Jump to content
IGNORED

Gå til jobben aksjon!


ingen87
 Share

Recommended Posts

Gjennom 2022 har jeg som mål at jeg skal gå til/fra jobb minst én gang i måneden. 

Turbeskrivelse fra Ut.no

Screenshot_20211220-224717_Chrome.thumb.jpg.83bb5edc134f1f655ea6f1fd79d0da95.jpg

Dette er klassifisert som en krevende tur på 17,3 km. Det er en fin dagstur, men av praktiske årsaker kommer jeg til å legge inn ei overnatting (kontortid fra 09:00).

Jeg ser for meg at januar kan bli en seig tur, med lite dagslys og litt dødt i fjellet. Februar-mai kombineres turen med rypejakt og isfiske. Juni kan bli krevende, en måned med svært varierende snøforhold. I juli og august blir det utekukkende fisking (her må det også klaffe litt mtp ferie, mulig jeg må ta det som en ferietur), og september - desember småviltjakt.

IMG_20210718_094534_224.thumb.jpg.9f8c1bc6b13a670b69be4da4a3cb0187.jpg

Fin røye og ørret i flere av vannene i området.

20210717_111051.thumb.jpg.327b42e225dc8500619f27392add8c41.jpg

Her speider madammen ut over terrenget jeg skal vandre gjennom minimum 12 ganger i 2022.

IMG_20210718_094819_577.jpg

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Annonse

Liten oppdatering:

Foreløpig har jeg pålagt hjemmekontor, så månedens tur lar vente på seg. Med mindre man teller skrittene opp trappa og inn på kontoret som en tur da..? 🤔Håper jeg kan gå årets første tur rundt 18. januar, da det ventes fullmåne. Ulempen er at det meldes 175 mm. nedbør fra i mårra og frem til 18. januar. Bra, jeg gikk for Breidablikk 😎 Det er enda 20 dager til sola kommer tilbake, så det hadde vært fint med måneskinn gjennom landskapet.

Dette gir derimot god tid til forberedelser:

- Jeg har gjort barnepulken mest mulig om til transportpulk (fjernet skjerm og sete). Jeg kjøpte en Sydvang pulkpose på tilbud i romjula. Jeg har gått noen turer nå på nyåret, i lavlandet, med den bagasjen jeg skal ha med over fjellet. Har bare drasset på unger de fire siste årene, og før den tid hadde jeg ikke brukt pulk. Jeg har oppdaget at to barn, på til sammen 40 kg, med høyere veltepunkt, var tyngre å dra enn det utstyret jeg planlegger å ta med. Tenker barnepulken får duge, mulig jeg ser på Pariserpulk senere utpå våren. Som dere vil se lengre ned har jeg hatt store utgifter allerede. Mon tro om det er marked for å bytte barnepulk mot bagasjepulk? 

- Jeg har investert i et Helsport Spitsbergen X-trem 3. Jeg har foreløpig bare satt det opp i stua. Det var noe lengre enn jeg hadde sett for meg (vi leser vel ikke specsa, gjør vi vel..?!), så det gikk på nød og neppe. Nok til å koble sammen ytter- og innertelt. Men ikke nok til å få en romfølelse av teltet. Ser frem til å teste det ute. 

- Jeg har for første gang på ti år kobla bensinpumpa til primusen, som nesten utelukkende har gått på gass siden jeg kjøpte den i 2010. Den hadde litt startvansker, men Primusen kom seg etterhvert. Det viste seg at jeg måtte pumpe mye mer enn det jeg kunne huske. Har kokt lunsjkaffe på primus hver dag denne uka. Mest for å få det i fingrene igjen. 

- Jeg har bestilt snøplugger fra Thansen (31 cm). Litt overrasket over at det ikke fulgte med kraftigere plugger til teltet.

- Jeg har og bestilt Black Diamond Moji teltlykt. Ser for meg at dette gir et mer behagelig lys, enn det hodelyktene gir, her oppe i mørketidslandet. Blir jo noen timer i et mørkt telt.

- I morgen kommer nyskiene: Åsnes Breidablikk. Jeg må teste noen turer med skiene og bli vant til å renne uten stålkanter. Har brukt Fischer Country Crown det siste året, så det skal bli en myk overgang. Må finne ut om jeg skal bruke kortfeller eller ikke, og eventuelt om jeg kan knabbe fruen sine. Har stort sett bare brukt smurning på mine Åsnes Rago-ski. Jeg mista den ene kortfella ganske tidlig på en jakttur, men kom aldri så langt at jeg kjøpte nye. Jeg ble komfortabel med å smøre skiene. 

Gjenstår:

- Må lage noen lengre snøplugger. Jeg vil ha mulighet til å bevege meg rundt på skiene og stavene. Har lest tråder her inne med  mange kreative forslag: brøytestikker, bambusstikker,  strø, ødelagte skistaver, røye (!), skjærebrett. Jeg har tenkt litt på overgangslist (for tynn i godset?), teltstenger fra ødelagt telt (for glatt/tynn, lett å rive opp?). Antakeligvis går jeg for den strø-varianten. Bambusstikker har jeg hatt som brøytestikker på gården, og opplevd at de har gitt etter for vinden, og det uten barduner. Brøytestikker ser gyselig ut, og jeg er lei av å se brøytestikker overalt. Beklager, jeg har et anstrengt forhold til disse.

- Oppdatere GPS. Legge inn nye kart.

- Kjøpe batterier, tar gjerne imot tips: Billigst mulig, men som varer også i -20°C. Både AA (til GPS) og AAA (til lykter). Må også lade opp superlykt, powerbank og kamera. 

 

Edited by ingen87
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

✔️ Februar

Min favoritt-friluftslivsaktivitet er uten tvil fjellrypejakt i februar. Vanligvis tar jeg ut ferie for å nyte godværsdager,  når sola endelig begynner å varme igjen. Slutten av februar er den flotteste tida på året! 

Men ikke i år:

20220213_094506.thumb.jpg.363abce52be35dbaec0d6434823b83a8.jpg

Februar startet med et trøblete kne etter den strabasiøse turen i slutten av januar.  Deretter fulgte ei lita uke med forkjølelse, og når den slapp taket, kom mr. Covid på besøk. Jeg, barna, samboeren har hatt fullt opp med å holde hverdagslivet flytende i februar. 

I månedsskiftet februar - mars var det likevel en liten åpning. Madammen tok med seg barna og dro på hytta i vinterferien. Jeg, som ikke hadde tatt ut ferie,  gikk etter. Riktignok ble ikke det en tur mellom hjem og jobb, men en tur til og fra hytta.

20220304_172443.thumb.jpg.9409df64cf694d10a1acac1befe4cffb.jpg

Jeg pakket sammen en sekk etter jobb og labbet 9,21 km inn på fjellet. Det var grått og trått føre. Jeg forstår mindre og mindre av de som sverger til mohair-kortfeller (Åsnes). Jeg synes det gir dårlig glid og til tider dårlig feste.

20220304_161219.thumb.jpg.74ed1f4c1d95538b7b15435a54fc535d.jpg

På hytta ble det kun ei overnatting, før det begynte å blåse opp. Ungene var allerede lei, og vi så mørkt på to dager innomhus med to smårollinger. Derfor ble det retur allerede dagen etter jeg kom opp.

Etter ei natt på hytta, var det bare å labbe tilbake igjen. I et pussig vær som skiftet hver halvtime, fra flott vintervær med sol og opphold, til snøstorm og null sikt, ble det en kontrastrik retur. Før returen gikk jeg en runde med ungene, og opplevde at det klabbet noe enormt på fellene Jeg droppet fellene til fordel for perfekt smurte ski under krevende smøreforhold (vekslet mellom våt og tørr snø og +2°C).

20220305_143434.thumb.jpg.6cd8294a8bb17a3eb1c5d59b0b706861.jpg

Kameraet var selvfølgelig bare fremme når det var fint vær, og returen kan virke som rene påsketuren. 

20220305_143354_07.thumb.jpg.79799681167b234e3548a9536c4de869.jpg

Det ble en tur i februar og, men langt fra det jeg hadde forestilt meg. Skikkelig nedtur! 

 

20220305_143305.jpg

Edited by ingen87
  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Imponerende variant av gå-til-jobben-aksjon!

Jeg har ikke satt meg noen mål for året, men da Februar kom snikende med lyse morgener igjen, klarte jeg ikke å la være.

Jeg er ikke noen stor fan av at alt skal måles, så selv om det hadde vært kjekt å måle distansen på akkurat denne turen, så ble det avglemt. Mener å ha målt ca. samme rute til ca. 17km ved tidligere måling. 

Uten å regne på det, så hadde jeg en magefølelse på at dette kunne ta rundt 2 timer. Det hadde nok vært ett greit overslag på bedre føre, men mye is og knallhard snø var utfordrende for tempoet. At jeg i min iver gikk fra lap-top'en og måtte snu etter ca. 30 minutter hjalp heller ikke.  :)

3,5 timer inklusive strafferunden gjorde ett litt for dypt innhogg i arbeidsdagen, så selv om det var en fin måte å starte dagen på, så var det ikke veldig bærekraftig.

Videre gå-til-jobben-forsøk legges på hold inntil underlaget blir mer forutsigbart.

  • Thanks 1
  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Ja kanskje en imponerende variant, men gjennomføringsevnen har vært dårlig. 
Kanskje lett å skylde på covid, men det skjedde noe drastisk med formen  under korona (ikke spesielt ille sykdomsforløp). 
Da jeg tilsynelatende hadde blitt frisk, var jeg fremdeles ekstremt kortpusta, og ble andpusten for den minste ting. Når jeg ble sliten føltes dette på en helt annen måte. Litt sånn influensafølelse av at jeg fikk ondt i hele kroppen, og ble veldig kvalm. Ikke bare sånn vanlig melkesyresliten. Vanskelig å forklare i alle fall, men jeg ble sliten på en helt annen måte, som gjorde at kroppen sluttet helt å fungere.

Mars - mai ble derfor bare tull. :( Har gradvis trent meg opp, men blir fremdeles fort andpusten. Før helga fikk jeg likevel gjennomført juni-turen. 

Edited by ingen87
Link to comment
Share on other sites

✔️ Juni

Da jeg bestemte meg for å gjennomføre dette "gå-til-jobben" prosjektet i vinter, hadde jeg allerede pekt meg ut junituren. Gjennom jobben hadde vi allerede datofestet en befaring til fjellgårdene ved Bredek i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (Bredekrunden), og jeg skulle dagen i forveien dra opp i Stormdalen, til fjellgården "Nordre Stormdalen". 

image.thumb.png.8e4ab70f0cfd3e540db6d252f4773639.png

Juni i nord har vært ganske hustrig (kald og våt), med flere frostnetter og lave temperaturer. Uka før jeg skulle av gårde steg temperaturene, og det samme gjorde vannstanden i elver og bekker. Flere dager på rad hadde vi over 30°C her hjemme i Saltdal, og "vår" elv passerte femårsflom (hadde heldigvis en smelteperiode i slutten av mai som hindret riktig storflom). Jeg begynte å tvile på om det i hele tatt var mulig å gjennomføre den planlagte turen i Stormdalen. For de som kjenner dalen, så vet man at det fort fylles med vann innenfor Skarpnesen. Elva snevrer inn her, og klarer ikke å ta unna når det smelter mye snø, eller når det regner kraftig, og den flate dalbunden ovenfor oversvømmes. I tillegg går det ofte skred som demmer opp elva. Derfor er det ofte flom i Stormdalen. Jeg ringte til flere ansatte i Statskog Fjelltjenesten (først og fremst i forbindelse med befaringa til Bredek) og fikk like mange svar som personer jeg ringte til. Jeg bestemte meg for å gjennomføre turen, til tross for flomstore elver! Jeg var likevel fast bestemt på at jeg ikke skulle ta noen sjanser med tanke på sikkerhet, og var egentlig ganske innstilt på å måtte snu ved Sløybekken. 

IMG_2815.thumb.jpg.968c71fcda2537f85d99427ecd97b5fd.jpg

Turen opp og inn mot Stormdalen, starter langs med Bredekrunden.  Ovenfor Stormdalshei kommer man inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og akkurat på vernegrensa får man en flott utsikt ned mot Tespa. Den uregulerte elva, som i sin tid skulle overføres til Bjøllådalen, bruste godt der den utemmet slynget seg ned fra nasjonalparken.

IMG_2830.thumb.jpg.7707c2bbc673de07237fa2654c16a2c8.jpg

Etter stidelet mot Stormdalen fikk jeg betrakte elva Stormdalsåga på nært hold. Da føltes det godt å stø seg til denne kjempegrana (som en av de nordligste, i det naturlige utbredelsesområde for gran i Norge) som sikkert har stått gjennom både én og to flommer tidligere. 

IMG_2833.thumb.jpg.ebba594715e3e7adb3d426893fc19cbe.jpg

Jo lengre inn jeg kom, jo mer tydet det på at jeg var det første mennesket til å besøke Stormdalen i 2022. Dette er ikke en dal man går inn i vinterstid, da den er forbundet med særdeles stor snøskredfare.

20220629_141210.jpg.80a6619282baca7afae657d608af7921.jpg 

 Skarpnese kan sees som en "inngang" til Stormdalen. Her åpner dalen seg opp og vier seg ut, og det flotte landskapet kommer mer til syne. Stien går egentlig rett frem, og til venstre i bildet kan man skimte en klopp i vannet. Hele dalen er godt klopplagt, men disse lå nå og fløyt i vannet. Disse er forankret i steiner og røtter, slik at man slipper å hente de ute i Ranfjorden vær vår. Nå ligger de sånn høvelig der de skal være. På dette punktet lå stien under to meter  vann. 

IMG_2843.thumb.jpg.315bd8298ea87177327beed6f4998beb.jpg

Små sildrebekker hadde blitt til store fosser, som kastet seg ned fra fjellsidene.

IMG_2863.thumb.jpg.488cbbf6a92f8e540a2822ef6810e68d.jpg

Etter å ha sloss med kratt og vann, kom jeg inn på stien igjen lengre inn i dalen. Her skimter jeg Nordre Stormdalen-fjellgård i det fjerne.

IMG_2869.thumb.jpg.7f486bbc197346ada9e8b79abbb58f6d.jpg

Dette var det nærmeste jeg kom fjellgården. En 200 meter bred elv gjorde det umulig å komme seg til andre siden. Ved normal vannstand kan man trekke seg over med trekkbåt. Slik det var nå var det umulig å komme seg dit trekkbåtsystemet startet, og wiren til trekkbåten lå under vannet. Det ble derfor ikke anledning til å besøke fjellgården. Fjellgården er åpen for alle, og eies av Statskog. Det er brukt betraktelige midler og ressurser på å holde den i stand.

På vei innover dalen gikk jeg mest mulig parallelt med stien i lavlandet, men terrenget var bløtt og skogen tett. Tilbake valgte jeg å gå en litt annen rute høyere oppi fjellesiden (se GPX-spor på nederste kart. En fjellside som bar preg av mange ras, og der rasene som hadde gått i vinter lå det fremdeles et tykt lag snø.

 IMG_2876.thumb.jpg.a38f1b1e5744acc884f503e942f9e3bb.jpg

Langs sidene lå skogen flat flere plasser. Dette var skog som var tatt av et av fjorårets ras. Tre ras fra årets vinter måtte forseres. Det var enklere å gå her enn nede på flata, så da kan dere forestille dere hvordan dét var.

IMG_2851.thumb.jpg.de11ea120b04158bf41d1054dd91c999.jpg

Her er eneste bilde fra flatene som viser "jungelen", men dette lyger litt for det viser ikke alt vannet man samtidig måtte forsere. 

image.thumb.png.51b7ede7c6495d1e5482c04ab1cdc57f.png

Slik så i alle fall sporloggen ut etter å ha kommet inn i den verste krattskogen. Elva hadde pressa seg opp i myra øverst i kartet. 

IMG_2878.thumb.jpg.a31dcfe7a53d007720d4e815efd38b52.jpg

Tre plasser måtte jeg forsere nye ras. Her ser jeg nedover i nydelige Stormdalen. Skarpnesen, som jeg har referert til et par ganger, er den ryggen som kommer ned fra høyre lengst bort i bildet. Her kan man også se de flotte fossefallene som kaster seg utfor fjellsidene.  Det var fire-fem mektige fosser på motsatt bredd. På min side av dalen var det bare to bekker som måtte forseres. Jeg var som sagt innstilt på å kapitulere ved Sløybekken, men med vandrestaver og leting etter egnete plasser å krysse, gikk dette problemfritt uten noen risiko (utenom å bli våt på beina da..). 

IMG_2884.thumb.jpg.a8234ba7c3e6f7d34804687127ba447a.jpg

Vel ute av selve Stormdalen slo jeg leir og fikk testet noe av det "nye" ultralett-utstyret. "Nye" fordi jeg har kjøpt det inn over flere år, men har ikke hatt så mange anledninger til å bruke det. Her koker jeg vann med MSR PocketRocket II, i en Snønix-titankjele. Jeg ble imponert, og vannet kokte raskere enn jeg hadde forestilt meg. Usikker på tiden, men jeg skulle bare bort til teltet og hente bestikk, og på den korte stunda jeg var borte begynte vannet å koke. Riktignok bare 4 dl. 

IMG_2892.thumb.jpg.2f3299b0191b0a85c8cd9fa6ec38632e.jpg

Jeg fikk også testet Helsport Ringstind 1 som jeg kjøpte i fjor sommer på XXL-reward-tilbud (3999,-), til akkurat denne typen turer. Det er et telt man kler på seg, men jeg sov godt gjennom hele natta. Litt vanskelig å få det stramt i hodeenden, men det kommer seg sikkert med litt øvelse. Nå skal det sies at været ikke satte teltet på en eneste prøve, med verken vind, sol eller regn... 

IMG_2895.thumb.jpg.1901614dd5cec653df9d93e8b771ef13.jpg

Dagen etter gikk jeg ned til Storvollen igjen for å møte de som skulle være med på befaring. For så å gå hele Bredekrunden etterpå. Jeg måtte gå via Bredekfossen - et nydelig fossefall ved Bredek. Med den vannføringa som var i Stormdalsåga hørte jeg bruset av Bredekfossen hele natta.

IMG_2907.thumb.jpg.05507779672516e22d49b5273ae0e45f.jpg

Slenger med et bilde fra fjellgården Bredek og. Selv om jeg nå er på jobb, og går ikke lengre "til" jobb. 

Til sammen ble dette en tur på 32 km (begge dagene), og det var utrolig spennende å ha vært i Stormdalen under disse vannforholdene. Det å krige seg frem som en samurajkriger, gjennom bjørkekratt og myr, var et lite minne for livet! Landskapet er helt fantastisk, og jeg drar gjerne tilbake når vannstanden er mer normal! :D

image.thumb.png.0520a83fbf8ebfdf04765cd6d8ddec4d.png

 

Lastet inn sporlogg (*.GPX) fra pulsklokka. Oransje sporlogg er turen inn til Stormdalen, mens den grønne er Bredekrunden med avstikkere mot Granneset og Inner-Bredek. Fra teltplass og sørover til Stormdalshei overlapper sporene fra onsdagens tur til Stormdalen, og torsdagens jobbefaring på Bredekrunden. 

 

 

Edited by ingen87
  • Like 4
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

✔ Juli

En litt amputert juli. Det var mye dårlig vær, og de dagene det var fint var jeg gjerne på tur med familien. Det ble en overnattingstur i telt til Beiarfjell og et par turer med utgangspunkt i svigers sin hytte. 

DSCF3700.thumb.jpg.cb6ff9239d6b1f34550029fac0a35138.jpg

Molte sitter utenfor teltet på Beiarfjellet

DSCF3719.thumb.jpg.803bbc855fffa62426a458113f877999.jpg

Lek med et gammelt bein 

DSCF3738.thumb.jpg.73b5351ddc7f23fa694b233bb300cb77.jpg

Finfin ørret

DSCF3759.thumb.jpg.052bdb2322a8990fe77d33764dcedb3f.jpg

På tur hjem. Jentungen speider mot parkeringa og gleder seg til å komme hjem.

Vi var ei lita uke på hytta, og gikk fine turer derfra. 

DSCF3589.thumb.JPG.8f3d332854bb3f3f16f9d6785487e33d.JPG

Svigers sin hytte

DSCF3667.thumb.jpg.0cdcbc4bb5f78d9b2e359046b072c4f7.jpg

Når man skal lage egg og bacon til hele familien tar man den største panna man har!

DSCF3633.thumb.jpg.d9df23b3d12b0ec59cf65cdf87b09c18.jpg

Hver kveld var det vakkert kveldslys. Dette bildet ble tatt rundt midnatt, og midnattsola gjør sitt til å lyse opp himmelen (selv om ho var for lavt i forhold til terrenget). 

DSCF3630.thumb.jpg.ac0a7ed929e6a0eaedd249af7f88504a.jpg

Tur til Nydalvatnet 

Alt i alt ble det litt turer i juli. Selv om ingen av disse var direkte til jobb, kan man jo si at turen til Beiarfjell i det minste var i et av de verneområdene jeg er med å forvalte. Litt tynt ja.. Men jeg følte jeg måtte prioritere å dra på tur med familien de dagene vi fikk godt vær. 

 

 

 

 

 

Edited by ingen87
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

✔️ August

Etter at sommerferien tok slutt kom også finværet til nord. Denne turen ble gjennomført akkurat som planlagt i åpningsinnlegget.

Jeg startet hjemmenfra kl 18 og hadde som mål å komme meg inn i teltet før det ble mørkt. 

Størsteparten av turen går langs DNT-sti. I den grad det kan kalles en sti. Stort sett var det bare røde merker, og ingen synlige tråkk i mellom. 

DSCF3946.thumb.jpg.fa929e41f33ec8d6e6d6e2e078c56d43.jpg

Store deler av turen gikk jeg på T-merket sti. Ikke verdens tydeligste kanskje? Her var en av de bedre plassene, før den deler seg i Gallagadalen.

image.png.09d85680ce604aecbbc73cd4c5a10822.png

Kart fra vinterturen. Jeg gikk omtrent akkurat samme løype denne gangen også. Sommerløypa går litt annerledes helt til å begynner med og til slutt. (Skal legge ut nytt kart når jeg får lånt litt kartverktøy på kontoret.)

De første 5 kilometerne på turen gikk jeg på gamle stier (et kort stykke på DNT-sti i Gallagadalen). Mine forfedre gikk alltid denne stien til fjells. Når man kommer opp fra Gallafjell møter man på DNT-sti. Denne følger jeg et par hundre meter, før den deler seg, og jeg går rett frem mot skoggrensa.

Ovenfor skoggrensa kommer vi til Rypesteinen (et navn jeg har funnet på..). En stein som på avstand kan se ut som ei rype, særlig når den er dekt av snø. En svært gjenkjennbar stein som gir meg trygghet om at jeg har gått rett.

172976356_DSCF39483.thumb.jpg.a31c8402ce8813490034118b793c9bfc.jpg

 

Molte ved Rypesteinen. På en litt triggerhappy jaktstart-dag, kan denne fort forveksles med ei rype.

Fra Rypesteinen og videre over fjellet har det stått varder i hundre år, for å vise en rask og trygg vei over Båtfjellknausen. 

DSCF3964.thumb.jpg.d28ef8deb60646b41754a9effb919e42.jpg'

Gammel varding. Delvis intakt fra gamledager, og delvis restaurert av meg. Denne vardinga leder trygt og raskt opp på fjellet.

DSCF3972.thumb.jpg.eb20ce61454833981ec3605c258e92a4.jpg

Denne krabaten synes ikke det var så trygt..

På andre siden av Båtfjellknausen møter man på DNT-stien på nytt igjen, hvor den opprinnelig delte seg. Stien som gikk østover til Solvågli er lagt ned av DNT. Den eksisterende stien sørover, kan man følge helt ned til Storjord hvor jeg har kontor. 

DSCF3991.thumb.jpg.f77fdc3bdbc94b96e3cc3588107c948a.jpg

Sti"kryss" ved Sauvatn - herfra kan man gå enten til Evenesdal (der jeg kom fra), Storjord eller gammelstien over til Solvågli (ikke vedlikeholdt merking). 

Etter stikrysset kommer man til Store Sauvatn. Det var hit mine forfedre gikk for å skaffe fisk (derfor varding..). Fra Store Sauvatn går ferden videre i retning Ølfjell. 

DSCF3996.thumb.jpg.4885d1a2c67033802d48970934ce16e5.jpg

Ved Store Sauvatnet. Solvågtind til venstre og Ølfjell til høyre. Junkerdal nasjonalpark følger ryggen til venstre i bildet forran Solvågtind, mens Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark går rett under foten til Ølfjell. 

Kvelden var utrolig fotogen. Dagslyset ble "kastet bort" til fotografering. Jeg glemte helt bort å fiske..

DSCF4004.thumb.jpg.20eb85e06d1493411f99ea6133dbf8af.jpg

Solnedgang ved Nedre Sauvatnet.

Fra toppen av Båtfjellknausen og ned til Sauvatnan er det kun nedoverbakker. Et veldig lettgått terreng, hvor man stort sett går på rabber. Fra Sauvatnan må man igjen ta litt høyde før man kan gå ned i Saltdal. 

DSCF4011.thumb.jpg.6dd3c8a1b72b391eeeb74b21ca900d7a.jpg

Her er jeg på høyeste punkt, og skal nå starte siste del av turen, ned mot Saltdal. Teltplassen var ved Trollnesåsvatnan, som man såvidt skimter under knyttneven min. 

Fra høyeste punkt ser jeg meg om etter en egnet teltplass. Det begynner å bli ganske så mørkt, og stien er fremdeles lite synlig i terrenget. Jeg, som for anledningen ikke hadde vannflaske eller annet egnet "drikkeredskap" ville helst ha teltplass ved vann eller bekk. Jeg ender til slutt ved Trollnesåsvatnan.

I og med at jeg skal på jobb dagen etter, tenkte jeg at det var greit å gå så langt som mulig denne kvelden, og Trollnesåsvatnan ligger like før terrenget går bratt ned til Storjord. Jeg regnet ut at det skal ta ca 1,5 time å gå derfra til kontoret. Klokka 22:00 var teltet på plass.

DSCF4015.thumb.jpg.abe82466900c261a61805583b2f14acd.jpg

Teltet ble satt opp rett før det ble mørkt.

Det var nydelig vær hele kvelden. Sol så lenge som den var oppe, ikke et vindpust, og jeg tror aldri jeg har sett så mye vak på Sauvatn noen gang. Selvfølgelig måtte det skje: Så fort teltet var på plass, og jeg hadde krøpet ned i soveposen, begynte det å blåse opp. Jeg gikk ut og dobbeltsjekket "alle" bardunene på Helsport Ringstind Superlight, et telt som kanskje ikke er ment for tøft vær på fjellet. Etter en rask sjekk kunne jeg og Molte finne roen, høre på rypene, og på bølgene som skvulpet nede i vannet. Vi sovna ganske fort begge to. 

Klokka 03:00 på natta våkner jeg av at vinden både har tatt seg kraftig opp, og har snudd litt i retninga så det treffer siden på teltet. Jeg sliter med å sovne igjen. 1 minutt blir til 2 minutt, som igjen blir til 10 min, 30 min.. Etter 45 minutter bestemte jeg meg for at dette var tåpelig, så jeg pakket ned telt og utstyr og gikk ned til jobb.. Der kunne jeg alltids få et par timer på øyet, men da kunne jeg ikke ligge å vente og tenke..

DSCF4019.thumb.jpg.16a5bb8e4d5c2240f632f24191a8afae.jpg

Nydelig morgenlys over Ølfjell og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på tur ned, ca i femtiden på morgenen.

DSCF4022.thumb.jpg.468fc06865c02c8a0a6c1bce4ba241fe.jpg

Klokken 05:55 sto jeg utenfor kontoret, og 06:00 (etter en kjapp dusj) ligger jeg i sofaen. Her fikk jeg meg to timer på øyet før jeg kunne ta fatt på arbeidsdagen. 

Edited by ingen87
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy