Med ski på snødekt bre - Pakker du stegjern? Og annet...

[+sneakyowl]

Jeg holder litt på med å dykke ned i temaet skitur på snødekt bre ifm. en (og sikkert flere) fremtidig tur. Utstyr man går med på skitur på snødekt bre vs ren brevanding på blåis går jeg ut i fra at varierer litt. Hva gjør dere med erfaring på området når det kommer til stegjern? Prioriteres det med på en skitur?

Fra et foredrag med Børge Ousland og Vincent Colliard jeg var på nylig viste de litt av videoer og bilder fra da Vincent falt ned i en bresprekk under Ellesmere-kryssingen deres. Da sendte Børge ned stegjern ned til Vincent så han kunne få fotfeste i sprekken under redningen. Ikke dumt tenker jeg, men hvis man er en gruppe på si 4 stk, så er det kanskje overkill (vekt og volummessig) om alle i taulaget har med stegjern? Kanskje heller bare de eventuelle få (fordelt i taulaget) som går med redningstau- og utstyr?

Er det andre ting som kanskje skiller seg ut fra brevandring til fots og over snødekt bre med ski?

Endret i går, 10:46 av sneakyowl

[Håkan S]

En gång tränat på att komma upp ur en spricka på sommaren,då var det ej stegjärnen som gjorde att jag kom upp utan de repöglorna som man knyter runt kängorna och i repet man har mellan med knutar som kallas prusikknop som går att flytta obelastad men låser vid belastning.

Finns även att köpa nu vad jag vet med en mer oöm bandslinga som fäster på repet.

Att sätta på sig stegjärn nere i sprickan är ju svårt och passar sämre på skidskor.

Vad  jag läst och hört krävs det mkt god vana på att läsa hur snön ligger på Glaciären för att försöka lista ut var sprickorna finns ,och inte åka längs med sprickzoner utan tvärs och hoppas att skidorna hindrar dig från att åka ner i en spricka.

Att åka skidor ihop knuten med flera är nog en konst,att åka utan rep är ju att utmana ödet,då det är repet som göra att du kan räddas ur sprickan,utan rep kan du falla så djup att du ej kommer upp samt skada sig och avlida omgående(även med hjälm)

När jag gick i Breeheimen i somras förstod man bara av namnet vilka man ska undvika både sommar och vinter.

[Swiss John]

Utstyret du tar med avhenger av turtypen. For eksempel, på den klassiske Haute Route (eller lignende) må hver deltaker ta med isøks, stegjern og harscheisen (ski-steigerjern), samt en lett klatresele og Prussik-løkker. Steigerjernene er imidlertid ikke ment å brukes til å klatre ut av en bresprekk. Jeg har gjort dette selv, men ikke som en redningsaksjon, bare for å øve på å klatre på bratt is om sommeren/høsten. I så fall brukte jeg det samme utstyret som jeg ville brukt på en frossen foss om vinteren, ikke "vanlige" stegjern og isøkser.

Den riktige måten å redde et offer som har falt i en bresprekk på, er ikke å gi stegjern ned til dem (hvordan vil offeret ta dem på hvis vedkommende har brukket en arm/et ben eller er bevisstløs?). Den riktige måten (og Børge Ousland burde vite dette) er å lage et sikkert anker/sikringssystem og rigge opp et trekksystem. Løkken, med en karabinkrok (ideelt sett inkludert et trinsehjul), sendes deretter ned til offeret som klipser seg fast og trekkes opp. Hvis offeret er bevisstløs, må noen gå ned i sprekken og feste tauet til ham – noe som åpenbart ikke er mulig hvis det bare er to deltakere. I så fall kan det å sende en SOS for profesjonell redning være det beste alternativet – med mindre andre skiløpere er i området og kan tilkalles for å hjelpe. Hvis det bare er to deltakere og offeret er uskadd, kan han, gitt en sikker forankring av tauet, klatre opp tauet selv ved hjelp av Prussik-løkker. I praksis er det svært vanskelig for én partner å ankre/sikre når hans 80 kg tunge partner henger fritt i tauet og drar ham mot sprekkekanten.

På en «tørr» isbre (blåis) lages ankeret med isskruer, mens på en snødekt isbre brukes et T-anker (med en nedgravd isøks). Disse teknikkene læres best på et kurs med en fjellskole, og når de først er lært, må de øves regelmessig slik at de kan brukes instinktivt under stress. Det er i utgangspunktet ingen forskjell i teknikken for redning fra bresprekker (pully-system) enten det er til fots eller på ski.

På alpine skiturer brukes stegjern/isøks på samme måte som på sommerturer – nemlig for å klatre bakker som du ikke kunne klatre med ski/felle eller med ski/harscheisen.

Det er best å unngå breturer om høsten/tidlig vinter, spesielt etter en sesong som forrige vinter da det ikke var nok snø til å danne stabile snøbroer.

Endret 7 timer siden av Swiss John

[Tessatroll]

Det enkle svaret her er at det kjem an på 😅 Det går litt på breens karakter, rute osv.

Normalt skal det mykje til før eg prioriterer stegjarn på ein skitur på "storbre" (men eg har gjort det). Skulle eg ta med noko for feste er det som regel dersom eg får strekningar til fots eller skal på ein topp som kan bli litt glatt. Då er det sjeldan behov for dei tunge blåisjerna i stål, og eg tek med broddar. Evt. kan desse vere eit alternativ, dei finn nok vegen ned i mi handlekorg på seinvinteren:

 

[+sneakyowl]

@Swiss John Nå fortalte jeg ikke alt, og ikke vet jeg alt heller - Men det var selvfølgelig ikke KUN stegjern som ble sendt ned til Vincent, og de hadde fått kommunisert først. Ut i fra forløpet på videoene de viste var det først redningstau, så hvilken situasjon som tilsa at stegjern også måtte sendes ned tror jeg de hadde ganske god kontroll på selv. Det lå blant annet to tunge pulker oppå Vincent som de måtte få unna før han kunne heises også.

@Tessatroll Regnet litt med det  Å kanskje bare ha noen lette brodder som sitter greit på skiskoene og er lette å ta på er jo bedre enn ingenting, uten å drasse på for mye. Jeg så litt på de Harfang-stegjernene i går, men ble ikke helt klok på om de er "universale" for også fjellskisko - Eller er de kun for randostøvler?

Endret 10 timer siden av sneakyowl

[Swiss John]

Du spesifiserte ikke om du tenker på skiturer med fjellski eller randonnéeski. Siden støvlene er betydelig forskjellige, er også typene stegjern som er kompatible. Stegjernene som er avbildet med en hælspak og en stang foran fungerer bare med støvler som har en hylle ved tåen og hælen. Hvis du snakker om fjellski-støvler, trenger du stegjern med en kurv foran og bak, slik som disse (som jeg bruker selv, men på fjellsko, ikke på fjellski-støvler. For Randonnée-støvler bruker jeg stegjern med en hælspak og en stang foran):

Petzl-stegjernene er modulære, dvs. du kan endre baksiden fra spak til kurv og fronten fra stang til kurv. Modellen jeg har vist heter Irvis, og det finnes en lettere versjon kalt Irvis Hybrid som har en hældel i aluminium. De lager også en enda lettere versjon kalt Leopard, der både for- og bakdelen er i aluminium, og begge delene er skjøtet sammen med dyneema-snor, ikke en metallstang. Du bør imidlertid være oppmerksom på at aluminiumspigger kan kastes bort etter bruk på stein. De er kun ment for bruk på snø eller is.

Petzl stegjern:  https://www.petzl.com/INT/en/Sport/Crampons

Endret 6 timer siden av Swiss John

[+sneakyowl]

Jepp, det er grei kontekst jeg burde nevnt i første post. Jeg snakker i hovedsak om skitur med fjellski, og ikke veldig alpine turer med randonee.

[Tessatroll]

sneakyowl skrev (7 timer siden):

@Swiss John Nå fortalte jeg ikke alt, og ikke vet jeg alt heller - Men det var selvfølgelig ikke KUN stegjern som ble sendt ned til Vincent, og de hadde fått kommunisert først. Ut i fra forløpet på videoene de viste var det først redningstau, så hvilken situasjon som tilsa at stegjern også måtte sendes ned tror jeg de hadde ganske god kontroll på selv. Det lå blant annet to tunge pulker oppå Vincent som de måtte få unna før han kunne heises også.

@Tessatroll Regnet litt med det  Å kanskje bare ha noen lette brodder som sitter greit på skiskoene og er lette å ta på er jo bedre enn ingenting, uten å drasse på for mye. Jeg så litt på de Harfang-stegjernene i går, men ble ikke helt klok på om de er "universale" for også fjellskisko - Eller er de kun for randostøvler?

Mange stegjernsmodellar kjem med tilbehør og moglegheiter for ombygging, det gjeld også desse

[+rokkitan]

Jeg likte også veldig godt Petzl stegjern og kjøpte et sett Vasak med hurtigfeste bak, samt ekstra kurv/bakfeste så de kan brukes med støvler uten hurtigfeste. Vasak var på tilbud og billigst, men nå jeg hadde heller kjøpt Irivis siden jeg har skostørrelse 41. Hele systemet er modulært så man kan også kjøpe ekstra bak- eller framdeler og bytte ut. Man kunne for eksempel kjøpt Lynx ekstra framstykke hvis man også tenker å klatre litt is.

Petzl Irvis hybrid virker også som et god alternativ hvis man ønsker lite pakkevolum og relativ lav vekt. Så kan man kjøpe vanlig bakdel og mellomstykke i tillegg og og bruke det som vanlig stegjern til brevandring o.l. For referanse:
https://www.petzl.com/NO/en/Sport/Crampons
 

Blue Ice Harfang stegjern:
https://www.blueice.com/collections/mountaineering-crampons

De er veldig lette og pakkes kompakte. Harfang er dog kun for støvler som har hæl for hurtigfeste, mens det følger med to typer fester foran, både for sko med spor og vanlig tå (som Tessatroll viser over). De kommer i flere varianter som man ser av siden deres, og man får også kjøpt delene individuelt så man kan bytte på samme måte som Petzl. Båndet under må strammes passe, kan strekker seg litt og egner seg kanskje best på sko med ganske stiv såle.
 

Og i tilfelle noen bruker NTN støvler, så passer ikke bøylene på verken Petzl eller Blue Ice. Petzl anbefaler Fil Wide for NTN og for støvler til snøbrett, mens de har egen frambøyle for 75mm støvler. Jeg skal prøve å bøye til bøylene som fulgte med Vasak og se om de kan passe på NTN-støvlene mine likevel.

Endret 2 timer siden av rokkitan

[Tessatroll]

Elles har petzl også liknande modellar, som kan byggast om. For båe merke gjeld at ein kan velje alu framme/bake eller alu/stål. 

[Swiss John]

To løsninger for BC-støvler:

Over: Grivel Air Tech.

Nedenfor: Petzl Leopard.

Merk at Grivel-modellen ikke er modulær – du bestiller den enten med kurver, som vist (modell «New-Classic») eller med spaker bak/stang foran (modell «New-Matic»). Eksemplet som vises på bildet mitt veier 430 g (én stegjern).

Petzl (modell Leopard Flexlock) kan endres til spaker/stang på nøyaktig samme måte som modellene Irvis og Irvis Hybrid. For- og bakdelen er av aluminium og de er koblet sammen med dyneema-snor. Eksemplet som vises på bildet mitt veier 190 g (én stegjern).

Jeg har også Petzl Irvis, men for øyeblikket er de konfigurert for randonnée-støvler (spak/stang).