oasorgard]

... Og solid nok til å gi en sulten ulv på hundejakt noe annet å tenke på.

Ja, en kraftig vandrestav kan også være en god håndverge hvis større beitedyr eller ville dyr skulle bli for nærgående.

Mvh Odd Andreas

[Phaser]

Hva med en tissestokk http://bart.idium.no/gottno.tmp/filestore/jubileumsst_stor.jpg

Om du ikke har sett en slik før så, 1. du vipper ut renna. 2.du legger stasen oppi renna 3. du lar det stå til. Man tjener fort noen cm og skoene forblir tørre.

[Hege P.]

Flott for dem som har noe å legge i renna!

[runegutt123]

Burmesisk Teak, så har du vandrestav for generasjoner.

Kanskje ikke helt politisk korrekt