Jump to content
IGNORED

Noen med erfaring med Greyster.


sturela
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring med Greyster. Lurer på hvordan de er og ha løse, om de har et sterk jaktinnstingt, om de holder seg i nærheten av deg. Om de er greie og gå med i bånd , ikke trekker i bånde. Om de er greie mot andre hunder. Om de er stresset, nervøse,bjeffer mye. Har en glatthåret vorsteh .

Link to comment
Share on other sites

Greyster er vel avlet fram for å være sprint hunder i forskjellige trekk sporter. Det er 2 jakt bikkjer med høy jakt/bytte drift som skal fungere selvstendig på avstand fra fører. Dette er hunder som alltid bør gå i bånd. Gå i bånd og ikke trekke i bånd er en lydighets øvelse og må således trenes på som det. Kjøp ei tispe om du er vil ha en enklere hverdag med andre hunder. Kjøp hannhund og ha litt mer lydighet. Dette er vel generelt ikke stressa hunder, men dem er høy energiske og må få utløp for energien sin, om ikke så vil det utvikle seg atferdsproblemer overtid. Mye av "negativ" oppførsel kommer fra at eier ikke legger ting godt nok til retter for at hunden faktisk kan ha et godt liv i forhold til hva dem har av evner.

Link to comment
Share on other sites

Greyster er en blanding mellom greyhound og vorsteh.  Jeg har en vorsteh som har trekkhundlinjer. Hunden er helt topp, bortsett fra at den trekker i bånd når jeg går tur. Det jeg egentlig lurte på var hva som forandrer seg av egenskaper når en blander inn greyhound i vorsteh. 

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (På 6.10.2021 den 12.55):

Greyster er en blanding mellom greyhound og vorsteh.  Jeg har en vorsteh som har trekkhundlinjer. Hunden er helt topp, bortsett fra at den trekker i bånd når jeg går tur. Det jeg egentlig lurte på var hva som forandrer seg av egenskaper når en blander inn greyhound i vorsteh. 

Den blir raskere. Sånn baisicly.

Hva vil du ha i en hund? Hva er du fornøyd med/ikke fornøyd med i den rasen du har nå?

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (På 6.10.2021 den 12.55):

Greyster er en blanding mellom greyhound og vorsteh.  Jeg har en vorsteh som har trekkhundlinjer. Hunden er helt topp, bortsett fra at den trekker i bånd når jeg går tur. Det jeg egentlig lurte på var hva som forandrer seg av egenskaper når en blander inn greyhound i vorsteh. 

 

Det man får ved å blande inn greyhound er mye jaktinstinkt (synsbasert jakt, da mynder er "sighthounds" og jakter på det de ser fremfor det de lukter). I tillegg får man en lettere kroppsbygning, tynnere pels, og gjerne en god dose selvstendighet. Mynder er blant de hundetypene som ikke nødvendigvis har det så travelt med å gjøre det du ber om, og du får altså ingen lettrent hund ved å blande inn greyhound. De er notorisk vanskelige å ha løse da jaktinstinktet er såpass sterkt at det generelt overkjører alt man måtte ha drevet med av innkallingstrening.


Jeg ville tenkt med grundig om før jeg kjøpte blandingshund, enten det er greyhoundmix eller noe annet. Det er mye useriøs avl og ofte vanskelig/umulig å få oversikt over helsa på forfedrene - og dermed vet man ikke hvilke arvelige lidelser man eventuelt bringer med seg videre.

 

Når det gjelder båndtrening, er dette først og fremst en treningssak. Selv om visse raser tar det lettere enn andre, avhenger det til syvende og sist av hvordan hunden er trent. Det samme gjelder til en viss grad bjeffing; hunder som ikke får nok mental og fysisk trening, og/eller ikke er sosialert godt nok, har lettere for å bjeffe.

Link to comment
Share on other sites

awesomevicc skrev (3 timer siden):

Den blir raskere. Sånn baisicly.

Hva vil du ha i en hund? Hva er du fornøyd med/ikke fornøyd med i den rasen du har nå?

Vorsteh jeg har jeg bare positivt  å si om, bortsett fra trekker l bånd når jeg går tur. Går  ganske greit nå men nå er  hun 11 år og har blitt litt roligere.

 

Link to comment
Share on other sites

Halkatla skrev (2 timer siden):

 

Det man får ved å blande inn greyhound er mye jaktinstinkt (synsbasert jakt, da mynder er "sighthounds" og jakter på det de ser fremfor det de lukter). I tillegg får man en lettere kroppsbygning, tynnere pels, og gjerne en god dose selvstendighet. Mynder er blant de hundetypene som ikke nødvendigvis har det så travelt med å gjøre det du ber om, og du får altså ingen lettrent hund ved å blande inn greyhound. De er notorisk vanskelige å ha løse da jaktinstinktet er såpass sterkt at det generelt overkjører alt man måtte ha drevet med av innkallingstrening.


Jeg ville tenkt med grundig om før jeg kjøpte blandingshund, enten det er greyhoundmix eller noe annet. Det er mye useriøs avl og ofte vanskelig/umulig å få oversikt over helsa på forfedrene - og dermed vet man ikke hvilke arvelige lidelser man eventuelt bringer med seg videre.

 

Når det gjelder båndtrening, er dette først og fremst en treningssak. Selv om visse raser tar det lettere enn andre, avhenger det til syvende og sist av hvordan hunden er trent. Det samme gjelder til en viss grad bjeffing; hunder som ikke får nok mental og fysisk trening, og/eller ikke er sosialert godt nok, har lettere for å bjeffe.

Takk for fint innlegg. Har bare så smått begynt og tenke på hva den neste rasen eller blandingsrasen blir. Har hatt hund i over 30 år. 3 malamuter en jaktlabrador og nå har jeg en alaskahusky og en vorsteh. Vorsteh er helt klart den enkleste  hunden jeg har hatt. Det du nevner med greyhound at de jakter med synet er ikke noe pluss. 

Link to comment
Share on other sites

Fenrisfrøya skrev (1 time siden):

Hva kan du si om jaktlabradoren du hadde? Erfaringer med rasen?

Jeg brukte den som trekkhund. Den var like ivrig som vilkesomhelst husky. Sto og hoppet og skrek i trekkselen da jeg skulle i gang. Dro på turer opp til 5 mil i løyper jeg hadde gått opp eller gikk opp selv. ( trakk mye sammen med en husky). Trena den til trekk 4 til 5 ganger i uken alt fra14 til 30km.Var aldrig kranglete. Trodde alle han møtte elska han om det var mennesker eller hunder. Kunne bli problem når han sprang bort til agresive hunder.Ingen problem å ha løs. Fin kløvhund. Fikk problem med forkaling i framben i og fikk problemer med å bli med på tur. Til slutt ble det så ille att den ble avlivet. Problemet begynte i sjuårsalderen,den ble bare 9år.  I det siste satt han i pulk eller vogn når jeg var på tur med ski eller sparkesykkel. Var like ivrig at det skulle gå unna. Så når satt der satt han og skrekk(bjeffa)for å få opp tempo. Brukte ikke hunden til apportering  men litt til søk.Et problem var at han tokk seg en tur på egenhånd noen ganger. Og det var et par turer som var ganske lange. Da var han borte toppen 3 timer til jeg fant han, da var gått mange km hjemmefra. Det skjedde 3 ganger, ved at jeg slapp hunden løs hjemme uten påsyn. Slipper hundene løs hjemme på morgen får at de skal få gjort fra seg. Den hunden har jeg savnet så det gjør vondt i hjerte. Hadde det ikke vært for benproblemene så hadde det vært en bra hund. Hunden har masse energi og du sliter den ikke ut, og den er ikke masete som vorsteh. Den trenger masse aktivitet, og den klart veldig glad i vann og dra rundt på pinner.En artig ting til var at han var stor fans av Canada på tvers med Monsen . Når kjeningmelodin kom på TV kom han springene. Og det ble fullt liv når huskyene til Monsen kom på skjermen. Det var vell den eneste serien han så på. Serien kom i reprise mange år senere og når  kjenningsmelodien kom på vår det full fart igjen. Så jeg tror nok hundetypen er ganske smart. 

Link to comment
Share on other sites

Fenrisfrøya skrev (2 timer siden):

Hva kan du si om jaktlabradoren du hadde? Erfaringer med rasen?

Hadde jeg vært nøye med oppdretter kunne kanskje  ungåt de arvelige benproblemene. Kjøpte av en som drev med rene masseproduksjon av labrador. Jeg håper jeg har lært. Kan være at det kan være noe innavl i Norge ettersom det ikke er så mange jaktlabradorer. Det er egentlig noe jeg ikke vet noen ting om.

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (På 5.10.2021 den 18.58):

Noen som har erfaring med Greyster. Lurer på hvordan de er og ha løse, om de har et sterk jaktinnstingt, om de holder seg i nærheten av deg. Om de er greie og gå med i bånd , ikke trekker i bånde. Om de er greie mot andre hunder. Om de er stresset, nervøse,bjeffer mye. Har en glatthåret vorsteh .

Jeg har ingen personlig erfaring med Greyster, men er litt kjent med det Nordiske trekkhundmiljøet (og Barmark) og som tidligere brukte mye av dem. Men jeg har hatt en del Vorsteh hunder opp i mellom årene. Og har mange bekjente som har Vorsteh. Jeg har brukt mine Vorsteh hunder som jakthunder, men de har vært trent året rundt med sykling om sommeren og snørekjøring om vinteren i tillegg til jakt, jaktprøver og jakthund trening. Kommer med noen tanker og synspunker på dine spørsmål. Men du hadde sikkert fått bedre svar hvis du tok kontakt med det Nordiske forbundet, som bruker slike Greystere. :) 

De fleste hunder vil trekke i kobbel, uten dressur. Værst er nok de med bra jaktinstinkt! Hvis du ikke klarer å få en vorsteh til å gå pent i bånd, som er en av de jakthundrasene som er lettest å dressere, så er min påstand at en "dum" Greyster" vil bli ennå værre! En må vel over på "sauehunder", for å få mer lettdresserte hunder enn vorsteh! Selv om mynder opprinnelig at brukt til å løpe inn småvilt, er det nok lite jaktinstinkt igjen i Greyhaund hundene, som blir brukt til denne form for avel. Så med lite jaktinstinkt, er det ikke sikkert den er like oppsatt på å jakte på egenhånd, som normale vorsteh hunder og kanskje holder seg i nærheten med bra dressur.  Men dette varierer mye, så en skal kanskje ikke tenke så mye på det. Jeg har tillgode å se en løs, bra/brukbar vorsteh "dasse" rundt eier på luftetur, tross god dressur ellers. De kan på "på plass" (fot, som brukshund folket sier), gå bak, men ikke løs forran. Det går ann å dressere inn, det å ikke trekke i kobbel. Men skal du også bruke hunden til trekking, tror jeg du må konsekvent må bruke sele i begge situasjoner. (lettere å nekte en slik hund trekking, hvis den ikke skal bli brukt til trekking). En type Nome sele for trekk og en annen (eks. for spor søk) for å gå i bånd. Det bør gå greit. Men jeg har aldri brydd meg med dette, kun korrigert hvis de forran har trukket for mye. 

Tror ikke Greyster er værre til å bjeffe, enn vorsteh. (Dressur løser dette)  Bastarder bruker å ha bra nærver og jeg har ikke inntrykk av at de er nærvøse. Hvordan hunder er mot andre hunder, kommer som regel mest ann på eieren, dernest sosialisering med andre hunder. God dressur løser det meste, fra valp kommer i hus og så holde det vedlike opp gjennom livet. 

Personlig så tror jeg du bør fortsette med vorsteh, da du har erfaring med en KV. Og skal du ikke jakte, så skaff deg en KV fra det Nordiske miljøet, der er ofte jaktinstinktet noe labrere. Eller en pointer fra det svensk-/norske trekkhundmiljøet.

Link to comment
Share on other sites

Tiur3 skrev (1 time siden):

Jeg har ingen personlig erfaring med Greyster, men er litt kjent med det Nordiske trekkhundmiljøet (og Barmark) og som tidligere brukte mye av dem. Men jeg har hatt en del Vorsteh hunder opp i mellom årene. Og har mange bekjente som har Vorsteh. Jeg har brukt mine Vorsteh hunder som jakthunder, men de har vært trent året rundt med sykling om sommeren og snørekjøring om vinteren i tillegg til jakt, jaktprøver og jakthund trening. Kommer med noen tanker og synspunker på dine spørsmål. Men du hadde sikkert fått bedre svar hvis du tok kontakt med det Nordiske forbundet, som bruker slike Greystere. :) 

De fleste hunder vil trekke i kobbel, uten dressur. Værst er nok de med bra jaktinstinkt! Hvis du ikke klarer å få en vorsteh til å gå pent i bånd, som er en av de jakthundrasene som er lettest å dressere, så er min påstand at en "dum" Greyster" vil bli ennå værre! En må vel over på "sauehunder", for å få mer lettdresserte hunder enn vorsteh! Selv om mynder opprinnelig at brukt til å løpe inn småvilt, er det nok lite jaktinstinkt igjen i Greyhaund hundene, som blir brukt til denne form for avel. Så med lite jaktinstinkt, er det ikke sikkert den er like oppsatt på å jakte på egenhånd, som normale vorsteh hunder og kanskje holder seg i nærheten med bra dressur.  Men dette varierer mye, så en skal kanskje ikke tenke så mye på det. Jeg har tillgode å se en løs, bra/brukbar vorsteh "dasse" rundt eier på luftetur, tross god dressur ellers. De kan på "på plass" (fot, som brukshund folket sier), gå bak, men ikke løs forran. Det går ann å dressere inn, det å ikke trekke i kobbel. Men skal du også bruke hunden til trekking, tror jeg du må konsekvent må bruke sele i begge situasjoner. (lettere å nekte en slik hund trekking, hvis den ikke skal bli brukt til trekking). En type Nome sele for trekk og en annen (eks. for spor søk) for å gå i bånd. Det bør gå greit. Men jeg har aldri brydd meg med dette, kun korrigert hvis de forran har trukket for mye. 

Tror ikke Greyster er værre til å bjeffe, enn vorsteh. (Dressur løser dette)  Bastarder bruker å ha bra nærver og jeg har ikke inntrykk av at de er nærvøse. Hvordan hunder er mot andre hunder, kommer som regel mest ann på eieren, dernest sosialisering med andre hunder. God dressur løser det meste, fra valp kommer i hus og så holde det vedlike opp gjennom livet. 

Personlig så tror jeg du bør fortsette med vorsteh, da du har erfaring med en KV. Og skal du ikke jakte, så skaff deg en KV fra det Nordiske miljøet, der er ofte jaktinstinktet noe labrere. Eller en pointer fra det svensk-/norske trekkhundmiljøet.

 

Det stemmer ikke helt at greyhound har lite jaktinstinkt. Selv de fra rene utstillingslinjer er risikable å ha løse, for ikke å snakke om de fra mer sportsrettede linjer. De har en naturlig tendens til å løpe etter alt som beveger seg, og som ser sånn ca. ut som et byttedyr. Jaktinstinktet sitter hardt i hos alle mynder, og det er generelt bare selskaps/utstillingslinjene av whippet og silken windhound som kan trenes til å bli sånn ca. pålitelige på innkallingen, når man snakker om raser som helhet.

 

"Bastarder"/blandingshunder har nok heller ikke jevnt over bedre mentalitet ("nerver") enn rasehunder, da det avles på vel så mange mentalt ustabile hunder i blandingsavelen som det gjør i raseavelen. Det er ingen automatikk i at dårlige gener blir borte av seg selv, bare fordi man krysser to hunder av ulik rase. Den gamle myten om at blandingshunder har bedre helse (og gemytt) enn renrasede hunder, er det svært lite hold i.

Link to comment
Share on other sites

Halkatla skrev (5 timer siden):

Det stemmer ikke helt at greyhound har lite jaktinstinkt. Selv de fra rene utstillingslinjer er risikable å ha løse, for ikke å snakke om de fra mer sportsrettede linjer.

"Bastarder"/blandingshunder har nok heller ikke jevnt over bedre mentalitet ("nerver") enn rasehunder, da det avles på vel så mange mentalt ustabile hunder i blandingsavelen som det gjør i raseavelen. 

Nå kan jeg ikke si at jeg har sett Grayhaund løs der det er noe å jakte på, men jeg har sett de i fritt løp. De jeg har sett jakter ikke, men kan løpe ette andre og annet som beveger seg. Samme med en nabos mynder. Han er en av nestorene innen Norsk Myndeklubb og har brukt å ha 10 - 14 mynder fra smått, de ca. 25 årene han har bodd i nabolaget. Både jeg og ande bekjente har truffet på han og koblet med løste hunder i nærliggende skogsområde. Men løpe etter, det kan de fleste hunder. :) Til og med etter sykler, biler, m.m., hvis de er udresserte.  Har litt mer erfaring med noen få Graystere, da noen bekjente har hatt dem og en venn har hatt et per.  Ja - de kan også løpe etter, men det er et jage-innstinkt. Det er ikke det samme som å jakte! Å jakte, da brurker hunder nesa (og syn) for å finne vilt. De få Greystere jeg har sett i terreng løse,  jakter ikke. Men, det er min erfaring. TS er hundmann selv, så dette er opp til han. 

Jeg har bare godt å si, om bastard hunder. Da spesielt etter engangs parring, mellom to forskjellige raser. De var det mange av da jeg vokst opp på bygda og de fleste hunder løp løse året rundt. Bare tispe eirene passet på ved løpetid, men det hjelp jo ikke så mye da hand hundene fulgt med.  Vi hadde selv en blanding, av renraset elghund og renraset Norsk Buhund. Strålende gemytt. Og jeg har ikke merket noe dårlig gemytt på Greyster, selv om en bekjent måtte avlive sin. Men det hadde nok mer med dårlig dressur og hundehold å gjøre. Samme kar har oppgitt et par andre hunder også bl.a. fin Strihåret Vorsteh, jeg kunne tenkt meg å overtatt. Jeg fikk forespørsel om  jeg kunne dressere den, men jeg ville ikke da hunden ville endret holdning, når den kom tilbake til eier og hans hundehold. Jeg kjente hunden rimelig bra, etter flere besøk og det var den eneste av hans hunder jeg kunne tenkt meg. Den var lydhør ovenfor meg, skapte ikke noe problem med mine KV hunder. Men den ble gitt bort til en annen av hans venner, som fikk god kontroll.  Men ikke ukritisk avl av bastarder og som du er inne på feil avlsdyr. :)  Kjenner til noen slike, bl.a. en  bekjent i området drev slik avl i drøyt 20 år. Og det var om å gjøre å produsere mest mulig valper for salg. Tisper ble tidvis også brukt ved hver løpetid og avl kunne vedkommende lite om. Og da vedkommende heller ikke kunne det minste om gemytt, hundesignaler (godt og vondt) og hva som ikke burde vært brukt i avl, endte det opp med både nervøse avkom, aggressive avkom og avkom med misdannelser. Dette gjaldt småhunder bl.a. Mops og et par andre slag. For ca. 12 år siden vet jeg vedkommende solgte bastardene for ca. 12 tusen og de få såkalt renrasede (ukritisk linjeavl), for 15 - 16 tusen.  Men dette er mine erfaringer og observasjoner av bastarder. Angående løs Greyster, så uttalte jeg min mening greit nok i første kommentar til TS.  Så jeg kommer ikke til å fortsette denne diskusjonen, verken om jaktinstinkt, eller bastarder.  

 

Link to comment
Share on other sites

Sådan litt useriøst og anekdotisk om greyhounds og jakt:

Jeg så noen gange på greyhoundrace - en folkeforlystelse den gang - da jeg oppholdt meg lenger tid i Dublin. Hundene hadde munnkurv på og løp etter en "kunstig" elektrisk hare, som kjørte på et spor innerst i banen. Ved start ble de noe ivrige og opphissede hunder satt inn i et startbur av menn i hvite lab-frakk og bowlerhatt.  Døren åpnet så samtidig med "haren" fikk farte på. Ok, Dette er formentlig velkjent.

Men en gang hendte det at en KATT  av alle ting passerte startburet umiddelbart før starten. Hundene ble så opphisset, at de veltet hele startburet og for etter katten på banen - utenfor banen - overalt hvor den tok flukten. De fik ikke tak i den pgr av munnkurvene. Med mye besvær - og under stor jubel fra publikum - fik de små menn i hvite lab-frakk og bowler etter hvert innfanget hundene og tilbake i startboksen, så løpet kunne gå. dette var viktig for blant publikum stod jo diverse bookmakere og tok veddemål utover de offisielle betting-boxe. jeg klarte skam en gang å vinne et helt pund etter mye vennlig hjelp fra omkringstående Dubliners.

Konklusjon: greyhounds har et utmerket synsbasert jaktinstinkt. Men mine 2 huskyer hadde gjort akkurat det samme!😀

Elgen

Link to comment
Share on other sites

Hunder har ikke noe "jage" instinkt. Dem har en jakt/bytte drift. Denne har forskjellige stadier ettersom hvor dem er i prossesen av å legge ned et bytte, altså få seg noe mat. Alle hunder som brukes til trekk har blitt avlet fram fordi dem viste en større evne/vilje til å bruke "løpe etter bytte" delen i jakt/bytte drifts prossesen. Så over tid har dette blitt avlet fram og forsterket. 

Det største problemet du får med en slik type hund som er løs og får muligheten til å løpe etter noe, er at den handlingen er selvbelønnende. Da eskalerer ting fort og det er lite du kan belønne med på toppen av det som gjør at du klarer å holde lydighet.

Link to comment
Share on other sites

Tiur3 skrev (22 timer siden):

Jeg har ingen personlig erfaring med Greyster, men er litt kjent med det Nordiske trekkhundmiljøet (og Barmark) og som tidligere brukte mye av dem. Men jeg har hatt en del Vorsteh hunder opp i mellom årene. Og har mange bekjente som har Vorsteh. Jeg har brukt mine Vorsteh hunder som jakthunder, men de har vært trent året rundt med sykling om sommeren og snørekjøring om vinteren i tillegg til jakt, jaktprøver og jakthund trening. Kommer med noen tanker og synspunker på dine spørsmål. Men du hadde sikkert fått bedre svar hvis du tok kontakt med det Nordiske forbundet, som bruker slike Greystere. :) 

De fleste hunder vil trekke i kobbel, uten dressur. Værst er nok de med bra jaktinstinkt! Hvis du ikke klarer å få en vorsteh til å gå pent i bånd, som er en av de jakthundrasene som er lettest å dressere, så er min påstand at en "dum" Greyster" vil bli ennå værre! En må vel over på "sauehunder", for å få mer lettdresserte hunder enn vorsteh! Selv om mynder opprinnelig at brukt til å løpe inn småvilt, er det nok lite jaktinstinkt igjen i Greyhaund hundene, som blir brukt til denne form for avel. Så med lite jaktinstinkt, er det ikke sikkert den er like oppsatt på å jakte på egenhånd, som normale vorsteh hunder og kanskje holder seg i nærheten med bra dressur.  Men dette varierer mye, så en skal kanskje ikke tenke så mye på det. Jeg har tillgode å se en løs, bra/brukbar vorsteh "dasse" rundt eier på luftetur, tross god dressur ellers. De kan på "på plass" (fot, som brukshund folket sier), gå bak, men ikke løs forran. Det går ann å dressere inn, det å ikke trekke i kobbel. Men skal du også bruke hunden til trekking, tror jeg du må konsekvent må bruke sele i begge situasjoner. (lettere å nekte en slik hund trekking, hvis den ikke skal bli brukt til trekking). En type Nome sele for trekk og en annen (eks. for spor søk) for å gå i bånd. Det bør gå greit. Men jeg har aldri brydd meg med dette, kun korrigert hvis de forran har trukket for mye. 

Tror ikke Greyster er værre til å bjeffe, enn vorsteh. (Dressur løser dette)  Bastarder bruker å ha bra nærver og jeg har ikke inntrykk av at de er nærvøse. Hvordan hunder er mot andre hunder, kommer som regel mest ann på eieren, dernest sosialisering med andre hunder. God dressur løser det meste, fra valp kommer i hus og så holde det vedlike opp gjennom livet. 

Personlig så tror jeg du bør fortsette med vorsteh, da du har erfaring med en KV. Og skal du ikke jakte, så skaff deg en KV fra det Nordiske miljøet, der er ofte jaktinstinktet noe labrere. Eller en pointer fra det svensk-/norske trekkhundmiljøet.

Den vorsteh  jeg har er fra de beste trekkhundlinjer. Har nokk mye mindre jaktinnstingt  en  vanlige vorsteh. Blir antagelig vorsteh igjen fra samme linjer. Jeg prøver og se etter flere muligheter. Kan hende vorsteh huskyblanding også kan være  en mulighet. Er vanskelig å få den perfekte hund til alt. 

Link to comment
Share on other sites

Diger Jotne skrev (4 timer siden):

Hunder har ikke noe "jage" instinkt. Dem har en jakt/bytte drift. Denne har forskjellige stadier ettersom hvor dem er i prossesen av å legge ned et bytte, altså få seg noe mat. Alle hunder som brukes til trekk har blitt avlet fram fordi dem viste en større evne/vilje til å bruke "løpe etter bytte" delen i jakt/bytte drifts prossesen. Så over tid har dette blitt avlet fram og forsterket. 

Det største problemet du får med en slik type hund som er løs og får muligheten til å løpe etter noe, er at den handlingen er selvbelønnende. Da eskalerer ting fort og det er lite du kan belønne med på toppen av det som gjør at du klarer å holde lydighet.

Er ikke helt enig med deg. Dem som driver med trekkhund og avl er ikke ute etter og avle på hunder med stort jaktinnstingt,  de vil ha hunder som elsker å løpe. Det kan jo hende at de som har avlet fram rasen Greyster har fått fram linjer med lite jaktinnstingt. Rettelse hvet ikke sikkert om Greyster er en godkjent rase. 

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (44 minutter siden):

Den vorsteh  jeg har er fra de beste trekkhundlinjer. Har nokk mye mindre jaktinnstingt  en  vanlige vorsteh. Blir antagelig vorsteh igjen fra samme linjer. 

Hvilken hund du velger er jo mye opp til deg og ditt bruksområde i dag og de neste 10 - 14 årene fremover! :)  Skal du ikke jakte, har du ikke bruk for jakthund. Er det kun trekkegenskapene, så er det vel ingen raser, som trekker mer og er raskere per kg hund, enn KV og P. Se til det Nordiske miljøet og Barmark, i Norge, Sverige og eller i verden hvor den sporten bedrives. (Vet Nomefolket vil reagere. He..he.. )  KV/Pointer og Riesenschnauzer er vel også de hundene, som kløver tyngst per kg hund. Er formålet kun tur-hund, kan jo alle raser brukes. Og alle raser kan trekke noe, til mye. Eks. selv en dvergpuddel kan trekke og "storebror" har vært brukt som trekkhund. :) 

Personlig så tror jeg du får samme problemer med Huskey løs, som med andre jakthunder (og jeg tror de er vel værre å dressere).  Også med de, som løper etter alt som beveger seg. 

Det Nordiske miljøet brukte i mange år hunder som  hadde lite jakt instinkt, men fokuserte kun på løpslyst og skap for dette. Til korte distanser så kommer de med en rektangulær kroppsform (og gode vinkler) en fordel med sin lange rygg (utenfor standard) og store beist (gjerne 67 - 72 cm mankehøyde) til en- og tospann. Og litt mindre til flerspann. Men etter maaaange hundegenerasjoner, begynte flere og flere fysiske problemer å dukke opp. Bl.a. HD frekvensene økte betraktelig, men også en del annet. (desværre så økte de også HD frekvensen for alle KV i HD statistikken hos NVK). Og noen pøste på med Rimadyl (samt div.) for å få hundene til å fungere både i trening og i konkurranse. :( Regler ble endret og kontroller økte. Det ble til og med oppdaget, at noen anmeldte "friske" hunder og stilte til start med en ulovlig, men god hund full av "dop". :( Mye rart som  har foregått i konkurranse miljøer, alt for å vinne! Men det jeg har beskrevet, er nok et tilbakelagt stadie for mange år siden. :) Grunnet alle helseproblemer som økte i miljøet ble det gradvis mindre bruk av Greystere og både i de- og KV avlen ble det benyttet mer friskt blod med jakthund gener. Og helsen bedret seg. Ser en på resultater I Nordisk, både NM, EM og VM, så er det en dominans av renrasede KV og Pointere som er i toppen. Så tror nok det kan være mye jakthund gener, i dagens trekkhunder i det Nordiske miljøet. Jeg har ikke hatt så god kontakt med miljøet de seneste årene, men tror ikke det er mange i eliten som benytter Greystere for tiden. 

Hvis du har bruk for en Vorsteh, så har du to fordeler. 1) Du kan noe kjennskap til rasen. (men kun en tispe, hannhunder krever nok noe mer). 2) Rasen er lettdressert og kan brukes til det meste. Men det krever nok God og konsekvent dressur, spesielt for hann hundene! Personlig så har jeg startet med en gang, en hann hund valp er kommet i hus og jeg ser den er rolig og trygg.  Detter mine meninger, så får andre ha sine. :) Ditt valg. 

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (3 timer siden):

Er ikke helt enig med deg. Dem som driver med trekkhund og avl er ikke ute etter og avle på hunder med stort jaktinnstingt,  de vil ha hunder som elsker å løpe. Det kan jo hende at de som har avlet fram rasen Greyster har fått fram linjer med lite jaktinnstingt. Rettelse hvet ikke sikkert om Greyster er en godkjent rase. 

Greyster er ikke en (godkjent) rase, nei. Det kan man se ved et kjapt nettsøk. :)  Når det gjelder trekkhunder, har vel mer eller mindre alle rasene de bruker til dette mye jaktinstinkt (polarhunder, ymse fuglehunder, greyhounds, osv.). Det skal avles lenge og selektivt før man klarer å dempe jaktinstinktet på slike hunder, det er tross alt en av de grunnleggende driftene hos alle rovdyr. Myndeblandinger, ofte kalt lurchers, blir i bl.a. England brukt til kaninjakt og veddeløp, og har ofte vel så mye driv som de renrasede myndene. Og i greyhoundavelen er selv hunder fra rene utstillingslinjer jaktlystne nok til at man generelt ikke kan ha de løs.

Trekkhundblandinger er for spesielt interesserte. Tar man en titt på "bruktmarkedet" for hunder, ser man at alaskan husky og tilsvarende trekkhundmikser er en av de få blandingshundtypene som fremdeles selges billig - og det er nok ikke uten grunn.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (4 timer siden):

Er ikke helt enig med deg. Dem som driver med trekkhund og avl er ikke ute etter og avle på hunder med stort jaktinnstingt,  de vil ha hunder som elsker å løpe. Det kan jo hende at de som har avlet fram rasen Greyster har fått fram linjer med lite jaktinnstingt. Rettelse hvet ikke sikkert om Greyster er en godkjent rase. 

Beklager å måtte si dette, men du tar veldig feil og må lese deg litt opp på dette med hund generelt. Denne lysten til å løpe som du henviser til er en del av jakt/bytte driften i hunder. Den har gjenom lang tid blitt avlet fram på individer som viste en større interesse i dette enn andre. Men det er fremdeles jakt/bytte driften i hunden som ligger i bunnen. Altså hunder som liker å løpe/trekke er hunder med meget stort jaktinstinkt for å bruke dine ord.

Ha slike hunder løse er en ønske tenkning og ei ulykke som bare venter på å skje.

Link to comment
Share on other sites

Diger Jotne skrev (6 timer siden):

Beklager å måtte si dette, men du tar veldig feil og må lese deg litt opp på dette med hund generelt. Denne lysten til å løpe som du henviser til er en del av jakt/bytte driften i hunder. Den har gjenom lang tid blitt avlet fram på individer som viste en større interesse i dette enn andre. Men det er fremdeles jakt/bytte driften i hunden som ligger i bunnen. Altså hunder som liker å løpe/trekke er hunder med meget stort jaktinstinkt for å bruke dine ord.

Ha slike hunder løse er en ønske tenkning og ei ulykke som bare venter på å skje.

Det at du mener jeg må lese meg opp på hund generelt, for du bare stå for selv. Det er ingen ting som tilsier at en hund må ha sterke jaktinstink for å være en god  trekkhund. Feks har schæfer blitt brukt i spann, både som ambulanse ( røde kors) og i Finnmarksløpet,  tror ikke de trakk bare på grunn av tvang. Det er mulig å få nesten alt av hunder til og trekke. Det jeg mener er at det er flere ting som spiller inn. Jeg avslutter diskusjonen  her ettersom det har lite med erfaring med Greyster å gjøre

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (49 minutter siden):

Det at du mener jeg må lese meg opp på hund generelt, for du bare stå for selv. Det er ingen ting som tilsier at en hund må ha sterke jaktinstink for å være en god  trekkhund. Feks har schæfer blitt brukt i spann, både som ambulanse ( røde kors) og i Finnmarksløpet,  tror ikke de trakk bare på grunn av tvang. Det er mulig å få nesten alt av hunder til og trekke. Det jeg mener er at det er flere ting som spiller inn. Jeg avslutter diskusjonen  her ettersom det har lite med erfaring med Greyster å gjøre

Diger Jotne har jo helt rett: det er underliggende jaktinstinkt (jaging) som ligger i bunnen for trekkhundenes enorme trekkvilje. Ergo er brorparten av dem lotto når det kommer til å kunne stole på dem løse. Ja, du kan få svært mange hunder til å trekke - men ikke til å trekke godt og der ligger forskjellen i disse instinktene.

Link to comment
Share on other sites

sturela skrev (7 timer siden):

Det at du mener jeg må lese meg opp på hund generelt, for du bare stå for selv. Det er ingen ting som tilsier at en hund må ha sterke jaktinstink for å være en god  trekkhund. Feks har schæfer blitt brukt i spann, både som ambulanse ( røde kors) og i Finnmarksløpet,  tror ikke de trakk bare på grunn av tvang. Det er mulig å få nesten alt av hunder til og trekke. Det jeg mener er at det er flere ting som spiller inn. Jeg avslutter diskusjonen  her ettersom det har lite med erfaring med Greyster å gjøre

Om man ser bort i fra behovet for mat og formering så har hunder 2 grunnleggende drifter som styrer livet dems. Jakt/bytte og aggresjon (avstands regulerende) Så har dem noen mentale trekk som avgjør hvordan disse driftene brukes, Nerve konstitusjon, mentale brister, skarphet og flokkfunksjon for å nevne noen. Så har du menneske som har tukla med alle disse tinga for å få fram hunder som kan gjøre spesifikke oppgaver utifra hvor i verden dem er og hva dem skal brukes til.

En Schæfer har en masse jakt/bytte drift. Gjeting som funksjon ligger i jakt/bytte driften, Schæferen har en flokkfunksjon som er anderledes enn de fleste trekkhunder for den har blitt avlet til et bredere tjeneste utnyttelse potensiale. Men det kommer med en pris. Dem er dyrere i drift (ikke like bra nærings opptak), dem har ikke toppfarten til en sprinter og dem har heller ikke utholdenheten til en grønnlender. Dem er tyngre osv.

Greyhound er egentlig kun et missil. Dem er avlet for å låse seg ved synet på et bytte og være raske nok til å legge ned bytte selv. Så har dette blitt avlet til det ekstreme i nyere tid for at dem skal løpe etter en falsk kanin.

Skjønner ikke hvorfor du skal trekke inn tvang? Alle hunder er skapt for å løpe, men hva som motiverer dem til å løpe er ikke nødvendigvis det samme. En trekkhund (også nyere blandinger og avl av diverse jakthunder til å bli trekk hunder) blir selvbelønnet av å løpe/trekke Det er en mental ting. Det er den svakheten/styrken man har valgt å forsterke med den konsekvensen at dette er hunder man i Norge ikke kan ha løse da det er svært få mennesker som klarer å gå inn og overstyre dette med lydighet. Hos en Schæfer og andre bruks/gjeter hunder som også kan trekke og gjøre andre oppgaver så ligger deres belønning i ros/sosial aksept av eier/fører/flokken. Dette er satt på spissen for å understreke poenget. Skal du lykkes med trekkhunder så må du fremdeles rose og gi sosial aksept for å få dem til å jobbe for deg (noe dem ikke gjør når dem er løse og løper etter katta til naboen)

Så skal jeg beklage til resten for avsporingen.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By Tursel
      Hei!
      Noen som vet om det fortsatt finnes en mulighet for å få tak i klättermusen Noss parkas?
      Jeg tror den er gått ut av produksjon, og lite hell på Finn.no det siste året.
       
      Alle tips mottas med glede! 
    • By Gisle Uren
      Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50.
      Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder.
       

      Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. 
       
       
      En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere.
       

      Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv.
      Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte.
      Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer.  
       

      Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé.
       

      Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes.
       

      Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt.
       

      Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig.
       

      Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen.
       

      på vei gjennom Såtedalen.
       

      Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet.
       

      I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon.
      Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim.
       

      Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag.
       

      Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden.
       

      En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø.
       

      Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første.
       

      Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person.
       

      På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag.
      Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting.
      Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. 
       

      Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere.
       

      Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får.
       

      Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir.
       

      - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng.
       
       
      Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på.
       

      Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre.
       

      Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff.  Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet.
       

      Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
       

      Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
       

      Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.
       
       
    • By SDahl
      Hallo! 
      Er det noen her som bruker "kickbike fatmax" til hundetrening, og som kan dele litt erfaring med den? Lurer på hvordan den er i forhold til ulendt terreng siden den ikke har demper, hvordan den oppfører seg på litt løst føre (gjerne erfaringer på seinhøsten med frosne myrer og sne) osv.. 
      Valget står mellom en fatmax eller Crussis Cross 6.2.. Crussis Cross har demper som kan låses, og virker litt bedre til grusvei. Men fatmax ser ut som den kan funke litt lengere utover på seinhøsten/tidlig vinter etter at myrer har fryst (og kanskje halvfryst..) og det har kommet noen cm. sne. 
      Hvordan er tilgangen på piggdekk til kickbike fatmax'en? 
      Har forresten en trekkvillig korthårs vorsteh  
    • By elgen
      Hei
      Marit Kasin mistet hundespannet i den kalde stormfulle natt på Finnmarksvidda - heldigvis under Finnmarksløpet, for etter en halv time kom neste konkurrent og samlet hende opp. Spannet ble også funnet pent parkert. Men på alene treningstur eller alene langtur på Hardangervidda eller annet sted, er det farlig å være helt alene og forlatt og uten utstyr, som jo ligger i sleden. Og hundene kan være sprunget alle veier. Under løp vil de normalt fortsette i sporet etter de andre hunder. Med mindre de da er gått på jakt etter en reinsdyrflokk.
      Jeg kjører selv, men bare med 2 huskyer og vet, at det er lett å falle av sleden ved uoppmerksomhet mv. Kostet en brekket langfinger siste år på et islagt vann og i god fart. 
      For ikke å miste hundene kjører jeg med et alminnelig 5 cm bredt band om håndleddet festet i trekklinen. Når noe skjer stopper hundene umiddelbart og ser dumt på meg og viser en viss omsorg. Jeg er selvfølgelig klar over, at dette bare går med 2 hunder. Med et 12 spann vil man få rykket armen av. 
      Men som dumt spørsmål til forums erfarne hundekjørere. Kunne det være en mulighet å kjøre med en form for kroppsele fx svarende til de, som brukes ved off-shore kappseilaser? Disse seler er først og fremmest for IKKE å falle overbord = kort line i de. Men jeg vet, at det er en voldsom opplevelse å gå utenbords med selen i 12 knops fart, men man overlever.
      Når man har ropt og skreket en kort stund, er jeg egentlig overbevist om at hundene vil stoppe, for at se hva der foregår. Helt dumme pleier de ikke å være. 
      Har i øvrig kjørt en nydelig sledetur i dag i skogen for det blåser fælt på fjellet. 
      Elgen
    • By Isak Knutsen
      Navn: Hundekjøring på Hardangervidda
      Kategori: Instruksjonsvideoer - forumet
      Dato lagt til: 2017-02-25
      Innsendt av: Isak Knutsen
       
      Sjekk ut min nye video på på min nye Youtube kanal (Norwegian Adventures). På denne kanalen vil det komme mye variert innhold, alt fra toppturer til fisking, følg med!

      Hundekjøring på Hardangervidda
       
       
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy