Hva man husker, og hva man ønsker barna skal huske, og mimring osv...

[+Hammer]

Når man var så "dum" at man tok utfordringen i julekalenderen, så må man vel kanskje bidra litt også.
Hva det handler om er ikke godt å si. Men jeg ble sittende en kveld å tenke på hvorfor begynte jeg å dra med meg tunge sekker, til tider sutrete barn (til og med sutrete voksne en sjelden gang) ut på tur og til tider både kjip seng og mat? 

Her må jeg bryte av og advare om store mengder mimring, og at jeg innser at man fort skulle tro jeg er 30 år gamlere enn jeg er! I tillegg så fantes det ikke digitale foto dingser ei heller lomme tlf. med kamera. Så dere slipper å se Hammer som barn rave rundt i kledelig -80 tall bekledning. 
 

Men, tilbake til tanken:
Det å tilbringe livet i fjellet og bo i telt er ikke noe jeg fikk inn med "morsmelka". Vel! Vi var mye på dagsturer i marka, skogen og fjellet i områdene rundt hus og hytter. Men, jeg hadde ikke mange døgn i telt før jeg ble voksen!
Men, de få nettene jeg hadde i telt, de huskes! Og det med kun positivitet og gode opplevelser. Husker spesielt en opplevelse fra noe som må ha vært en tur i Brungmarka utenfor Trondheim med barneskolen. Det regnet, stort sett bare myr. Vi ble bløte (kan ikke huske at vi ble kalde, men ble sikkert det?). Teltet var overfylt og ekstremt fuktig. Men det var jo en helt fantastisk tur! 

Femundsmarka 2017 (fant ingen barnebilder, men fant plutselig det her bildet. var jo fint)

Etterhvert som jeg satt der å tenkte. Og egentlig burde har gjort en hel del andre ting. Så slo det meg at veldig mye jeg husker fra min barndom innebærer en eller annen form for friluftsliv.
Jeg hadde ett sett med besteforeldre som bodde utenfor byen med marka i hagen, hvor vi ofte gikk på tur. Vi plukket bær, hentet ved, badet og lekte i et lite vann. Nå gjorde tilfeldighetene det til at akkurat ved dette vannet hadde vår datter sin aller første overnatting i telt.
De hadde også en hytte opp i fjellene i Nordland. Kjørte tog opp dit, og fikk hoppe av på en "ikke stasjon" mitt i skogen. Hytten gikk vi til, og lå helt oppe ved skoggrensen. Her fantes det verken strøm eller innlagt vann. Vi pakket maten inn i jordkjelleren som var anlagt et stykke nedenfor hytta, hentet vann i bekken og storkoste oss. Gikk turer opp i fjellet og badet i isvanne like ved en isbre. Og vi akte ned snøen i shorts. Fisket, og skapte minner sammen.
Det andre settet med besteforeldre bodde i byen. Men! De hadde hytte på fjellet! Hvor vi også tilbragte en del tid. Veldig mye tid faktisk! Her hadde vi stafett hver påske, med pil og bue (hjemmelaget sådan). Utallige turer med bål og skilek. Fisking i små bekker og vann. Bygget hytter i trærne, snøhuler osv. Det er nettopp på denne hytten jeg har lagt grunnlaget for det meste av friluftsliv og opplevelser i skogen og fjellet.  Jeg kunne skrevet på hundrevis av sider med minner (og jeg er som nevnt før, ikke spesielt gammel).
Når jeg ble litt eldre bygget mine foreldre seg en hytte ved havet. Min bror og jeg bodde mer eller mindre i fjæresteinene eller ute i en av båtene min bestefar bygde til oss. Fiske, spennende dyr og "skrap" som fløt i land. Husker spesielt en stor død hval som lå mellom to svaberg. Den luktet! Vi klatret i bergene. Anla moloer i fjæra (de fleste står halvferdig enda ... eller. Alle gjør det!)

Så slo det meg. Det må jo være en grunn til at disse minnene sitter så godt i? Hvorfor husker jeg alt dette så godt? Jeg innser jo at vi faktisk var mye ute, men jeg vil jo tro at timene med håndball, fotball, ishockey, musikk, korps etc. er flere enn timene ute i skauen. Så, hvorfor akkurat disse minnene sitter i så godt har jeg ikke noen god forklaring på. Kanskje noen her inne har forslag? Jeg regner med det er flere i "min kategori".

Sønn og datter i Forollhogna Nasjonalpark. (alternativ til et bilde av en ung Hammer i knæsj 80-talls genser med en fiskestang laget av ei lita bjørk)

For en del år siden, etter en heller lengre periode med svært lite interesse (og tid) for friluftsliv. Så gikk jeg på den smellen med rett og slett jobbe for mye. Medisinen legen skrev ut den gangen var å komme seg på fjellet og ta det med ro. Jeg tok en tur på hytta og gikk opp på en fjelltopp bak hytta, hvor jeg ikke hadde vært på svært mange år. Og da våknet interessen igjen med engang. ikke det at jeg hadde vært totalt fraværende fra å være ute på tur i perioden. Men det ble nedprioritert. Men nå! Nå skulle jeg sette av tid! Forøvrig, så hjalp denne resepten mye bedre enn noen andre jeg noen sinne har fått. Og hjelper den dag i dag når det står på for mye. Men det er vel gammelt nytt for de fleste her inne.
For snart 6-år siden fikk jeg en datter. Det var jo både spennende, skremmende og mere til! Men jeg så det også om en gylden anledning til å få en turkamerat, og ikke minst det å legge grunnlaget for slike minner jeg mimrer om. Det ble mange fine turer i nærmarka og på hytta de første årene. Mye koselig stunder med bål, kakao, grille pølser osv. I tillegg fikk både datter og far fine tv stunder sammen med villmarksbarna som gikk på NRK. Det var nok dette som for alvor vekket interessen til datteren i huset. "pappa, kan ikke vi å sove i sovepose og  telt og sånn?!". Det var liksom ikke nok å være på hytta, dra opp i skogen eller fjellet, tenne bål og kose oss. Vi måtte ut på "ordentlig tur" som hun så fint beskrev det som. (og fortsatt gjør). Vi pakket vi opp sekken til bristepunktet. Jeg hadde jo aldri hatt med meg et barn på telttur! Allierte oss med en tante som bor nære marka, fant et fint lite vann ikke langt unna. Nå skulle vi endelig få vår første natt ute! Den natten, ble som nevnt tidligere, ved et vann jeg var en del som barn. Det ble suksess. mildt sagt!
14 dager etterpå ble det en ny tur! Samme sommeren tok vi like gjerne med oss bestemor og onkel og besteg Forollhogna også. Vi har hatt utrolig mange opplevelser på tur sammen siden da. Og nå, 3 år etter, er min datter min beste turvenn, og mest sannsynlig den største årsaken til at jeg virkelig har blitt hektet på teltlivet også (igjen?)! Nå holder det ikke med å være ute hele dagen for å så gå tilbake på hytten eller dra hjem. Må jo på "ordentlig tur"! 

Alva Sofie (3-år) på toppen av Forollhogna 2015.

Selv om vi ikke får så mange turer alene nå, så prøver vi iallfall å ha minimum en tur som bare er oss to hvert år. Og i vinter skal hun få prøve seg på sin første vintertur. 
Det har også kommet en sønn i huset, som nettopp er blitt to år. I år så fikk han 8 netter ute, og er absolutt bitt av "basillen". Til og med mor i huset har blitt med på turer, og trives! Jeg ser faktisk antydning til noe som kanskje (med godviljen til) kan være en liten frilulftsfamilie i emningen. Hvem skulle tro det?!

 

Til Venstre: Alva Sofie og far i huset hadde "alene påske" i fjellet 2015

 

Til Høyre: Ludvig Leander i blåbærlyngen.

 

 

"pappa da! du trenger jo ikke ta bilde hele tiden!" Rondane 2016 (en tur vi slo sammen med tidenes første FF-Barnetreff)

Nå er det min tur å prøve skape slike minner jeg har, for mine barn. Slik at de forhåpentligvis om 30 år sitter å lurer på hvorfor akkurat friluftslivet fra barndommen sitter så godt i minnet. (Og forhåpentligvis finner de en del bilder de kan legge ved sin egen mimrekavalkade til FF sin julekalender i 2047!) D

 

 

Vil benytte anledningen til å takke fjellforum for fantastisk mange tips og triks, samt inspirasjon. Flotte fellesturer og mange nye turvenner for både barn og voksne. 
 

 

[+Memento mori]

43 minutter siden, Hammer skrev:

 

Når man var så "Klok" at man tok utfordringen i julekalenderen, så må man vel kanskje bidra litt også

 

Bra du lager innlegg😀 Det setter jeg og sikkert mange andre pris på. Litt rart det der med kalender innlegg, plutselig litt angst.... Selv den som har flest innlegg siste året med 1583 stk  @Mareng har ikke turt å passere kalenderdørstokkmila ser det ut til!

[Gjest Mareng]

22 minutter siden, Memento mori skrev:

Bra du lager innlegg😀 Det setter jeg og sikkert mange andre pris på. Litt rart det der med kalender innlegg, plutselig litt angst.... Selv den som har flest innlegg siste året med 1583 stk  @Mareng har ikke turt å passere kalenderdørstokkmila ser det ut til!

Ka fan, finnes det oversikt over slikt også? Jo mindre tid man har til å gå tur, jo mer tid bruker man på Fjellforum

Neida, det har blitt noen turer, det skulle helst ha vert flere, men jeg tar omtrent ikke bilder. Når jeg er med ungene (2 og 5 år) tar jeg kun ett fåtall avbilder til familiealbumet, jeg prøver å holde bruk av elektroniske dupeditter til ett minimum sammen med ungene. Så noen kalenderbidrag kommer ikke fra meg

Men sat*n, har jeg skrevet så mye på fjellforum? Det var en tankevekker, det får nå være måte på   Jeg har tydeligvis tastet for mye på telefonen i det siste! Logger meg herved ut resten av dagen!...

[+virrma]

12 timer siden, Mareng skrev:

Neida, det har blitt noen turer, det skulle helst ha vert flere, men jeg tar omtrent ikke bilder. Når jeg er med ungene (2 og 5 år) tar jeg kun ett fåtall avbilder til familiealbumet, jeg prøver å holde bruk av elektroniske dupeditter til ett minimum sammen med ungene. Så noen kalenderbidrag kommer ikke fra meg 

Ingen unnskyldning! Går da an å lage kalenderinnlegg uten bilder. Jeg har gjort det, jeg, så jeg er helt sikker på at det er mulig.

[+Hammer]

21 timer siden, Mareng skrev:

Ka fan, finnes det oversikt over slikt også? Jo mindre tid man har til å gå tur, jo mer tid bruker man på Fjellforum

Neida, det har blitt noen turer, det skulle helst ha vert flere, men jeg tar omtrent ikke bilder. Når jeg er med ungene (2 og 5 år) tar jeg kun ett fåtall avbilder til familiealbumet, jeg prøver å holde bruk av elektroniske dupeditter til ett minimum sammen med ungene. Så noen kalenderbidrag kommer ikke fra meg

Men sat*n, har jeg skrevet så mye på fjellforum? Det var en tankevekker, det får nå være måte på   Jeg har tydeligvis tastet for mye på telefonen i det siste! Logger meg herved ut resten av dagen!...

Da ender dine unger opp som meg, med å ikke ha noen bilder å legge ut i julekalenderen i 2047

Du må foresten hive deg med på et sånn FF-barnetreff. Vi har jo unger i samme alder

[PTG]

Herlig