Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Videodiskusjon : Den norske vulkanøya Jan Mayen


Anbefalte innlegg

videothumb_1513010793.thumb.png.6e84623a

Navn: Den norske vulkanøya Jan Mayen
Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
Dato lagt til: 2017-12-11
Innsendt av: fjellfrost

 

Jan Mayen 71° N 8° 30´ W. Et lite stykke Norge langt ute i Atlanterhavet, med en storslått natur som de færreste får oppleve.

Jan Mayen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg 2277moh. Mange ser på dette som en ettertraktet, dog litt utilgjengelig topp for 2000m samlere.

Dette er muligens verdens første dronefilm som dokumenterer så store deler av øya.  


Den norske vulkanøya Jan Mayen

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 1 year later...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av Vegard Buø
      Var ute å klatret på et felt en dag. Da jeg skulle henge opp toppanker, hørte jeg plutselig en hvesing fra en liten sprekk i fjellet. Fikk ikke så lyst til å klatre mer den dagen, men jeg klarte ikke helt å sette fingern på hva lyden var. Tenkte først hoggorm, men er ikke helt overbevist.
      Noen forslag?
       
    • Av Aurivillii
      Ser at det er flere på forumet som filmer med drone.
      Kjøpte en DJI Mavic Pro 2 for et drøyt år siden. Har relativt lite flytid, og har stort sett brukt drone til foto.
      Sist vinter testet jeg Active Tracking mode på en topptur. Jeg har forstått det slik at Mavic Pro 2 (i motsetning til forgjengeren) skal holde samme høyde i forhold til objektet den følger.
      Dette fungerte ikke i praksis når jeg testet funksjonen. Prøvde å la den følge meg på tur ned fra fjellet.
      Har jeg misforstått noe?
      Legger ved en link til filmsnutt. 
      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
    • Av Terka
      Med påminnelse fra denne tråden og egne inntrykk fra turer i Finnemarka siste uker:
      》》 Hvordan vurderer dere som lager nye bålsteder eller høster egen ved rundt camp egne handlinger ift "sporløs ferdsel"?
      Ett lite bål eller en persons sanking av ved gjør ikke mye av seg, men når mange skal gjøre det samme så blir det særs synlig skade utført av oss friluftsfolk.
      Som eksempel, på Tverråsen i Finnemarka så var der bålplass på bålplass bortover ryggen, enkelte steder så var det rester etter 4-5 bålplasser innenfor et par kvadratmeter, andre steder lå bålplassen omtrent midt i hovedstien fordi dem hadde felt et tre dem ikke orka å flytte på. Andre steder er skogen som en skamklippa katte fordi "alle" skal hente litt ved til bålet sitt.

      Områder rundt Goliaten i Finnemarka så slik ut i fjor. Har blitt fortalt at enkelte steder i Oslomarka er vell så ille.
      Hva tenker folket? Er det helt innafor? Bør man begrense bålsteder og hogst av ved? Kan det bedres med tilrettelegge med gode bålplasser på populære leirplasser slik man f.eks. har gjort i/rundt Fjorda?
      Disclaimer: Jeg mener på ingen måte å angripe noen på forumet eller påstå at noen her inne oppfører seg slik jeg beskriver ovenfor. Jeg ønsker bare å få en debatt for å forstå hva andre synes er greit og helt innafor.
      Selv blir jeg bare trist av å se områder hvor vegetasjonen er skamklippa og stubber og rester av busker står flisete igjen etter turfolket. Samme der det et mange bålplasser innenfor er lite område, eller mye rot og rester etter bålplasser.
       
    • Av Þróndeimr
      Geovitenskap
      Noen med interesse innen geologi og geovitenskap? Om noen føler for det er det bare å legge ut litt nyheter eller informasjon om det meste innen sjangeren her, med mindre dette blir å gå litt for langt i fra hva fjellforum og friluftsliv egentlig omhandler. Jeg er ingen ekspert på områdene her, men holder ett øye med i noe av forskningen. Starter med å skrive litt om noen større vulkaner på Island som holder høy temperatur nå om dagen!
       
      Islandske vulkaner
      Öræfajökull
      Sist uke hadde Öræfajökull en ny runde med flere små jordskjelv, til nå det mest intense siden aktiviteten i vulkanen tok seg opp for tre år siden. Öræfajökull er en stratovulkan, Island's største med to historiske utbrudd som begge tok flere menneskeliv. Utbruddet i 1362 (VEI-6) står som det kraftigste utbruddet i Europa siden utbruddet fra Vesuv i år 79 mens det siste utbruddet i 1728 var mindre (VEI-4). Utbruddet i 1362 ødela bygda Hérað og rundt 40 gårder rundt vulkanen, trolig av både jøkulhlaup og pyroklastiske strømmer. Området ble såpass ødelagt at det verken før utbruddet i 1727 eller i dag har kunne bygd opp områdene i samme grad som før utbruddet i 1362. Fortsatt bor det endel folk i noen få gårder samt i bygda Hof og Svinafell som kan bli rammet av ett større utbrudd her. 
      Illustrasjon som viser hvor bosetting, isbreens utbredelse og hvor jøkulhlaupene gikk under utbruddet i 1362. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde).


      Selve kalderaet på Öræfajökull har ett areal på 14km2. Mens fjelltoppene i rundt kalderaet er opp til 2100m høy ligger det meste av isbreen over kalderaet rundt 1800-1850m. Isens tykkelse er på 540m på det dypeste i kalderaet. Totalt rommer kalderaet 3,9 kubikkkilometer med is, antageligvis noe mer enn før utbruddet i 1362 da det var ett varmere klima før 1362 enn i dag. Selve fjellet er på 370 kubikkkilometer, hvorav halve har blitt dannet de siste 790 000 årene. Vulkanen sover vanligvis i mellom 100-500 år mellom utbruddene.
      Illustrasjonen viser mulige områder som kan bli rammet av flommer ved neste utbrudd. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde).

      Bárðarbunga
      Bárðarbunga hadde utbrudd fra 2014 til 2015 hvor den pompet ut 1,6 kubikkkilometer med lava, det største på Island siden Laki på 1700-tallet. Dette utbruddet kom ikke fra kalderaet under isbreen men magmaen fant en utvei 48km lengre nord. Da magmakammeret under Bárðarbunga ble tømt kollapset kalderaet og et areal på 110km2 i og rundt vulkanen sank ned med over 1m mens deler av selve kalderaet sank med opp mot 65m. Etter det har magmakammeret blitt fylt opp igjen og man har siden september 2015 sett svært mange jordskjelv. To jordskjelv forrige uke var de kraftigste siden 2015 og kan være en indikasjon på at at nytt utbrudd er nært forestående om magmaen finner en vei ut. I selve kalderaet ligger det rundt 700m med is så om ett utbrudd skal bryte overflaten skal det mye krefter til. Ofte ser man at vulkaner under Vatnajøkull har små utbrudd under isen som aldri kommer opp i dagen.

      Bárðarbunga i utbrudd i 2014. Bilde tatt av Eres Marom for National Geographic (
      (Logg inn for å se skjult innhold)
      ).


      Katla
      Vulkanen Katla har man hørt mye om i media i mange år nå. Siden 2009 har aktiviteten vært svært høy og hvert år når kraftige jordskjelv og perioder med harmoniske rystelser nye høyder. Disse periodene ser ut til å nå ett klimaks i rundt august-november hvert år og ut ifra tidligere utbrudd skjer ofte utbrudd i en av disse tre månedene. Det er ventet at utbruddet blir stort, sannsynligvis større enn utbruddet fra nabofjellet Eyafjellajøkul i 2010. Kalderaet på Katla har ett areal på 10km2 som er fylt med is, 200-700m dyp. Under utbruddet i 1755 nådde en jøkulhlaup fra Katla en topp på 400 000 kubikkmeter vann i sekundet, noe som er det samme som elvene Nilen, Amazonas, Mississippi og Yangtze kombinert. Snaue 400 mennesker skal evakueres om Katla går i utbrudd. Det har i de siste årene gått flere små jøkulhlaup fra Katla, for det meste ut elva Múlakvísl til øst. Siste forrige uke ble folk anbefalt og holde seg unna elva da en flom gikk ned elva og gassnivåene gikk langt over nivåene som er bra for helsa!

      Siste utbrudd i Katla var ett utbrudd i 1918 på 0,7 kubikkkilometer. For å sammenligne kastet utbruddet fra Eyafjellajøkul i 2010 0,11 kubikkkilometer med tefra. Katla hadde små utbrudd i 2011, 1999 og i 1955. Ingen av utbruddene klarte å bryte ut over isbreen, men smeltet såpass mye is at store jøkulhlaup gikk ned elvene og forårsaket skader på eiendom eller infrastruktur.  De siste 1100 årene har Katla hatt større utbrudd i gjennomsnitt hvert 55 år. Utbruddene varer vanligvis rundt 20-30 dager men det store utbruddet i 1755 varte i 120 dager. 

      Jøkulhlaupen som gikk ut fra isbreen under utbruddet i 1918. 


      Utbruddet i 1918. Bildet tatt av Kjartan Gudmundsson
      Store isblokker ligger igjen i ødemarka etter jøkulhlaupen i 1918.

    • Av fjellfrost
      Jan Mayen 71° N 8° 30´ W. Et lite stykke Norge langt ute i Atlanterhavet, med en storslått natur som de færreste får oppleve.
      Jan Mayen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg 2277moh. Mange ser på dette som en ettertraktet, dog litt utilgjengelig topp for 2000m samlere.
      Dette er muligens verdens første dronefilm som dokumenterer så store deler av øya.  
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.