Femundsmarka mai 2021

[Thomas Heimdal]

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* 

Førstereisgutt i Femundsmarka.

Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni.

Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene.

Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig!

Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. 

Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover.

I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen.  

I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. 

Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. 

Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. 

- langs Øvre Roasten -

Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her!

Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. 

Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. 

Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. 

Lunsjpause.

Røa som kommer ned. 

Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. 

Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. 

Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. 

På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra)

Teltplass på odden

Og her ble jeg sittende. 

Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre.

Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt.

Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal.

Teltplassen på odden - med vann på begge sider. 

Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. 

Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… 

 

Fortsetter*

 

Endret 19. oktober 2021 av Thomas Heimdal

[+Myriameter]

Du fikk en skikkelig fin tur der. Ja, strafferunder er det nok av, når en følger beste sti...til den tar slutt ved en fiskeplass eller noe. Greit og å vite om mobildekning på eskerne...kjekt ift til værmelding og sånt! Ser frem til fortsettelsen.

[+latitude]

Vi trenger mer ..

 

latitude

[Thomas Heimdal]

*Fortsetter her*

Vel nede fra mobiltoppen tuslet jeg videre mot Storfisktjønna. Landskapet der er fint med mange vridde gamle furuer, morenerygger og generelt trivelig landskap.

Ble ørlitt usikker på hvor dette bildet er fra, men lurer på om det er på tur opp mot Storfisktjønna.

Svipper innom grava til han … Lars - som jeg ikke husker navnet på - men en her inne skrev en fin historie om - og tenkte noen gode tanker på livet han levde her ute. Var vel også her ei monsterfuru ligger veltet og som er et lite landemerke.

Oppe ved DNT-stien kastet jeg av meg sekken og tok en liten svipptur oppom enden av Storfisktjønna før jeg fortsatte mot Kløftåtjønna.

Jeg leste tidligere om en som hadde tatt turen innom vannet Kløfthåen, og tenkte det var en fin lunsjplass ettersom det på kartet ser ut til å ligge inntil stien. Noe det gjør i luftlinje… Tosk. Igjen, litt grovt kart og arrogant tolkning ga meg en halvtimes klatring i stor og bratt steinur. Men jeg kom da fram med alle bein intakte, dog mange kalorier fattigere. 

Nede ved vannet var det fint, og enda bedre var det med sola som skinte godt slik at jeg fikk tørket svett kropp og føtter. Nede i «gropa» ved vannet var det ekstremt stille, så lunsjen ble en god time. Vannet der var for grunt til at jeg gadd å fiske. 

Og igjen, glup som jeg var, fant jeg en tilsynelatende flatere veg ut, som tok meg et kvarter å komme tilbake til omtrent samme vegen jeg tok opp… Glemt var dumme veivalg når jeg kom meg ned igjen på stien og tøffet videre mot planlagt neste leir ved Krokhåtåen. Mulig jeg nå begynte å bli godt sliten, for det syntes langt. Det er noen morenerygger en skal passere, på tvers. Og lengre ble det jo når jeg enda en gang gikk feil og fikk en strafferunde ut på feil side av Krokhåtåen. Det er vel en liten sti som går på nordsiden av Grøtåa mot Grøtådalen(?) Men igjen, været var fint, kroppen fungerte og jeg var jo på tur!

Utløpet fra Krokhåtåen er delt i noen løp, og der er det heldigvis broer og bra merket. Igjen et artig landskap og oppleve.   

Etter noen broer og forsering av skog kom jeg frem til leirplassene ved Krokhåtåen. Der er det vesentlig mer brukt, og plass til mange. Det var egentlig på høy tid å slå leir, men jeg vet ikke, jeg «følte» ingen god ro i plassen og dro frem kartet for å vurdere alternativene. I ett av vannene så jeg til og med at det vaket ivrig, men ikke en gang det utløste leirlyst. Etter litt sjokolade og drikke bestemte jeg meg for å gå videre og se om jeg fant et bedre sted. Rart med det når en er alene om disse funderingene… 

Bildet er fra kloppene over myra ved Krokhåtåen. Var første stedet jeg virkelig fikk dyppa beina i vannet (les: myra!) 

Gjennom vinteren konsumerte jeg som tidligere nevnt en del filmer og bilder fra området. Og ett sted hadde jeg lyst til å sjekke ut, det ganske kjente Oasen. Motivasjonen ble dermed satt på å komme meg opp dit, noen som var en drøy times marsj videre og gjerne motbakke. Rundt 20-tiden var jeg fremme, vel sliten og drøye syv timer siden forrige måltid. Teltet ble satt opp i en fei, våte filler vrengt av og maten kastet innpå. En snau timere var både formen og humøret på topp når jeg endelig kunne nyte synet av plassen jeg var på! Og for en plass! Ikke tegn til liv, hverken insekt eller folk. Og her ser en kilometervis. Halvparten av bildene jeg tok på turen er vel herfra. Så kvelden ble sen og sola lav før jeg krabbet inn i teltet. 

 

Beklager bildeorgien, det kommer flere hehe. 

Jeg sov godt den natta, selvfølgelig, og våknet til nok en fantastisk dag. 

Morgenen gikk naturligvis rolig for seg. Jeg hadde god tid til en eventuell henting på Haugen gård, men likevel pakket jeg etterhvert sammen. I utgangspunktet hadde jeg satt en dag til i reserve i tilfelle vær, veivalg eller eventualiteter gjorde det nødvendig. Mat hadde jeg også igjen, tross ingen fisk. Jeg kjente godt etter i det jeg ruslet stien forbi Falkfangerhøgda, og jeg var egentlig fornøyd. Føttene var kjeie etter ca tredve timers marsj på fire dager, og skulle jeg hatt en overnatting til måtte ha hvilt mer. Så kursen ble fast mot Haugen. 

Bildet er fra stien mot Haugen med Røvolltjønna litt forbi vannet på bildet. 

Glad, sliten og fornøyd innså jeg at turen gikk mot slutten - men dette var starten. Hit skal jeg tilbake. 

Stien ut fra Oasen mot Haugen er grei, steinete men flat.

Gikk forbi sandbanken ved nasjonalparkgrensa og nedover i skogen. Fin sti, men en merket jo at det er litt mer trafikk her på hvor slitt den var.

Nå har ikke jeg gått opp fra Haugen før, men det må da være en del lengre opp til snaufjellet enn fra Nordvika? 

Husmannsplassen ved Haugen. Skikkelig trivelig tun!

Vel nede på brygga ved Haugen var det godt å få av seg sekken og dyppe tærne i det kalde vannet. Rakk å kaste noen kast i Femunden også før båtskyssen fra Jonasvollen tok meg med over igjen. 

Avslutter selve turrapporten her og lager en liten «etterpåord» i neste omgang. 

Endret 27. oktober 2021 av Thomas Heimdal

[+Bjellesau]

Mange flotte bilder av trær og vann. Gode bildekomposisjoner👍

[Thomas Heimdal]

Noen tanker jeg gjorde under- og etter turen min:

Dette var første lengre turen min alene. Jeg fikk også flere turer denne sommeren, om enn ikke helt i samme kategori. Prøver etterhvert å skrape sammen noen bilder og ord fra dem og, så som fire dager i Hardangervidda (øst), to dager i Langsua, to dager på Isteren, tre dager ved Søre Mistsjøen og kanotur ned Atna. Noen turen til ble det, men kanskje ikke like mye å skrive hjem om. 

En av første og beste erfaringene er nettopp planlegging. Det å planlegge mer konkret for turen jeg skal på. Å legge ut på tur med litt for tung sekk gjør at slitet tar bort litt av bevegelsesfriheten. Jeg pakket med meg for mye som var kjekt å ha, uten at det ga noen verdi. Hvor mye og hvilke klær, og hvilket utstyr er nødvendig. Komfort er viktig til en viss grad, så hva kan en droppe samtidig som en har det komfortabelt. Bare til neste tur hadde jeg slanket sekken over 6 kilo! Det kom godt med! 

En ting som overrasket meg var hvor lite jeg spiste på turen. Stort sett er jeg sulten det meste av dagen. Ute på tur spiste jeg nesten heller etter klokka enn sulten. Og hvilken mat metter og veier lite. Det er jo en grunn til at frysetørret turmat funker bra! Jeg kom vel hjem med et par kilo uspist mat… 

En av tingene som Femundsmarka og området rundt generelt som jeg liker veldig godt er type furuskogen. Har vokst opp i granskogen og har et noe begrenset kjærlighetsforhold til den. Stein og vann er moro, men endelause steinrøyser ikke like moro, med mindre en er høyt til værs, som feks godt oppe i Rondane og lignende. Jeg glemte navnet på Grislehåen tidlig i innlegget mitt. Det er elvesystemet en kommer inn i ovenfor Øvre Roasten. Det syntes jeg var helt spesielt. Og oppover derfra langs Røa mot Storbuddhåen er kanskje området som sitter godt igjen i minnet. (Selv om bildeorigen er fra Oasen) Der tuslet jeg rundt og glemte både tid og retning. Et helt fantastisk område!  

Jeg nevnte også følelsen av å være alene. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppleve det. Her var jeg virkelig alene og det føltes bare godt. Var hverken urolig dag- eller nattestid. Jeg tok meg mye i se _etter_ om det var andre i nærheten, akkurat som jeg ikke trodde på roen jeg opplevde. For nettopp roen var overveldende. Skikkelig batterilader.

Sammen med venner hadde vi også snakket om kano eller lignende ned Røa tidligere. Men etter å ha sett vannføringen på deler av elva, bilder og videoer, tror jeg det utgår. Det blir i så fall heller å bære packraft inn for å bruke spesifikt og bære ut igjen. Jeg klarer ikke å finne videoer eller mange gode erfaringer på kanotur fra feks Rogen til Femunden?

I etterkant har selvfølgelig lysten til å dra tilbake bare vokst seg sterkere, og jeg tror en tur fra Langen til Muggsjøen og området rundt blir neste. Jeg trenger mer erfaring før jeg legger ut på tur utenom stiene med stor sekk. Kanskje heller prøver meg på dagsturer ut fra camp med lett sekk. Så nå er det bare å suge på minnene, gå i hi for vinteren og drømme om våren! 

[Likse]

Thomas Heimdal skrev (13 timer siden):

Jeg klarer ikke å finne videoer eller mange gode erfaringer på kanotur fra feks Rogen til Femunden?

På grunn av logistikkutfordringen med å starte og avslutte turen på to forskjellige plasser som ligger langt fra hverandre er det nok mest vanlig å starte og slutte på samme sted. 
 

Har inntrykk av at det er mest vanlig å ha Kjäringsjøen som utgangspunkt for å slippe å bære opp til Roasten. Med packraft går det fint uansett. Personlig foretrekker jeg Kjäringsjøen som utgangspunkt. 

[Ola S. M.]

Takk for en ærlig og fin rapport Ser ut til at du fant den "riktige" stemninga i Femundsmarka. 

[+latitude]

Flott tråd og fine bilder. Ble litt misunnelig på den turen i det flotte været.

 

latitude

[+Bjarne H.S.]

Herlig turrapport! Kjenner meg igjen!

PS! Tror du nok mener Storvika og ikke Nordvika der du hadde turstart.

[Thomas Heimdal]

latitude skrev (På 30.10.2021 den 18.25):

Flott tråd og fine bilder. Ble litt misunnelig på den turen i det flotte været.

 

latitude

Takk for det! Ja været gjør jo mye med komforten på tur - og bildene!

[Thomas Heimdal]

Bjarne H.S. skrev (På 30.10.2021 den 19.08):

Herlig turrapport! Kjenner meg igjen!

PS! Tror du nok mener Storvika og ikke Nordvika der du hadde turstart.

Takk - det har du helt rett i! Hadde vært litt lengre å gå fra Nordvika hehe.